Jump to content

Valpepriser på støvere/harejegere/revejegere


HyprJinta

Recommended Posts

Som Schweizerstøvereier har jeg i det siste fundert litt på hvorfor valpeprisen er så lav på denne rasen. Det er riktig nok få individer, og lav valpepris kan vel forsåvidt oppfattes som et tiltak for å få solgt valpene på en måte.

Vanlig valpepris på Schweizer ligger på 5.000Kr.

Jeg er nå i den tro av at dersom man har bestemt seg for å anskaffe en valp og har bestemt seg for rase, så spiller det ikke så stor rolle om valpen koster 5 eller 7 tusen. Jeg har selv jobba godt for å få tak i to tispevalper, og etter alle telefoner og mye venting hadde jeg godt betalt 10'!

 

Det er jo faktisk mange ville gatemixer som koster like mye, om man følger med litt på finn.no.

 

Det koster å ha et valpekull, alt fra veterinærbesøk, valpekasse,varme, fòring, hannhund, evn reise til hannhund, all jobb, evn tapt arbeidsinntekt osv osv. Vet.kontroll av valper, annonsering - you name it...

Og ikke minst koster det å få fram et avlsindivid!!

 

Hadde det vært litt mer attraktivt å kjøre et kull om man hadde fått noen kroner mer for valpen? Ikke prat på å gjøre penger, men heller ha en form for garanti på å ikke gå i minus...

Jeg har inntrykk av at valpeprisen ligger høgere på andre raser? Kan noen informere meg litt om pris på andre raser? Ønsker konkrete svar her, og ikke synsing;-)

 

Et annet spørsmål, litt på kanten. Satser man mer for å få til en hund om den koster mer å anskaffe? Eller er det fort mer bruk-og-kast når man kan tenke 'funker ikke dette kjøper jeg bare en ny'?

 

Først av alt ønsker jeg å høre valpepriser på andre støverraser!

Link to comment
Share on other sites

Dette har jeg også reagert på! Da jeg kjøpte Vilja betalte jeg 4500 kr, en latterlig billig sum for en fantastisk hund.

Jeg har jo noen tanker og planer for denne frøkna framover, både utstillinger og jaktprøver.

Jeg syns det er alt for billig å selge valper til 5000.- kr. Det er ikke innkjøpet av hund som koster penger . Jeg håper og tror at folk vil betale litt ekstra for å få valper etter jakt/utstillings premierte foreldre.

Link to comment
Share on other sites

Det høres veldig billig ut ja... for andre rasers vedkommende er prisnivået mer i nærheten av 10000 enn 5000. Jeg betalte 9500 for Amigo i 2005 og prisene holder seg der oppe enda tenker jeg.

 

Valper til disse prisene selges med NKK-registrering, ferdig chippa, gitt ormekur, forsikring fram til 12 ukers alder, veterinærkontrollert og (forhåpentligvis) godt sosialisert i hjemmemiljø før du overtar nurket. Så jeg synes ikke det er noe å pirke på den prisen.

Link to comment
Share on other sites

Meget interessant! Brukes samme utregning på Schweizer så er det nesten så en valpekjøper i utgangspunkt i grunnpris må få betalt ;)

Hvordan sees det på om hunden er svensk eller internasjonal champion, eller andre titler? Feks norsk vinner, verdensvinner, for en støver å være rådyrren?

Link to comment
Share on other sites

Foreldre med gode stamtavler gjør jo gjerne at valpen blir mer attraktiv i forhold til hva du skal bruke den til. Linjer som har produsert gode jakthunder vil jo øke sannsynligheten for at også avkommet har gode framtidsutsikter. Men å betale skjorta av den grunn synes jeg er en uting.

 

I min rase er prisen lik uansett hva som ligger bak på stamtavlene - dette er standard valpepris. Altfor billig eller altfor dyrt er en uting synes jeg.

Link to comment
Share on other sites

Prisnivået for Petit ligger vel på ca. 9-12000,-, men det er veldig få som varierer prisen mtp premiering hos foreldrene. Uten at jeg skal påberope meg kjempekunnskap, kjenner jeg bare til én oppdretter som opererer med den slags prissetting. Derimot er det noen som betaler tilbake en viss sum hvis valpen jaktpremieres innen en viss alder. Dette for å oppmuntre til å stille på drevprøver. I utgangspunktet må jeg si at jeg har reagert på prisen på enkelte støverraser er veldig lav. Selv om man gjerne har ganske store kull hos støverne blir det ikke mye penger igjen med en valpepris på 5000,-, etter at alle utgifter er betalt. Da kan man i alle fall ikke si at det er pengene som driver :!:

Link to comment
Share on other sites

Men altså, jeg teeenker bare litt høyt:

 

Har man ikke råd til å kjøpe valp dyrere enn 5.000 - har man da råd til å betale forsikring, VETERINÆR, utstillinger, jaktprøver......osv?

Har man først bestemt seg for valp synes ikke jeg det er det store å f.eks. betale 7.000, enn å betale den heller "latterlige" summen som f.eks. Tispa betalte, på 4.500,-

 

Jeg tror at om man har bestemt seg for en rase, så bestemmer man seg for den rasen først og fremst med bakgrunn i egne ønsker utifra rasens egenskaper, framfor å ringe rundt til forskjellige oppdrettere og kjøpe den hunden som koster 1.000 kr mindre...

 

Jeg har lufta litt om det er noen interesse for avlsrådet om det er noen interesse for dem om jeg kjører kull på Keira f.eks. til neste sommer. Hun har ikke jaktpremie, men har CK og HP på utstilling, er nå 2 år. Det virker mest som om dette kommer an på etterspørselen av valper.

En tanke som da slår meg: har jobbet på bensinstasjon og der var innstillingen som så: Har vi ikke varen, får vi heller ikke solgt den. Har man ikke valper (også planlagte), kan man jo heller ikke regne med å få solgt noen!?

 

På paringslista til schweizerringen kan jeg ikke se noen utførte eller planlagte kull for 2010. I 2009 var det 4 paringer, i likhet med 2008.

Link to comment
Share on other sites

Meget interessant dette HyprJinta, takk for at du tar det opp. Jeg synes også det er veldig lav pris på en schweitzerstøver. Andre støvere ligger vel i samme leie. Det er kanskje rett og slett slik markedsprisen er?

 

Det er jo nokså mange støverraser og dermed kull sett hundetypen under ett, kanskje det er med på å holde prisene lave. Tenkt scenario er hvis en person ønsker seg en støver, men rase er underordnet. Da kan pris være avgjørende for valg av rase.

 

Som Hoffvoff nevnte så ligger prisen på petit basset på 9-12.000, og det er jo temmelig høyt i forhold til en støver.

 

Jeg synes taikos link til prisveiledning for beagle fortjener å komme fram tydeligere, for den modellen synes jeg har noe for seg for alle raser! Det vil jo stimulere eiere av potensielle avlshunder til å få hundene sine premiert:

 

Grunnpris: 6500 kr

 

Ikke premiert: 0 kr

 

Jaktpremiert: + 500 kr

 

Champion: +1000 kr

 

Dobbel Champion: +1500 kr

 

Hvis ingen av foreldrene er premiert vil valpeprisen bli 6500 kr. Hvis begge foreldrene er dobbeltchampioner (NUCH+NJCH) blir valpeprisen 9500 kr. Håper det er greit at jeg dro fram dette eksemplet fra beagle, taiko.

 

Det er ikke noe påslag i valpepris for kategorien utstillingspremiert her. For jakthunder så synes jeg det er greit, det er bra å ha en hund som har en utstillingspremiering, men jaktegenskaper bør telle mer.

Link to comment
Share on other sites

Er jo klart som du sier, Ranger, at det er mange raser og dermed i utgangspunktet mange valper.

 

Men det er jo en STOR forskjell på F.eks. en dunkervalp (pris fra finn.no) til 8.000,- og prisen Tispa ga for Vilja, på 4.500,-

 

Det kunne vært interessant å vite priser på luzernstøver, schillerstøver og haldenstøver...

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns at bikkjer ikke skal være "billig", det er fortsatt endel bruk og kast i jakthundmiljøet. Jager ikke bikkja når den er to år så er den ubrukelig. Det er så billig å skaffe ny, så det er ikke verdt jobben å trene bikkja et år til.

 

Da jeg skulle ha revehund, tenkte jeg ikke på hva jeg måtte betale, men regna iallefall at jeg måtte ut med 8000-.

Jeg har selv hatt et blandingskull beagle/drever etter tjuvparring, disse tok jeg 3000 for( 3 år siden). Var heller ingen som blunka på den prisen.

Link to comment
Share on other sites

Det var gode nyheter!

Bare ser ut ifra hjemmesida til schweizerringen jeg!

 

Men du som er slik en schweizerperson, Hubertus; har du noen formening om valpeprisen?

 

 

 

Har forøvrig forhørt meg litt på pris på luzerner - som forsåvidt er et greit sammenligningsgrunnlag (synes jeg da). Der er prisen 7.000 for jaktpremierte foreldre, og 6.000 for upremierte. Dette høers fornuftig ut - det er en forskjell på 4.500 og 6.000, f.eks..

Link to comment
Share on other sites

Er helt enig i at 4.500,- er for lite. Såvidt jeg har fått med meg har vel prisene ligget normalt mellom 5.000 - 8.000 de siste åra. Det kan kanskje hende at enkelte oppdrettere får kalde føtter hvis de sitter med et stort valpekull, og skrur ned prisen for å slippe å sitte igjen med usolgte valper. Jeg mener at 7 - 8.000 ikke er noen upris hvis linjene ser bra ut, og det blir som andre har nevnt "å pisse i havet" i forhold til hva man vanligvis ryker på av andre kostnader.

 

Jeg ville uansett ikke solgt valp til en som hadde begynt å prute på prisen. Det blir for useriøst, etter min mening

 

Harald

Link to comment
Share on other sites

Jeg ringte jo en del rundt for i 2007; og prisen lå på 5.000,-.

Jeg hadde ikke rynka på nesen om det hadde vært det dobbelte. Jeg hadde bestemt meg for rase, alternativet jeg vurderte var import pga ingen valper her i landet. Ikke akkurat billig det heller...

Link to comment
Share on other sites

Er jo klart som du sier, Ranger, at det er mange raser og dermed i utgangspunktet mange valper.

 

Men det er jo en STOR forskjell på F.eks. en dunkervalp (pris fra finn.no) til 8.000,- og prisen Tispa ga for Vilja, på 4.500,-

 

Det kunne vært interessant å vite priser på luzernstøver, schillerstøver og haldenstøver...

 

En kompis av meg kjøpte Luzernstøver for 2år siden i Sverige, han betalte 7000,-Norske kr. for bikkja

 

Jeg synes en bikkje ikke trenger å koste mer enn 4000-10000kr. Den skal jo koste litt, men ikke mer enn at vanlig folk kan ta seg rå til å betale for.. Mange unge å nyetablerte jegere ikke har allverdens av penger, men er int i å ha jakthund. Ser andre som heller kjøper blanding's hund pga det er endel billigere.

Link to comment
Share on other sites

Valper til disse prisene selges med NKK-registrering, ferdig chippa, gitt ormekur, forsikring fram til 12 ukers alder, veterinærkontrollert og (forhåpentligvis) godt sosialisert i hjemmemiljø før du overtar nurket. Så jeg synes ikke det er noe å pirke på den prisen.

 

Sambo har regnet på utgifter pr. valp inkl. alt etter et lite uhell med hannhund og tispe av samme rase. Ferdig registrert, chippa, ormbehandla/vaksinert, inkl. alle utgifter med selve drektigheten/valpestellet (ekskl. tidsforbruket...) kommer de seg på ca 4000,- pr valp. Da er utgiftene fordelt på fire valper.

 

Selv synes jeg det er bra at valpeprisene holdes nede. Dess høyere pris, dess større er sjansen for at det avles for pengenes skyld. Det som driver en jakthundavler bør være gleden av å bidra med noe til rasen, ikke ei feitere lommebok. Og jeg synes ikke det er noe argument at blandingsvalper annonseres for 3-4000 på finn - det sier ingenting om hva de selges for, og kostnaden med blandingsvalper (om man gjør det seriøst) skal normalt sett være bortimot like høy som for reinrasa.

Link to comment
Share on other sites

Det gjør ingenting om en oppdretter sitter igjen med litt penger synes jeg, men jeg ser tanken med at folk avler ukritisk for pengenes skyld. Jeg tror likevel at en seriøs valpekjøper vil se på hva foreldrene har prestert på drevprøver og utstilling, og betaler litt ekstra for det avkommet. At en (seriøs) oppdretter da sitter igjen med noen kroner synes jeg er helt greit, det er et h****tes arbeid å ha et valpekull 8 uker i hus. Det har du såvidt jeg ser ikke regnet inn, Jibrag..?

Link to comment
Share on other sites

Det er prat på en jaktkompis, en jakthund og et familiemedlem.

 

At man får ukritisk avl på schweizerstøver om prisen økes si 1-2000 kr har jeg ingen som helst tro på. Rasen er såpass liten at jeg tror av hele mitt hjerte at de aller fleste schweizereiere vil framstå som gode ambasadører for sin rase for å fremme rasen - og IKKE er ute etter å tjene penger på det. Men det er klart - går man i minus på valpekullene så er det jo ikke akkurat så mye å stå etter å ta all jobben med valpekull.

 

Å selge jakthundvalper for 4.000 kr er veldedighet. Skjønner poenget med at unge jegere ikke har så god råd - men har de da råd til å behandle resten av kostnadene med å ha en hund? En salgssum på en valp på 1000-2000 kr mer på schweizerstøver er jo knapt årrsummen på ei hundeforsikring - mens hunden bør du ha i minst 10 år... Å ha hund handler ikke om å ha råd der og da, men å faktisk ha råd og kapasitet til å ta seg av dyret hele dens levetid.

 

Og som Tispa sier; det er fortsatt en litt for stor bruk-og-kast-holdning blant mange jegere. Man jobber jo ikke akkurat imot dette prinsippet ved at man får f.eks. 2 hunder for prisen på en annen...

 

Å sammenligne pris på en renraset støver og en vill gatemix er for å få fram det at jeg muligens kunne fått igjen mer penger per valp om jeg hadde en blanding av en schweizer og ett eller annet rart noe, framfor en renraset, registrert hund. En annenting er jo faktisk at veterinærer anbefaler å selge gatemixer til 3.500-4.000 kr - rett og slett for at de ikke skal komme i feil hender.

Hvor kommer Løken gård inn i bildet? Har vi ikke sett nok av saker derifra på spesielt jakthundraser og støvere som selges til det som ansees som vanlige mennesker, men det viser seg at hundene ender opp i dyreforsøk. Klart det er mer attraktivt med en billig hund!

 

Jeg jobber med å sette opp et eget budsjett på dette; bare jeg får noen svar på priser fra veterinær skal dette bli spennende å se.

Link to comment
Share on other sites

Nå har jo jeg både blandinger og renrasede hunder. Jeg synes det er både rett og rimelig å betale mer for valper etter jakt / utstillingspremierte foreldre. Jeg synes også det er helt ok å betale samme pris for blandinger.....om jeg har tro på kombinasjonen.

 

Jeg ser meg ut hvor eller fra hvem eller hvilke hunder jeg vil ha valp etter og betaler det det koster , enten det er blandinger eller renrasede hunder.

 

Og det er helt klart at egenskaper betyr MYE mer for meg enn rase eller pris !

Link to comment
Share on other sites

 

At man får ukritisk avl på schweizerstøver om prisen økes si 1-2000 kr har jeg ingen som helst tro på. Rasen er såpass liten at jeg tror av hele mitt hjerte at de aller fleste schweizereiere vil framstå som gode ambasadører for sin rase for å fremme rasen - og IKKE er ute etter å tjene penger på det. Men det er klart - går man i minus på valpekullene så er det jo ikke akkurat så mye å stå etter å ta all jobben med valpekull.

 

Jeg er ikke uenig, og tenkte vel egentlig mer generelt. Du snakker nå om 6-8.000 som i mine øyne er en ok pris for en valp, men mange raser ligger jo betydelig over dette i pris, gjerne fra 12.000 og oppover. Omtrent uansett hvordan foreldrene er. Og det er dit jeg håper vi slipper å komme med jakthundene.

 

Nå har ikke jeg fulgt med i hele tatt på hva som blir avlet på, men jeg ser for meg at det lett kan bli avlet mer ukritisk på raser som er "i skuddet" og hvor valpeprisen er en god del høyere enn de reelle kostnadene med selve avlen. Eksempelvis raser som russerstøver, plotthund, basset fauvre osv - raser som har blitt populære på kort tid, og etterspørselen er gjerne høyere enn tilbud av valper. Jeg sier ikke at det er sånn, men at sjansen er større dess høyere valpeprisen blir.

 

Og joda Ranger, jeg er klar over at det er arbeid med valper. Men også da er det forskjell på om du tjener 2000,- pr valp eller 8000,- pr valp... Med fem valper i kullet er du faktisk på 40.000 i overskudd (forutsatt at tallene jeg bruker er riktige) og da er vi på nivå med en grei månedslønn. Skattefritt...

 

Men for all del, det er ikke forbudt å tjene penger...

Link to comment
Share on other sites

Det kunne vært interessant å vite priser på luzernstøver, schillerstøver og haldenstøver...

Har ingen av de overnevnte rasene, men en Hygen. Prisen der var 7000. Premierte foreldre, reg, men ikke chip.

Jeg var i kontakt med Schweiser ringen, men som du nevner lenger oppi (eller nedi) tråden, har man ikke varen, så får man ikke solgt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes taikos link til prisveiledning for beagle fortjener å komme fram tydeligere, for den modellen synes jeg har noe for seg for alle raser! Det vil jo stimulere eiere av potensielle avlshunder til å få hundene sine premiert:

 

Grunnpris: 6500 kr

 

Ikke premiert: 0 kr

 

Jaktpremiert: + 500 kr

 

Champion: +1000 kr

 

Dobbel Champion: +1500 kr

 

Hvis ingen av foreldrene er premiert vil valpeprisen bli 6500 kr. Hvis begge foreldrene er dobbeltchampioner (NUCH+NJCH) blir valpeprisen 9500 kr. Håper det er greit at jeg dro fram dette eksemplet fra beagle, taiko.

 

 

Jeg deler ikke oppfatningen din rundt dette, men jeg tror det alikevel er gunstig at diskusjonen kommer opp. Problemet med et system som dette er faren for matadoravl, et problem spesiellt beaglen har vært preget med i lang lang tid - men i og for seg et problem som er i ferd med å bli borte. Men for små raser så vil det kreve at avlsrådet virkelig gjør en god jobb for å fremme bredden i avlsmaterialet og ikke velger samme hann, men til syvende og sist er det jo oppdretter som velger. Kan man da få 1500,- mer/valp er jo dette rett på bunnlinjen for oppdretter, følgelig er min vurdering rundt dette at tanken nok er god, men jeg vet ikke om det er rett vei alikevel. Men jeg håper jo selvsagt at jeg tar feil.

 

At dette skal stimulere folk til å stille på prøver har jeg egentlig ikke så stor tro på dessverre. Det bidrar nok noe i positiv retning, men jeg tviler på at det snur trenden.

 

 

My 2 cents...

Link to comment
Share on other sites

En ting jeg ikke har sett nevnt i diskusjonen er prisen hannhundeier skal ha. Er den med i regnestykket til Jibrag? Dette kan jo fort bli 1000-1500 pr valp.

 

Med systemet til Beagleringen, er da tanken at en hannhundeier med en champion skal ha høyere pris for parringen, så vil det jo være han som får betalt for den jobben han har lagt ned i hunden, hvilket virker rimelig. Dette vil antakelig også motvirke faren for matadoravl som 300kongen er inne på, i og med at det blir mindre økning i prisen på oppdretter sin side.

 

Selv er jeg mer tilhenger av å bruke samme valpepris uansett foreldre. For det første kan en oppdretter aldri gi noen garantier uansett foreldre. For det andre tror jeg det ville bli lettere å selge valper av dårligere meritterte foreldre hvis de var vesentlig billigere enn de av godt meritterte, noe jeg tror ville resultere i at flere "dårlige" individer brukes. For det tredje er jeg redd en slik differensiering på sikt kan bidra til å drive prisene på valper av gode foreldre i høyden, slik at de blir uoppnåelige for "folk flest". Jeg synes det er bedre som det er i dag, at i prinsippet alle kan kjøpe en hund av topp linjer, ved å bruke litt tid på å finne dem, og med litt tålmodighet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser poenget i siste avsnittet ditt Hoffvoff. Et tak på maxpris ville kanskje hindre de "beste" kullene i å bli uoppnåelig i konkurranse med de rimeligere.

 

Når det gjelder hannhundeiers del av kaka, hva er normal prosedyre i de forskjellige raser? Forstår det slik at det vanlige er enten en valp fra kullet eller prisen for en valp, samt evt reise i forbindelse med parring.

 

Når det gjelder "matadoravl" så har vel de fleste raser en føring på hvor mange avkom en hund skal ha, og det går vel på en prosentvis andel av rasen i landet. Hørte petit basset ble anbefalt ca 25 valper etter hannhund/5 kull pr tispe, og ser beagle anbefaler max 60-70 avkom pr hannhund (er jo langt flere beagler enn petiter i Norge). Er man seriøs så følger man vel disse anbefalingene fra avlsrådene. Følges dette i praksis?

 

Ble litt OT dette, håper det er greit.

Link to comment
Share on other sites

Hannhundeier får gjerne en sum for parringen, pluss en sum pr levende født valp.

 

Anbefalt max antall valper under en hannhund er 5 % av valpene født i bestanden i løpet av 5 år. Hvis man for "vår" rase, Ranger, regner sammen den norske og svenske bestanden, blir antall registrerte hunder pr år ca 400 (så vidt jeg husker), og dermed max antall valper for en hannhund ca 100. Hvis man kun regner norsk bestand blir tallene hhv ca 100 og 25.

 

5 kull pr tispe er nedfelt i NKK's etiske retningslinjer for avl, og ytterligere kull nektes registrert (om man ikke får disp på forhånd).

Link to comment
Share on other sites

 

[.....]og ser beagle anbefaler max 60-70 avkom pr hannhund (er jo langt flere beagler enn petiter i Norge). Er man seriøs så følger man vel disse anbefalingene fra avlsrådene. Følges dette i praksis?

 

Enkelt greit så er svaret nei, det følges ikke - og det er heller ingen som "straffer" deg for å ikke følge det heller. Dessuten, la oss si en hannhund kan få 70 valper etter seg - men hva om dette gjøres over 2-3 år og ikke hele hannhundens levetid? Dette du refererer til er tross alt anbefalinger og ingenting annet. Misforstå for all del ikke, det er ikke et utpreget problem for beagle i dag (for å bruke det som eksempel), men det er en kjennsgjærning at dette har vært et stort problem og tildels at det fremdeles er slik at hvilke hanner som brukes er et forholdsvis lite utvalg. Dessuten, et avlsråd er nettopp det - et RÅD og ikke et pålegg.

 

Tisper og 5 kull derimot håndheves fra NKK, så det er strengere.

Link to comment
Share on other sites

Enkelt greit så er svaret nei, det følges ikke - og det er heller ingen som "straffer" deg for å ikke følge det heller. Dessuten, la oss si en hannhund kan få 70 valper etter seg - men hva om dette gjøres over 2-3 år og ikke hele hannhundens levetid?

 

Hva så? I forhold til innavlsproblematikk vil ikke ha noe å si om hunden får 70 valper på ett år, eller i løpet av 5-6 år. Det vil være mer prekært om 3-4 hannhunder i nær slekt får det maksimale antall valper.

 

Sånn sett er jo den "tilfeldige" avlen på umerriterte hunder egentlig positiv for rasen, kontra at det kun avles på spissene.

Link to comment
Share on other sites

Leste en artikkelserie skrevet av NKKs Veterinærkonsulent i går om avl og oppdrett, meget interessant, skal forsøke å finne linken til den etterpå.

 

Det som er parolen er at man skal avle på den beste 50-prosenten av en rase. I praksis viser det seg, overraskende nok (for meg iallfall), at det er bare 7-20 % av hundene i en rase det avles på, mange raser ligger under 10 %.

 

EDIT: Link til artiklene, dette omhandles i Del 3, siste side. http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=1355

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Hva så? I forhold til innavlsproblematikk vil ikke ha noe å si om hunden får 70 valper på ett år, eller i løpet av 5-6 år. Det vil være mer prekært om 3-4 hannhunder i nær slekt får det maksimale antall valper.

 

Jo, det gjør det faktisk om en ser litt lenger frem. Enkelt år er rasen nede i under 200 individer, 40 valper er da fort 20% av totalen. Når man samtidig vet vet at matadoravl har vært et problem så er ikke dette noen fordel for rasen som helhet.

 

 

Sånn sett er jo den "tilfeldige" avlen på umerriterte hunder egentlig positiv for rasen, kontra at det kun avles på spissene.

Her er vi helt på linje., og det er mitt store ankepunkt i forhold ti ldette. Det er klart at meriterte hunder alltid vi være en fordel, men en tittel alene forteller ikke alltid om en hund.

Link to comment
Share on other sites

Hva så? I forhold til innavlsproblematikk vil ikke ha noe å si om hunden får 70 valper på ett år, eller i løpet av 5-6 år. Det vil være mer prekært om 3-4 hannhunder i nær slekt får det maksimale antall valper.

 

Jo, det gjør det faktisk om en ser litt lenger frem. Enkelt år er rasen nede i under 200 individer, 40 valper er da fort 20% av totalen. Når man samtidig vet vet at matadoravl har vært et problem så er ikke dette noen fordel for rasen som helhet.

 

Det jeg mener er at det ikke har noe å si om de får de 70 valpene i løpet av ett, fem eller ti år. Det genetiske bidraget til rasen er det samme uansett, og normalt sett vil valpene etter samme hund fødes i løpet av samme generasjonsintervall (normalt sett brukes hannhunder i avl fra ca 3-8 års alder). Hvis man frykter matadoravl må man heller redusere antall valper (eller kull) som kan registreres etter hver hund.

 

Hvis vi sammenligner avlen på hund med annen avl som drives, så er hundeavlen tilfeldig og lite spissa. Jeg ville bli høyst imponert om vi har noen målbar avlsfremgang på andre egenskaper enn rent ekskluderende egenskaper (eksempelvis kryptorchisme, bittfeil, gemytt osv). Å få avlsfremgang på jaktegenskaper, som sannsynligvis er lite arvbare og hvor vår seleksjonsgrad er dårlig i beste fall (og mest sannsynlig rimelig tilfeldig), har jeg liten tro på.

 

Jeg driver avlsbesetning på sau. Der gjøres det registreringer på en avlspopulasjon på flere hundre tusen dyr som samkjøres gjennom en avlsdatabase for å gi hvert dyr en avlsindeks (avlsverdi) - og selv med så stor avlspopulasjon og så mye data er indeksene fortsatt langt fra sikre. Å tro at hundefolket skulle klare dette bedre gjennom svært subjektive registreringer innenfor en liten del av små populasjoner er utopisk og naivt.

 

Hvis vi skulle klare dette, måtte vi slutte å se på individet og heller avle på arvbare egenskaper, i tillegg til ekskluderende egenskaper som nevnt (i første rekke helse og gemytt). Eksempelvis for en drivende rase å kun registrere høyde/vekt, losmål, "tranghet", labbenes styrke, pelskvalitet osv. osv. De egenskapene vi avler på i dag er rett og slett for miljøbetingede til å kunne si noe om hunden er et godt avlsdyr eller ikke.

Link to comment
Share on other sites

Hvis vi skulle klare dette, måtte vi slutte å se på individet og heller avle på arvbare egenskaper, i tillegg til ekskluderende egenskaper som nevnt (i første rekke helse og gemytt). Eksempelvis for en drivende rase å kun registrere høyde/vekt, losmål, "tranghet", labbenes styrke, pelskvalitet osv. osv. De egenskapene vi avler på i dag er rett og slett for miljøbetingede til å kunne si noe om hunden er et godt avlsdyr eller ikke.

 

Dette er vi svært enige om, og jeg er også av den formening at vi har mye å lære fra våre naboland rundt dette. Se på finnene f.eks., som vektlegger "bredden" på kullet i stor grad når de velger ut avlsdyr. En hund fra et kull med mange jaktpremierte dyr er vel så viktig, om ikke viktigere, enn en enslig hund fra et kull som er meritert - alle andre ubeskrevne blad.

 

Men - jeg har alikevel litt problemer med å forstå hvorfor du ikke ser problemet med at én enkelt hund "dominerer" avlen over en kort periode. La oss si en hund får 40 individer etter seg et år, og 40 stykker året etter også, for deretter å taes ut av avl slik den bør. År nummer 3 vil det kunne være valper etter denne som kan ta dette videre allerede. Sammenlign dette med en hund som får 10 avkom etter seg hvert år i 8 år, så kan dette gå raskere galt enn noe annet da det er 80 valper ute allerede mot 20. Et annet problem jeg ser med dette er jo at DERSOM man skulle finne noe uønsket på linjene, slikt dukker jo opp fra tid til annen, så er 20-30% av valpene i løpet av 2 år kanskje uaktuelle for videre avl - det vil være svært sårbart for en liten rase hvor antall valper pr. år varierer fra 150-400, som regel i den lavere enden av intervallet. Jeg vurderer det dithen at sårbarheten for en rase øker dersom få hunder dominerer avlen i korte perioder.

Link to comment
Share on other sites

Men - jeg har alikevel litt problemer med å forstå hvorfor du ikke ser problemet med at én enkelt hund "dominerer" avlen over en kort periode. La oss si en hund får 40 individer etter seg et år, og 40 stykker året etter også, for deretter å taes ut av avl slik den bør. År nummer 3 vil det kunne være valper etter denne som kan ta dette videre allerede.

 

Ja, men det blir jo ikke innavl før avkommene pares med hverandre, eller nære slektninger. Og jeg er selvsagt enig i at en enkelt hund ikke bør få dominere for mye i avlen til en rase, men en må ikke bare se på individet men på slekta. Selv om en har begrensning på antall avkom etter hver hannhund og kull etter hver tispe, er det ingen begrensninger på avl på brødre, søstre, foreldre og avkom etter samme individ. En slik "familie" kan derfor i prinsippet være en av foreldrene til alle kull i en rase i et helt tiår...

 

 

Sammenlign dette med en hund som får 10 avkom etter seg hvert år i 8 år, så kan dette gå raskere galt enn noe annet da det er 80 valper ute allerede mot 20. Et annet problem jeg ser med dette er jo at DERSOM man skulle finne noe uønsket på linjene, slikt dukker jo opp fra tid til annen, så er 20-30% av valpene i løpet av 2 år kanskje uaktuelle for videre avl - det vil være svært sårbart for en liten rase hvor antall valper pr. år varierer fra 150-400, som regel i den lavere enden av intervallet. Jeg vurderer det dithen at sårbarheten for en rase øker dersom få hunder dominerer avlen i korte perioder.

 

Ja, absolutt. Jeg er i hele tatt ikke uenig med deg i prinsipp, men jeg synes det er viktig at man ser på innavlsproblematikken i et helhetlig perspektiv, uten å se seg blind på enkeltindividene. En steike god hannhund kan jo tilføre en rase akkurat det rasen trenger - og en steike god hundefører med en genetisk dårlig (men fenotypisk god) hannhund kan totalhavarere en rase på kort tid...

 

Dette er ikke enkelt...

Link to comment
Share on other sites

Den artikkelserien jeg linket til lengre opp dveler endel ved dette, anbefaler alle å lese den. Den har også stått på trykk i Hundesport. Når det gjelder helse generellt og HD spesielt, så stilles følgende spørsmål:

 

• Bamse ble 15 år

• Hans siste sykebesøk hos dyrlegen var for 14 år siden da han hadde skåret seg i poten

• Han var norsk og svensk utstillingschampion

• Han var en selvskreven leder i hundeflokken med sin ro og verdighet; det ble aldri noe bråk når Bamse var tilstede

• Han var barnas beste venn og deltok med rolig og bestemt overbærenhet i valpeoppdragelsen

• Men hans sunnhet og mentale styrke døde med han – han ble aldri brukt i avl

• For Bamse hadde svak HD på den ene siden

Er dette fornuftig avlspolitikk?

 

Hyprjinta, du får si fra om vi er på ville veier i tråden din nå i forhold til tema, da går det kanskje an å klippe/lime dette til en egen tråd. :)

Link to comment
Share on other sites

Hvor stor prosentandel av salgssum er det vanlig at hannhundeier får - i tillegg til en grunnpris (som vanligvis er valpepris)?

Det lurer jeg også på, vanskelig å finne noe om dette på nettet. Kanskje noen kan dele erfaringer og praksis rundt dette? Hoffvoff har nevnt noe om dette tidligere i tråden da.

Link to comment
Share on other sites

Det er rasespesifikt. Det vanlige er vel en parringsavgift (1000-1500,-) + en gitt sum/levende valp ved 2 uker alder. 10% av salgssum er vel ikke direkte uvanlig, men som sagt - dette er veldig raseavhengig.

 

Grunnen til at man finner lite om dette på nett skyldes vel nettopp at det er store forskjeller. Men jeg vil tro de fleste raseklubber kan komme med info rundt dette og hva som er "vanlig" for deres rase.

Link to comment
Share on other sites

For min egel del og kjennskap til noe parring på elghunder, så brukes det ikke noen parringsavgift.

Selv har jeg som praksis å ta fra 1-4 levende fødte valp 1000,- pr stk, fra fem stk levende fødte og oppover tar jeg valpepris.

Dette for å rettferdigjøre ovenfor tispeeier hvis det blir få valper i et kull.

 

Ved levering av parringsvalp bestemmer hannhundeier selv prisen ,men ligger ofte mellom 8-10 000,-.

 

Uansett hunderase, så mener jeg begge foreldre bør være jaktpremierte som et minimum av krav,siden det er jakthunder vi driver med.

Tidlig jakt (premiering) på hundene har også vist seg veldig arvbart.

Selvsagt kan hunder som aldri har vært på en prøve være meget dyktige, men uten direkte kjennskap til begge foreldredyr,så blir det oftes bare tispeeieren sitt ord på hunden.

 

En hundeeier som har en veldig god hund, vil oftest stille på prøve med den.

 

Angående matadoravl, så er ikke det noe veldig stort problem, de hundene som avler bra blir populære og verdifulle innen avl.

Er dere ikke enig at det er bedre å slippe til en såkalt "Matador" på noe kull ekstra, som har bevist gode arveegenskaper,enn å prøve seg frem med upremierte hunder,som kan rasere en liten rase på noen få kull med defekter?

 

Avlsrådene har statistikker på valpekull hvor begge foreldre er jaktpremiert, og lister hvor ingen av foreldre er jaktpremiert, og resultatet viser seg tydelig der ,hvem kombinasjon som gir best jaktlig avkom.

Link to comment
Share on other sites

Det sies vel at en skal avle på " beste halvdelen" av en rase. Grunnen til at en ikke sier "de beste individene" er jo nettopp for å beholde bredden i avlsbasen, og dermed unngå for tett avl, og risiko for opphoping av anlegg for sykdommer eller f.eks dårlig gemytt. Det er alltid en fare for å se seg blind på titler, og avle på en for smal base, eller avle alt for mye på spesielt gode individer.

Ansvaret på oppdretteren (tispeeieren) er da å velge en hannhund som i best mulig grad kompletterer tispa, og i alle fall ikke har de samme svake sider som tispa. I tillegg må en passe på at innavlsgraden holdes på et akseptabelt nivå, og at hannhunden en velger ikke har blitt brukt for mye tidligere.

Ansvaret for å unngå matadoravl må jo i all hovedsak ligge på hannhundeier. Det er viktig at eiere av attraktive hannhunder er sitt ansvar bevisst, og ikke slipper til for mange tisper. Jeg er også enig i det som er sagt over, om at det er best å fordele parringene over en del år. Skulle det dukke opp uønskede ting i de første kullene har en da muligheten til å stoppe før skaden har blitt alt for stor.

Kan nevne et eksempel fra Petit fra lang tid tilbake: En hannhund som ble svært mye brukt viste seg å gi epilepsi hos en del av avkommet. Da dette ble oppdaget var hunden allerede brukt så mye at i dag vil du finne den i stamtavla til nesten alle petiter i Sverige og Norge, hvis du går 7 - 8 generasjoner tilbake. (Det er i dag ingen overrepresentasjon av epilepsi hos rasen, dette er nå avlet vekk)

Link to comment
Share on other sites

Angående matadoravl, så er ikke det noe veldig stort problem, de hundene som avler bra blir populære og verdifulle innen avl.

Er dere ikke enig at det er bedre å slippe til en såkalt "Matador" på noe kull ekstra, som har bevist gode arveegenskaper,enn å prøve seg frem med upremierte hunder,som kan rasere en liten rase på noen få kull med defekter?

 

Det er en ting det er enighet om i alle avlsråd, og det er at matadoravl øker sannsynligheten for innavl i neste generasjon, og spesiellt er dette uønsket i mindre raser. Det andre store problemet er som jeg nevnte tidligere, arvbare defekter. Det er en kjennsgjærning at enkelte arvbare sykdommer kanskje først dukker opp i 3. generasjon - da kan de "ekstra" kullene bli sjebnesvangre for en allerede liten rase med et i utgangspunktet snevert avlsmateriale.

 

Jeg tror ikke det finnes noe avlsråd med respekt for seg selv som støtter matadoravl med mindre det er svært spesielle grunner til det.

Link to comment
Share on other sites

Jeg støtter ikke matadoravl , hvis jeg uttalte meg klønete !

Har ikke kjennskap til de mindre ovennevnte raser, men for jämthunder så er ikke matadoravl noe utbredt problem.

 

Grensen for hva som regnes som matadoravl, må vurderes sterkt for hver enkelt rase sin str.

Link to comment
Share on other sites

Avlsrådene har statistikker på valpekull hvor begge foreldre er jaktpremiert, og lister hvor ingen av foreldre er jaktpremiert, og resultatet viser seg tydelig der ,hvem kombinasjon som gir best jaktlig avkom.

 

Nei, de resultatene viser vel så mye at jaktprøveinteresserte hundefolk kjøper valp etter meritterte foreldre.

 

Nå skal jeg ikke påstå at det er den eneste sammenhengen, men det er i allefall et faktum at det nok også er en sterk miljømessig side ved akkurat slike statistikker.

 

Problemet vårt er, som sagt, at de fleste jaktegenskaper til en hund er såpass sammensatte og sannsynligvis såpass lite arvbare, at vi vil måtte selektere veldig hardt for å få en målbar avlsframgang på kort og sannsynligvis også lang sikt. Egenskaper som er lettere å måle er enklere (f.eks losmål, fysiske mål osv) kan en lettere få framgang på - men også da med en sterk selektering.

 

En skal også ha klart for seg at for å få en homogen rase med spissede egenskaper må det til en viss innavl... Problemet er å styre dette slik at man "konsentrerer" de riktige, gode egenskapene og selekterer bort de dårlige...

Link to comment
Share on other sites

Bare for å ha sagt det...

Var hos veterinæren i dag, og nevnte på valpeprisene på Schweizer. Ho rista på hodet og sa det er alt for lite. Hun anbefaler pris på 3.5-4-5 tusen for blandingsraser. Ho mente det bør opp på 8-9 tusen. Og ho sa vel også "ut med de gamle gubba og få inn litt nytt blod i de jakthundklubbene"...

Link to comment
Share on other sites

Det er nå engang markedet som bestemmer hvor mye folk er villige til å betale. Jeg tror ikke det er prisen på valper som er utslagsgivende for lave registreringstall for de Norske støverrasene. Jeg tror det er manglende interesse for de Norske rasene generelt , for ikke å si stor interesse for " importerte " raser. Om jeg skulle hatt med en Norsk støver så hadde jeg betalt det det kostet , enden det er 4000 eller 10000 , så pris bør ikke spille noen rolle for de som kjøper hund , da er det feil utgangspunkt vil jeg si.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...