Jakt fra kajakk -en slags renovasjonstjeneste

[mS]

og det irriterer meg "litt".

 

Etter gårsdagens tur med kajakken og hagla, med nydelig (grå)vær, akkurat nok bølger til at det blir litt morro og enorme mengder ærfugl på fjorden (og hagla falt bare i havet 2 ganger ). Resultatet var heller ikke så ille for 3 timer jakt; tre ærer, en storskarv og en svartand, før de 7 medbrakte patronene var redusert til en og kajakkens lasteevne var nådd.

 

Så til "problemet", da jeg kom hjem og skulle slakte "alle" disse fuglene: 2 av ærfuglene og svartanda var feite og fine og akkurat som de skulle, værre var det med skarven og den siste ærfuglen... I tillegg til mine egne hagl (vismuth UK#6) hadde skarven 2 hagl (sink, tror jeg, blanke og lette hagl hvertfall, #2 eller større) i vingen og ett wolframhagl (svakt magnetisk, skikkelig hardt og tungt #1 eller BB) i "rompa" og ærfuglen hadde ett stygt sår i en betent og brekt vinge og ett hagl i "filèten", men ikke nådd inn til "vitale deler" (disse så ut som blyhagl ca. #3). Og sånn har det vært på alle turene i høst ca. 1/3 av fangsten er skadeskutt fra før...

 

Nå må ikke dette tolkes som om jeg tror ~30% av sjøfuglen er skadeskutt, for slik er det ikke. Det som derimot skjer er at skadeskutt fugl enten ikke kan fly (brukket vinge, f.eks) eller ikke vil fly (hagl i "flymusklene" gjør sikkert vondt), slik at disse fuglene "alltid" er de som ligger igjen når de friske fuglene har tatt til vingene og således blir ett "lett" bytte for en kajakkjeger. Ofte blir det slik: Jeg padler mot en flokk med 7-8 ender og 1. skudd kommer mot en frisk fugl akkurat i det den begynner å lette, resten av flokken flyr (selvfølgelig) untatt en som dykker i steden, skudd #2 kommer deretter mot denne når den kommer opp igjen. Denne "pleier" å være skutt på fra før (eller ha olje i fjærene eller noe sånt, men det er skjelden og har kun skjedd 2 ganger på 10 år og 3-400 felte (sjø)fugl).

 

"Problemet", slik jeg ser det, er at fugl som ikke flyr aldri (eller svært skjeldent) blir skutt på/over lokkefugl, som vel de fleste sjøfugljegere bruker. Dermer blir ikke skadeskutt fugl, som ikke finnes igjen av han som skjøt, skutt, og de relativt få kajakkjegerene får uforholdsvis mye av disse.

 

Løsning på problemet: Flere må jakte fra båt! Både robåter/kajakker/seilsjekter, som er tillatt i dag, men det bør kanskje også vurderes å (gjen)åpne for motorbåtjakt. Gjøres dette vil kanskje mange av disse fuglene bli skutt innen "kort tid", og således "fordele byrden" litt. For det er ikke morro når en jakttur gir en følelse av "oppryddningsdugnad".

[Foxhound]

Nå er ærfuglen ikke jaktbar her i NordNorge , sjøfugljakt generelt er lite utbredd her. Men den som tar seg av slik " renovasjon " her oppe er havørna , og den er effektiv også. Skadede , syke eller fugler som er svake av en eller annen grunn taes som regel fort av den store havørnbestanden her.

[Plinkaren]

Har selv litt erfaring fra jakt på sjøfugl, men mest andejakt.

Jakt fra kajakk kan sikkert være en gøyal jaktform.

Jeg vil imidlertid tro at hagleskyting fra kajakk ikke nødvendigvis gir de beste forutsetningene for en god skytestilling eller haglesving. Treffprosenten ifra kajakk kan umulig være stor. Kan ikke helt se at mer jakt fra kajakk vil føre til mindre skadeskutt sjøfugl. Det er vel mer logisk å tro at jegere fra kajakk står for en god del skadeskytinger, og at flere jegere som skyter i fra kajakk i vil føre til mer skadeskutt fugl.Eller?

[.223Hugo]

Nå er ærfuglen ikke jaktbar her i NordNorge

 

Den andefuglen det er mest av, skulle gjerne jaktet litt av den også. Sorry litt OT

[Sako 30-06]

mS: Noe tilsvarende som du beskriver har jeg erfart på gåsejakta. Særlig når man smyger med rifle vil man rett som det er observere ett individ som står litt for seg selv, og som ikke er vaktgåsa. Eventuelt en singel gås uten selskap av andre. Slike fugler er ofte lettere å få et rent skudd på og er dermed mer utsatt for "predasjon". De har også ofte hagl i kroppen. Det samme gjelder kull i lufta, ei gås som henger litt etter de andre er lettere å skille ut, og er ofte skadeskutt fra før. Som regel med grove (#2-#BB) blyhagl...

[mS]

[...]Treffprosenten ifra kajakk kan umulig være stor.[...] at flere jegere som skyter i fra kajakk i vil føre til mer skadeskutt fugl.Eller?

 

Nå vet ikke jeg hva som er "vanlig treffprosent", men hittil i år sier min statistikk ca 25 påskutte sjøfugl og ingen skadeskytinger, men 3 fugl har måttet få ett skudd ekstra og en ærfugl måtte ha 3 skudd før det var stille (den fikk antakelig hagl i lungene på 1. skuddet, men tok ikke sjangsen på at den skulle dykke). Med kajakk (eller robåt) er vanlig taktikk å "snike" seg innpå i medvind og så plukke fram hagla på ca. 30m og vente med å skyte til akkurat når fuglen begynner å lette (sånn at fuglen er litt ute av vannet og er ett større mål) det skjer helst på ca 15-20m, om fuglene ikke skulle lette skyter jeg de på vannet på ca 10-12m. Med små hagl (UK#6) og full trangborring er det da øyeblikkelig kveldsnytt i 9 av 10 tilfeller, men noen få trenger altså ett skudd ekstra. At påskutt fugl "kommer unna" har jeg aldri opplevd fra kajakk. "Flukstskudd" fra kajakk vil i de fleste tilfeller vere snakk om ender som tilfeldighvis flyr akkurat rett forran kajakken, det skjer ganske skjelden (og at du har hagla sånn passe klar akkurat da er enda skjeldnere) fungerer helt OK det også, jeg er såpass dårlig med hagla att flygende fugl får være i fred, men på leirduer (fra håndkaster) treffer jeg like mange når jeg sitter i kajakken som stående på beina på land (dvs sånn ca. halvparten.... ).