Jump to content

"Snilleste" krutt til Mag 1 og 2 ?


El Gringo

Recommended Posts

Til lading for Mag 1 og 2 bruker de fleste saktebrennende krutt som N340, N350, 3N37, N105 og N110.

Alle disse kruttene kan, gitt riktig kule og våpen, oppnå gode nok hastigheter til å klare faktorkravet med sikkert makstrykk.

De raskere av disse kruttene blir foretrukket av mange pga. lavere rekyl, smell og munningsblåst.

 

Spørsmålet mitt er hvilket krutt som er det mest skånsomme for våpenet, altså forårsaker minst mulig slitasje over tid ?

Det langsomste kruttet bygger opp et høyt trykk over lengre tid og produserer store mengder kruttgasser slik at kula forlater løpet med høy hastighet, mens det raskeste kruttet bruker kortere tid på trykkoppbyggingen, men produserer mindre kruttgasser og har passert makstrykk lenge før kula forlater løpet (tror jeg), herav lavere hastighet.

Hva er snillest mot våpenet ?

Hvilket krutt leverer det høyeste maxtrykket (peak) før kula har forlatt våpenet ?

Kravene er at en skal kunne holde faktor pluss 10% margin, hvilket skulle bety sånn omtrent faktor 210 for 357 magnum og 300 for 44 magnum og at makstrykket skal være godt under rødstreken.

Jeg forutsetter at det benyttes et egnet våpen for magnumfelt, dvs. med minst 6" pipe.

Link to comment
Share on other sites

Uff, dette er vanskelig å gi noe eksakt svar på tror jeg. Det er nok veldig våpenavhengig, hvilke dimmensjoner i tønne, cylindergap,løpslengde osv.

Har selv brukt både N350-N105 og N110 i Mag1 og Mag 2. Min mod 27 med 6" pipe måtte jeg opp på maksladning med N350 før jeg hadde faktor på 200, ga opp det kruttet da jeg syntes jeg hadde forliten margin. N105 virket bedre. Hva som skjer når jeg til uka får tilbake min .357 med 81/2" pipe vet jeg ikke, kansje tilogmed N340 kan brukes med så langt løp. Hva som sliter minst? Det kruttet som man kan ligge ned mot minimums ladevekt og likevel klare kravet?

Link to comment
Share on other sites

Eg trur skilnaden på slitasje mellom dei ulike kruttypane er marginale uansett om det er N110 eller N340, om ein held seg til fornftige ladningar. Kvar er det du evt. har tenkt å måle slitasjen? Overgongskonus? Løp? Topstrap? Eg har ikkje lest eller høyrt om folk som har opplevd merkbar slitasje på våpen ved bruk av Vihtavuori sine krut, sjølv etter latterlig mange skot gjennom våpenet. Eg veit det er kjent at somme amerikanske krut under visse forhold kan ete topstrap og overgongskonus med god appetitt, men eg har aldri høyrt om at dette har vore noko problem med finske krut. Eg trur nok der er andre faktorar som i langt større grad spelar inn når det kjem til slitasje enn brennhastigheita på krutet. For pistol er kanskje situasjonen annleis.

Link to comment
Share on other sites

Når jeg nevner slitasje er det slark jeg tenker på, spesielt tønne og yoke.

Erosjon/gasskutting av topstrap og overgangskonus er et kapittel for seg og avhenger både av kruttype, kruttmengde, kuletype, sylindergap, kuledimensjoner osv....

Det er den rent mekaniske slitasjen pga. banking jeg først og fremst tenker på.

Det er neppe noe stort problem med de ladningene en bruker i magnumfelt og med de forholdsvis få skuddene en skyter i løpet av en sesong, men jeg har sett enkelte revolvere som har fått en temmelig romslig slark i tønne og yoke, og der hullet til yoken i ramma har blitt synlig ovalt.

 

@OlavM: Det kruttet som gir faktor med minimumsladning vil være N110, og det er det kruttet jeg benytter i både 357 og 44 til tross for litt økt rekyl.

Jeg testet noen ladninger med N105 i 357 i helga, og det virket litt snodig.

180 grains blykule (Clarry) og patronlengde 41,5mm.

Jeg startet veldig forsiktig med 8 grains, og fikk veldig variable hastigheter, alt fra 900 til 1070 fps og merkbar forskjell i smell og rekyl.

Det var typisk for alle serier at føste skuddet var det langsomste, noe jeg mistenker forårsakes at det er plass til overs i hylsa og at kruttet på første skudd ligger annerledes fordelt i hylsa kontra de påfølgende som har blitt utsatt for rekylbevegelsen.

Økte til 8,5 grains og fikk fortsatt variable hastigheter, men denne gangen fra 900 og helt opp i 1180 fps, der de sinteste hadde både hissig smell og nokså kvass rekyl.

Ingen tegn på overtrykk, men jeg synes kruttet varierer for mye hastighetsmessig til at det frister til stort flere eksperimenter.

Det er mulig jeg fortsatt ligger for lavt i trykk og at alt ville falle på plass med f.eks. 9 grains eller kula litt dypere, men ting funker jo 100% med N110, så jeg vet ikke hvor mye energi jeg gidder legge i forskingen.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...