Jakt62

Kunne vært interessant å høre om ALLE har den erfaring at elgjag (kløvjag) går over med tiden når en bare får felt riktig vilt (hare/rev) for finskstøver noen ganger, om en bare fyer på den i kløvspor og ikke strømmer.

Litt tålmodighet som du beskriver er bra tror jeg, og å få skutt de første harene (evt revene for din del) så kobler den vel over inne i skallen. Hva mener du med "litt strøm" ? Jeg for min del tenker at strøm er siste utvei, og da tilstrekkelig så det helst ikke behøver gjentas.

Hun er så åpenbart klar over at elg/rådyr er fy, det vises så snart vi kommer i nærheten av spor som det lukter kløv av. Men det er når hun får overvær på frisøk, og dyret tar ut, at alt det der med fy er glømt. Hehe, men var vi ikke litt unge og galne vi også i unge år? Men noen av oss vaks oss til litt mere vett etterhvert.

Siden tilbakekomst stort sett skjer i elgsporet, har jeg vel prøvd å være nøytral, koble og gå vekk fra elglukta. Men jeg innbiller meg ikke at dama ikke senser humøret mitt etter to timers "koking" på skogsvegen.

Ellers er jeg faktisk nøye med ros uansett når den kommer inn, særlig på signal, og godbiter faller alltid i smak da. Men når jeg ser på gps at hun er på veg tilbake langs elgsporet, kopler jeg bare uten mer dikkedarer og går vekk fra stedet.

Hun skal ikke gå mange metrene over til noen gamle harespor og stormrosing der, før halen igjen er i full logring og dama er den gode glade igjen.

Så , ja jeg tror du har mye rett i at de senser humøret vårt mer enn vi aner, vi vet vel heller ikke mye om dufter vi dunster av oss når vi er irriterte eller utålmodige.

Trøster meg til at ting får ta tid, så blir det vel "folk" av henne. Ser virkelig fram til å få felle første haren og se når hun finner den ved enden av losstrengen.

Det du sier om å sette valpen direkte på harespor når den har tendens til kløvjag, kan vel umulig være feil. selv om man naturligvis snarest bør komme over på frisøk.

Kule i skallen lovlig?

Jeg tror nok du mente "en kule i skallen" = avliving hos veterinær men forøvrig ser jeg poenget ditt, med det å samarbeide med jegeren i å ta til seg de signaler en gir.

Er bare så rart at hun så tydelig "skjønner" at det var galt å jage elgen, iallfall kan det se slik at når hun kommer tilbake og ser ut som om hun er rammet av en stor ulykke, luringen. Er det påtatt, bare for å narre matfar, da er det iallfall ikke noe i vegen med vettet.

Den finskstøvertispa mi er altså full av Sisu fra landet på hi sida Østersjøen. Oppdretteren sier det med elgjag går over etter som en får skutt harer for den, og at det ordner seg med alderen, og at en ikke skal fye for hardt når den loser elg.

Problemet er bare at for å få den første haren i bakken, må man etter hva jeg opplever gjennom mange elgloser, og jeg spør meg om ikke denne elglukta og lettspora klov "fester" seg som indrefileeten i hjernen på henne slik at haren ikke blir interessant i det hele tatt??

Elgjag igjen på tispevalpen. Blir så sint atte.

I dag skjønte jeg hvorfor det er bestemt at rasen finskstøver skal ha et fjes som ser ut som om den har vært utsatt for ei fryktelig ulykke, og er den mest ulykkelige skapning på jord. Det er for at eierne ikke skal gå til håndgripeligheter over de stadig nye elgjag.

Etter å ha stått to timer og "kokt" på skogsvegen over støveren min (10 måneder) som for n'te gang forsvant med elg over alle blåner og ut av alle gps-ers rekkevidde, begynner jeg omsider å se at tallene igjen å endres på GPS-displayet. Dama er på veg tilbake.

840 m, 822 m, 790 m og helt ned til 98 m og så 47, 45, 40, 28 og jeg begynner å vente å se den. ....Jeg venter.... Ingen hund en god stund...... Men så. Et brunt fjes lurkikker forsiktig over brinken oppafor meg, øynene oooooser av dårlig samvittighet, ser ut som om tusen ulykker, og all urett har rammet den der den kryper lav i kroppen og funderer på om det fins tilgivelse å få i denne verden.

Og det samme skjer igjen: Matfar smelter som smør i en varm ovn, gir seg ende over og må bare flire over det fjeset. Og hun oppfatter straks at det fins nåde for en forbryter også. Kommer logrende og med lav rygglinje og med øyne som sju års restskatt.

Kobling uten mer dikkedarer, og rett i bilen og heim.

I det bilen starter, ble det bestemt at det skal være slutt på frislipp før hareduften er rett foran snuten på henne.

Og tålmodigheten må så ha nytt påfyll. Stadig nytt. For tenk! Tenk om DEN jaktlysta på noen måte kan rettes mot harepus....DET ville bli harelos det. Bare vent. Men først må første pusen i bakken.

Og frøkena må skjønne at pus i bakken er mye artigere enn å henge i pisslukta etter klovdyr.

Sliter med at støvertispa mi slår over på elg. Så bær det iveg 3 til 5 kilometer avgårde.

Den hopper også over fra hare til overvær på elg. Har krysset utallige elgspor og fysjet den for hver eneste gang.Da kryper hun sammen og ser så ulykkelig ut som bare en finskstøver kan. Men så, på frislipp selv om det er på direkte harespor, går vettet ut når elgdufta går inn.

Herlig!

Sånne beskrivelser og konkret om hvordan lokkingen foregikk trenger vi. Alltid noe å lære. Vindretning i forhold til det jordet fra der du satt?

Ungdommelig utålmodighet, hehe.

Herlig at de unge får smaken på jakt som hobby. De er pågående og energiske, og jeg synes også du går veeeeldig beundringsverdig langt i å forsøke å la henne lykkes med dette forsettet.

MEN, jakten er så mye mye mer enn akkurat den fellingen, og hun vil få masse mer glede ut av jakten om hun også får lære av deg alt det andre. Naturopplevelsen uten felling, bålet og bålkosen, kompisene og venninnene i hytta, strabasene og deretter en varm dusj, kakao i koppen og mystikken en tåkekveld på post, alt dette andre som også er jakten. Er fokuset bare på fellingen, kan det bli for mange skuffelser for en ung, kommende jeger. Lykke til, ...og du er heldig som har ei "frøken" som interesserer seg for jakten.

To besøk i natt, (av samme rev??)

Stakk fram hodet borte i skogkanten og passerte hundegården på ti meters avstand der finskstøveren sover.

Men ikke fram til åtet.

Senere på natta passerte den mellom loftsvinduet og åtet i full gallopp.

Ikke sjanse til sikkert skudd.

Ville gravd det fram igjen. En annen ting er at det blir flere skuddsjanser om reven ikke forsvinner "ned i et hull" men står mot en haug og gnager godbitene.

har også en følelse av at den vil føle seg tryggere på åtet om den beholder oversikt over omgivelsene.

Her er det stadig besøk inne i skogen, 20 meter fra åtet, men den bare passerer og våger seg ikke frampå. Har begynt å kaste pellets inn i det området, og kanskje venne den til godbitene som etterhvert blir plassert mer utpå flata, vekk fra skogen.

Så får vi se.

Så teller vi ned timene til det igjen gjelder å bruke øynene ut på åtet. Ønsker all skitt jakt resten av sesongen, og en påminnelse på nyttårsaften: Tenke sikkerhet i alle deler !

Her har jeg forresten tre ganger hatt en revefant som har vist seg langt utpå morgenen (mellom 8 og 9) på veg over et jorde, tydeligvis på veg "heim" etter nattas matleit.

Hva bruker du til åte? Ser at jeg kan kjøpe 20 kg vom til 380 kroner på hundebutikk ved Trondheim. Noen som bruker vom? Hvordan virker det? Eter fugler det opp på et blunk?

Litt mye løs snø før regnet kom. Lite trafikk da. Nå er snøen sammenpakket av regnet, og det er kommet et fint dryss oppå skaren, så da skal det vær mulig å lese spor igjen. Jeg er spent på kommende månenetter.

Grunnproblemet med den verandaen oppstår allerede i arkitektutdanninga. Et minimumskrav må være at alle hinder for revejakt ryddes unna FØR man tegner resten av huset.

UTSPARING I VERANDAFJØLER FOR SKYTING

Jeg forstår deg godt.

Fins det mulighet for å la denne delen av verandaen få henglset del, slik at du svinger inn de verandafjølene som står i vegen. Jeg har gjort dette for å få åpning i rekkverket til snømåking, og er du jeger, så gidder du garantert å ta jobben med å åpne når det går mot kveld og lukke om morgenen, iallfall hvis du har småfolk som kan falle ut om "porten" står åpen.

Min finskstøvervalp gikk i første los etter hare ca 1,5 timer, og forsvant ut av gps. Deretter ventet vi og den gjør en bue 1,3 kilometer unna i kupert terreng, svinger (etter hva sporene etterpå viser )i en flott sving i fullstendig ukjent terreng for å ta strake vegen tilbake til der vi er.

Den hadde: 1. Ingen luktspor å gå etter for å finne oss. 2. Den var i ganske ukjent terreng. 3. Den hadde vinden vekk fra oss og seg.

4. Den ble ikke kalt inn av lyd. 5. Overskyet og litt snø i lufta.

Har virkelig disse fantastiske dyrene en slags kompass i skallen som de bruker siden de ofte klarer å finne tilbake til utgangspunktet og hundeføreren?

Hvordan får jeg ut første haren?

Finskstøvervalpen 6 mnd har hatt etpar tilløp til los, varighet to til tre minutter. Vi er mye ute, slipper der vi finner stier etter harens beiting og håper det beste.

Hun slår gjerne ut etpar hundre meter og er aktiv med "et eller annet" men vi trenger tips til hvordan vi lettere får ut første haren.

Finskstøver her, men likevel. Vi jobber med å få ut første haren, og satser igrunnen bare på å være mye i skogen, og oppsøke beitesporene. Finner vi stier etter haren, slipper vi og håper det beste. Valpen har hatt to loser på denne måten, men de varte bare noen få minutter, så var det stille igjen. Ingen beskrik, bare "sakte" begynnende los, så jeg tror ikke hun ennå har sett eller virkelig luktet "fersk" hare.

Noen tips til å få ut den første?

Takk for bilde uansett. Blir mye mer interessant når vi får se hva folk driver med, også¨om bildet ikke er optimalt teknisk. Selv strever jeg rett og slett med å få til å legge ut bilder. For treg, jeg, sikkert.

Sporsnø

Endelig kan jeg "lese" nattens aktivitet på og ved åtet. En katt har vært frampå først og forsynt seg, så har en rev (skeptisk som alltid) krysset den nesten tilfrosne bekken og tråkket i en bue rundt åtet uten å røre noe.

Så får vi se om den kommer igjen.

Og månen skal bli stor og flott i midten av måneden. Kanskje noen flere legger ut åte i utmarka da, siden skytelyset kan bli perfekt, iallfall om været holder de tyngste skyene borte.

Begynner dere å legge ut åte snart? Selv har jeg fire elgskanker bundet til et kryss med streng, så jeg håper etterhvert at det blir litt trafikk på det og på hundematen jeg serverer. Har også hengt opp en strømpe med rå makrell inklusive innmat og det hele, så duften av den er virkelig deikat.

Ingen besøk ennå.

Ørret og hundepellets, ei død kråke nedgravd, matrester og rypevinger fra fjorjakta, men ingen besøk på agnet ennå. Bare skjærene som holder fest på godteriene.

Inspirerende tråd, kan dere ikke legge ut noen flere bilder

Bildeopplegget her på Kammeret er altfor lite brukervennlig og smooth. Datafolkene bør absolutt forsøke å forenkle opplegget så ikke bare noen få skjønner det.

(Vet at jeg stiller min IQ for hogg, men brukervennlighet er en del av god design) Og ja, det er verre design på ferjer i Norge, der du må trykke på en kjempestor RØD knapp for å åpne dørene fra bildekket. (Rødknappen skremmer vettet av mange, man tror man utløser brannalarm)