Tlo

De færreste hunder blir født med mentale defekter. Det høres ut som om valpen din har vært offer for en heller liberal oppdragelse i valpekassa. Om tispa ikke irettesetter uønsket adferd i tilstrekkelig grad, så er det heller ikke rart at valpen ikke lærer hva som er greit - slik som aggresjon mot andre hunder og mennesker. Selv om jeg skjønner hva du mener så er det ingenting som heter valpelisens i min verden. Selvfølgelig må man vise forståelse for at det er en valp man har med å gjøre, men som du selv er inne på vil slik adferd bare bli mer og mer problematisk jo større valpen blir. Her bør både du og hunden du allerede har ta ansvar og si klart ifra at slik adferd ikke er akseptabel, om det faktisk er så ille som du beskriver. Gammeltispa her i huset har alltid vært ganske krass mot nye medlemmer i flokken, enten de var egenprodusert eller importvare, selv fra ung alder. Det er rett og slett snakk om å utvikle "språket" til nykommeren. Som sagt tviler jeg på at det er noe iboende aggressivt i den lille valpen din. Du sier at den åpenbart er aggressiv, og ikke bare leker, men om dette var tilfelle burde den kanskje gjort større skade? Om valpen virkelig går inn for å vite hardt så burde det vel blitt skader, noe det ikke virker som om det er? Mitt stalltips er at valpen mangler tilstrekkelig språk, og at den aggressive adferden i grunnen bare er en misforstått virkelighetsforståelse fra valpen sin side. Den må kjenne sin plass, og de grensene du og de andre medlemmene i flokken setter for den. Dette lærer den ved at du korrigerer den når den går for langt. Dette er selvfølgelig basert på mine egne erfaringer, og jeg har jo ingen førstehånds kjennskap til din valp, så dette må du selvfølgelig vurdere selv. Mitt tips er likevel at du først og fremst forsøker å korrigere valpen, og ser hvordan det går.

Hei. Jeg har et spørsmål. Det virker som en rimelig antagelse at alle steder en mink kommer seg inn, der kommer også en røyskatt seg inn? Siden det ikke er lovt å drive jakt/fangst på røyskatt etter 15. mars, er det da bare aktuelt med levendefelle etter denne datoen? Hvordan praktiserer dere dette? Hadde selv tenkt å sette opp feller for å skåne fuglelivet, men hadde da slagfelle i tankene.

Takker for tilbakemeldinger. Orrfugl er det dårlig med her, og siden vi går med hund får haren hoppe i fred, samt at det blir korte hold , så skal gi disse skuddene en sjanse som førsteskudd.

Verdt å merke seg at dette er UK 8, noe som blir enda mindre enn US 8 igjen. Er det bare jeg som føler at det er litt på kanten?

I helga sendte jeg min bror, som nylig tok jegerpøven, til byen for å handle ammunsjon til jakta. Vi skulle i utgangspunktet ha halvt om halvt med størrelse 6 og 7 til rypejakta. Da de ikke hadde størrelse 7 ble min bror heller prakket på disse skuddene, som selgeren mente ville gjøre akkurat samme nytten tidlig i jakta: Dette er selvfølgelig egentlig leirdueammunisjon, noe som også bekreftes på produsentens egen hjemmeside. Spørsmålet er så, er dette noe folk her inne kunne tenkt seg å skyte etter rypa, eller bør det returneres sporenstreks? Vi går riktignok med hund.

Alt du sier her virker for meg veldig rimelig. Men jeg lurer på en ting: Det virker som om du mener at det er en forutsetning at hunden er godt dressert før en begynner innlæringen av slik kommandoer som innkalling og sitt/stopp. Er ikke nettopp disse grunnleggende kommandoene en stor del av dressuren? Hva legger du i så fall i "godt dressert", som skal komme før innlæringen av disse kommandoene? Jeg har så langt vært veldig bevisst på å ikke gå for fort frem. Men hva mener du med at kommandoen er spikret? For min del er kommandoen spikret i den forstand at hunden vet utmerket godt hva som forventes når jeg gir kommandoen. Men den er derimot ikke spikret i den forstand at den vil lystre spontant hver gang den støkker fugl. Det vil jeg i alle fall forvente, har naturligvis ikke testet dette ennå. Kobbel har jeg egnetlig aldri brukt under dressur, men heller trent med hunden i umiddelbar nærhet slik at jeg fortsatt har hatt muligheten til en rask korrigering, så har vi heller begynt å øke avstand og vanskelighetsgrad sakte men sikkert i det siste, og aldri mer enn at jeg er rimelig sikker på at det vil lykkes. Må bare legge til at jeg setter stor pris på å høre hva du mener om dette. Dette er den første fuglehunden jeg har eneansvaret for, så jeg er vel som novise å regne.

Det er en slik fløyte du beskriver, ja. Den er ikke (ferdig) dressert, nei. Jeg tror likevel det viktigste er at hunden forstår kommandoen du forsøker å kommunisere. Men jeg er usikker på hvorfor du mener det skulle være en prinsipiell forskjell mellom en verbal kommando og en kommando gitt ved fløyte. Altså, hvorfor forutsetter den ene nær 100% lydighet før innlæring?

Jeg buker tosidig fløyte med to forskjellige toner. Dog virker det ikke som om kv-valpen på 4 måneder helt har tatt toneforskjellen ennå, så jeg har lagt litt lenger lyd på innkallingen.

Det tror ikke jeg. Når jeg tok jegerprøven for noen år siden var det en dansk herremann som holdt en av forelesningene. Han hadde selv jegerprøven fra Danmark, og mente sågar at den norske jegerprøven var meget enkel - faktisk så enkel at hans danske sønn spekulerte i å komme til Norge bare for å ta jegerprøven her, siden den norske jegerprøven også er gydlig i Danmark. Så jeg tror din jegerprøve faktisk er et nivå eller to over den norske!

Hei. Jeg pleide å være litt inne på "http://www.fuglehunder.no" før i tiden. Mange gode ressurser der. Nå kommer jeg meg derimot ikke inn der lenger, og nettleseren maser om både passord og brukernavn. Noen som vet hva som er skjedd med siden? Nedlagt, flyttet, havnt bak en betalingsmur? Virker også som om det har vært slik i lengre tid nå. Det finnes selvfølgelig mange aktuelle sider på facebook, men forum-formatet er nå en gang mye mer oversiktelig og strukturert.

Har trengt hagla til simulatorskyting, så har ikke fått levert den inn ennå. Avlegger rapport når jeg kommer så langt.

Ser jo nå at bartemannen din ikke er fylt året enda, så da har du jo enda en hel sesong igjen i UK, og det er ikke noen bråhast med prøverstarter. Tenker jo selv at det er greit å ha på plass det mest elementære før man stiller på prøve, så slipper man å dumme seg helt ut. Selv om det vel er ganske stor takhøyde i UK. Henter hunden hos noen bekjente av meg som har sitt første kull nå, og ikke noe kennelnavn enda. Parringen er forøvrig mellom Åsheias Dzz Vinter og Senja, og finnes på NVKs valpeliste, om stamtre og meritter skulle være av interesse. Hovedårsaken til at jeg henter herifra er at jeg kjenner begge hundene godt, og i stor grad vet hva jeg får. Det hadde vært gøy å stille på noen prøver, men litt som deg tenker jeg at det må sees litt an i henhold til hundens utvikling. Først og fremst skal det nok uansett være en jakthund, ikke prøvehund (i den grad det er mulig å skille mellom disse). Men noen prøver blir det nok, selv om jeg neppe vil være av dem som stiller på 15-20 prøver i løpet av sesongen. Til det har jeg for mange eksamener i løpet av året

Strålende initiativ, SNiko! Og ikke minst, spennende med flere unge fuglehundfolk i Tromsø. Har du stilt hunden din på noen prøver? Slikt er alltid spennende å høre om. For min egen del så kom min første (egne) fuglehund til verden i går, så nå kan ikke tiden gå fort nok fremover. Vorsteh er selvfølgelig tingen, selv om vi kutter barten:

Første gangen det skjedde fikk den en lignende skade, ja. Med klikkpatronene jeg prøvde nå sist kilte den seg bare gjennom uten noen skader. Har prøvd både litt av hvert, inkludert klikkpatroner. Blir nok en tur til forhandler til uka, ja. Det positive får være at dette ikke er den verste tida av året å være uten våpen på, i alle fall for meg! Takker for alle innspill.

Altay classic, produsert av Akkar. Tror den er produsert i 2012/2013. Nå kjøpte jeg den forsåvidt for knappe to år siden, så mulig jeg får fikset dette på garantien?

Patronen i det nederste kammeret fanges ikke opp av ekstraktoren og faller forbi den ned i kammeret, slik at hagla ikke kan lukkes sammen, fordi ekstraktoren ikke kommer helt på plass når patronen ligger "under". Det virker også som om ekstraktoren er litt løs, og kan rikkes noen millimeter opp og ned når den er helt ute. Klønete forklart, men er dette et problem noen gjenkjenner? Er det noe jeg kan gjøre med dette, eller er det bare å søke profesjonell hjelp?

En god lokalkjent skytter er også i stand til å "støvsuge fjellheimen". Hvorfor ikke forby disse også? Om du ser på tiden som må legges ned i forberedelser for å være i stand til å støvsuge fjellheimen, tror jeg det er vel så effektivt å legge ned flere timer på skytebanen, samt å gjøre seg godt kjent i jaktterrenget, som å sette i gang å trene opp en fuglehund. Har selv sett en stor gruppe støkkjegere gått manngard gjennom terrenget , hvor horisonten nærmest dekkes av hagl hver gang det er fugl på vingene. Dette er ikke stort bedre enn praksisen som beskrives ovenfor, særlig ikke i et terreng med høy fugletetthet. Likevel er ikke dette noe argument for å forby støkkjakt i sin helhet. Synes man burde holde seg for god til å forfekte slike subjektive vrangforestillinger. Det er ikke alltid "de andre" som er problemet.

Det er nok ingen hemmelighet, men det er vitterlig ingen sannhet heller. Ja, jakt med hund kan ofte være mer effektivt enn støkkjakt, men mange ganger så effektivt? Det er bare absurd. Det er vel også slik at selv om jegere med hund generelt sett er mer effektive enn jegere uten hund, så er det også slik at lokale støkkjegere er mer effektive enn jegere med hund, som ikke er lokale. Skal vi heller ikke forby lokale jegere noen år, siden de også er mer effektive enn "resten"? Nei, i den grad nedgangen i rypebestanden skyldes vår jakt på rypa (noe som vel er heller usikkert, og i alle fall udokmuntert) er problemet snarere de som ikke respekterer de begrensningene som settes hva angår uttak av rype. Disse finnes nok, dessverre, i alle leire. Her finnes det forøvrig mye interessant informasjon om hønsefugldynamikk og bestandsregulering, som er vel verdt å ha med seg i en slik debatt: http://rogalandfuglehund.no/wp-content/ ... Jahren.pdf" target="_blank Edit: Verdt å merke seg er det også at rypa ennå ikke er rødlista, og dette vil avgjøres i løpet av året. Den vil i så tilfelle få status som "Nær truet", noe som ikke innebærer at den er direkte utrydningstruet, men at den krever ekstra oppmerksomhet.

Ikke stol på alt du hører av folk. Det er et kull som fra tid til annen vagger rundt på Universitet i Tromsø, og i forrige uke var i alle fall ikke de blitt særlig hvite ennå. Var selv på jakt på Senja i helga; fant ikke mye fugl, men det vi fant satt ikke særlig høyt, rundt 300 høydemeter. Tror heller det skyldes at du ikke har gått i det aller beste terrenget. Ville heller prøvd meg på Ringvassøya og de omliggende øyene der, om du har mulighet til det.

Har hatt akkurat det samme problemet på samme våpen. Du skal ikke leke mye med det før det bedrer seg betraktelig. Et ikke-problem.

Hei. Jeg og to kompiser tok jegerprøven i vår, og tenkte å prøve oss på fjellrypejakt på Senja til helgen. Vi er ferske jegere, men har jaktet lirype tidligere i jakta. Da brukte vi derimot hund, så dette blir jomfruturen som støkkjegere. Vi er derfor på utkikk etter noen tips og triks. Er særlig interessert i choker og valg av haglpatroner. Har forstått det slik at rypa blir mer sky utover i jakta, og dermed går på lengre hold, og at man derfor burde velge større hagl enn tidligere i jakta. Har som sagt lite erfaring med dette, men hvor skal man legge seg på skalaen? Holder det meg vismut i størrelse 6, eller burde man gå for noe større? Og hvilken kruttladning burde man i så fall gå for? (Regner med at større hagl krever høyere kruttladning for å kompensere for høyere vekt) Angående choker så gikk det i sylinder og 1/4 når det ble jakta lirype med hund 10. september, noe jeg forstår som det beste slik som rypa trykket da. Jeg forstår det slik at dette blir helt annerledes, men vet ikke helt hvor annerledes. Snakker vi full trangboring? Jeg forstår selvfølgelig at det er individuelt hvordan rypa vil oppføre seg, og at det må tilpasses til de faktiske forholdene på jaktdagen, men er likevel ute etter noen veiledende tips. Har forstått at man burde oppsøke terreng hvor rypa kan trives, dvs. terreng med ly for vær og vind, og tilgang på mat. Om noen har andre tips til hva man burde tenke på når man begir seg ut i fjellet, så mottas også det med takk. Til slutt er det også bare å skrike ut om noen sitter inne med lokalkunnskap og gode tips til jaktterreng. Blir nok å gå i Statskog sine terrenger i Tranøy. Alle tips mottas med stor takknemlighet.