Nilsen308

Wolverine67

nesten så det hadde vært moro å høre hva du synes om DNT, men da tar vi nok tråden kraftig off-topic.

En "hage" på svensk er vel gjerne en innhegning? Trädgård bruker svenskene for det vi kaller hage etter hva jeg har forstått.

Vil nok tro at porten er åpen når man forsøker å jage et dyr /ut/

Ut fra oppførslen til dyret vil jeg tro at det var habitualisert ovenfor mennesker. Hvis det hadde R-syken som vi alle er redd ville vi nok hørt det siden jeg tror dette skjedde tilbake i 2006.

Fint om det tipses i tråden neste gang noen drar dit. Jeg var på egen bane på lørdag, men søndagsmorgen skulle jeg gjerne tilbrakt på Aureosen banen. Er jo til og med medlem der nå

Si fra neste gang da Andy, så tar jeg med 700'en og russerammo.

Kjørte forbi Osen i dag i forbindelse med en tur lenger nord. Jaggu så vi rådyr i området bare ved å titte ut vinduene på bilen.

Høyrehendt men med syn (nesten) bare på venstre øye. Har vokst opp med å skyte på venstre side med våpen beregnet på høyre side. Stående og knestående er "greit nok" men liggende er litt klønete. Det tar uansett lengre tid enn med et våpen tilpasset venstrebruk pga ladegrep ikke blir gjort mens siktet ligger på målet og man må få våpnet i stilling igjen etter hvert ladegrep.

Kjøpt meg halvautomat salong i hine hårde dager straks etter bestått jegerprøve nettopp pga dette. Har ikke angret et sekund.

Forsvarets våpen var greie å bruke på venstre side da det aller meste var auto.

I voksen alder har jeg skaffet meg venstrevåpen når jeg har gått til innkjøp. Angrer ikke et sekund på det. Bruktmarkedet for venstrevåpen er glohett ser det ut til så jeg får alltids solgt det jeg har kjøpt hvis jeg vil bytte igjen.

Påstand om at strengere våpenlovgivning har resultert i færre veiskilt som er "skutt"

http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel. ... d=10116862

Angående sko og holdbarhet. Se etter sko som er sydd av ett stykke lær med kun en søm, og denne sømmen er bak. Sømmer er slitasjepunkter når man går i hardt terreng.

Når det gjelder vekt og lange turer så er vel total komfort omvendt proporsjonal med vekten man drar med seg. Lite i sekken og det blir lettere å gå men kanskje litt stusselig å spise og sove. Er man villig til å redusere komforten så kan man greie seg med en jerven duk og minimal sovepose når man hviler (evt søppelsekk til å sove i hvis man vil gå så langt og ikke har komfortkrav).

Liggeunderlag av letteste type som kun har plass til torso på underlaget sparer noen gram.

Kokemulighet - trenger man virkelig det. Kanskje en minimal rødspritbrenner laget av en liten blikkboks og 200gram rødsprit er nok til å få i seg noe varm te av og til.

Mat - stort punkt som kan bli veldig lite. Gå ekstrem og lag pemmikan samt polfarergjørme (spekk og proteiner av ymse slag kvernet sammen - inntas direkte fra plastposen ved å bite hull i posen og klemme som på en majonestube. Test dietten før avreise!

Klær - ull + skallbekledning er for meg en selvfølge siden jeg svetter en del og jeg tar ikke sjansen på våt dunbekledning.

Skift av undertøy og annet har man selvsagt ikke med. Sikkerheten ligger i at du går ned fra fjellet og at du greier det før du fryser ihjel pga vått tøy. Til nød to par sokker slik at du kan tørke ett par mens du går i det andre.

Kapp skaftet av tannbørsten og få en prøvetube tannkrem fra apoteket. Ingen "forpakninger" i full versjon blir med på en langtur.

En vaskeklut til å vaske seg med hvis man blir svett, og til bruk som mini håndduk er et must for meg ihvertfall. På langtur kan jeg vaske undertøyet men bade i fjellvatn blir fort for kaldt utpå høsten.

Så kan vi dra inn elementer fra survivalkurs i forsvaret og droppe hele oppakningen, men da greier du neppe å holde rifla stille nok til å treffe noe etter et par dager

Eller var poenget med tråden hvordan man kan kjøpe seg lavere vekt og jeg har bommet helt

Molde osen er litt tvetydig.

Mens det her området innerst i Fannefjorden ved Kleive, er det området ved Selje, eller er det et helt annet Molde det henvises til?

Eller bever, siden en russer fikk revet av en stor blodåre i låret og døde for noen uker siden. Alikevel er det ikke noen grunn til å lukke øynene for historien som er full av tilfeller av mennesker som har blitt drept av ulv. Selv om onde tunger ynder å si at det eneste vi mennesker definitivt ikke er villige til å lære av er historien

Med andre risikoer søker vi å minimere risikoene eller minimere de. Så burde også vært gjort med de store rovdyrene.

Risikoen for mennesker er som sagt i innlegget over bare en av dimensjonene. Hva med resten av dimensjonene: økonomi, miljøpåvirkning, fallende artsrikdom, risiko for spredning av parasitter og sykdom

Den rapporten fra NINA som er underlaget for artikkelen i Viten har fått litt pepper for måten de prøvde å finne antall drept av ulv. Kritikken gikk på at her har forskere innenfor naturfagene og biologer satt seg ned for å vurdere historie. Det er slikt historikere har spesialkompetanse på og bør gjøre. I tillegg er mye av historikken kun tilgjengelig gjennom kirkebøker o.l. som ikke ble undersøkt.

Joggeren som ble drept i Alaska, ikke Canada, kan man lese mer om her: http://www.alaskadispatch.com/article/w ... state-says

At hun ble drept av ulv ser det ut til å være rimelig enighet om.

Angrep på mennesker er en av dimensjonene med store rovdyr.- Følgende artikkel fra Valerius Geist (han er rimelig greit kvalifisert for å mene noe om dette) anbefales når det gjelder ulvens læringsmønster og næringssøk: http://rliv.com/wolf/GeistWhenDangerous.pdf

De andre dimensjonene som økonomi, miljøpåvirkning, fallende artsrikdom, risiko for spredning av parasitter og sykdom osv. er det på tide å få en offentlig utredning om.

Egentlig er det jo bare å forby all ferdsel og opphold av mennesker i områder med store rovdyr, så er konfliktene med rovdyr borte. (en tone ironisk der, og evt spredning av parasitter vil jo skje også utenfor revirene)

Jeg synes jaktperspektivet blir for snevert i synet på rovdyr. Det er mennesker som blir tildels sterkt berørt av økt mengde store rovdyr jeg har mest sympati for. På andreplass kommer viltet.

Varj,

jeg har sagt nok nå til at det kommer klart fram hva slags retorikk du bruker istedenfor å gå inn i en meningsfull diskusjon. Lykke til videre.

Varj,

jeg har alt svart deg og listet opp en del av usaklighetene du har kommet med samt henvist til de teknikkene du bruker for å unngå en reell diskusjon. Din hang til å karakterisere andre og slenge rundt deg med skyttergraver og store bokstaver leder bare rett til konflikt istedenfor diskusjon.

Hvis du ikke har tatt standpunkt diskuterer du ikke. Du søker opplysning. Det er en merkelig form for opplysningssøkning å være kritisk til kun den ene siden av en debatt.

Å henvise til at veps er farligere enn store rovdyr som ulv er en avsporing når det er store rovdyr som ulv som er temaet. Analogier er nok en avsporing i forhold til temaet og åpner for mer usaklighet.

Jeg skrev et innlegg med mitt syn på rovdyrpolitikken av i dag hvor jeg også nevnte mine ønsker for framtidig politikk for store rovdyr. Du har såvidt jeg kan se vært mer opptatt av å kalle meg idiot enn å argumentere.

Lettelse i plikten til å vise våpen på det årlige våpenting.

http://www.nationen.no/2013/05/12/aktiv ... r/8082457/

Dette vet jeg ikke, men ut fra ulvens læringsmønster og med tanke på hvordan byttet blir prioritert ut fra farlighet (predatorer som blir skadet lever ikke lenge) virker det fornuftig at villsvinet blir vurdert som et for risikablet bytte. Tiden vil sikkert vise, og blir det for lite vilt vil sulten drive fram aksept for større risikoer.

Erfaringen fra Sverige er at villsvinet er for farlig for ulven å ta, så bestanden av villsvin går ikke ned i områder med revir av ulv. Villsvinet kan derfor ikke tas med når man beregner nødvendig vilttetthet samt viltets biomasse i revirert.

Ulven tar 60 til 80% av årlig gjenvekst en av elg i områdene hvor den lever primært av elg ifølge vargfakta.se, basert på erfaringer og beregninger gjort i Sverige.

Litt avhengig av vilttettheten innenfor reviret så tar ulven rundt 60 til 80% av tilveksten av elg i området. Om sommeren er dietten for det meste elgkalv.

Hva disse tallene betyr i praksis for byttedyrene og elgstammen er lett å tenke seg.

Ref: http://www.vargfakta.se/vargfakta/hur-m ... vargrevir/

Se også rapporten fra David Mech for mer info om innvirkningen på økosystemet: http://www.floridalupine.org/publicatio ... e-Wolf.pdf

Varj,

morsomt nok når du henviser til din egen logikk og kritiske sans så kan jeg jo fortelle deg at Arne Næss sin bok i logikk ble brukt i pensum for Ex Phil i mange år. Han var nok en god del foran deg i både logikk og kritisk tenkning.

Å diskutere med deg har ingen hensikt da du ikke er villig til å definere hverken standpunkt eller metode for diskusjonen. Jeg ønsker en diskusjon hvor argumentene mine blir utfordret av annet enn usakligheter som at man synes synd på meg, at jeg er en tullebukk, at andre ting innebærer større risikoer (avsporinger) eller at jeg blir tillagt meninger jeg ikke har (stråmannsargumenter) slik du driver på med. Hadde du satt deg inn i grunnlaget for saklig diskusjon og holdt deg til argumentasjon kunne faktisk diskusjonen kommet noe sted. Se gjerne mitt forrige innlegg.

Jeg er uenig med deg Erlend i at det viser riktig forvaltning at vi har fått ulv i Østmarka igjen. Det er mer et tegn på at beslutningstakerne ikke vet hva de holder på med etter min mening.

Ulv som art tilfører +1 i artsrikdom i egenskap av seg selv. Regn med parasitter den kan bære med seg så går vi kanskje i +2 eller +3 (revens dvergbendelorm og rabies kan nevnes). I egenskap av å være et stort rovdyr vil den desimere viltbestandene rundt seg og ikke nøle med å utrydde arter i sitt territorie som enten er konkurrenter i matfatet eller bytte. Det er dokumentert i bl.a. Yellowstone at ulven fører til fattigere artsrikdom i sitt territorie sammenlignet med samme område uten ulv.

Den økonomiske påvirkningen er det ingen på vernesiden eller hos styrende myndighet som ønsker å få utredet. Der bør varselklokkene ringe. Det må utredes påvirkningen på økonomi både direkte i primærnæringene og ringvirkningene i samfunnet. Det er at faktum at kulturtradisjoner som jakt med drivende hund og selv bruk av allemannsretten som bærplukking blir påvirket negativt.

Videre er det godt kjent at årsaken til fravær av angrep på bufe, husdyr og mennesker ene og alene skyldes et par faktorer. Tilgang på byttedyr i naturen. Nok plass til nye revir og stadig jakt på ulv. Ta bort en av faktorene og angrepene på husdyr, bufe og mennesker kommer.

En fornuftig konservativ rovdyrpolitikk er å begrense områdene for store rovdyr og tillate fri jakt utenfor disse områdene. Det vil sørge for at de store rovdyra forbinder mennesker og bufe med fare slik at de skyr konflikter. Det vil hindre spredning av smitte blant vilt og mennesker. Det vil minimalisere den økonomiske påvirkningen disse dyra har på samfunnet. Mye de samme tiltakene vi gjør mot andre arter som myndighetene og befolkningen har et rasjonelt forhold til.

Påpek gjerne hvor du mener jeg er usakelig.

Før det har noen hensikt med en diskusjon er det viktig å få premissene på plass. Har du lest og er inneforstått med Arne Næss sine normer for saklig diskusjon som jeg linket til over?

Saklig debatt? Varj? Du?

Jeg henviser til kriterier for saklig debatt fra henfarne professor Arne Næss. Gå så tilbake og se om egne innlegg holder vann. Det syndes på begge sider men det er ikke akkurat saklighet som kommer fra Varj og deg selv.

Ref: http://no.m.wikipedia.org/wiki/Arne_N%C3%A6ss

Ja vel.. Til å ikke ha bestemt deg er du jaggu flittig til å prøve å argumentere mot de som vil ha en strengere rovdyrpolitikk, og det med negativitet istedenfor nøytralitet.

Som sagt så blir det umulig å ha en saklig debatt uten at du har tatt stilling til spørsmålene. Du blir forøvrig ikke avkrevd det pøkk men du melder deg effektivt ut når du ikke tar stilling.

Igjen:

1: Hvor mange av hver type

2: Hvor skal de være

3: Hvor mye skal det koste

Først da er det mulig å se på konsekvensene og betydningen av valgene. Alt annet blir bare å fortsette å velte seg i føleri.

Turistforeningsspor fra verdensrommet?

Ja så sannelig, her er stien til Besseggen som vel er en av landets mest brukte vil jeg tro

http://kart.finn.no/?lng=8.81349&lat=61 ... =norhybrid

Du Varj..

1: Hvor mange av hver type

2: Hvor skal de være

3: Hvor mye skal det koste

Spør så deg selv hvorfor det ikke er laget en konsekvensutredning eller NOU om rovdyrpolitikken.

Kiwi, du tenker kanskje på "New Public Management". Men det er vel litt off-topic: http://no.wikipedia.org/wiki/New_public_management

Kuli,

problemet med argumentasjonen er at den er tildels følelsesbasert (verdens rikeste land) og dels basert på forutsetninger som er sviktende som at Norge er ett av verdens minst befolkede land.

Når det kommer til store rovdyr og spesielt ulv, er det mer religion ute og går enn det er saklig argumentasjon.