Gleden ved å skyte

[Rango]

Jeg skyter både DFS og jaktskyting. Ikke noe høyt nivå, men passe. I dag var jeg og skjøt på løpende elg. Har skutt noen serier tidligere, og på den siste ibdag fikk jeg 25 poeng og fire innertreff. Ble så glad at jeg måtte bare dele det her

Det er slike stunder en lever for og av.

[vømmøl]

Jepp! Jeg vet hva du mener! Jeg har en gang opplevd å skyte 100 av 100 på elgbaneløypa. Samme kveld skjøt dengang regjerende norgesmester 99 Sånt gleder en skytter i flere uker.

 

Hagleskyttere føler det på samme måte om de klarer å skyte 25 treff på trapbanen. Det er ikke noe problem å skyte ei lerdue. Ingen av duene er egentlig noe spesiellt vanskelig å skyte. Utfordringen er å fokusere og gjøre det riktig 25 ganger på rad.

 

Regner med at trådsttarter også har erfart at det er vanskeligere å skyte 10 skudd løpende enn 5.

Man kan terpe så mye man vil på stilling, grep, avtrekk og føring av våpen, men til syvende og sist er det "hodet som skyter". Og det gir en god lykkerus de gangene både motorikk og hode fungerer.

 

 

Edit: Endret teksten, slik at den stemmer bedre overens med trådstarters antatte intensjoner

[vømmøl]

Og jeg er sikker på at det er bare jeg og trådstarter som har opplevd denne gleden

Denne følelsen er dessuten det rene motstykket til skuffelsen man føler når man har forberedt seg til en konkuranse i lengre tid, for så å skyte som ei ræv når det virkelig gjelder. Det har jeg opplevd flere ganger enn lykkerus.

[Rango]

Hehe. Siste skuddet på LS gikk i feil skive. Det gjorde noe med humøret, men det er (nesten) glemt nå

[RWA]

Gratulerer Det e en go følels som sitter i helt til jakta er jeg sikker på