Da var årets andre i bakken. Har sett nokon tima frå glugga i helga, da eg fekk sjå reven gå 100m frå åte i måneskinnet på fredag. Suste litt fram og tilbake på marka, men aldri nærme nok til at eg følte meg trygg nok som skytter. Ble nokon timer natt til lørdag og søndag, uten å sjå snurten av den igjen. Har også kamera på åte, uten at det verkar som eit problem, då nå reven først har vært innpå, har ein gjerne fått 10 bilder mens den surrer rundt etter hundeforet.
Etter at kråkene og skjorene hadde spist opp alt av tørrfor iløpet av søndagen, tok eg ein tur ut kl 20.00 for å fylle på tørrfor til hund og ein liten boks våtfor fjærkre til katt, type firstprice for å kanskje gi litt ekstra motivasjon til å sjeke ut åte.
Men på søndag skulle ein ta ein telefon, så ein gikk inne i huset og surra fram og tilbake, inn på kjøkkenet og skrudde av lyset for å lettare å kunne sjå om det var noko liv ute. Og der ser eg ein skugge som bevegar seg på åte. Gir fra meg telefonen til kona som snakkar vidare, og spring opp og få ladd børsa og opna glaset og ut med løpet. Fant reven og etter litt stod den i ro i 1 sekund for mykje og skuddet gikk. Når røyken var lagt seg lå det ingen rev der, men så øynene som bevegde seg, og vart vekke. Var sikker på godt skudd, så satt med kikkerten og skannet nærområdet. Så et par med auger inne i ei busk som lå i ro.
Da var det ut i regnværet og ta med hagla i tilfelle, men reven lå i ro. Og hadde eg ikkje sett augene hadde eg utenproblem funnet den igjen, då blodsporet var lett å følge.
Skuddet satt litt langt bak, men lungene var perforet, og buken spjæra, så hvordan den har kommet seg såpass er overraskande.
Etter prøvetaking til vet.inst. måtte den veiest. ny rekord 10,5 kg. Forøvrig også første hanreven på 2 år med revejakt.