Gordon setter på fjellrypejakt.

[Cola]

Er det noen som har erfaring med hvordan Gordon setteren fungerer på fjellrypejakt?

Noen mener at Gordon setteren fungerre best i skogsfuggeljakt og jakt på liryper, og at den ikke engner seg på fjellet.

[hoterhals]

De aller fleste stående fugle hunder uansett farge på setter vil slite med fjellrype. Dette av den enkle sak at fjellrypa ikke har samme adferdmønster som feks lirype. Den er "beinende" og vil ofte springe unna på bakken og holdene blir deretter lengre.

 

Jeg har skutt noen fjellryper på finværsdager for hund, men det tror jeg har vært mye tilfeldigheter og flaks.

[gordon setter]

Har skutt flere hundre fjellryper over hund, flere raser, men mest over min egen gordon setter shira som jeg fikk i 1994 og hadde fram til 2005.

Har skutt fjellryper både høst og vinter for henne, fjellrypa oppfører seg egentlig helt identisk med gamle lirypestegger, eller skogsfugl som løper på bakken.

Noen ganger spikrer hunden de og de trykker som fy, andre ganger løper de forran hunden stopper opp løper stopper opp løper. Dette på betryggende avstand fra hunden, mens den følger på.

På island har de vel bare fjellryper meg forstått, men et aktivt fuglehundmiljø.

[hoterhals]

Har hørt om slike bikkjer som du har før Skulle gjerne hatt slike selv Går sikkert så det griner i skogen også.

 

De områdene hvor det er fjellrype i mine teiger er ikke holdbart for hund, det er for mye steinrøyser, skifer etc. Ødlegger bare poter. Men som sagt, det er ikke enkleste fuglen å jakte på da.. den er lumsk i humøret ifht lirype da.

 

Tror uansett du vil få mere fuglsituasjoner å glede deg over på bikkja i skogen etter skogsfugl eller da lirype.. iallefall hvis du har en gjennomsnittlig god hund.

[SSamiK]

Støtter meg litt til Hoterhals her. Fjellrype er ikke det letteste å jakte med stående fuglehund, men en gordon setter er nok ikke noe mer eller mindre egnet enn de andre setter-rasene er.

Tror dette kan stamme fra at gordon setteren kan bli litt større i kroppen enn de andre engelske setterene. Den økte kroppsmassen gjør at den (kanskje) ikke går like lett og stort i fjellet som mindre lettere raser og at den derfor av noen blir ansett som en bedre hund i skogen enn på fjellet.

 

Uten at jeg nå sikter til noen i denne tråden: Har lagt merke til at noen ser ut til å tro at all rype de skyter på fjellet er fjellrype. Dette er jo ikke nødvendigvis sant. Lirypa kan godt også sette seg til på relativt høye topper, og den er betraktelig mye lettere å jakte med stående hund.

[gordon setter]

På jakt i vinter diskuterte vi det, hvordan vi brukte hundene før.

Nå har folk med trekk som hundene kan ligge med i pausen, potevoks, medisinskrin osv. Og nekter å bruke de i div terreng og føre, feks skareføre pga potene.

Joda min hund blødde av potene hun og, men jammen jaktet hun. Tror ikke man skal tenke for mye på føre og terreng, men bruke hunden.

Ute i naturen så bryr nok ikke reven eller ulven seg om det er bratte fjellsider eller skareføre, den jakter uansett.

 

Men skjønner at man blir redd for beinbrudd osv, men det kan skje uansett da, med den farten en fuglehund holder i skogsterreng, gjerder, piggtråd osv kan skade hunden der.

 

Prøv hunden på fjellrypa, så lærer den nok etter noen støkk å nærme seg litt mer varsomt, og hunden roer ned tempoet i terreng som er bratt, full av stein og skifer. Jakter i Troms og her er det bratt og steinete mange plasser, også der lirypa sitter.

Og ser forskjell på lirype og fjellrype

[Sauer 6,5x55]

Er vel midt imellom meningene her, hadde breton i 11 år og den første rypejakten den var med på felte vi 19 fjellryper for den på 5 dager (alle i stand selvfølgelig) Dette var ingen super hund men en lydig og greit brukendes jakthund som fikk mange ryper og skogsfugl på samvittigheten etter hvert.

 

Tidlig på høsten trykker ofte fjellrypene også for hund men ofte på en litt annen måte har jeg erfart. Hvis du får stand nede i en steinrøys løper de ofte til topps og trykker der som de har oversikt, eller egentlig trykker de ikke med står og kikker på hund og jeger lenge nok til at man kommer til skudd, andre ganger kan de oppføre seg akkurat som liryper.

 

Jo lengre ut på sesongen man kommer desto vanskeligere blir de (mye verre enn liryper) De tar lett til vingene og løper mye i bakken.

 

Tilbake til spørsmålet så tror jeg en hvilken som helst fuglehund kan trenes til å fungere greit på fjellryper, men man vil også ha endel dager da den bare ødelegger alt av sjanser.

 

Har skutt fjellryper for bretonen i både finnmark/troms/nordsverige/hardangervidda og trysil så det lar seg absolutt gjøre....

[kjøttjegeren]

Støtter meg litt til Hoterhals her. Fjellrype er ikke det letteste å jakte med stående fuglehund, men en gordon setter er nok ikke noe mer eller mindre egnet enn de andre setter-rasene er.

Tror dette kan stamme fra at gordon setteren kan bli litt større i kroppen enn de andre engelske setterene. Den økte kroppsmassen gjør at den (kanskje) ikke går like lett og stort i fjellet som mindre lettere raser og at den derfor av noen blir ansett som en bedre hund i skogen enn på fjellet.

 

Uten at jeg nå sikter til noen i denne tråden: Har lagt merke til at noen ser ut til å tro at all rype de skyter på fjellet er fjellrype. Dette er jo ikke nødvendigvis sant. Lirypa kan godt også sette seg til på relativt høye topper, og den er betraktelig mye lettere å jakte med stående hund.

Gordon setteren er like liten som dei andre setterrasene når eg ser dei på jaktprøve.