Prosjekt Marsipan

[Grimner]

Et problem med hagler som nærmer seg femti, er mangelen på deler. Særlig gjelder dette gamle halvautomater som ikke har kultstatus á la Remington 870.

 

Så hva gjør man når plastforskjefte fra Ram-Line slites for hvert skudd og orginalskjefet forlanger alle mulige smådeler?

En mulighet er å lage sitt eget. Finne en tørr bjørkepinne og spikke i vei. Fin aktivitet på lange vinterkvelder. Koselig med olje i ettertid også. Men skjeftet bak er veldig syntetisk og oppå sitter et rødpunktsikte. Faren for stilkræsj er overhengende.

 

Hvorfor ikke ta et blad fra knivfolket og lage forskjefte i Kydex? Ikke så ulikt et hylster i form og funksjon.

Etter noe drømming, lesing på Internett og drodling over et par kaffekopper ble bestilling sendt CKK.

Planene tilsa to 'renner' dvs to U-formede flak, ett inni det andre. Stort sett samme funksjon som orginalskjefte: det indre griper om magasinrøret med ca 185'. Foran stoppes bevegelsen av gassovergangen fra løpet og enden på magasinet. Bak ligger låsekassa. Mye er altså gjort om den indre ranna sitter. Litt måling gav ideal tykkelse på 3 mm – hvilket tilfeldigvis er den tykkeste Kydex'en CKK har.

Ytre renne skal stoppe sidebevegelse, holde løpet ved kammeret (egne spor her) og se bra ut. Nei, ikke så 'bra' som museumsklar valnøtt, men så bra som det får blitt når ungdommen slår seg løs med billig ræl. Sånn, der slipper den konservative leieren å kommentere.

 

Vippet mellom 'Coyote Brown', 'Chocolate Brown' og 'Gunmetal Grey'. Mye å velge i og svart er det nok av på børsa som det er. Ser ikke bort fra at fremtiden bringer Prosjekt Svidd Bacon – kanskje med psykedeliske grep i G-10 til ytterligere irritasjon på leirduebanen...

 

 

Tabber jeg gjorde

1) For mye varme. 'Vått lær' betyr ikke at Kydex'en skal se ut som vått lær, men ha samme oppførsel. Lærte feilen i tide til at ytre renne ble reddet. Kanter er også noe man skal være forsiktig med. Her kan det fort bli for varmt.

 

2) Undervurdere hvor mye Kydex krymper ved varmebehandling. Igjen var det indre renne som fikk unngjelde, men der jeg trodde det var et lite overskudd, ble det akkurat nok med minimal justering etterpå. Flaks skal man ha.

 

3) Fire skruer m/muttere. To renner. En idiot. Det aner meg at jeg skulle ha borret hullene mens Kydexen var flat. Som det var ble det mye øyemål og et par 'prøvehull'. Eller vi kan late som lensehullene var planlagt fra start.

 

4) For så vidt ikke feil, men mer en justering av egne antagelser. Til behandling av Kydexen endte jeg med å bruke en varmepistol (etterhvert på laveste trinn), tykke hansker og et par stropper.

 

5) Fremtidige Kydex prosjekter skal utføres med en nøyaktig sag. Kniv og brekking går jo, men det gir endel arbeide i ettertid som jeg godt kunne vært foruten. Og selv en skarp kniv sliter med dette stoffet.

Hmm – au, hverken sag eller superkniv er nødvendig. Varm opp Kydex'en og det er som å skjære i romtemperert smør. Ellers er det greit å spikke eller slipe.

 

Jeg er stolt av aluminiumsskinnen. En resirkulering av et stk. CM3X2048-1600C7DHXIN. Mer high tech blir det ikke.

 

 

Med fratrekk for all voksenopplæringen underveis, kom jeg fort frem til 80% ferdigstillelse. Indre renne gav meget kjapt bekreftelse på at dette var mulig. Begynte som smått å gjøre det pent i kantene da jeg så hvor fint alt passet sammen.

Vel, problemer viste seg snart i ytre renne. Bevegelse frem/tilbake var i boks, men en test med fullt oppsett og skinnen i bruk fortalte at sidebevegelse sammen med forholdsvis lett slipp nedover krevde en smule innsats fra sjefsingenøren.

Tenkte på muttere og skruer, men prøvde først lim. Vanlig universallim mellom rennene og to timer senere satt det "godt nok" – dvs jeg vet ikke før jeg har skutt og gått noen mil om det holder.

Men stadig mye sidebevegelse. Etter prøving og mye feiling kom jeg til følgende. Ta tak i Pictanny-skinnen, vri maksimalt, varm og legg ned den siden som ikke er under spenn – dvs lukk glippen. Gjenta til glippe og sidebevegelse forsvinner.

Ikke enkelt. Siste millimeter er krevende. Enten en form for lister eller bøye i mindre vinkel utenfor formen.

 

Jobb i hele linjer først. Om du gjør som meg og arbeider i seksjoner, så blir det krøll og spenninger i materialet. Kom meg ut av det ved å varme opp alt eller begynne på nytt.

 

3 mm Kydex er solide saker. Helst hadde jeg brukt den tykkelsen hele veien, men det er bare tilgjengelig i svart.

 

 

Så nå har jeg en prototype.

Hvor går vi?

 

1) Forbindelsen mellom indre og ytre renne er problematisk.

Lim kan gå. Antagelig bør det være med i større grad enn i første forsøk. Lag røffere overflater, men liten grunn til å frese ut spor i håp om at materialet skal være mykt nok. Vel, det er det forsåvidt, men plassen er begrenset.

'Rivets' bør kunne støtte limet.

 

2) God forbindelse mellom løp og ytre renne er nødvendig, særlig i sporene for det formålet ved kammeret. Krevende. Detaljearbeide med varme fører fort til at det som var ferdig blir mykt.

 

Tetningslister i gummi kan være en løsning for å få den siste millimeteren på plass. Hvordan tåler de varme? Presset mot løpet...

Indre renne må være 100%.

Prototypen har slark bak, noe som skaper problemer.

Kosteskaft stemmer godt med magasinet.

 

Ideelt sett skulle jeg brukt en presse, men dette er langt fra så flatt som en knivslire. Gode forslag mottas med takk.

 

 

 

 

PS

For de som lurer på hva jeg skal med en lang Pictanny-skinne på undersiden av en rypebørse, så blir det neppe bilder. Min begeistring for visekonger er lik null, så dere får gjøre opp deres egne tanker.

Men det er ikke lykt, laser, to-fot eller vertikalt håndgrep. Svaret ligger mer i retning av hvordan forskjeftet er utformet på sideliggere (lett desperat forsøk på å påberope meg en smule 'tradisjon') samt sånne moderne påfunn som polymer. Styring, grep og skulderkontakt er bedre enn med dagens rette forstokker. Føyer seg også fint sammen med resten i og med at bærekomforten er vesentlig forbedret.

[Ruger #1]

Spennende

[Raudnakke]

Vettu...Jeg skriver så mye om treverk at jeg faktisk liker å lese om ting som dette..

Kanskje det aller viktigste er at folk fremdeles forsøker å løse problemer på praktisk vis..i stedet for å polere Visakortet før de løper avgårde med det.

 

Stå på...

[Grimner]

Polering av Visa-kort krever av man har noe å polere på, dvs en tilgjengelig og brukbar del

Venter på mer materiale og blir vel å lage et par knivslirer for øvelsens skyld før jeg går videre med dette. Kydex som materiale imponerer. I rette hender (dvs ikke mine riktig ennå), har det ganske vide bruksområder. Finner nok veien inn i en eller annen datamaskin i min nærhet...

 

Treverk er flott - på riktig våpen. Den gamle Winchester 1400 som det her er snakk om har i grunnen aldri vært med i det gode selskap.

[sirhitalot]

bruker du varmluftspistol til dette, og ca hvor varmt må det bli før dette blir ordentlig mykt?

[Grimner]

300 grader Celsius holder i masser. Bruker en Bosch PHG 500-2 på laveste ytelse. Ting går raskere på 500' - inkludert smelting av plasten.

 

Tar litt tid før varmen 'slår til'. Tørrtrening og hansker anbefales.

Varmepistol virker fint for å smelte sjokolade også... bare nevner det som påsken nærmer seg

[Grimner]

Da dro det avgårde noen bismuther i 3 Bi - man tester med det grøvste man har.

 

Universallim er definitivt ikke veien å gå. Det holdt for ett, men ikke to skudd

Rivets (aner ikke hva det er på norsk), så nære bunnlinja som mulig blir forhåpentligvis løsningen.

Og jeg må legge hodet i bløt for å stanse sidebevegelsen...

 

Fordelen med dette prosjektet er at det var latterlig enkelt å lage knivslire...

[Skyttergutt]

Rivets (aner ikke hva det er på norsk), så nære bunnlinja som mulig blir forhåpentligvis løsningen.

 

 

Rivets er det samme som popnagler

[Tordenkil]

Rivet = Nagle.

 

Blind rivets = popnagler

 

[Skyttergutt]

Rivet = Nagle.

 

Blind rivets = popnagler

 

 

ah,takk for rettelsen Tordenkil.

Kan jo ikke holde på med vranglære,vettu

[Grimner]

Sånn, da har tid, vær og lyst forent seg. Marsipanen har blitt svart grunnet logistikkproblemer - alternativt: man tager hvad man haver - og designeren har tatt til vettet.

 

1) Indre renne gjør nå nesten alt. Holder fast i magasinrøret (opp/ned), støtter mot låsekasse og gassmasjetten (frem og tilbake) OG går pent inn i sporene på løpet slik at bevegelsen fra side til side blir betraktelig lettere å holde styr på. Til siste formål har indre renne fått ører i bakkant.

Alt ytre renne nå gjør er å holde Picatinney-skinnen, pakke det hele inn og gi litt sidestabilitet i overkant.

 

2) Noe mer liberal i materialbruken; dvs ikke så nøye med nøyaktig mål så lenge det var for mye. Kydex er ganske livat i produksjon. Kryp og virdning hører med til dagens orden, så sparsom bruk av millimetre skal man være forsiktig med. Ta heller noen ekstra runder med slip, kniv og puss når alt er på plass.

 

3) Popnagler later til å være svaret. En i front, fem i bakkant. Forskjeftet har nå tatt unna 10 tre'ere uten besvær - langt bedre resultater enn forrige prototype. Ser antydning til bulker i bakkant. Mulig jeg prøver å roe ting ned med noen striper lim før jeg lukker langs løpet.

 

Svart Kydex og popnagler har også den fordelen at det ser bra ut - venter på telefon fra H&H nå

[madsemann]

Herlig lesning! Hva med litt mer bilder?

 

Mads

[Grimner]

Bilde? Ja, her er prototype 1,2 og (fanfare) 3:

 

 

P2 var med på jakta i 2010 og var funksjonell – dvs den var grei i bruk og falt ikke fra hverandre.

Men vann samlet seg rundt magasinet og gav rust rundt Picatinny-skinnen og tilhørende skruer.

Dessuten er pålimte lister noe herk når skjeftet skal av og på.

 

Tilbake til arbeidsbenken.

Prototype 3:

 

 

Indre renne begynner jeg nå å få dreisen på. Korrekt lengde og bredde er prikket inn og så lenge jeg slipper å justere foran og bak er det grei skuring.

Og med en bit av et kosteskaft er det lett å rulle flaket til rett form.

 

P2 prøvde å gjøre for mye. Eller min fingerferdighet er ikke nok til å få en god ide ut i livet. "Ørene" i bakkant er nå droppet. Kan være aktuelle for fremtiden, men da i en litt annen utforming.

 

 

I denne versjonen er det plass for metallskivene til Picatinny-skinnen i indre renne. Det kutter ferdig tykkelse (p2 hadde skivene mellom rennene), og gjør det betydelig lettere å fjerne Picatinny-skinnen. Liten tabbe er å lage hullene før endelig tilpasning. Kydex kryper og slår seg mye – særlig i kantene. Det har jeg visst nevnt...

Blir ikke så galt. Hullene er større enn nødvendig og mangler mye på å bli pene, men det virker.

Genistreken denne gangen er å legge inn en liten skinne i bunnen av rennen. Egentlig gjort med tanke på vann, men en solid bonus er at dette låser renna uten masse styr med varmepistol og sliping.

 

 

 

Indre renne på to timer – her gjenstår popnagler, skinne og litt pussing.

 

Ytre renne lages etter mal fra prototype 1. Den brukte jeg mye tid på og passer akkurat i høyde. P2 er for høy – neste steg i den designretningen er å la Kydex-en gå over løpet... ikke så dumt om jeg hadde problemer med å få skjeftet til å sitte i opp/ned-retningen.

 

Kutter plasten og folder pent på plass. Det passer!

Iler til med borret og lager hull til popnagler. Før naglene hamres fast, legger jeg en stripe superlim mellom ytre og indre i nagleområdet. (Universallim virket som kjent ikke, men superlim ser ut til å trives med Kydex).

 

Tre popnagler inne. Legge skinne over disse frem til hullene for Picatinny-skinne-festene. Så er det akkurat plass i front til en nagle til.

Borrer et hull for skrue og fester Picatinny-skinna i denne. Så er det markering for nøyaktig hvor de andre hullene skal være. Jeg har laget store nok hull i indre renne til at dette går greit. Særlig mer nøyaktig enn dette går det ikke ann å være – grundig oppmåling før Kydexen blir varmet opp og formet er bortkastet tid.

 

Vel, så er det litt finpuss og litt tilpasning til slutt...

... det passer ikke...

 

Vel, jo, det passer, men finjustering er som vanlig et problem. Tilpassing langs løpet tar tid. Sporene i kammeret er en hodepine. Bruken av pålimte blokker i ytre renne gjør dette noe enklere, men tynn Kydex slår og vrir seg mye.

 

 

Ser veldig industrielt ut dette, men håndarbeide hele veien - det tror jeg synes på lang vei...

Ettersom finpussen må gjøres med våpenet montert, blir det mye venting. Metallet er jo ikke helt upåvirket av varmepistolen.

 

Kommer etterhvert i mål, men dette siste strekket tar tid. Jeg kommer til å jukse litt med pålimte deler, særlig i bakkant og elektrikertape langs kantene, men ellers ble det brukbart.

 

Med mindre denne her faller sammen i løpet av kort tid, blir neste prosjekt en baneversjon i rosa.

Litt pinlig å skrive om dette "plastic-fantastic" prosjektet når jeg ser hva som ellers går for seg i forumet i tre og metall