M98 "Rat gun" har vært på jakt.

[Arrowmaker]

Da har ”rat gun” Mauseren, viewtopic.php?f=38&t=36840 vært med på elgjakt. Siden dette er et våpenkonsept jeg blir mer og mer glad i og fortrolig med, tenkte jeg å dele noen erfaringer og tanker.

Det ble ei ku, slaktevekt 170kg. Skyteavstand 140 lasermålte meter. Planen var å bruke 220 gr rundneset kule i sedat hastighet, men rifla viste seg å ikke mate disse tilfredsstillende. Patroner fra venstre side i magasinet har en tendens til å butte mot løpsenden. Dermed ble det 200 gr Speer spitzer og det virket greit nok det. Siktemiddelet var Zeiss compact point.

Jakta har bestått av postering og smygjakt. Med vilje monterte jeg ikke reim på rifla for å teste bærbarhet. Det blir omtrent som med hagla under støkkjakt, du bærer våpenet i ferdigstilling, i armkroken eller i hånda. Litt av poenget for slik bæring er at du kommer til balansepunktet på våpenet, med andre ord låskasseområdet.

Selv med en våpenvekt på rundt 3,5 kg kan du bære et våpen på denne måten lenge uten å bli for sliten.

Etter en del tusen skudd med slike rifler, de fleste skuddene riktig nok med en scout kikkert, så begynner jeg å lure litt på hvorfor vi kjøper og monterer kjempestore og kjempedyre kikkerter på riflene våre. Riktig nok er disse kikkertene et lite mirakel i mekanisk og optisk utvikling, men er de nødvendige for å skyte og jakte sikkert? Jeg tenker nå ikke på spesialiserte våpen til nattjakt på bøen, eller spesialisert langholdsjakt, men all-round storviltjakt i dagslys der de aller fleste skuddsjansene er rundt 100-150m.

Hvis vi tenker litt på sikting og skyting generelt, så er det vel slik at så lenge vi kan se det vi skyter på, ja da er det godt nok. Tenk på skyting med åpne sikter. Der fokuserer vi på framsiktet og målet er da nødvendigvis ute av fokus. Enda greier vi å treffe målet. Med et rødpunkt har vi målet i fokus og det er bare å legge punktet på vital sone og bang! Med en kikkert med stor forstørrelse har i hvert fall jeg en tendens til å bruke litt tid til å se og justere siktepunkt nettopp bare fordi jeg ser så godt. Selvfølgelig kan det brukes en kikkert med mindre forstørrelse for å motvirke denne tendensen, men den sitter fremdeles i veien for bærbarheten. På samme måten som med hagler blir de i utgangspunket bygd for å ha sin beste balanse og håndterbarhet uten tanke på at det skal monteres en kikkert over låskassa. Med scoutkonseptet har vi nå fått muligheten, enten vi velger en scout kikkert eller et rødpunkt, til å få tilnærmet tilbake håndterbarheten og balansen i rifla.

Som sakt var siktemiddelet en Zeiss Compact Point, og dessverre er ikke alt bare gull og grønne skoger. Derfor gikk jeg også til innkjøp av et Docter rødpunkt. Det har jeg kun fått testet ut forbi husveggen, men det er dessverre ikke perfekt det heller.

Doctersikter er mindre og ca 20 gram lettere uten at det har noen vesentlig praktisk betydning. Punktet på Docteren kommer dog noen mm lavere over kjernelinja på løpet.

Zeissen har en meget rød og skarpt punkt under riktige lysforhold. Intensiteten på lyset kan justeres manuelt. Den må også slås på og av manuelt. Glemmer du å slå av, slår den seg selv av etter fire timer. Dette er både greit og ikke så greit, da du må følge litt med på tiden hvis du velger å jakte med lyset på. Zeissen skal være vanntett, men de har ikke funnet det nødvendig å sende med en beskyttelseshette, noe jeg synes er dumt. Den skal visst komme i følge rykter. Monteringen av Zeissen er grei, to pinner som passer i sporet på Weaverskinna og ei flat plate som låser i siden med en sekskantnøkkel. Problemet med Zeissen er at den er ømfintlig for side og motlys. Lav sol er jo ikke sjeldent på våre breddegrader i oktober. Det som skjer er at man får flere prikker inn på skjermen som forstyrrer siktebildet. Dette irriterte meg en del, men i samtale med representanten for Zeiss var visst ikke dette noe de hadde tenkt å forbedre, så da får man vel bare leve med det.

Selv om begge siktene blir oppgitt til å ha et 3,5 MOA punkt, kan jeg sverge på at punktet i Zeissen er mindre enn i Docteren. Det kan muligens være på grunn av at punktet i Docteren er mattere, det går i mine øyne mer over i oransje og er ikke så skarpt som på Zeissen. Docteren sliter også litt i side/motlys, men den får streker ut fra punktet og er således lettere å forholde seg til enn multipunktene i Zeissen. Docteren kommer med beskyttelseshette av den enkle grunn at rødpunktet aktiviseres av lys og slår seg av når hetten er på. Smart. Den er ikke vanntett, men tåler i følge produsenten å bli våt. Selve monteringen av Docteren er grei nok, men den har en gjennomgående skrue som strammes med en mutter på utsiden. Denne mutteren stikker unødvendig langt ut, uten å skape noen krise, men skruen, som da skal ned i sporet på skinna, tar de skarpe kantene i toppen av sporet. Det var jeg ikke så begeistret for.

Begge har fordeler og bakdeler, så å si at det ene er noe bedre enn det andre er vanskelig. Det begge kunne gjøre var å forsøke på bedre skjerming mot sidelys.

Det neste blir da å gå til anskaffelse av en Aimpoint Micro for å teste denne. Hvis noen har erfaringer med dette siktet hadde det vært fint med tilbakemeldinger i denne tråden.

 

Det har gått noen scout type rifler ut og inn av våpenskapet mitt, men etter årets jakt har jeg bestemt meg for å gi en slik rifle permanent bo og oppholdstillatelse. Derfor gikk jeg til innkjøp av en Zastava m70 løp/låskasse i 30-06, som skal raffineres til en jæger rifle. Dette kan kanskje bli en prosjekttråd i løpet av vinteren.

[Gammelfiskaren]

Spennende og fint innlegg! Har faktisk tenkt på å fjerne rema jeg også.

[Vassbekken]

På ei slik rifle skal absolutt ikke reima fjernes! Det vil medføre at Jeff Cooper roterer i sin grav.

Derimot skal den festes i tre punkter på rifla, søk på nettet etter Ching-Sling.

Prøv det, og bli overbevist.

Du kan fortsatt bære børsa i hånda selv om reima er der.

[Arrowmaker]

Om Jeff Cooper skulle skru seg noen fot dypere, vil jeg ikke miste noe nattesøvn over det

Poenget med å fjærne reima var egentlig for å teste bærbarheten til rifla over litt tid. Og som sådan savnet jeg den ikke.

Jeg har forholdsvis lang erfaring i bruk av Ching sling, og som skytestøtte er det en grei sak, men til praktisk jaktbruk er jeg litt mer skeptisk og slett ikke overbevist. Til smyging og åling, det høres så fint ut, men med min stive rygg og vonde knær er det heller patetiske greier , vil jeg ikke ha noen reim som henger seg opp i vegitasjonen. For min del er da en Brownells Latigo sling et bedre valg. Når du ikke bruker den til bæring eller som skytestøtte, kan du stramme den opp mellom reimfestene slik at den er tilnærmet ute av veien. Klargjøring til skytestøtte tar kun sekunder. Vil du ha en rein skytestøtte er også Jegerstroppen et godt alternativ. Jeg er egentlig tilhenger av å bruke reim eller jegerstropp som skytestøtte der du ikke finner annen støtte, men med moderate hold og på elg ser jeg ikke helt behovet.

[Flashman]

Av disse småtass rødpunktene har jeg latt meg begeistre av Aimpoint Micro. Har tafset litt på og brukt doctoren samt ett par forskjellige rip-offer av den, men opplever Aimpointen som i en helt annen klasse.

 

Ellers en gullende god oppsummering av scout konseptets fortreffeligheter, synes jeg.

[Arrowmaker]

Det var interessant å høre. Jeg må nok få tak i en slik Aimpoint før samlingen av rødpunktsikter blir for stor.

Jeg vet jo at du også er begeistret for dette riflekonseptet og for min del må jeg bare si at det har åpnet en ny og positiv dimensjon for praktisk våpenbruk. ( Den var kanskje vel pompøs, men jeg har til 1/11 eller?)

[Flashman]

Pompøsitet med glimt i øyet er da bare morsomt...

 

Man finner velbehag i slikt.

 

Konseptet som sådan ble jo av Cooper først introdusert som "The general purpose rifle" og med den bakgrunnen er det nesten synd at konseptet ikke har fått større utbredelse enn det har. Ihvertfall hvis det måles mot Heinleins tese om "Specialisation are for insects"...

[Arrowmaker]

Specialisation is for Insects

"A human being should be able to change a diaper, plan an invasion, butcher a hog, conn a ship, design a building, write a sonnet, balance accounts, build a wall, set a bone, comfort the dying, take orders, give orders, cooperate, act alone, solve equations, analyze a new problem, pitch manure, program a computer, cook a tasty meal, fight efficiently, die gallantly. Specialization is for insects."

 

-Robert A. Heinlein

 

 

Jeg er ikke inne i science fiction, og kjenner heller ikke til Heinleins skriverier, men siden temaet ble nevnt, limer jeg inn dette utsagnet så får folk prøve selv å tolke seg fram til hva mannen egentlig mener .

 

Jeg finner det irriterende vanskelig å finne gode definisjoner på norsk av utrykk som ”General purpose rifle” og ”allround rifle”, det nærmeste blir vel ”generell bruksrifle” og ”allsidig rifle”, men ingen av disse utrykkene har noe særlig slagordspotensiale i seg. Det er mulig de ikke har det på engelsk heller, siden Cooper fant opp og tok eierskap til utrykket ”Scout” rifle. Cooper og alle hans disipler insister(te)er på at rifler som ikke holdt mål og vekt skulle kalles ”Psaudo Scouts”, men siden jeg finnes konseptet nyttig uten nødvendigvis å måtte holde meg innenfor Coopers mål og vekt, og heller ikke liker tanken på en ”falsk scout” foretrekker jeg å tenke på disse riflene som ”Jæger rifler”. Hvis vi må ha en spesiell betegnelse på dem da

 

Det første problemet som dukker opp når man skal prøve å definere en generell bruksrifle eller allsidig rifle, er jo at folk oppfatter dette forskjellig, alt etter som de definerer sine egne tiltenkte bruksområder. Og siden vi alle, etter sigende, er skapt av gud og født likeverdige, ja så finnes det ingen fasit, men kun tanker og ideer.

 

Jeg tenker litt slik at på jakt bærer man jo rifla mesteparten av tiden, ergo er bærbarhet/håndterbarhet viktig, om ikke viktigst. Selvfølgelig kan vi sette på ei reim, men med rifla i reim over skuldra transporterer vi den mer enn vi jakter. Raske skudd er i hvert fall utelukket. Reim er selvfølgelig uslåelig til transport og skytestøtte, men den vil også være i veien under jakting/ smyging. Det beste kompromisset jeg har funnet er Brownells Latigo Sling, en reim som med enkle håndgrep kan strammes opp mellom reimfestene slik at den er ute av veien når den ikke er i bruk til transport eller som skytestøtte.

Nå har det jo blitt montert kikkertsikter på rifler siden det første dokumenterte kikkertsiktet ble produsert en gang mellom 1835-40, så det skal jo litt til å utfordre en så gammel tradisjon. Men like vel vil jeg hevde at en kikkert montert over låsekassa og balansepunktet på rifla hemmer håndterbarheten.

 

Nå er det vel også lettere for amerikanere som Cooper å få gehør for viktigheten av at et våpen har god håndterbarhet. Opp gjennom historien har jo våpen vært en del av det daglige liv for mange amerikanere, rett og slett et verktøy de var avhengig av for å berge livet enten i form av å forsvare seg eller skaffe mat. I dag er de opptatt av bærbarhet og komfort i forbindelse med skjult bæring av håndvåpen.

At bøylerifler har vært populære i USA er ikke bare tilfeldigheter. Her er det et våpen som med sin smale låsekasse og avrundet topp og bunn er behagelig å bære, den kan repeteres fra skulderen og enda til lades/etterfylles med kolben i skulderen. I rein praktisk håndterbarhet er det ikke mange som slår denne konstruksjonen. Nå har det vel seg også slik at bøylerifla stammer fra en tidsepoke da verktøyet ble laget for hånd for å passe til daglig bruk. Passet det ikke i første omgang ble det over tid forandret og modifisert til det passet. I dag, da vi lar maskiner stå for produksjonen av ting vi bruker har vi også måttet finne opp et begrep som ergonomi og ha folk til å studere dette begrepet for å komme med løsninger slik at vi ikke får slitasjeskader av å jobbe med ting som ikke er tilpasset bruken.

 

Det er kanskje heller ikke så rart at norske og europeiske skyttere ikke legger like mye vekt på våpenets håndterbarhet og heller prioriterer andre ting. Vårt våpenbruk begrenser seg jo til konkurranseskyting og eller noen dager på jakt i året, og da blir jo ikke mangelen på håndterbarhet så påtagelig og i hvert fall ikke hvis prioriteten har gått mot et stort og dyrt kikkertsikte.

 

Jeg lar meg også imponere av kikkertsikter med en slik kvalitet på linsene at det ser ut som om kikkerten produserer lys, men bort sett fra jakt i stummende mørke, må jeg spørre, hva er det godt for? Rifla trenger selvfølgelig sikter, men selv et optisk sikte trenger da ikke å veie opp mot en kilo, ha 30mm mellomrør og ha linser på 50-56 eller mer mm for å fungere som et sikte? Tiden fra du har bestemt deg for å skyte, du sikter på byttet og til skuddet går, tar kun sekunder. Trenger vi virkelig slik briljant optikk disse sekundene? Hvis vi vil sitte og beundre byttet en stund med god optikk, ja da har vi jo faktisk håndkikkerten.

For å si det på en annen måte, sikter på våpen er til for å kunne rette våpenet mot og plassere et presist skudd i målet. Og det er det. Skal du se på og beundre natur eller byttedyr bruker du håndkikkert.

 

Med tanke på skuddavstander ligger vel de fleste jaktskudd på storvilt godt innenfor 70m. (Hvis noen har noen statistikk på dette hadde det vært fint, jeg har lett, men ikke funnet.)

En 2,5x scout kikkert eller et rødpunkt montert foran låskassa fungerer utmerket som siktemiddel ut til i hvert fall 150-200m og da er vel det meste av praktiske og realistiske skuddavstander dekket?

 

Jeg ser stadig det jeg oppfatter som vikarierende argument for å kjøpe store kikkerter som siktemidler. Mer human avliving i og med at man kan se siktepunktet på byttet bedre, og i kombinasjon med demper, at man ser innslaget av kula og derved får bekreftet treffpunkt. Personlig synes jeg dette er litt tull, da trening og god gammeldags kunnskap om skuddreaksjoner på dyr tar seg utmerket godt av dette, slik det har gjort i alle år.

Det blir vel ingen fart i en diskusjonstråd uten litt vennlige provokasjoner heller, så jeg lurer av og til på hvilket materiale moderne jegere er laget av. Ikke tåler dem smell, ikke tåler dem rekyl og ikke tør dem å sleppe et skudd uten kikkerter med forstørrelse og optisk kvalitet så de kan se langt inn i øregangen på en elg på 200m hold. Men mat skal dem ha!!

 

For meg virker den moderne jaktrifle mer som et stykke miniartilleri med sine toføtter, lyd og rekyldemper og kikkerter med et mylder av streker, dotter og kryptiske tegn for kulebaner og vindavdrift samt andre elektroniske hjelpemidler. Dette er artilleri i miniatyr og ikke skyting med rifle i tradisjonell betydning.

 

Men for å avslutte, hver man/kvinne sin lyst, det ene utelukker ikke det andre osv. Det jeg egentlig vil fram til er gleden over å bruke det enkle og praktisk funksjonable og også påpeke at ikke alt dyrt og fancy nødvendigvis gir større utbytte. Kanskje egentlig tvert i mot.