Hermansen

Du stopper ikke forråtnelsen ved å stabilisere. Man ønsker å stabilisere treverket for at det skal bli mer stabilt. Det man gjør er å suge ut luft av treverket ved hjelp av vakum. Når alt luft er ute av treklossen og vakumet slippes opp vil stabiliseringsvæska gå inn i treverket. Man kan vel til en viss grad "stabilisere" treverket med woodhardner eller sikkert linolje også. Alt handler vel om hvor forråtna treverket er, er det tidig i forløpet kan treverket fint brukes uten nevneverdig behandling.

Hva er greia med å stabilisere hardt treverk?

alt treverk jeg har sprittørket har jeg gjort det med helt ferskt treverk

Jeg tror jeg hadde latt de tørke som en hel sopp, vei soppen regelmessig utover så vil du se ca når den er tørr. Vil tro ovn på 60-70 grader over noen timer (slik at soppen er gjennomvarm) vil ta knekken på potensielle kryp, eventuelt inn og ut av fryser et par ganger så dyrene som eventuelt er i den fryser i hjel. Sakte nedfrysning vil trolig ikke hjelpe da dyr overlever en norsk vinter Fordelen med varmebehandlingen er jo at den vil trøke vesentlig raskere enn om den bare skal ligge å slenge.

Sprekke gjør de ikke, om en kjeller er tørr/varm nok avhenger vel helt av kjelleren :) Vanlig romtemperatur er feks egnet til å tørke kjuke og annet. Vær obs på at det kan være en del kryp i ei kjuke som kan spise den opp/ødlegge den. Kan være enten varmebehandling eller frysebehandling er tingen om du vil ha den hel. Om du vil skjære den opp tørker den naturligvis raskere, spørs jo helt formålet med kjuka og hva du skal bruke den til :)

Bare la de ligge tørt, vei de underveis så vet du ca når de er tørre. (når de slutter å miste vekt). Skal du bruke de til kniv må de stabiliseres på et vis.

https://www.miljodirektoratet.no/for-private/handel-med-trua-arter-cites/sporsmal-og-svar-om-cites/ kan du undersøke, og om treslaget er på citeslista og du blir stoppet kan du vel få både bøter og fengselstraff.

katus juice eller andre stabiliseringsvæsker som går på vakum har dårlig limende effekt.

Jeg bruker denne, ikke merket noe negativt med den.

Selv har jeg tørket treverk som fort sprekker i sprit med godt hell. Gjorde en test med tverrsagd eik og bøk. Noen av bitene lot jeg bare ligge, noen limet jeg på endene, og noen la jeg i sprit. Uten tvil minst sprekker i det som hadde badet i sprit. Kjøpte noe teknisk billig sprit på biltema/jula. La bitene jeg skulle tørke i ei bøtte og fylte opp med sprit. Lot dette stå i 3 dager. Så lot jeg stykkene lufttørke par timer, så pakket jeg det inn i avispapir. Veide bitene regelmessig fremover og de fleste sluttet å miste vekt etter ca 1 måned. Og var da tørre og helt sprekkfrie.

Asbjørn Solheim, Espen Norheim og Morten Håkonsen feks

Skal du ha helslire i tre kan du enten hulle den ut fra oversiden av en bit (hinsides mye arbeid ser jeg for meg) eller dele en kloss i to og grave ut det som skal ut på begge sidene og lime de sammen og så forme skaftet (slik jeg har gjort). Du må også være nøye på at kniven har en form som egner seg i en treslire, hvis du lager en kniv med litt mye mage feks vil den aldri sitte pent og godt i slira.

Ser ut som det er en del sprekker i dette, og da må det eventuelt stabiliseres i feks epoxy før det brukes. Markedet er der kanskje for den øverste du viser, ser ut som et ok mønster om du får det fint når det blir stabilisert, men noen gullgruve tror jeg ikke det er.

vanvittig mye penere lærarbeid altså Lettere å se når man har de "gamle" synlige i samme post.

Ta kontakt med Jørn Jensen lærhandel, Morten Håkonsen eller en av de andre som selger knivmateriale. Tipper de har nok av dårlig virke de kan bli kvitt

Det som gir best resultat er å demontere knivbladet fra skaftet og lime det på nytt. Meste av epoxylim kan løsnes med varme, enten i ovnen på 100 grader, eller dekke til treverket sikkelig og senke knivbladet i kokende vann. Da vil du til slutt stort sett kunne dra ut knivbladet og montere hele på nytt

Norsk Knivforening har jo egen konkurranse på Elverum. Ellers er helt sikkert dyrskuen en fin plass å starte også. utover høsten er det vel stavsmartnan et alternativ. Og tidlig på våren/sommeren er det Froland knivforening sin konkurranse. Den var iallfall gratis å være med på tidligere. I klassen brukskniv ser iallfall jeg ingen grunn til at den kniven du har med her skal være for enkel. Innfestning av knivbladet etc er jo vanskeligere å få pent enn med en kniv med egen holk (enten samme materiale eller noe annet). Jeg personlig syns det er vanskeligere å lage en enkel pen kniv, da blir det mye større fokus på det etiske og håndverksbiten. Det er fort gjort å se seg blindt på fjonge materialer og dyre damaskblader. Så om du er ute etter å få konstruktiv kritikk er kniven du har lagd her i mine øyne helt perfekt. Og etter min smak blandt de peneste knivene. Det hadde naturligvis ikke gjort noe å hatt et innlegg av metall for å brekke opp litt, men overhode ingen nødvendighet

Om målet ditt er å bli best mulig og du ønsker å forbedre deg mest mulig er helt klart knivkonkurranser en vei å gå. Der blir kniven bedømt utfra hvordan den ser ut sammen med sliren. Man får tilbakemeldinger og punkter man kan jobbe med i sitt videre arbeid. Problemet ofte om man legger ut kniver på forum/sosiale medier er at folk er livredde for å gi konstruktiv kritikk. Man får en hel masse uhemmet skryt og det blir man ikke noe bedre på. Om man velger dyrskuen eller en av de andre konkurransene får man avgjøre selv, dyrskuen har blitt forholdsvis kostbar å delta på, 370 kr + 150 kroner i porto om man ikke velger å sende den som brev. Men det er jo opp til hver enkelt og avgjøre

Syns den kniven med treinnlegg er den fineste du har lagd Men nå er vel jeg sabla glad i pent treverk Dette er knivmakeri på høyt nivå, burde helt klart fått mye mer cred i norske knivmiljøet enn du iallfall fikk mens jeg var medlem i foreninga. Men er vel tungt å svelge for noen at det ikke lages lørdagsformiddagskniver

Fine kniver, ser ut som sikkelig håndtverk og gode brukskniver. Hvis jeg personlig skulle gjort noe anderledes ville jeg nok endret enden på kniven litt neste gang. Jeg personlig syns det ytterste punktet bak kommer litt langt ned og den bøyen fra bakerst på ryggen til ytterste punktet er litt vel meget. Men det er bare min smak, sier ikke at din måte å gjøre det på er galt Lærarbeidet er slett ikke ille, sy pent og lage pene slirer er dritvanskelig og tidkrevende. Det du kan prøve på neste gang er å prøve å få sømmen så rett som mulig, det blir mye finere med engang. Også tror jeg du stikker litt dypt når du syler hull? Kan nesten se litt slik ut. Vet ikke hvilken tråtykkelse du bruker, men tynn tråd blir ofte penere enn tykk syns jeg. Og om du høvler av litt lær på innsiden nederst på slira så blir den også penere og ikke så klumpete Det man må være mest nøye på er sylingen og markeringen av hullene, vær grisenøye hele veien så blir sømmen bare finere og finere Stikk også med samme vinkel hele tiden, da blir det også brått jevnere søm Prøver du til en viss grad å ha samme vinkel på slira som på kniven (rød strekene) så blir det også mer "stil" over det hele

Er vel ikke så ivrig på knivfronten noe mer Men dette er de fire siste jeg har lagd siste året. Kniv til en kompis av meg, begynte med den for veldig lenge siden, ble vel ferdig i november i fjor Knivblad av Steen Nielsen, treverk i noe eksotisk jeg ikke husker navnet på Enda eldre kniv, jeg begynte med våren 2017 tror jeg, be jeg vel ferdig med høsten 2018. Knivblad av Paul Strande, skaft av platanlønn og giraffbein. Slire i masurlær Kniven lagde jeg rett før jul 2018, Knivblad av Paul Strande, skaft av surnet stabilisert bøk eller bjørk (husker ikke), slire i rårandslær Syns jeg trengte en ny turkniv til meg selv Dette er vel eneste kniv jeg lagde i 2019 Knivblad av Asbjørn Solheim som er råsmidd (foretrekker det til brukskniver). Skaft av en bjørkeknute som er beiset og innlegg av alternativ elfenbein med motiv av brunørret (er fluefisker) og hoggorm (digger norske slanger).

Vet ikke om det er noen i Trondheim som driver med slikt. Storbua er i møre og romsdag. Men kan være du finner lær hos en skomaker eller selemaker, men det kan vel hende det blir ganske kostbart Ellers om du ikke er redd for postens satser, vil jeg anbefalle www.jjensen.no eller https://mhkniv.no . Der får du alltid lær av beste kvalitet til knivslirer

Jeg tror det blir bedre med vakuum enn med trykk. For med vakuum vil du fjerne luftboblene og impregneringsvæska vil trenge inn i treverket. For om du skal trykke noe impregneringsvæske inn i treverket vil jeg tro du trenger vanvittig mye trykk for å klare å presse impregneringsvæska inni treet, og da blir det helt sikkert forholdsvis kostbart

Jeg er ingen dyktig med pauting selv, men skal det bli pent må man øve og øve og øve. gå inn på bokhylla.no og les Knut Dahls bok om pauting, tror det man (jeg iallfall gjør feil) er at man begynner å paute altfor tidlig i prosessen mens læret er for bløtt. Og da må man gjerne flytte massen flere ganger og det resulterer i at narven ryker. Og det blir ikke plagsomt pent om man bruker litt kritisk blikk Dragen din ser jo ikke så gal ut, virker som narven har holdt seg forholdsvis hel Men mitt råd, få litt pent lærarbeide først, og når alt der sitter kan du begynne å leke med pautingen. Jeg syns ei pen lærslire er viktig for helhetsinntrykket, og selv syns jeg ikke ei lærslire nødvendigvis må ha masse dill for å være pen Selv har jeg egentlig driti i all utsmykking av slira, litt fordi jeg syns det er pent med en ren pen slire, og jeg ikke syns lærarbeide et plagsomt morsomt Er jo enklere i en læringsprosess og bruke tid på et og et punkt og bli god på det før man går til neste steg Jeg satt meg ned for å lære å sy ganske pent for et par årsiden, tror jeg var oppe i 5 slirer til en kniv før jeg var fornøyd Men det er egentlig eneste måte å bli god på. Regner med du har lestHarex sin tråd her inne om lærarbeidet, som er et fantastisk, du finner jo også en del tråder på svensk knivforening sitt forum. Men alt handler egentlig bare om nøyaktighet i alt du gjør. Er du nøyaktig i -ALT- fra start til mål så får du et godt resultat

Jeg må si jeg lkte den siste kniven best av disse, den første har potensiale, men syns ikke helt formen sitter helt. Det er dritvanskelig å lage pene kniver med slik holk. blir fort hengebuk (har noen slike selv), og de ser ofte kjempefine ut når man tegner de først Men kan ikke påstå jeg syns det er så lekkert Den siste kniven har du ikke så markant hengebuk ergo mer "rolig" å se på. En blanding av kniv #3 og #5 tror jeg hadde vært ordentlig bra. Det jeg misliker med siste kniven er at den har litt vel markert bøy i bakkant, men vet det er mange som liker slikt Men man blir ikke nødvendigvis bedre av bare ros (selv hater jeg bare ros på mine kniver). Det jeg håper du tar deg litt tid til fremover er å forbedre lærarbeidet ditt, det er spesielt det å bruke mer tid med et glattebein under tørkeprosessen, da får man vesentlig bedre førsteinntrykk med engang. Man får en penere overflate og det gjør mye Også rundt området der du har pautet. Prøv også å få litt rette linjer og vær litt nøye. Nå er jeg helt overbevist at du får det til, for du viser pågangsmot og utvikling få andre har når de er ferske knivmakere Sømmen har vi ikke sett, det er ofte også ting man kan forbedre ganske kraftig veldig fort. Pen søm er i mine øyne ganske viktig selvom mange andre sikkert driter i det Det jeg gjorde når jeg ville forbedre min søm og mitt lærarbeid, var enkelt og greit å sy samme slire til samme kniv helt frem til jeg var fornøyd. Og ønsker du litt kritisk blikk underveis så bare send meg en melding. Jeg er helt overbevist at du rimelig fort kan komme mange kvantesprang på lærarbeidet ditt om du ønsker og setter av litt tid