Ettersøksnorge, også et "kupert og variert" land

[setesdølen]

I Norge var det, og stedevis er det fremdeles, en tradisjon for at det storviltet som ettersøksansvarlige, både offentlige og private, ikke får tak i etter egenvurdert innsats på ettersøk, blir friskmeldt !

 

Men fordi jeg selv sitter i en utsatt posisjon for kritikk, har jobb som viltkontakt i en kommune, ønsker jeg derfor å belyse dette temaet og få noen synspunkter fra andre, ikke minst for å opplyse meg selv. Har vel på en måte gått gradene, men blir aldri utlært. Jeg startet en gang i tiden med ettersøk etter at jeg dro et skudd i pukkelen på en elg, fant den ikke igjen, bare kaos. Siden har det heldigvis blitt bedre, og fått gjort noen gode gjerninger.

 

I mitt virke som kommunal viltkontakt, opplever jeg at det å søke etter dyr som har en potensiel skade, ikke skal friskmeldes før det er stadfestet friskt. Men det er min holdning.

 

Tar opp dette temaet her, selv om jeg regner med at det her er stort sett seriøse og pliktoppfyllende mennesker, og dette skulle også vært tatt opp i andre fora.

 

Av og til må man bare kaste inn håndkle, man finner det bare ikke viltet om man prøver etter alle "kunstens regler". Men det er fremdeles skadet!

Påskutt vilt skal jo ansees skadet, bør ikke påkjørt vilt ansees skadet?

Men hvordan bør disse "kunstens regler" defineres?

Av hvem?

Det avhenger vel helt av den enkelte person?

 

Jeg opplever er at det gjøres helt etter hvem som har jobben i den enkelte kommune, og hvillken innsikt, evne og interesse denne personen har. Desverre er det altfor mange som har fallviltsarbeid på politisk og "kjendis"grunnlag.

Men er det riktig?

 

Selv om kjørereglerene burde være klare for hvordan dette skal gjøres, begrenses det i stor grad hvor iherdig man skal lete, det er tross alt fellingsavgifter/viltfondsmidler som brukes for å dekke disse søka.

Bør det ikke være et slags et minimumskrav til søk og kunnskap der og, som for jegere?

Det er jo tross alt vi som skal prøve å fortsette etter at andre har gitt seg!

 

Hva tenker du som jeger om det å skade vilt og hvordan vil du finne det igjen?

Hva skjer da når kommunen kommer på "pliktløp" etter at det er blitt et offentlig ettersøk?

Det er vel mest komfortabelt når de sier at det er godt nok det som er gjort? Eller?

"Dyret var sikkert ikke skadet (helt sikkert ikke mye), bare fortsett å jakte, du"? Noen som har hørt den noen gang?

 

Hvordan vil du som bilist oppfatte det å skade et dyr i trafikk, og synes du det skal det bli funnet?

 

Når du ser et skadet dyr, vil du det skal bli tatt hånd om/ avlivet? Tilbakemelding på arbeidet som er gjort og resultat?

 

Uansett hvor du er i landet, skal du få meldt inn viltuhell og observasjoner av skadd vilt/dødt vilt til 02800.

Men hva skjer etterpå? Sikkert ikke mange som blir oppringt, Men jeg ringer opp skadeforvolder og forteller hvordan søket gikk. Og det betyr faktisk mye for de aller fleste!

 

Hadde desverre en utrolig negativ opplevelse av det i en annen del av landet en jeg bor i selv, derfor dette sørgtunge tema.

Det er til minne om en toyotatruffet hjort.

Kommunens mann fant ikke hår på skadested engang, "veien var nok saltet" sa han. "Lenge siden påkjørsel og" (var på stedet snaue 20 timer etter jeg meldte politi).

Ca 100 mil seinere drøsser det hår av toytaen, og det er oppgulp fra hjorten på skjermen fremdeles etter sammenstøtet, og bulkene er der.

I den kommunen var det innført småkongedømme og fordelspolitikk, sikkert noe med økonomi og, som styrte fallviltarbeidet. Slik så jeg det, og sa det, både til politi og viltnemd.

Jeg skulle ikke komme med noe der. Blande seg inn slik.....

 

Bør man ikke som jeger, velger og bilist kreve effektive systemer?

 

Håper den hjorten døde fort.....

[jaktlykke]

Det er et viktig tema du tar opp setesdølen.

 

Ettersøksordningene rundt om i landet er svært forskjellige har jeg inntrykk av - alt fra politisk oppnevnte nemnder med ingen kunnskap/interesse for dette arbeidet til ildsjeler som brenner for saken og som har fått tingene i system og der alle parter er enige om hvordan man skal forholde seg ved viltulykker/skadeskytinger.

 

I min ideelle verden så skulle det være slik at når jeg ringer 02800 (politiet) for å melde fra om at jeg har kjørt på/observert skadet vilt, så vil de ha en liste over viltnemnd/tilgjengelig mannskap i den aktuelle kommune. Politiet skulle krevd telefonnummer og navn av bilist og bedt ham bli på skadestedet til mannskap var på plass. Dersom det ikke skulle la seg gjøre, så må politiet sørge for å videreformidle kontakten melllom skadeforvolder/vitne til ettersøksjegeren. Jeg opplever gang på gang at bilisten er vekk og jeg aner ikke hvor eksakt søket skal starte og ikke får jeg tak i vedkommende heller.

 

Derfor skulle jeg også gjerne sett at politiet bad bilisten om å merke stedet med en pose f.eks. Det letter arbeidet enormt når man vet sånn ca. hvor uhellet inntraff.

 

Som ettersøksjeger liker jeg å få gitt tilbakemelding til bilisten om utfallet av søket. Men som regel vet jeg jo ikke hvem det er - for jeg har bare fått melding om ulykken og ikke fått noe telefonnummer jeg kan ringe.

 

Angående selve søket så opplever jeg mer enn en gang at det først er folk fra viltnemnda som går ut og leiter etter dyret langs grøftekanten. Av og til ligger dyret der dødt og da er det jo bare å fjerne kadaveret. Men av og til så er jo dyret i live og det eneste man oppnår er å skremme det vekk. For ikke alltid har de våpen med seg til avlivning og da har man plutselig gjort et enkelt og greit ettersøk til en møysommelig jakt der et dyr er fullpumpa av adrenalin og som ikke stopper med det første!

Andre ganger er dyret ikke å se i det hele tatt - og nemnda kan bestemme seg for at " det er nok ikke så skadet siden det ikke ligger her, så da kaller vi ikke ut folk".

 

Dette er som man skjønner overhodet ikke tilfredsstillende.

 

Jeg skulle virkelig ønske det fantes en mal på hvordan de impliserte partene - bilist, politi, viltnemnd og ettersøksjeger - skal forholde seg både til lovverk og praktisk gjennomføring. En mal som er gjeldende for hele landet - for slik det er nå så er det et sant sammensurium av tolkninger og utførelser.

[setesdølen]

Etter litt peptalk med operasjonssentralen i Agder, har de fått innarbeidet en rutine vi laget;

Politiet logger inn:

1. Geografisk ansvarsområdet ( hvem som skal utføre/ansvar for søk. Er det usikkert, tar vi oppdraget og formidler det vider til rette ansvarlige i rette kommune).

2. Tlfnr: Om det er fører eller andre som ringer inn skade, og at de er tilgjengelig på tlf, og at de blir oppringt.

3. Om det skadde viltet befinner seg på skadested, eventuelt hvilken tilstand.

4. Om bil reiser fra skadested, skal det merkes på en eller annen måte.

 

Politiet oppgir som regel aldri vårt tlfnr i forkant, før de har fått en bekreftelse på at vi tar jobben. Dette fordi det er satt opp en liste med alternative nr til flere kontaktpersoner for at det alltid skal være noen tilgjengelig.

Tar vi oppdraget, blir det logget inn, og vi kan kontaktes i ettertid om den aktuelle saken.

 

Dessuten er det viktig for oss å få en del "personalia" på bil for å kunne skrive ut en bekreftelse på meldt påkjørsel. Derfor må vi ha kontakt med fører/eier. Forsikringsselskapene forlanger dette for å dekke skader. Dette opplyser vi om fordi de færreste vet det.

 

Politiet i Kristiansand gjør en kjempejobb i dette arbeidet og det fungerer perfekt for oss. Det er et enkelt system som gir politiet lite arbeid. De setter pris på det og.

 

Vi reiser alltid ut for å sjekke ut hendelsen, ingenting er gitt i forkant. Det skjer mye rart med personers oppfatning av det som skjer, derfor er det viktig med en grundig undersøkelse, uansett om det er privat eller offentlig.

 

I opplegget vårt har vi en grunnutrustning.

Det er en sekk med: lommelykt og hodelykt, merkebånd, tau, gps, ammunisjon, kart, ettersøksskjema meldtskadeskjema.

I tillegg tar vi alltid med våpen og hund om ikke vi har fått beskjed om at dyret er dødt.

 

Føler derfor at vi på en måte at vi kan fokusere på det å finne dyret uten altfor mye krøll i forkant som reduserer mulighetene for å finne viltet igjen.

 

Som et tips, har du fått formidlet jobben fra en viltnemd, kan det være en mulighet at du ringer 02800 og spør etter nummeret til melder. Politiet registerer det ofte selv om ikke de spør etter det.

Om ikke det er å blande seg for mye inn da......

 

I dette hjertesukkets stund om en forulykket hjort, ringte den før omtalte kommunens mann meg og fortalte at de hadde også leitet med hund, men ikke funnet noe. Så sånn gikk det....

[.300SAV]

Her hos oss får vi nesten alltid oppgitt navn og telefonnr. til den som kjørte på eller så det skadde dyret. I mange tilfeller ringer vi opp og snakker med den personen for å få så mye opplysninger som mulig ang. sammenstøtet, stedsbeskrivelse og dyret. Ellers har vi fått viltnemda til å minne den uheldige om merking av skadested før de kjører videre. Det blir ofte glemt i situasjonens hete.

[setesdølen]

Det er mange gode måter det kan gjøres på, men jeg er ganske overbevist om at det med politisk valgte viltnemder ofte er en hemsko og desverre blir det mange mellomledd som skal formidle. Det er sjeldent det greieste. I den kommunen jeg virker, er det jeg og en person til som er ansatt for å ta fallviltsarbeidet og arbeidet med HOP registrering. Brudd på lover og forskrifter rapporteres av oss på skjema/muntlig til politimyndighet, og formelt anmeldes av kommunen.

Vi er stilt helt fritt til å utføre nødvendige ettersøk og avlivning, og tar avgjørelser i så henseender selv.

Vi har selv godkjente ettersøkshunder og løshunder, har gyldig storviltprøve, og det er også vektlagt fra kommunen at vi skal ha over middels kunnskap på vilt/viltadferd og gode kunnsakper om gjeldende regler. Dette mener jeg er et minimum for å kunne dekke behovet i fallviltarbeidet. I tillegg har vi fått noe utstyr for egen sikkerhet, tøy, skilt, osv. Det er vektlagt at vi skal uniformeres i arbeidet.

I tillegg får vi delta på viltfaglige samlinger/møter, og får både nødvendig og nyttig informasjon angående vårt virke. Likeledes har kommunen dekket noen kurs og seminarer.

I arbeidsavtale har vi tatt på oss ansvaret for at det alltid blir utført nødvendige søk og at det alltid er folk tilgjengelig til å utføre jobben. Derfor har vi noen personer som backup om vi selv ikke er tilgjengelige.

Likeledes har kommunen stilt en grei garasje til disposisjon for slakting, og som lager for nødvendig utstyr, som jeg har innredet.

Det har vært en lang vei å få til dette opplegget, tok et år med masse mas for å få det på plass etter at jeg begynte med arbeidet. Men det er verd det. Meget godt fornøyd nå.

[villreinjegeren]

Norge er ett meget forskjellig land fra nord til sør, øst til vest, det er knapt noen som har en ensartet organisering av ettersøksarbeidet enten det er jaktrelaterte ettersøk eller trafikk.

 

Uansett er det noen lover som fanger opp dette arbeidet, det som er helt klart er at Det er kun Offentlig viltmyndighet som kan friskmelde ett skadd dyr enten det er jakt eller trafikk.

 

Nå vet vi også at det er "noen" kommuner som gir blaffen når dyret ikke ligger i veggrøfta, og de skylder på pengemangel i kommunen, det er feil, kommunene får penger fra viltfondet til å drifte fallviltordningen.

 

løsningen tror jeg er at DN må sterkere på banen og motivere for en mere proffesjonell holdning i ettersøksarbeidet, ala Danmark, nå sier ikke jeg at Schweisshundregisteret i Danmark er det eneste saliggjørende.

 

Men man må kunne ta det beste ut av mange løsninger og smi dette inn i ett "nytt" system.... trur eg....

 

[setesdølen]

Veldig enig med deg, viltfondsmidler budsjetteres etter det de politisk valgt synes. Er der ikke viltfondsmidler, er det fordi ikke prioriterer det.

[jmonsen]

Det er betimeligt å be Komunnen å fremlegge renskap for de midlene som er betalt inn til fondet.

[setesdølen]

Det er betimeligt å be Komunnen å fremlegge renskap for de midlene som er betalt inn til fondet.

 

Ja, det er det for så vidt. Mente det ikke som at det galt heller. Men jeg ser det som en nødvendig oppgave og jobb, og vil gjøre den mest mulig perfeksjonistisk for å finne igjen skadet vilt. MEN, det er de folkevalgte som styrer, og det er riktig. Så, jeg møter meg selv i døra litt her, men min oppgave svarer jeg for, og de folkevalgte svarer for sin mening.

Enda et men: det er offentlig med et kommunalt regnskap, så det er fullt mulig å kunne ta opp en saklig diskusjon om prioriteringer, også vilfondet etter lovbestemte avsetninger.