terrier i bånd

[border]

var ute for å se etter reven idag. fant mye ferske spor, bikkja ble helt vill og stakk selvsagt av og var borte i 10 min. dette er helt vanlig, men problemet (når det skal jaktes) er jo at jeg ikke rekker å komme "på post". eller at bikkja finner hiet og går inn på egenhånd.

 

lurer faktisk på å begynne å bruke bånd!!! men syns det helt håpløst da vi går på plasser med tett skog, ulendt terreng osv. bikkja må jo ofte gå omveier osv.

 

hvordan gjør dere det?

[Svarthund]

Ikkje at eg noko som helst erfaring med hverken terrier eller revejakt, men med elghunden vår brukar eg ofte langline (type klessnor), som er lett å sleppe og plukke opp igjen når ein har tatt ein annan veg enn hunden forbi hinder.

[Jibrag]

var ute for å se etter reven idag. fant mye ferske spor, bikkja ble helt vill og stakk selvsagt av og var borte i 10 min. dette er helt vanlig, men problemet (når det skal jaktes) er jo at jeg ikke rekker å komme "på post". eller at bikkja finner hiet og går inn på egenhånd.

 

lurer faktisk på å begynne å bruke bånd!!! men syns det helt håpløst da vi går på plasser med tett skog, ulendt terreng osv. bikkja må jo ofte gå omveier osv.

 

hvordan gjør dere det?

 

Å spore rev med hund i band tror jeg vil bli vanskelig - den ligger som regel slik til at den har god oversikt, og vil mest sannsynlig se deg før du ser den. I allefall når du har hunden med deg i bånd.

 

Ville vel heller ha satsa på å stå bom i ro når hunden stikker etter spor - reven vil jo sjelden gå rett ut med en terrier etter seg, og sjansen for å få sett den er ikke aller verst. Og som regel vil hunden lære seg å henge på lenger etterhvert. Borderen til kameraten hadde jag på 45 min når den var topptrent... (jeg går ut fra at det er en border det er snakk om...)

[Foxhound]

.......eller den fortsetter å være borte uten et pip , terriere er ikke de med best retningssans av jakthundene Uten snø kan det da bli vanskelig.

 

Mitt råd er som følger : Bruk hunden som hihund , og ha den i båndet frem til hiet. Snakker du med gamle revejegere så vet de helt sikkert av gamle hi , hi som sannsynligvis er i bruk også i dag. Skal du først bruke hunden løs / støtende el , så få med deg flere kamerater og poster ut FØR du slipper hunden. Her er granplantefelt et sikkert stikk , samt store urer / berg , nes ved havet osv , alstå plasser som er nogenlunde oversiktlig for de som poster. Skulle reven dra ut er det større sjangs at noen av postene ser retningen enn om du er alene.

[Bevergnag]

Terriere har ikke spesielt store problemer med retningssans i forhold til andre hunder. Har nå min tredje foxterrier og vil si at de har veldig god retningssans.

Men hvis de ikke får springe løse, eller blir bært eller leda i bånd til hi osv og ellers lite brukt som en del støvereiere gjør da de kanskje ikke har så mye tid og interresse for å aktivisere terrieren så kan jeg forstå at de kan bli prega av det.

Det beste er om en mann har terrieren og kameraten har støveren.

Da tror jeg terrieren blir mer aktivisert og ikke bare en nødvendighet for å få ut reven.

[Foxhound]

Bevergnag : Det er jeg ikke enig i !

 

Mine terriere springer mye løse , helt fra de er veldig unge , og er i aller høyeste grad aktivisert. Men det er ikke bare mine terriere jeg har sett tendenser på ang dårlig retningssans , det gjelder i aller høyeste grad alle terrierrasene jeg har jaktet med. Når du sier " andre hunder " kan du være mer spesifik ? Hvis vi går inn i begge endene av skalaen for retningssans så finner man hunder som støverne i ene enden og hunder som hihunder i andre enden av skalaen. Når jeg sier dårlig retningssans så mener jeg evnen til å finne tilbake til eier etter å ha ruset ut etter en rev i 30min eller mer. Når du da ikke heller vet hvor det bærer hen så har du et problem. Noen terriere lager ingen lyd om de ikke finner veien tilbake , heldigvis gjør begge de jeg har nå det.

 

En terrier , i denne tråden Borderterrier men også Foxterrier , er ikke avlet for søk langt fra eier. Dvs det er ikke fra gammelt av lagt vekt på dette i avlen , det er arbeidsegenskapene under bakken som teller. Flere ganger når Foxen drar ut etter rev , som vi enten støkker eller som har blitt sprengt ut av hiet , så har den problemer med å finne tilbake til deg om du beveger deg bort fra den plassen hvor den mistet deg. Instinktet med å finne sporene til eier , bruke vinden osv er ikke nedarvet hos en stor del av terrierne.

[Bevergnag]

Jeg sammenlikner med Dachs, Beagle, Dunker, fuglehunder osv. Tror ikke det har så mye med rasene ellers å gjøre, men er enig i at instinktet ( framavlet ) er å holde kontakt og ikke søke langt ut.

Når mine hunder har lost rådyr, hare, rev osv og havna langt vekk som kan være toppen et par km så har de ikke hatt problem å finne tilbake til meg.

Der hundene er kjent er det jo lettest å finne tilbake, men når de havner langt vekk på ukjent terreng så sier det jo at hundene ikke har særlig problem med retningssansen.

Jeg jakter som regel med hunden løs fra morgen til kveld.

Har jakta mye i Sverige med terriere og alt annet som kan jage rådyr, og det er store jaktlag (10-12 mann) der folk har flere hunder hver.

Det blir korte slipp og hundene vet dette og løper derfor vettet av seg den korte tida de er løse. Disse hundene bruker garantert ikke for mye tid på orientering .

Ei tispe jeg hadde som bare hørte på ett øre var ikke så flink å orientere seg og kunne begynne å hyle, men når hun roa seg så leita hu opp sporet mitt og kom.

Alle mine har gitt lyd fra seg når de har bråttom med å finne meg. Det stemmer nok at de kan bruke litt tid på å bestemme seg for å lukte seg til eieren og slutte å løpe på måfå.

PS; Nå har ikke jeg hatt støver sjøl og fått studere så nøye hvor stor forskjell det er, men mener bare at mine tre terriere har hatt god nok retningssans rent bruksmessig. Jeg har stor erfaring med ødelagte jaktdager der vi måtte jakte Beagle og Dachs og de har ikke alltid vært så langt unna

[Foxhound]

Da konstaterer vi bare at vi er uenig og har forskellig erfaringer mht terriers retningssans.

[border]

er ikke så bekymret for at bikkja ikke skal finne tilbake, den jager ikke så langt ut.

blir hun mer enn 10 minutter roper jeg et par ganger, da finner hun meg ganske kjapt. (hvis hun vil)

er mer redd for at hun skal gå i hi, bli skadet osv..

 

syns hun har grei retningssans, men det er vel også en treningssak. er bikkja vant med å løs, og trygg på eieren blir den vel flinkere. jeg er glad den ikke jager i 40 minutter, da blir det for dårlig kontakt syns jeg. siden den jager uten los vil man ha null kontroll på hvor bikkja er.

 

ellers går dagene med til hileting, fin sporsnø men begynner å bli litt mye for bikkja.

[Foxhound]

Tror du hadde fått mer suksess med å organisere jakta litt , få med kompiser og slikt. Det å gå å rope i marka er en temmelig sikker måte å tømme nærområdet for rev på. Da har jo selvfølgelig ikke retningssansen til hunden din noe å si.....om den hører deg Ellers så synes jeg den jakta di virker noe " bakstreversk "

[border]

hehe, det å rope er jo en nødløsning, ikke hverdagskost.

 

det å jakte alene med hihund er jo ikke den mest effektive jaktformen forstår jeg. det gjør ikke noe. nyter tida alene i skogen sammen med bikkja, og dersom det blir revefall i tillegg er det bonus.

[Foxterrier]

Problemet er kanskje å få med kompiser når man ikke har noen "jaktgaranti", men skyter du en rev eller to så pleier de å bli ivrigere

Stå på border, måtte 2010 gi deg en rev eller fler