Nilsen308
-
Posts
859 -
Joined
-
Last visited
Content Type
Profiles
Forums
Gallery
Downloads
Blogs
Events
Forum articles
Posts posted by Nilsen308
-
-
Ja, så langt man kan bedde i en slik gummistokk
Slipte også bort to "anleggsflater" foran i stokken som lå og presset på løpet. Amerikanere har mange teorier..
Snakkes i morgen!
-
Noen som skal på jegertreningen i morgen? Jeg drar med nybedded stål..
-
-
Da konkluderer jeg veldig kjapt og overforenklet med at det enten er første kalven til ei kolle vi ser på bildet eller det er for få store bukker i terrenget.
Dette var et lærerikt bilde. Viltkamera er gode greier.
-
Jeg mener å ha oppfattet at brunstene på bukkene varer lenge utover høsten, men at perioden kollene er tilgjengelige for parring er svært begrenset. Derfor flyr bukkene villmann utover høsten for å holde kontroll på "sine" koller. Det må i så fall være kollenes tilgjengelighet som bestemmer tidspunktet for befruktning.
Derav spørsmålet om hva som bestemmer kollenes "brunst" for å kalle det noe.
Noen teorier er vel at det er hjortenes brunst som utløser kollenes brunst og dermed er sirkelen både komplett og forklart. Merkelig hvordan ett spørsmål leder til ti nye. En vismann og ti dårer og slik
-
Vil det si at det er tidspunktet for befruktning som bestemmer tidspunktet for fødselen? Eller mener du at det er størrelsen på bukken som avgjør tidspunktet?
Rent logisk virker det som om tidspunktet er det viktige. Utfra det burde det være brunsttidspunktet for kolla som bestemmer når kalven blir født? Det leder direkte til neste spørsmål, hvorfor kommer kolla senere i brunst slik at det blir "sommerkalv".
Naboene gjør sikkert det han mener er best
-
Sommerkalv, dvs en kalv som er født sent?
Går det an si noe om hvorfor kalver fødes sent evt.?
-
Hvem er denne karen? Uten sekk og lue, men med tegninger på siden.
Det skal være en hjortekalv, men den er så knøtte liten..
-
-
Wolverine67, jeg har snakket med en del av de som er tankeløse rundt store rovdyr. De får ikke nok før de har disse dyra rundt husveggene selv. Da er det nok og dyra må bort fra nærområdet.
-
Ref: http://sverigesradio.se/sida/artikel.as ... el=5570364
Det er vel det første eksempelet på at ulven har dratt ned elgbestanden så mye at det ikke blir jakt? (Sverige denne gang)
-
Er ikke dette en såkalt "morderbukk"? En bukk som er på retur og som ikke utvikler fullt gevir lenger pga alder.
-
Akkurat hva jeg trengte, takker! Godt å se at jeg ikke har funnet opp kruttet på nytt..
Ser at det er planteskoler som selger f.eks. alaskapil til overkommelige priser. Verdt forsøket.. Skal se om jeg får tak i en 100 planter å sette ut som et forsøk. Alaskapil skal være både hardfør og villig med å sette rot på stiklinger. Elgen ser ut til å preferere alaskapil så det blir interresant å se.
Slike tiltak som beskrevet i denne rapporten og slike prosjekt som jeg pusler med burde jo vært tilskuddsberettiget da det hjelper til med å ta bort beitepress fra fulldyrket mark og verdifull skog
Når det kommer til å sette stiklinger så sier faktisk litteraturen at "ekte selje" - Salix Caprea ikke setter rot på stiklinger. Den sprer seg via frøing. Andre seljearter og "blandingsselje" er mer en villige til å sette rot på stiklinger. Med andre ord, man vet ikke hvordan det vil gå før man har prøvd.
-
Gode tips! Skal prøve! Hvor lenge må stiklingen stå før den har rotet seg og kan settes ut?
Tipper at det ikke er store faren for at det er egg fra brunsnegler i slike "frysetørkede" briketter
-
Hvor lenge må stiklinger fra ROS stå i "ventilert vann" før de evt. kan plantes ut? Er det noen spesiell teknikk for å plante de ut slik at man ikke skader de ferske røttene?
Hvis poding ikke er nødvendig for å fremskaffe frukttrær, er det nok å bruke samme teknikk som for ROS for å få nye trær som kan plantes ut?
Jeg føler på meg at det trengs en del eksperimentering. Svenskene har viltforvaltning som eget fag på noen skoler og der inngår slikt som habitatsforbedring, viltåker osv. Hadde vært kjempeinterresant å tatt seg et "sabbatsår" på en slik skole.
-
Nå er det to tema på en gang her.
Det ene er frukttrær og hvordan man kan skaffe flere. Da er det vel poding som gjelder?
Det andre temaet er hvordan man kan få rogn, osp og selje til å rote seg.
Hensikten er fortsatt viltstell da
-
Selje er vel en underart av pil? Må nesten gå over til de latinske navnene for å greie å skille skogen i bare trær etterhvert.
Men så var det dette med å få trærne til å rote seg. Selje er ifølge litteraturen jeg har sett notorisk til å rote seg takket være noen spesielle veksthormoner. Derfor blir jeg litt paff når Ole-Johan sier at "vanlig" selje ikke roter seg så lett at det "bare" er å stikke noen pinner i jorda.
Flott presisering av at det må være skudd både under og over jord! Noen sier at konkurrenter som gress m.fl også må bekjempes rundt stokken som skal rote seg.
Har du andre tips enn bærbusker og vier som kan egne seg for selvroting når man skal lage "levende hekk"?
Finnes det en grei nettside som forklarer praktisk poding?
-
Heisann Ole-Johan
er dette noe du er helt sikker på? Vet du alternativt en måte å få "vanlig" selje, rogn og osp til å rote seg og etablere seg?
Hvor tykke pinner av bærbusker må man bruke for å få de til å rote seg?
Siden du virker å ha kunnskap om temaet, hva med frukttrær. Der driver de vel med poding? Å kjøpe inn 50 frukttrær i forskjellige varianter for å få bestøvning kan være litt av en utgift.
-
Da har jeg testet teknikken med å stikke seljekvist i bakken for å få den til å slå rot og gro. Det funker ikke
Jeg ser at seljestokker skyter knopper og blader, men den roter seg ikke og dør etterhvert. Kanskje jeg må opp i dimensjon?
Neste forsøk blir å ta stiklinger og sette i gjødslet og svært våt muld under kontrollerte former istedenfor ute i felt. Men tør ikke ta med jord utover til der hekkene skal oppover pga. spredning av brunsnegl. Foreløpig har ikke den krabaten kommet innover og jeg skal ikke hjelpe den.
-
Selve proposisjonen med høringssvar og vurderinger finnes her:
http://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q= ... GE&cad=rja
Jeg har gjort meg noen refleksjoner over hvordan lover utformes, hvordan rettsvilfarelse oppstår og hvordan man bevisst oppretter gråsoner for å tekkes høringssvar og samtidig øke statens maktmidler. Hvordan lovgiver kan forvente at alle skal kunne kjenne til proposisjonene dermed være i stand til å forholde seg til lovverket er meg en gåte med tanke på alle lovene vi har.
Min høyst private oppsummering blir å oppgi personalia og bosted hvis det kreves, jegeravgift og oppskytningsdokumentasjon samt jaktløyve hvis nødvendig. Ellers gjøre seg så uvitende som mulig og alltid be om hvilken lovhjemmel SNO benytter seg av når de stiller spørsmål. Ikke vise fram sekk, bil eller noe som helst annet enn dette.
-
Pepperspray brukt i taxikø. Politiet sjekker om det kommer inn under våpenlovgivingen.
-
Og her kommer vedtaket:
Ref: http://www.nationen.no/2013/06/10/polit ... l/8123853/
Regjeringens forslag til endringer i lov om statlig naturoppsyn
• Statens Naturoppsyn (SNO) skal kunne stanse og holde tilbake personer og kjøretøy
• SNO skal kunne kreve dispensasjoner og tillatelser og dokumentasjon på persondata
• SNO skal ha uhindret adgang til private veier, stengte som åpne, og innmark utenfor hustomt
• SNO skal føre oppsyn med fritids- og småbåter inkludert vannskuter
• Både forsettlig og uaktsom overtredelse straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder
Regjeringspartiene, inkludert SP, stemte for. Høyre og Frp medlemmer stemte imot men det går ikke klart fram om det var stemming i blokk eller om representantene var fristillte.
-
Er 14dager til jeg kan ta en helgetur på banen
-
Buejakt: En splittet jegerstand
in Storviltjakt
Posted
Da ser det ut til at det ikke blir noen norsk avklaring på om buejakt er forsvarlig på hjortevilt. Har ikke sett dekning av dette andre steder men antar det er fakta.
Ref:
http://www.dyrsrettigheter.no/forsoksdy ... m-buejakt/
Ingen info på hjemmesiden til FDU som jeg kunne se: http://www.fdu.no/fdu/
Interresant at NOAH ved Martinsen sitter i det utvalget. Jeg fant ikke ut hvem andre som sitter der inneværende fireårsperiode. Jeg antar det kommer en revidert søknad til FDU som gjør at forsøket blir godtatt.