En merkelig elghund.

[M82]

Jeg har ei bikkje på 1,5 år som er en smule uvanlig i elgskogen.

Hun går på overvær som en skikkelig proff, setter seg på rompa når hun syns vi er nærme nok, og kan sitte og

se på elg på 10 meter uten så mye som et pip. Det merkelige er at hun er totalt uinteressert i å spore. Det virker rett og slett som om hun ikke skjønner greia. Spor er ikke interessant.

 

Om jeg støkker elg og tar henne med på sporet kan hun finne på å dra i vei rett av sporet med vinden i ryggen etter 5 meter. I går krysset jeg et spor jeg vet var halvannen time gammelt.

Om jeg ikke visste at sporet var der hadde jeg gått rett forbi uten at hunden på noen måte hadde gitt meg signaler om noe interessant.

 

Hva tror dere? Noe spesielt dere ville gjort? Eller er det bare et aldersspørsmål?

Jeg føler liksom at hun er det rake motstykket til en elghund. De skal jo spore uansett, og pipe og gneldre når man er nærme elg:)

[sindre.S.K]

Tja, de med og stille dyret høres ut som min. Hvorfor den ikke sporer skjønner jeg ikke, har du prøvd og legge ut blodspor? Sånn at den skjønner prinsippet og får interesse av og søke også. Høres ut som at den kan bli en god bannhund

[Gammelfiskaren]

Slapp av og nyt rolig hund. Sporinga kommer av seg selv , og vi jakter da uansett på overvær ! Min grå var litt slik tidligere. Nå må jeg passe på å holde meg unna lynferske spor for å unngå et helvetes sirkus

[vavlo]

Elghunder skal ikke pipe og gneldre når man nærmer seg elg. Gir stryk ved jaktprøver.

[H.K.]

Det kunne vore interessant å høyre litt om avstamning etc? Er det reine laushundlinjer bakover i stamtavla?

[M82]

Vel, begge foreldre er NJ(B)CH, tre av besteforeldrene er det samme. Stort sett bandhunder bakover, men noen av dem er også NJ(L)CH.

 

Blodspor, spekepølsespor, revespor, rådyrspor og mye annet er gøy, men på elg er det overvær som gjelder. Har skutt to dyr for henne.

 

Tenker egentlig at det er lite jeg kan gjøre, så det er vel bare å være tålmodig. Vi har en hannhund også, den skjønte ikke bæret og fungerte som skopusser til den var tre år:)

[Guest graahund]

Har vært borti en tilsvarende hund. Vi trodde ikke at det skulle bli æjbikkje av den i det hele tatt. Men det kom, om enn noe sent. Så det med tålmodighet er et must. Svært sjeldent er de resere de første par åra. Det er ihvertfall min erfaring. Har vært borti en, men det var et unikum av ei tispe. Neg. Begge de hundene jeg omtaler her tilhørte en kompis.

[H.K.]

Vel, begge foreldre er NJ(B)CH, tre av besteforeldrene er det samme. Stort sett bandhunder bakover, men noen av dem er også NJ(L)CH.

Viss du har tenkt å bruke henne som bandhund er det vel fint at ho ikkje gneldrar og pip? Er det mangel på sporinteresse og evne til å spore du er bekymra over? Ho er jo tydelegvis god på overvær.

[Dadden]

Du har vært heldig og fått deg et godt bandhundemne. Tren videre og du vil sannsynligvis ende opp med en fantastisk jakthund. Det er greit og av og til nødvendig at hundene våre kan og vil spore, men for å finne og komme innpå elg er det overværsarbeid som må til. Dersom du bare går med hunden og sporer kommer du sjelden innpå elg. Slipp dere ned i vinden og hunden din leder deg til skuddsjanser på overvær.

[M82]

Ang. dette med elghunder som gneldrer og piper: Det var ment som en spøk:) Men faktum er vel at det er mang en gårdshund som er akkurat slik.

 

Og joda, det er vel overvær som er det viktigste, men det er litt kjedelig å komme over ferske spor uten annen mulighet enn å spore visuelt. Det går litt treigt.

Får tro at tiden vil få henne i riktig retning. Om hun begynner å spore i tillegg til det hun får til nå, så har hun alt jeg ønsker meg. Moro er det uansett:) Har hatt skuddsjanse på fire okser i høst, alle takket være Hufsa. Syns synd på henne når hun venter på smellet som ikke kommer Har bare en på den lille kvoten..

[H.K.]

Ang. dette med elghunder som gneldrer og piper: Det var ment som en spøk:)

Det hadde vel vore lurt av meg å sjå smileyen etter siste setning der ja