Formel for beregning av annslagsenergi

[Schultz and Larsen]

Har tenkt å samenligne litt ulike kaliber og kulevekt og lurer på om noen hjelpe meg med en formel?

 

Takker

[Puzzaque]

......V2 x m

E= -----------

........2

E er her anslagsverdien i joule,

V er kulas hastighet i meter pr. sekund

m er kulas masse i kg.

 

Anslagsenergien i joule kan altså enkelt beregnes ved å gange kulevekta med hastighet ganger hastighet, og dele det hele på 2.

 

(800m/s x 800m/s x 0,009kg)/2 = 2880joule

[Bamrud]

Dette veit Puzzaque alt om og har forklart det meste.

Det jeg har her er mye likt, men jeg vil bare legge til noen punkter.

Noe av dette er rett og slett klippet ut av Det store leksikon.

 

ENERGI = YTEEVNE. (mekanisk energi)

 

Kinetisk energi, eller bevegelsesenergi: som er den energi et legeme har på grunn av sin fart.

Og potensiell energi eller stillingsenergi som er den energi et legeme har fordi ytre krefter virker på det og forsøker å sette det i bevegelse.

Den kinetiske energien for faste legemer, væskemengder og gasser er lik det halve produktet av legemets masse (m) og kvadratet av hastigheten(v).

 

E=1/2mXv2

I bevegelsesenergien har hastighet dobbelt så mye verdi som kulevekten.

Dobler du kulevekten så dobler du anslagsenergien. Men dobler du hastigheten så firedobler du anslagsenergien.

Virkelig koselig lesning for høyhastighetsfantaster altså.

 

Husk å regne om til meter pr sekund og kulevekt i gram

 

Eksempel: 820m/sek X 820m/sek X 10,2gram :2 = 3429 Joule

3429 Joule X 0,1020 =349Kgm

 

ANSLAGSHASTIGHET

Prosjektilets hastighet idet den når målet. Inntrengningsdybde og gjennombrytningsevne er proporsjonal med anslagshastighetens kvadrat.

Man må altså vite hastigheten på kula ved målet (anslagshastigheten).

Jeg har selv lekt meg litt med dette, og satte opp kronografen på 100metern. Da er det mulig å regne ut eksakt anslagsenergi på 100 meter.

 

Vet vi den ballistiske koefisienten på kula (BC), så er det mulig å regne ut anslagsenergien ut ifra utgangshastighet. Men da lønner det seg absolutt å benytte seg av et dataprogram. Og har du først skaffet deg et dataprogram, så kan du glemme hele formelen, for programmet tar seg av alle utregninger som vi i det hele tatt har bruk for.

[Thor]

E=1/2mXv2

I bevegelsesenergien har hastighet dobbelt så mye verdi som kulevekten.

Dobler du kulevekten så dobler du anslagsenergien. Men dobler du hastigheten så firedobler du anslagsenergien.

 

Dette stemmer vel ikke helt?

Hastighetsvektoren har ikke dobbelt så stor verdi som massen for energiverdien.

Hastigvektoren er kvadrert uansett. Tre ganger økning versus ni ganger fra hastighet, fire til seksten osv.

 

Jeg tror fyren som skrev den artikkelen du siterer blingset litt.

 

Virkelig koselig lesning for høyhastighetsfantaster altså.

 

Tja, hvor viktig er egentlig den kinetiske energien?

Hvis dette var viktigste parameter ville vi skyte både storvilt og Palma-stevner med .220 Swift

 

En, etter min mening, bedre parameter er en "knock-down index" som kort og godt er kraftmomentet til kulen. Dvs m ganger v. Jeg synes at de argumentene jeg har sett for sistnevnte virker mer logiske.

 

En kombinasjon av begge to er vel en brukbar vei å gå for å sammenlikne to kulevekter/hastigheter.

 

ANSLAGSHASTIGHET

Prosjektilets hastighet idet den når målet. Inntrengningsdybde og gjennombrytningsevne er proporsjonal med anslagshastighetens kvadrat.

 

Kalkulering av inntrengningsdybde og gjennombrytningsevne har vel egentlig lite praktisk verdi siden proporsjonaliteten avhenger av identiske kuler og identiske media som kulene penetrerer. Greit for gelatintester vil jeg tro.

 

 

Vet vi den ballistiske koefisienten på kula (BC), så er det mulig å regne ut anslagsenergien ut ifra utgangshastighet. Men da lønner det seg absolutt å benytte seg av et dataprogram. Og har du først skaffet deg et dataprogram, så kan du glemme hele formelen, for programmet tar seg av alle utregninger som vi i det hele tatt har bruk for.

 

Anbefaler å lese http://en.wikipedia.org/wiki/Ballistic_coefficient

Her er dette emnet rimelig bra forklart. Har man formelen foran seg så ser man ganske greit hvordan de ulike variablene funker.

[Bamrud]

Oyy. Godt å bli slakta og partert en gang i blant.

 

Men nå har jeg mitt enkle menneske trodd siden jeg var skolegutt at 2X = Det dobbelte og at Kvadratisk er en firedobling av verdien .

 

Jeg vet selvsagt inderlig godt at ei lett kule taper mye hastighet i forhold til ei tung kule, holder dårligere sammen, og gir mindre gjennomtrengning i viltet.

Men det trodde jeg ærlig talt ikke var nødvendig å nevne i mitt forrige innlegg.

 

 

Tja, hvor viktig er egentlig den kinetiske energien?

Hvis dette var viktigste parameter ville vi skyte både storvilt og Palma-stevner med .220 Swift

Når det gjelder Palma så tror jeg langt over gjennomsnittet av skytterne der vet bedre, men ad storvilt, så er vel det meste prøvd, eller hva?

Vel, hvor viktig er egentlig den kinetiske energien?

Du kan spørre et par amerikanske våpenprodusenter om det samme. .. Roy Weatherby f.eks.

[Guest]

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

Edited October 23, 2010 by Guest

[Bamrud]

Ååå. Faen.

 

[Thor]

Når det gjelder Palma så tror jeg langt over gjennomsnittet av skytterne der vet bedre, men ad storvilt, så er vel det meste prøvd, eller hva?

Vel, hvor viktig er egentlig den kinetiske energien?

Du kan spørre et par amerikanske våpenprodusenter om det samme. .. Roy Weatherby f.eks.

 

Jeg tror det kan bli vanskelig å få et svar fra Roy Weatherby. Han har vært markføde de siste 20 årene.

 

Varemerket hans, en lang patron tjokkfull av saktebrennende krutt som avfyres i et langt løp begynner vel også å bli litt slitt?

 

Uansett, poenget mitt var bare at i praktisk sammenheng så må man bruke flere parametre enn kinetisk energi. Hvis ikke ville vi ikke ha behov for annet enn finkalibrede patroner som brenner en uhyggelig masse krutt.

[steffen]

Varemerket hans, en lang patron tjokkfull av saktebrennende krutt som avfyres i et langt løp begynner vel også å bli litt slitt?

tanken er like god i dag som tidlig på 1940-tallet, bare sammenlign .22lr vs .22-250.

hvis det er de nye korte tjukke magnumpatronene du sikter til, så er de ikke spesielt pene og se på.

 

mvh lykkelig Weatherby-eier

[Thor]

Varemerket hans, en lang patron tjokkfull av saktebrennende krutt som avfyres i et langt løp begynner vel også å bli litt slitt?

tanken er like god i dag som tidlig på 1940-tallet, bare sammenlign .22lr vs .22-250.

hvis det er de nye korte tjukke magnumpatronene du sikter til, så er de ikke spesielt pene og se på.

 

mvh lykkelig Weatherby-eier

 

Hvor pene de er å se på har vel lite med hvor effektive de er sammenliknet med lange magnumer?

[Keith]

Det Thor snakker om er vel tankekorset om at man, dersom man KUN tar utgangspunkt i anslagsENERGI, kan komme til å tro at bare man får gitt ei luftgeværkule NOK fart og dermed tilstrekkelig anslagsenergi, så holder den til alt....

 

Det er egentlig ingen som kan si helt presis hvordan en kule fungerer i vilt, og slett ikke fra gang til gang.

 

Det gamle kravet til storviltammunisjon, som var et ekstremt energikrav på ekstremt langt hold, er et eksempel på det.

 

Det medførte bl.a. at en lang rekke gamle og heders-sungne kaliber som har felt langt større vilt enn norsk elg var forbudt i norsk storviltjakt.

 

Derfor har Thor ganske mye rett når han feks trekker fra Taylor K.O. som var et tidlig forsøk på å ta hensyn til både energi og kraftmoment.

 

Det nye kravet til norsk storvilt, 225 kgm ved 10 grams kule på 100 meter og 275 kgm ved 9 grams kule på samme avstand, er et FORSØK på å ta hensyn til andre kaliber enn de 3 store, men legger fremdeles for stor vekt på FART, spesielt når det kommer til grovere kaliber.

 

Energikravet er ikke særlig hensiktsmessig når det kommer til grove, langsomme kaliber, som feks 12,17mm Remington og 45-70, som begge er perfekte eksempel på uhyre effektive kaliber på stort, grovt vilt, som har store problemer med å oppfylle energikrav. Og årsaken til at disse kalibrene og endel andre ikke når opp til norske regler ligger i at VI, kollektivt ikke lenger skjønner hvordan store grove kuler virker i viltet.'

 

Det burde være nok å nevne at den gang Remington-geværet ble innført i norsk jakt, noe etter midten av 1800 tallet, representerte det en så stor revolusjon og en så stor økning i fellingen av Reinsdyr på LANGT hold, at vi fikk de første fredningsbestemmelser inne 5 år. Og det med et kaliber som har vært *forbudt* i norsk storviltjakt de siste 50 år!

 

Dersom en setter seg ned å studerer dette, bør det være rimelig åpenbart at endringen i krav gikk en del av veien, men ikke langt nok, for å gi et rimelig godt bilde av patroners effekt.

 

Det er ikke nok bare å velge ut to tilfeldige kulevekter, en må også ta utgangspunkt i kulediameter og skaffe seg kunnskap (gjenoppdage) om hvorda de grovere kaliber virker mht gjennomskyting med tunge kuler, og dermed god utbløding.

 

I praksis burde det være mulig å lage en enkel tabell, like enkel omtrent som tabellen vi har nå, som bare inneholder to linjer, hvor økende kulediameter (og derav følgende økende kulevekt) gir synkende energikrav.

 

Om en ser nærmere på dette, vil et tilsynelatende stort avvik i energi kompenseres med tilnærmet likhet i kraftmoment.

 

For øvrig har vi fortsatt en tendens til å sette vårt energikrav noe for høyt, ved at vi spesifiserer på til dels urealistiske hold, i forhold til den vanlige jaktformen i landet. De fleste elger skytes vel på hold godt under 100 meter, mens rein, hvor holdene er lengre, er et betydelig mindre dyr....

 

30-30 feks er et kaliber som holder mer enn nok for de fleste jaktsituasjoner på norsk storvilt, samme hva regelverket sier, samme gjelder 6,5x55 i betydningen Krag-Jørgensen ladninger, samme hva byråkrater og enkelte kammerherrer måtte finne på å si