Jakt62

Knall og fall med 6,5 x 55 kl 06 i dag søndag. Nettopp grålysning, valp, hann. Tidligere om natta hadde en katt rensket bordet, så denne reven kom bare for restene.

Har ennå ikke lagt ut storåte, bare småbiter. Reven tar seg god tid når den må rundt omkring for å plukke opp småtteriet i graset. Jeg har hatt flere besøk (samme reven??) og også grevling. Liker best å felle når det blir frossen mark og gjerne ltt snø, men så lenge lyskasteren skaper trygge forhold for å se vitalt område, så kan det jo felles rev også mot mørk bakgrunn. Blir vel helst med 6,5 blyspiss.

Holdet er ca 80 meter, trygg bakgrunn inn mot bakke, ingen bebyggelse....bedre med Tikka'en og blyspiss i 6,5?

Jeg ser noen opplever utras på rev med dette kaliber.

Så hjemsøkes åtet av en superfeit grevling. Mon tro om 17hmr blir for spinkelt?

Tispe og voksen valp besøker agnet hver natt. Legger på nytt omtrent hver dag. Hoder av ørret, matrester, hundepellets. Bare litt. Ingen frykt hos disse to verken for lyskaster, duft av folk på åtet, hundelukt, nymontert sensor med kabler eller slått med trimmer. Kom helt inntil huset og krysset nyplanert garasjetomt.

Jeg bruker tørt gress/mose over små agn over noen kvadratmeter. Er de borte neste morgen, regner jeg med at det er reven siden kråker/skjærer ikke lukter seg fram til usynlig åtebiter.

Feilkilder er det jo, (f.eks grevling, røyskatt) men jeg ser reven svært ofte om nettene på åteplassen, så jeg vet det er den.

Tilsvarende kan vel være en indikasjon ute i terrenget også, der en tenker å lokke.

Skjærene vekket meg kl halv sju. Igjen er revevalpen på åteplassen, og traver inn i oreskogen etter kort tid. Den får holde på til det blir høst og frost.

Har ei tispe m valp på besøk på hundepellets ca 04 om nettene, men jeg vil vente til frost og full pels.

Jeg har et dekar ekstra gressmark (plenklipt) med masse ringduer omkring. Nå lurer jeg på om noen har hatt suksess med å venne duene (ikke tamduer/byduer) til å finne mat på et slikt jorde...med tanke på ringduejakt? Hva skal man i så fall lokke dem med? Erter? Hvetekorn? Havregryn?

To teorier, og bare teorier:

1. Noen ganger kan det se ut til at Mikkel tråler nyslått eng. Både lettere å ta seg fram på, enn i høyt og vått gress, og med masse ihjelslått mus og fugl, og de som har overlevd forhøsteren er lette å få tak i når meterhøyt gress ikke lenger hindrer jakten.

Jeg vet ikke om det er tilfelle her.

2. En annen teori kan være at så fort tiden er der da trostungene begynner å forlate redet sitter de i tusentall på bakken innover skogen og er i stand til bare en meters flukt eller to. Lett biff for trostemett rev. Så får reveåtet ligge urørt.

Ikke dødtid på åteplassen selv om jakta er et stykke unna i tid. Drysser litt hundepellets og div godbiter bortover i graset. I firetiden om natta besøkes agnet av en stor lurvete rev. Valpene er snart ute og ferdes så det er greit om de lærer at mat kan finnes her. Spennende å følge med utover sommeren.

Hvor langt ca er det fra lampa til åtet? Er den lyskasteren en som samler lyset på åtet?

Jeg har en følelse av at lampa mi skremmer når det blir for nærme. Og på den avstanden jeg har nå til åtet blir det så pass dårlig lys at jeg nærmer meg grensen til sikker felling med det siktet jeg har. (60 meter til åtet, for jeg bruker kaliber 17 hmr så jeg vil ikke strekke det lenger, særlig på grunn av vind)

FARGEN ELLER OGSÅ AVSTANDEN TIL SELVE LYSET?

Jeg har en bra nok lyskilde plassert bare 25 meter fra åtet, men reven våger seg ikke frampå.

Jeg begynner å tro det ville vært bedre med lyskilde som var mye lenger vekk, og heller hadde kraftig nok lys.

Reven ser jo også selve lyskilden, og med stor avstand vil lyskilden mer falle inn mellom andre lyskilder, som utepærer f.eks. selv om selve mengden lys er større og mer konstentrert på åtet.

Burde jeg bytte til lyskaster som kan være montert ca 70 meter fra åtet?

Nyttårsreven min tar en sving til 20 meter fra åtet annenhver natt. MEN den kommer ikke ut av tettskogen. Jeg har laget litt kunstig kratt (busker og småtrær stukket ned i snøen så åtet ikke skal bli liggende så snaut ute på jordet.) Men luringen bare tasser omkring inne i tettskogen, og ser ikke ut til å bevege seg ut mot åtet. Har prøvd å trakke løssnøen litt fastere så den skal kunne fote seg i snøfonnene, men det ser ut til at skepsisen overvinner lysten på godsakene. (Stor ørret, hundefor og pølserester, samt sur makrell i tomat) i tillegg ligger det småbiter av fisk rundt omkring i snøen.

Skulle jeg ha laget mere "skog" til denne karen?

Merkelig lite duer i lufta. En kar her hadde en teori om følgende: Flott og tidlig vår her i Trøndelag, og dermed tidlig første hekking. Dermed kom veldig mange duer igang med runde nr to, og er opptatt enda med barnestell i skogen.

Kan dette stemme (værmessig iallfall for Trøndelag)

Ute etpar timer i ettermiddag her i Trøndelag. Så tre enkelt-duer. Kun en av dem markerte så vidt en at den så lokkeduene, før den fortsatte på samme kursen.

Stubbåker etter havre er nok ikke så bra uansett, men utrolig lite fugl i lufta. Koselig læll.

Har prøvd easyhit etter å ha slitt litt med øyedominansen. Men for meg var det bare tull.

Årsaken var at med easyhit var jeg i stnd feilaktig til å "legge an" med hagla ørlite tiltet enten mot høyre eller venstre, samtidig som jeg trodde at siktet lå rett på. Tiltet jeg hagla til venstre, gikk skudde opp til høyre, mens easyhit lå rett på målet, og tiltet jeg hagla til høyre (også det uten å merke det), gikk treffpunkt opp og til venstre. Selvsagt ville dette blitt borte med konsekvent anlegg, men det er iallfall for meg en utfordring. Da jeg flerret vekk easyhit og igjen begynte å se langs sikteskinna skjedde to ting: 1) Øyets fokus ble ikke lenger trukket vekk fra leirdua og inn mot hagla. Dermed merket jeg at jeg i større grad fikk fokusere på målet. Og 2) Sikteskinna avsløret igjen hvis jeg eventuelt tiltet hagla sidelengs.

Så da easyhit var borte, begynte jeg igjen å treffe leirduene.

Så kan andre problemstillinger gjøre at noen har suksess med easyhit, f. eks ved at siktetprikken kommer høyere over skinna, dersom kolben ikke er helt tilpasset jegeren...men om dette har betydning vet jeg ikke.

I flere timer har nå trekket gått over Melhus mot nord. Første gang jeg opplever bølge på bølge i timesvis samme kvelden.

Ny bølge ca hvert tredje minutt og rekkene (plogene) er fra ca 20 til hundrevis i hver bølge. Fantasktisk syn.

ENORMT TREKK I MELHUS I KVELD

Jeg har stått ute på Ler i Melhus kl 21 - 22 og observert bølge på bølge på veg nordover, i ikke for stor høyde. Flokker på hundrevis. Klarer ikke å artsbestemme, men det låter som vanlig grågås.

Artig å se at man fanger mår. Det er jo en fin naturressurs å taut, og en kjekk hobby for mange, med helsegevinst og trivsel som resultat. Viltstell? Vel, jeg tror nok det iallfall har noe betydning for mårens byttedyr (f.eks skogsfugl) når fire til tolv mår taes ut i et område, selv om effekten kanskje bare fører til at rev og røyskatt forsyner seg isteden.

Det er merkelig vanskelig å finne eksakt forskning på disse tingene, når en ser hvor mye forskningsmidler som ellers brukes på merkelige bagateller, som f.eks forskning på "kreftene som former menneskelige hestehaler."

Men, kunne dere mårfangere oftere si noe om antall feller når dere nevner antall felte mår. Hadde en hyggelig PM med en, og det viste seg jo at han med sine få mår hadde en formidabelig fangstprosent.

Åte: Elgskinn, elghode, frossen blokk med hundemat, kjøttslintrer, etpar makrell, 1 liter blod og en halvflådd reveskrott skutt på hytta. Plassering åpent lende med noen rotvelter, tørrstokker spart ved flatehogsten for to år siden, kvisthauger og 3 meter fra 10 år gammelt plantefelt, 60 m fra industribygg der det er stille på nettene men noe lys fra store utelamper på byggene.

Har foret etter med sur makrell, hundematpellets og matrester. Intet er rørt. Mye spor i tett gammelskog 250 meter unna, men ikke besøk på mitt "smakfulle" åte. Hva skjer?

Min er 8 år, begynte å trene pulk i fjor. Han fatta ikke bæra og var engstelig, skrevde over stagene i svinger og var ikke glad. Men "jeg er jo pointer da", tenkte den, og stoppet bare rolig opp når det skar seg og venta på fars løsning. Han er jo kjempesterk, og er happy når det går rett fram og det kan bli litt action.

Jeg ser det slik: Min pointer kan bli kjempeflink til trekk både fordi den er så sterk, den trives ute, den elsker å slite, og den er gløgg.

Men jeg velger nok pointeren av helt andre årsaker: Gløgg, vakker, utrolig snill med folk og andre hunder, rolig i huset, lærenem, den har en utrolig appell (stirrer meg inn i øynene og dirrer over hele kroppen av iver for å få vite hva jeg nå vil ha han til å gjøre)

Har hatt mange andre fulgehunder, og liker man hunden sin, blir det "folk" av de fleste rase-emner, men jeg er blitt veldig glad i pointeren min og pointeren som rase, også for trekk.

Litt vanskelig på denne tiden å se om reven har vært frampå åteplassen som ligger ca 70 m fra bua.

Noe pølse og ferske stykker makrell pluss litt hundemat blir lagt på noen flate stubber, og jeg legger flak med mose oppå.

Etpar steder hvor røttene danner kileformede rom legger jeg inn godbiter også og "lukker" døra med mose.

Da er det lett å se når rødpelsen har vært frampå, eller kanskje det er katt eller grevling...??

Jeg hadde lagt ut noe hundefor og noen halvgnagde kyllingbein 70 meter utafor gluggjaktbua mi i forrige uke. Var der i kveld og "noe" hadde gravd fram godsakene.

Men om det er rev eller grevling ller til og med røyskatt eller katt vet jeg ikke.

Jeg la ut mer i kveld.

Noen tips til å finne ut hva det er som eter opp sakene? (Unntatt å bruke viltkamera, eller å sitte oppe og vake.)

MEDLYS ELLER MOTLYS PÅ ÅTET

Jeg tror mange jakter rev på åtet i månelys på snø, og for mange er det vel ett fett om månelyset er med eller mot, bare det er tilstrekkelig til trygg jakt som sikrer gode treff.

Men der man har mulighet for å stille opp skytebua litt i forhold til månens posisjon, eventuelle eksisterende utelys eller annen belysning som kan gjøre en mer uavhengig av klarvær og måneskinn, så kan det iallfall være mulig å spørre om dette: Er det tryggest med motlys eller medlys når det er eksisterende lyskilder som skal benyttes?

Er det noen som har tanker om dette? (Kanhende det er diskutert annet sted på Kammeret allerede??)