Jakt62

Hei Hitproof.

Tillykke med super felling.

Kunne vært artig (og kanskje lærerikt også) å høre hvordan dette gikk til? Formoder at de ikke er skutt aldeles i samme skuddet.

Snø

Endelig meldes det om snø. Lettere å se virksomhet på agnet, og bedre å legge ut frossen åte.

Presterte å sende harehunden ut før Garmin 320 hadde kontakt med DC50 hundeenhet, og dermed kom det bare opp at de to ikke fikk kontakt med hverandre....irriterende.

Uansett, Tillykke med felling !

Stopper elgjag med walkie talkie.

Jeg har begynt å stoppe elgjag hos finskstøveren min med en god walkie talkie lagt i lomme på dekkenet oppå ryggen hennes. Fyyyyy og neeeeeeiii og da sier gps at hunden har tatt stand og hun slipper elgen (en del ganger) og begir seg på baksporet og til meg. Ser bra ut så langt. Har også skutt første hare for henne, riktignok etter bare ett kvarters los, kort tap og gjentak. Hun er nå halvannet år.

På 12/15/2012 den 19.49, xxaxx skrev:

Vel, mi erfaring er at reven er langt fra hardskutt. Har vel 14 - 15 rev på samvittigheten med 17hmr, og så lenge du husker at kula er lett og mister energi fort så er det ingen argument mot å bruke den på rev. Til gluggjakt på rev er den jo nær sakt perfekt, liten lyd av kula med lyddemper, gir renslige fellinger, lett å skyte med og som oftest uhyre presis.

Bra du sier "som oftest" for kaliberet, som jo er veldig bra, tåler lite vind. Blåser det, vile jeg valgt tyngre skyts. Påstanden min bør kanskje testes i vind og i vindstille,, for å få den bekreftet.

På 7/7/2012 den 18.31, flanged skrev:

Skikkeleg fine bilete og revglugge . Er det ingen av dykk som har varmekilde i buene deira ?

ADVARSEL

Uansett varmekilde med forbrenning, tenk kullos-sikkerhet! Fortvilet om jegere sovner for godt inn med børsa i fanget på grunn av en detalj de ikke har tenkt på.

På 11/25/2015 den 16.18, Griseflax skrev:

Tips til knirkefri glugge mottas med stor takk - prøvd WD40 med dårlig funk, kun en halvtimes virk i kulden, så knirker dørhengslene like jævlig Liker å ha muligheten til å kunne stenge gluggen i ny og ned.

Stadig ny Grease.

Mye fint her. To viktige forhold gjør gluggjakta mer fristende: !. Flere vindu. 2 . Trygg oppvarming (Det vil i praksis si at  farlig gass ledes ut. Ved i  ovn knitrer veldig, og mye annet kan være svært farlig å bruke inne i bua. Fortvilet om jegere sovner inn med børsa i fanget av kullosforgiftning.) Det må da finnes et bra produktmarked for den som finner en god og trygg løsning her.

Jeg liker at det er vindu i flere retninger. Men alle vindu MÅ ha godt takutbygg over hvert vindu for å hindre lys inn, og dermed dempe revens mulighet for å oppdage bevegelser inne.

Vinduene gjør timene i bua mye mer interressante, fordi en kan se rev (og annet vilt) også utenom selve åtet.  Mye mer fristende å sitte i bua når det foregår ting omkring, som man ellers ikke ville fått med seg om en bare stirret mot åtet. Og mye mer fistende å sitte godt og varmt.

Plassing høyt i terrenget er også kjekt. Det gir mer bakgrunn for selve prosjektilet, bedre oversikt og det er mindre sannsynlig at reven ser bevegelser inne i bua. Dessuten kan en om en er heldig, få ført lukt fra bua høyt over åtet. Det gjelder både vedrøyk,  og menneskelukt.

Imponert. Spesielt liker jeg at det er vindu i flere retninger.

Det gjør timene mye mer interressante, fordi en kan se rev (og annet vilt) også utenom selve åtet.  Mye mer fristende å sitte i bua når det foregår ting omkring, som man ellers ikke ville fått med seg om en bare stirret mot åtet.

Plassing høyt i terrenget er også kjekt. Det gir mer bakgrunn for selve prosjektilet, bedre oversikt og det er mindre sannsynlig at reven ser bevegelser inne i bua. Dessuten kan en om en er heldig, få ført lukt fra bua høyt over åtet. Det gjelder både vedrøyk,  og menneskelukt.

Åtebu med bare ett vindu er bare halve moroa.

Mange lager seg åtebu med bare ei glugge i retning åtet. Men Åtebua kan gi opplevelser langt bedre hvis den plasseres litt høyt, og med vindu i flere enn en retning. Da kan du sitte og følge med på jorder omkring i måneskinnet, og du får se langt flere rev og virksomhet i lange timer, enn om du bare stirrer rett mot åtet gjennom den eneste glugga. Pass likevel på at vinduene er så pass høyt at reven ikke "ser igjennom" og dermed kan oppdage bevegelser inne i bua.

Takk balter.

Det aller beste er at hun synes å ha "glømt" valpemoroa med å jage elg over alle hauger. Mange sier at de slutter med klovjag av seg selv, men jeg traff på en som fortalte at gammelstøveren hadde brukt opp alle kreftene på å lose elg over lange avstander, så det er nå litt forskjell på om de slutter med klovjag eller ikke.

FØRSTE HARE FOR VALPEN

Endelig fikk vi første haren for valpen. Godt uttak med beskrik, forholdsvis kort lostid (ca ett kvarter) med etpar småtap. Ca 0 grader, bjørk og granskog i høyden, frossen bakke på åpne flater. Vitringen virket å være bra.

Endelig harelos på valpen, uten å bry seg om elgduft i området. To gode loser ble det, og lang leiting etter haren etter siste tapet. Beviselig hare (spor i snøen) og denne gangen brydde ikke støveren (17 mnd) seg en døyt om elg.

Det var en milepel. Frossen snø, rimet barmark og 2 til 5 grader i lufta. Helt skyfri himmel og terrenget er øvre del av granskog med mye bjørk.

Sur og passe mørna vom.

Da har jeg spadd ned tre to-ukegamle elgvom, lunger og luftrør fra elgfall  på åteplassen. Maggotten hadde begynt, særlig på den ene, men jeg skylte vekk det som var av maggot i en bekk og fikk dermed godsakene for meg selv, eller for reven helst da.

Hver natt har jeg besøk av et eller annet som graver opp jorda der de gamle godsakene har ligget, så nå er det vel tid å kikke litt ut vinduet på nattestid. Nå ser jeg faktisk fram til frost og snø. Hehe. DET må vel være et privilegium for revejegere?

Herlig situasjon. Og igjen, er man to eller flere sammen, krever det som her at man ikke glømmer sikkerheten. Harejakt ble det iallfall, selv om det ikke akkurat var med harehund.

Det er min erfaring også. Ved "nytt" snøfall kan det gå iallfall etpar døgn før haren begynner å sette spor. Men snør det over tid, kan den bli nødt til å komme seg ut og beite, og da kan en finne spor også i nysnø.

OBS! OBS! Her har jeg visst kommet i skade for å  fremme en myte.

Jon Barikmo mener i sin bok "Harer og harejakt" at dette ikke er riktig. Derimot at haren i slikt vær beiter over så lite område at det er vanskelig å se spor.

Hva erfarer dere er håpløse vitringsforhold?

Forum for harejakt i alle former der vi enkelt deler historier om dagens jakt, spørsmål og tips. Særlig hyggelig å dele erfaringer om hvordan haren turer i de forskjellige terrengtyper. Vitringsforhold og vær og føre er et flott tema. Om innjaging og unghunden på fot og i los, og om bestander og terrengtyper.

Respekter  mangfoldet når det gjelder hunderaser til harejakt, og la emnet være et sted for alle å hente kunnskap om ei jakt vi setter stor pris på.

Hvor holder du til. Trøndelag her.

Akkurat nå, Fury skrev:

Hey!! ...Jeg har alltid brukt sideligger på leirduebanen, og ellers...du er ikke alene @Jakt62 

Så er vi iallfall to. 

Hehe. Ser ut til at jeg må lære at ekte harehundfolk skal sitte fast opp til nesa i snus og med ryggsekk fra krigens dager oppafor altfor stor vadmelsbukse.

Hvor er det skvalpeskjæret hen?

Bratt læringskurve for pensjonert fuglehundmann i Trøndelag som er blitt harejeger med finskstøver: Første lærdom er at kilovis med patroner er HELT feil. Heller kilovis med kaffe, opptenningsbriketter og liggeunderlag, mat og gps-batterier.

For her skal det være trivsel i skogen, ikke svett andpustenhet over alle hauger.

På 30.12.2014 den 23.22, Desert-Beagle skrev:

Mens mange, iallfall her sørpå, pakker sammen børsa og setter rådyrbikkja, hvis de i det hele har noen, i hundegården, er det bare å gnu på for oss som jakter hare i tillegg til det meste annet. Alt har sin tid og det har sin sjarm å dra på rådyrjakt hver helg generelt og de siste helgene i desember spesielt. Kø på bensinstasjonen av postjegere i oransje capser, munndiare i alle kanaler på jaktradioen og peileren full av drevere på bærtur. Et og annet skudd i det fjerne. Men så senker freden seg for oss som også har harebikkje, og aller helst kombibikkje på lur. Det er ei herlig tid. Vekk med den vonde ørekringla til Icom'en, fram med øks og fyrstikker og hare-tv (astro). Fred og ro i skauen til harejakt. Herlig fravær av dårlige rådyrloser på vidvanke og pratmakere på radioen. Joda, mang en tur har det blitt også i høst, på allsidig jakt. Men etterjulsjakt på hare, med lave skuldre, håp om feiende los og sideliggeren oppetter furuleggen er et privilegie for oss som vel så gjerne teller losminutter som grains, i allefall fram til 1 mars eller 1 april eller 15 april eller 1 mai. Vi er heldige vi nordmenn som kan jakte omtrent året rundt på et eller annet, og heldige er de med gode harebikkjer som kan by opp til los halv året

Du har ikke bare skjønt det. Du har også en særskilt evne til å beskrive det vi harejegere føler, uten å nevne selve følelsene særlig. Likte spesielt godt at du nevnte sideliggeren, er bare jeg som tør ta fram en sånn på leirduebanen. Gammel Brno sideligger. Men hittil har den ikke sviktet meg, innkjøpt da jeg var 22 og er nå 67

Oppover skal den visst i starten, haren, uansett.

Finskstøvervalpen min har nettopp hatt en av de første los oppe i tregrensa. Rett opp og opp i snaue reinlavområdet og 3,2 km ut i horisonten. Går de ofte virkelig så langt fra "heimeområdet"?