Aseptisk Meningitt

[Münsterjeger]

Hei,

 

Beagelen på snart ett år har idag startet kortisonkur grunnet sterk mistanke om aseptisk meningitt.

Vi krysser nå alle fingre for at han skal bli helt frisk.

Ihht forventninger de neste dagene, skal han raskt bli bedre.

Dette er dog en meget lang behandlingstid, gjerne et år, men noen går også livet ut på kortison. Det kan slå ut veldig forskjellig.

 

Så kommer spørsmålet; Har vi noe å se frem til ved årets jakt? Eller er det en tapt sak?

[jaktlykke]

For min del ville jeg tenkt helse og recovery og ikke jakte med hunden i år. Det tror jeg du ikke kommer til å angre på.

[Münsterjeger]

Ok.

 

Når han er symptomfri, vil jeg kunne gjøre andre aktiviteter?

Tenker blodspor må være en god erstatning til en rådyrhund som ikke får lov å jage.

Hvor går begrensningene?

[Münsterjeger]

Snakket med sjenerende nå. Hun ønsket å følge boka si, og kjøre kuren 1-2 mnd. Dersom tilbakefall, ny kur på 4-6 mnd.

 

Kan jeg som eier kreve en annen behandling? Altså lengere kur?

Jeg vet jo lite om dette, men det skal sies jeg visste mer om fenomenet enn dyrlegen...

Å risikere et tilbakefall med for kjapp nedtrapping er ikke en ønskelig situasjon, da faren for kronisk sykdom øker ved hvert tilbakefall.

 

What to do?

 

Sent from my HTC Sensation Z710e using Tapatalk

[Guest graahund]

Viste faktisk ikke at en hund kunne få meningitt, så hvidt jeg vet oversatt til jernehinnebetennelse. Det skal bli intresant og følge denne tråden. God bedring til hunden din. Mvh graahund

Edited August 16, 2011 by graahund

[Jäger]

Jeg og en kamerat hadde begge Beagler og begge fikk hjernehinnebetenelse...

De var begge unghunder når de fikk det, men har ellers ingen sammenheng.

Den til kameraten min måtte ta kur i to omganger, altså medisiner i ca et år, men ble frisk, og det er nå 2-3år siden.

Min ble frisk etter en kur på ca 2mnd, men måtte desverre avlives før han fylte to år pga kreft.

 

Så mulig det blir lite jakt på dere i høst, men det tar dere igjen

 

Lykke til!

[Münsterjeger]

På mandag gikk vi ned fra 40 mg/døgn til 20 mg/døgn i samråd med dyrlegen.

 

Dosen han har fått er jo hinsides menneskelig dosering. 50 - 100 mg / døgn er en saftig dose for menneske 80 - 100 kg.

Hunden er 15 kg, så doseringen per kg er omtrent dobbel.

 

Mens han gikk på disse høye dosene, hanglet han litt frem og tilbake, så det hele så mørkt ut fra mitt ståsted. Tanken om avlivning synes jeg måtte gjennomgåes, og etter noen tøffe mentale dager er dette noe jeg da var forberedt på...

Etter nedtrapping til halv dose er livsgnisten for fullt tilbake.

Han spiser normalt som en beagle skal gjøre. Vi må igjen passe på matrester rundt omkring. Han leker igjen med den andre hunden og hopper og spretter rundt som en valp pleier.

 

Nå ser det hele lyst ut, men frykten for tilbakefall fra min side er stor.

 

Vi skal fortsette på denne dosen i 15 dager til, før dosen igjen skal halveres over ytterligere 10 dager. Deretter er kuren ferdig.

 

Når han nå blir ferdig mot slutten av september, er spørsmålet mitt som følger;

Kan han slippes i skogen og få erfaring med lukter av både rådyr og hare?

Som kjent er en fersk hund drev tidsmessig ikke veldig lang.

Jaktlykke; Du vil prioritere helse foran jakt. Selvfølgelig.

Men når han er ferdig på kur, vil han ikke da være per def frisk? Selvfølgelig mot at vi ser at han ikke har tilbakefall på noen som helst vis.

Vi har rådyr gående på jordet utenfor her, og jeg tenker at han skal få spore på disse når kuren er ferdig. Dels for trening i spor, og dels for opptrening av fysisk form. Det er ikke til å legge skjul på at han har gått opp et par kilo.

 

Vi ser frem til et normalt jegerhundliv uten medisinering.

[jaktlykke]

Så bra å høre at han har det bedre Dere kjenner jo hunden best; å la ham få spore og trene seg opp igjen er bare positivt. Så lenge han ikke blir overanstrengt så er det ikke noe problem

[ween]

Interessant. Hvordan stilte dyrlegen diagnosen? CT-bilder? Spinalpunksjon?

Kortison/steroider er meget potent medikamenter som har revolusjonert behandlingen av tilstander utløst av for kraftig inflammasjon. Dessverre har steroider bivirkninger. Disse dukker praktisk talt alltid opp dersom man behandler lenge nok med høye nok doser. For lang behandling er derfor ikke ønskelig, og man tilstreber å bruke så lave doser som mulig. Men den anti-inflammtoriske effekten må også være kratig nok og vare lenge nok slik at sykdommen ikke blomstrer opp når behandlingen avsluttes. Med andre ord, dette er en balansegang, og man (behandleren) klemmer sannsynsligvis litt hardere til hos dyr sammenlignet med mennesker. Det er tross alt ikke like "farlig" med et dyr (dere skjønner hva jeg mener).

Når behandlingen avsluttes skal altså denne ha vart så lenge at sykdommen er helt utbrent. Hunden vil sikkert være preget av å ha være syk ganske lenge, men fornuftig opptrening er alltid positivt. Ikke slit ut kjøtern, hold den litt igjen en stund, øke gradvis over måneder. Det er bedre å ta seg litt for god tid enn å forhaste seg. Men hunden skal være frisk når det er slutt på pillene. Hvis ikke bør grunndiagnosen revurderes.