Midt-I

NJFF har jo uttalt at ordningen og ideen med en godkjenningsliste er god og bør videreføres, men har samtidig påpekt at prosessen tar lang tid og fremstår som uforutsigbar. Da bør vi gjennom forbundene få en dialog med POD om hvordan rutinene kan bli bedre, for ordningen er nok kommet for å bli.

Det ville vært i alles interesse at rifler som har vært på de gamle anbefalingslistene til forbundene og har blitt innvilget i hopetall blir vurdert for godkjenning. I dag fins det mange rifler som bl.a. HK 91, Enfield L1A1, M14, Garand osv. som eierne ønsker å selge, men ikke kan fordi den ikke står på listen. Det kan være forskjellige grunner, de har kanskje ikke tid til å drive aktivt for tiden eller prioriterer kanskje pistol. Men det ville da vært bedre for alle parter om disse riflene kunne blitt selges til noen noen som er aktive og vil konkurrere med dem.

Jeg har en mini som jeg bruker til jakt, men har også brukt den i et par rifle konkurranser når det ikke har vært mulig å låne dynamisk rifle. På et stevne havnet jeg fremfor flere skyttere med diverse AR, AK-varianter, Galil osv., så det kommer fremdeles mest an på skytteren. Men min mening er at man aldri vil få en Mini like godt egnet konkurranse som en AR (eller andre konkurransebørser). Det krever isåfall mye arbeid for å komme i nærheten. For eksempel sparer man kanskje et lite sekund på hvordan sikringen er på en AR ved at man kan ta den av på vei opp, systemet har mindre rekyl og bedre presisjon, og det er ikke minst veldig god tilgang på deler som gjør at børsen kan tunes for å være mer egnet til konkurranse. AR vil for de fleste være den mest konkurransedyktige plattformen, og derfor hadde kanskje den viktigste forbedringen av listen vært å få en generell godkjenning for AR-plattformene, eller i det minste en forenklet og hurtigere godkjenning siden alle disse våpnene er så godt som identiske.

Men skyttere er individuelle, og et bullpup-design vil kanskje være bedre for noen med lite overkroppsstyrke. Noen liker kanskje HK91, og det er helt greit for skytteren har fremdeles mest å si for resultatene.

Klubbleder skal også gjøre en vurdering av hvorvidt det ansøkte våpen er egnet til formålet. Under vurderingen skal klubbleder lojalt søke å ivareta medlemmets interesser på best mulig måte og at det ikke legges unødvendige begrensninger på hvilke våpen som kan erverves.

Ordningen med en godkjenningsliste er vi nå godt vant med, og jeg synes det gir en viss legitimitet og forutsigbarhet i forhold hva som kan erverves av våpen av jegere- og skyttere. Den kan virke unødvendig for oss som er "fornuftige", men det finnes mye rart av våpen der ute som noen få kreative sjeler kanskje kunne tenkt seg, uten at våpenet overhode er egnet til dynamisk (f.eks. Barrett M82...). Men det er synd at systemet er veldig tregt, og at det ikke finnes så mye offentlig informasjon om hvordan man henvender seg og hva man kan forvente av tidsbruk ved godkjenning av nye våpen. Det burde vært en offentlig veiledning på hva som kreves for at et våpen generelt skal kunne godkjennes, bl.a. med:

- Hva er de tekniske kravene?

- Hva koster det?

- Hvor henvender man seg?

- Hvor lang tid tar det?

Godkjenningsprosessen og tekniske krav til våpen er ikke så godt kjent. Det burde vært et standardisert søknadsskjema, og godkjenningslisten burde oppdateres oftere. Nå pleier kanskje en slik prosess å ta 2-3 år fra våpenet leveres inn til det er på listen (?), men det er ingen garantier. Det burde vært en garanti som sier at man skal tilstrebe at godkjenningsprosessen for eksempel skal ta maksimum 6 måneder, og at listen skal oppdateres en gang i året.

Såvidt jeg har forstått fungerer prosessen slik, korriger meg hvis jeg tar feil:

- Man tar kontakt med POD og får en avtale om at et våpen skal til godkjenning

- Våpenet sendes til Kripos. Er det snakk om import sendes f.eks. våpenet rett fra tollen til Kripos.

- Kripos setter arbeidet bort til teknisk vurdering hos konsulent med våpenkompetanse.

- Konsulenten skriver en rapport (som etter all sannsynlighet sier at våpenet, som de fleste våpen produsert for det sivile markedet, ikke lett kan ombygges til helautomatisk funksjon).

- Rapporten leveres Kripos, som så leveres til POD

- Dersom våpenet skal godkjennes til jakt må det innom Miljødirektoratet for godkjenning, som går på om våpenets utseende er forenlig med bevaring av jaktens anseelse (militært utseende blir ikke godkjent).

- Papirer på typegodkjenning av våpen sendes til de som lager forskrift.

Istedet for å "kjempe" mot dette systemet burde vi heller bruke energi på å foreslå forbedringer, for systemet er jo positivt på den måten at det er en slags kvalitetssikring for hva man kan erverve.

Låskasse og sluttstykke var tørrpusset (uten rødsprit), men kassen har jo en del ruglete flater som planen er å polere for at det skal gli bedre. Håper også at polering enkelte steder på sluttstykket gjør at kruttslam ikke fester seg så lett.

Men jeg tror problemet hovedsaklig sitter i magasinene, muligens i kombinasjon med ammotype. Har hatt mest problemer med Eley (som har en del fett), men også en del med RWS Dynamit Nobel (som er ganske rene). Når jeg får problemer låser jeg sluttstykket tilbake, men neste patron spretter ikke opp uten at jeg banker et par ganger på magasinet. Mulig at kruttslam og fett på magasinleppene har en innvirkning, men synes ikke de er så skitne. Demonterte BX-25 magasinet for å se om det kunne renses innvendig, men bortsett fra litt fett øverst var magasinet rent innvendig hele veien nedover. Kruttslam og fett legger seg stort sett i toppen mellom magasinleppene, hvor jeg har en mistanke om at det i utgangspunktet er for trangt for kulene. Men har ikke lyst å begynne å file så mye, da det kan påvirke matevinkelen. Kanskje innvendig polering av magasinleppene gjør susen.

Får vel melde meg inn i klubben. Har en rustfri takedown, og det første blir å skaffe nytt avtrekk. I tillegg tenker jeg å kanskje bytte til en litt mer behagelig stokk, håper å få prøvd en Bell & Carlson Odyssey. Tanken er da å beholde originalpipen som da blir frittflytende, i bytte for takedown-funksjonen. Men det blir uansett med tiden.

Akkurat nå har jeg problemer med alle magasinene mine: Både BX-1 (roterende 10 skudd), BX-25 og Butler Creek plast. Alle sliter med at neste kule av og til ikke kommer langt nok opp i magasinet, slik at sluttstykke bare glir over og ny patron ikke blir matet. Resultatet er tomt kammer og klikk. Da må jeg enten holde eller låse sluttstykket i bakerste stilling og dunke i magasinet til ny patron spretter opp. Mulig at det kalde været spiller inn?

Fjærene i alle magasinene virker sterke. Når dette skjer ligger som regel neste patron litt lavt og flatt i magasinet (ikke med tuppen svakt pekende opp, slik den skal). Det har også hendt at tuppen av neste patron peker litt svakt nedover i magasinet. Kan det være litt trangt på innsiden av magasinleppene og at litt forsiktig filing og polering gjør at patronene glir bedre? Noen har mer detaljerte instruksjoner?

Lurer litt på skjefter, blir originalskjeftet veldig fort varmt? Bilder: http://www.kvf.no/vaapen.php?type=Rifle&weaponid=RIF0094

Hva blir fasit?

Lurer på å skaffe meg en Krag til IPSC Manual Action Standard, fordi Kragen er så stilig og ikonisk. Men, det var ikke så veldig mye oppmuntrende lesing i denne tråden, og jeg lurer på om jeg skal legge bort prosjektet. Jeg bruker alltid vernebriller når jeg skyter, men det er uansett ikke gøy å få eventuelle krutt- og hylserester, splinter eller tilogmed et sluttstykke i trynet dersom det skulle gå galt.. Nå er vel sjansen liten for at noe skjer ved vanlig bruk, og når noe først skjer så pleier det vel "bare" å være litt krutt og messing som kommer tilbake mot skytteren. Selv om jeg bare ville kjøpt Krag-sikker ammunisjon, så har jeg allerede en god del "moderne" 6,5x55 ammunisjon. Hvor stor risiko tar jeg ved å skyte slik ammo i en Krag som ellers er i god stand?

Nå har jeg fått muligheten til å overta en eller to Krager billig. Den ene er en ombygd banekrag med Steyr kasse, banekolbe og tungt løp (ikke frittflytende). Den andre er ombygd til .22 lr (http://www.kvf.no/vaapen.php?type=Rifle&weaponid=RIF0204), og har tynt løp og "gammeldags" kolbe. I tillegg er det et løst 6,5x55 løp med tynn profil (trolig ikke originalt til noen av de to riflene) som ser ut til å passe med formen til den gammeldagse kolben.

Har veldig lyst på gammeldags kolbe grunnet utseende, og tynt løp gir en liten og lett rifle. Lurte derfor på å bygge tilbake .22 Kragen ved å få en børsemaker til å sette 6,5 løpet i, da kan han kanskje kamre løpet på nytt og sørge for at headspace er rett? Eller burde jeg satse på Steyr kassen fordi den er sterkere? Burde nok fått en vurdering av tilstanden på på begge kassene.. På .22-en skal forresten tennstempel og utdrager også ha blitt modifisert fra Kongsberg for å fungere med .22, lurer på om dette kan gi problemer ved tilbakekonvertering. Begynner også å lure på om det var en grunn til at akkurat den riflen ble konvertert til .22..

Takker for svar! M4-løpet er forresten 14.5" 18" blir av mange regnet som "sweet-spot" for dynamisk, ettersom man får et pålitelig rifle-lengde gass-system (= myk rekyl), samtidig som riflen ikke blir altfor lang. Men litt googling viser at lengre løp enn 18" faktisk har en del å si på hastigheten: http://www.thefirearmblog.com/blog/2014/05/14/2235-56-velocity-length/

Grunnet banetilgang tror jeg ikke det blir så mye skyting over 5-600 m med det første, men i tilfelle går det jo an å lade med enkeltskudd en gang i blant.

Har du noen betraktninger rundt ytelser på de andre kalibrene som er nevnt?

Vidre fortalte hun at det har vært opp til behandlig om det skal bli registreingsplikt på lyddempere for å gjøre det lettere for oss som jakter i sverige osv.

 

Jeg ser ikke det som en stor ulempe om man må søke for å få kjøpt lyddemper. det er jo ikke sånn at man kjøper det så ofte.

Dette er jo stort sett bare aktuelt for de som skal til Sverige å jakte. Da bør heller registrering være en mulighet for dem som ønsker å jakte i Sverige.

Jeg synes det vil være en stor ulempe å innføre registreringsplikt på alle lyddempere i Norge, og samtidig vil det ha svært liten nytteverdi. Det vil føre til mer byråkrati, og kanskje at noen velger å ikke kjøpe demper. Lyddempere er som kjent helsefremmende (forebygger hørselskader), og i sin tid var jo åpningen av lyddemper-salg noe organisasjonene i Norge jobber hardt for. Lyddempere demper lyden, den forsvinner ikke. Denne frykten for lyddempere er noe som er skapt av Hollywood. Hvis noe burde isåfall svenskene løsne opp, det kan jo tenkes at dersom en person som allerede innehar våpen er edruelig nok til å ha en lyddemper.

Lettere main spring kan gi problemer med pålitelig avfyring, men 13 lbs fjær gir svært sjelden problemer. I tilfelle går det an å få tak i lengre tennstift (extended firing pin) som pleier å løse det. Uansett er det bare å sette tilbake den andre fjæren hvis du får problemer med en ny.

Jeg har ingen erfaring med skumgummi-løsninger, men det bør være greit så lenge våpenet fortsatt fungerer pålitelig/ trygt, og gummien holder seg på plass gjennom konkurransen.

Glock har forresten veldig kraftig anslag, har vært noen saker i USA hvor de har slått hull i tennhettene.

Har selv tenkt litt på muligheten for å bruke en AR-15 til litt langhold. Det har vært noen tråder her inne hvor svært lange og tunge .223-kuler har gitt bra presisjon langt ut med boltrifler, men fant det ikke igjen i farten. Problemet som noen er inne på her er at de lengste kulene ikke får plass i AR-15 magasin. Så da er spørsmålet, hva er den lengste kulen som passer i et AR-15 magasin? Eller rettere sagt, hvilke kuler med høyest BC får plass i magasinet? Jeg har ikke så god peiling på lading, men litt rask googling tilsier at 80 grains (utenom 75 gr AMAX) er det lengste som går. Det kommer vel også an på hvor dypt man setter kulen? Et annet alternativ kan være å mate en og en kule inn utkasteråpningen for hånd, det kan jo funke hvis man har god tid.

Andre alternative kaliber i AR-15 er:

- 6.5 Grendel: Masse bra kuler, men kan være en oppgave å få tak i messing (7.62x39-hylser kan formes om). Bør helst kjøpe egne 6.5 Grendel magasiner, på grunn av at diameteren på 6.5 Grendel hylsen er større enn .223 (leppene på magasinene er derfor formet litt forskjellig, og man kan få litt mateproblemer hvis man bruker vanlig magasin).

- 6.8 SPC: Skal visstnok være dårlig utvalg av kuler. Krever også egne magasiner, og man må få tak i messing på en eller annen måte.

- 300 BLK: Aner ikke hvordan ballistikken på denne er, men ser for meg at det kanskje begynner å bli veldig lite hylse igjen i forhold til hvor tung en .30 kule er? Dette kan sikkert noen andre svare på. Ellers kan det jo være en praktisk patron i ditt tilfelle, siden du allerede skyter .223 og har tilgang på billige .308 kuler. Messing lages relativt enkelt av .223 hylser, og man kan man fint bruke vanlige .223-magasiner. Det at 300 Blackout er så lik .223 er på en måte et tveegget sverd. Bra, siden det kun trengs løpsskifte for å skyte i en rifle som normalt er .223. Dårlig, siden du kan risikere å glemme å bytte løp/ mikse ammo. Nå kan man jo si at bare idioter skyter med feil kaliber, men det kan være fort gjort. Man er litt uoppmerksom og diskuterer skyting med kameraten mens man fyller magasinet, og legger ikke merke til at det sneket seg en .300 BLK-patron oppi boksen med .223 som du lader fra. Det blir en dårlig dag på skytebanen. http://blog.westernpowders.com/2014/12/a-dangerous-mismatch/ I tillegg er jeg som sagt usikker på hvor mye bedre ballistikken blir.

Hvis man skal ta steget opp til AR-10 så får man jo et par kraftigere kalibre å velge mellom. Vanlig .308 tror jeg vil holde et godt stykke (800 m?), og man kan kanskje strekke det lenger hvis man lader litt lange og tunge kuler? Skal man strekke en AR-10 enda lengre, så fins det mer egnede kaliber for den som vil lade, f.eks. er .260 Remington veldig populær til AR-10 langholdsbørser i USA (og til en viss grad 6.5 Creedmoor, men siden hylsen er lengre begynner det å bli dårlig plass i magasinet med de lengste kulene). AR-10 er også en tyngre og mer stødig børse, men siden du allerede har en AR-15 vil det jo være en ekstra investering med enda en børse. Plattformen er heller ikke like standardisert som AR-15, og man må sette seg godt inn i hvilke deler som passer mellom ulike produsenter (uppere, lowere, forskjefter osv.).

En liten kuriositet som kanskje hadde vært svært egnet kalibermessig er LUVO Arms LA-11, som er en tsjekkisk AR-type rifle i 6,5x55. Men den må isåfall først godkjennes..

---> Jeg tenker at mitt behov er ganske likt ditt, vi ønsker å strekke holdet til AR-15. Uansett kaliber, så kommer det jo ned til to faktorer: 1) Hvilke kuler man kan få tak i og ytelsen til disse (BC), kombinert med 2) hvilken hastighet kulen får. En god .223 kule kan kanskje ha bedre BC enn en middels 6.5 kule, og i tillegg få større hastighet? Så lenge man kan finne en god .223 kule som funker, så er det jo også mye enklere med tilgang på våpen og deler i .223/ 5.56. Da slipper man å styre med sære (men snasne) kaliber som 6.5 Grendel eller 6.8 SPC, og slipper bekymringer om å mikse 300 BLK og .223-ammo. En 18" Stag 3G i .223 med 1:8 twist bør jo være greit utgangspunkt, selv om kanskje 1:7 hadde vært optimalt. Man vil ofte ha et lengre løp for å få større hastighet, men et sted går grensen. Når kruttet er ferdigbrent vil ikke hastigheten øke mer, men hvor den grensen går vet jeg ikke.

Tror faktisk original mainspring er 18 pund eller så på Shadow. Jeg har ihvertfall kjøpt 16 punds fjær merket "reduced".

Det kan godt være du har rett, jeg har bare fått et inntrykk av at 15 eller 16 lbs er "normalen" av å lese på noen forum samt kikke på hva som fins av reservedeler. Og som du sier spiller trigger return spring også litt inn.

Main Spring (main hammer spring/ hammerfjær) går ned langs langs baksiden av grepet, og er det som påvirker avtrekksvekten mest (iallefall på double action, usikker på innvirkningen i single action). Den originale fjæren pleier å være 15 lbs, men ofte setter man inn 13 lbs dersom man vil ha lettere avtrekk. Derfor kan du prøve å bytte tilbake til 15 lbs.

CZ SP-01 Main Spring 15 lbs: http://www.pvas.no/vaapendeler-utstyr/cz/sp-01/75/85/avtrekk/cz-sp-01-main-spring-15-lbs

Man kan greit bytte selv, f.eks. ved å se hvordan det gjøres på YouTube. Du demonterer grepsplatene, og derifra kan fjæren lures ut. Her gjøres det på en klone, vil tro det er ganske likt på Shadow:

(Men lek helst ikke med pistolen mens det er ammunisjon på bordet, slik som disse )

Så lenge det går av i sikker retning er det ikke noe problem, men når noen veiver rundt med et sikret våpen er det et problem.

Nå setter jeg dette på spissen. Ser jo helt klart en fordel med slike sikkerhetsmekanismer, men de grunnleggende reglene for sikker våpenhåndtering blir ikke endret av den grunn.

Angående sikker våpenhåndtering, så kunne vi egentlig også klart oss uten mekanisk sikring på alle våpen, så hadde vi sluppet episoder med vådeskudd hvor folk trodde "sikringen var på". Sikringen er avtrekket og hvor våpenet peker.

The Power Factor Show:

Rick, Caleb and Steve sit down to talk about the theory of stage design for popular shooting sports like IDPA and USPSA. This episode also starts a series that will focus on ideation, designing, stage setup and shooting them.

Nå handler dette showet for det meste om USPSA og ikke IPSC, men det er jo en del likheter. De snakker om at stager som regel blir designet med tanke på de mest populære divisjonene (f.eks. production) i forhold til kapasitet. En måte man kan "løse urettferdigheter" for de med mindre kapasitet er å legge opp til steder hvor kan bytte magasin uten å tape for mye tid. Ellers likte de stager med flere løsningsmuligheter som fremstår som omtrent like gode, eller stager hvor man f.eks. kan satse på å klare et vanskelig skudd og få en fordel ("risk/ reward").

Virker som SketchUp er det mest brukte programmet til å designe stager? Har lastet ned og trykket litt, men er fortsatt ganske grønn. Enkleste måten å komme i gang på skal visst være å teste de forskjellige verktøyene ved hjelp av tips fra "instructor", et hjelpevindu i programmet som popper opp som standard når man velger et verktøy, og forteller hvordan det kan brukes. Med litt trening skal man kunne kopiere og "dra og slippe" props fra maler (templates), som man kan lage selv eller finne på 3D Warehouse. Ved å søke på IPSC eller USPSA finner man f.eks. denne malen: https://3dwarehouse.sketchup.com/model.html?id=8404e7b4524cfbb5c58e75dc5ec719b2

Her er noen videoer fra YouTube, dessverre uten lyd:

- Hvordan det gjøres når man kan det:

- Hvordan lage template:

Vil begynne å designe litt stager, og lurer på hva man bør tenke på. Tenker både for rifle og pistol, og hva man kan få til er jo selvsagt avhengig av bane. Tar dere utgangspunkt i ett spesielt moment som øvelsen bygges opp rundt? Hvordan tenker dere på ulike divisjoner? Tenker dere hitfactor i designet? Hva kjennetegner en "morsom" stage (blir sikkert litt individuelt for skytterne), og hva er det "verste" man kan gjøre? Regner med man prøver å unngå å lage "DQ-feller".

Google SketchUp er visst mye brukt, men vi kan diskutere software i en annen tråd: Stage design med Google SketchUp

AG-magasin er bredere enn underbeslaget på Mauseren, men det går kanskje an å lage til en custom løsning med nytt underbeslag. Dermed kommer vi innpå at sannsynligvis alle underbeslag for double-stack magasiner (f.eks. AICS) krever utvidelse av hulllet i stokken.

Jeg har ikke spesiell kjennskap til M67 vs. M98, men har ved en anledning sammenlignet to eksemplarer til banebruk. M98-en hadde fått banestokk, men jeg vet ikke hvilke andre modifiseringer. Låskassen og sluttstykket var iallefall glatt som silke, og avtrekket var ganske brukbart. Hadde høye forventninger til M67-en, men det virket som den hadde en slags parkerisert finish på låskasse og sluttstykke som skapte friksjon. Sluttstykkegangen litt mer ruglete og slarkete, og avtrekket var forferdelig. Så det fins sikkert litt av hvert, en M67 trenger ikke nødvendigvis å være bedre enn M98 (selv om man kanskje skulle tro det). Har hørt om justerbare avtrekk til Mauser som kalles danskeavtrekk (tror de er laget av Schultz & Larsen), men vet ikke om de lages lengre. Ellers har Timney noen som er populære å sette i jakt-mausere.

For ordens skyld vet jeg ikke hvordan utkastet på Mauser er, men en ting med eldre rifler som ikke var designet for optikk er at utkastet ofte gikk ganske rett opp, eventuelt litt opp og på skrå. Så lenge man har litt klarning til skinne og kikkert går det sikkert som regel bra, men man kan kanskje få problemer med utkast i ny og ne. Er man uheldig kan også justeringsrattet på kikkerten stå litt i veien for utkast. En annen mulighet er "scout-sikte" (fremovermontert), da enten kikkert eller rødpunkt. På militære M98-stokker tror jeg det går an å bytte ut baksiktet med en picatinny-skinne. Men slike kikkerter med lang øyeavstand er ikke kjent for å være så gode, så ville kanskje satse på rødpunkt hvis jeg skulle ha fremovermontert optisk sikte.

For open, så hadde M98 i et lett chassis som tar .308 PMAG hadde vært drømmen. Siden .308 er kortere, kan den vel være enklere å ha med når man skal velge magasin. AG-magasin er meget spennende, men jeg tror magasinet blir for bredt. Skal se om jeg kan få til en sammenligning.

Ellers kan man jo delta med det man måtte ha (jaktrifle f.eks.). Har sett mange med dyre rifler på konkurranser som ikke skyter spesielt bra (sa ikke at jeg er god ). En helt standard Mauser/ Krag kan også være en grei og billig måte å komme i gang i manual standard divisjonen. Norma lager forresten Krag-sikker 6,5 ammo (Sierra) som klarer major-kravet med god margin ved hjelp av tung kule.

Det er vel bare å slenge inn en søknad på rifle, du trenger ikke bestemme deg for modell på forhånd (med mindre du søker på halvauto).

Med tanke på kaliber vil jeg tro 6,5x55 er ganske ideelt for å klare major, ellers er vel .308 også veldig lett tilgjengelig, men med litt mer rekyl og litt dyrere ammunisjon.

Skyter du manual action standard er magasinbegrensningen 5, pluss 1 ekstra i kammeret ved start. Det er en fordel med avtagbare magasin, men du kan sikkert være ganske konkurransedyktig med innvendig magasin dersom du trener på lading. Det er fritt frem å bytte til andre jernsikter: Dioptersikter er veldig presise, mens større ringer som ghost ring + en enkel "fremsikte-post" er raskere. Jeg tror ikke hastighetsforskjellen blir så stor, og ville satset på det mer presise dioptersiktet.

I open er det fritt frem med kikkertsikte, magasinkapasitet, komp og tofot. Her gjelder det vel som ellers i rifle med lav-forstørrelse kikkertsikter (1-4, 1-6). Her vil man nok ligge litt etter med et innvendig magasin.

Hvilke rifler? Det meste av jaktrifler og skytterlagsbørser kan nok brukes. Mauser og Krag er rimelige å få tak i, og vil sikkert konkurrere bra i manual standard. Med tanke på open kan det kan det fort balle på seg med modifikasjoner, og det kan være litt arbeid å montere optikk. Men det er jo moro da. I open tror jeg Sauer 200 STR vil være veldig konkurransedyktig med avtagbare magasiner, gode løsninger for feste av optikk, det fins adapter til originalkolben for tofot (picatinny), og det er enkelt å få tak i brukte løp billig, og bytte selv. Rettrekkere som Blaser vil sikkert også ha en liten fordel da de er raskere å operere, eller pumpemekanismer. Men til slutt tror jeg det kommer mest an på skytteren, og hvor mye han har trent.

Har lett etter underbeslag til Mauser selv, og dessverre virker som det er få gode løsninger. De som finnes er for det meste raklete, og holder som oftest bare 2-3 skudd. Har lest om noen som har kjøpt Voere-undebeslag (dyre!) som passer til noen magasiner fra Voere (dyre!!!), men som har blitt modifisert til å ta Sauer magasin. Det funker sikkert veldig bra, men høres ut som mye arbeid. Har også lest om noen originale 20-skudd magasiner som ble laget til Mauser for skyttergravene, og de skal visst ha fungert bra, men er nok vanskelige å få tak i/ museumsgjenstander.

Det er fritt frem med løse magasin i MAS, så lenge man bare lader med 5 skudd. I tillegg kan man starte med et skudd i kammeret (5+1), men etter startsignalet må ingen magasin som skal brukes inneholde mer enn 5 skudd. Da havner du i MAO.

Står i appendix D på side 55 her: http://www.ipsc.org/pdf/RulesRifle.pdf

Se også: http://www.ipsc.org/rules/divlistR.php

Hvor konkurransedyktig man er med Krag og internt magasin avhenger vel av hvor mye man har trent på lading.

I MAS er magasinbegrensningen 5+1 skudd, så Kragen bør vel være ganske konkurransedyktig? Det eneste den i tilfelle mangler er avtagbare magasiner. Open er jo open..

F-Class Standard (og kanskje UNL) virker spennende, og er noe jeg kan tenke meg å prøve med en av riflene mine hvis jeg får muligheten.

"Practical precision" arrangeres gjerne ved at det skytes på flere forskjellige avstander med enten bolt eller halvautomatiske rifler på stål gonger eller papp. Det kan enten være kjente eller ukjente avstander. "Standplassene" er ofte satt opp slikt at du enten må skyte liggende, knestående eller stående, i ukurante vinkler, gjennom små åpninger i "vegger". Opplegget skal være slikt at det det ikke alltid er optimal "baneforhold". Av en eller annen grunn oppfatter folk dette som "militært" skyting, men det er ryggmargrefleksen til mange som slår inn på alt som er nytt. Ett kjapt søk på Youtube vil vise flere slike konkurranser. Prøv feks. 8541 Tactical.

 

Jeg ser ett miljø som klarer å bygge knallgode våpen til banebruk, så jeg tror også det er ikke noe i veien med å bygge litt mer lettere rifler som kunne være tilpasset ett regelverk der man ikke alltid ligger på ett jevnt underlag. Med ett godkjent regelverk og ett fungerende forbund så kunne man skreddersy våpen til denne bruken ved å henvise til ervervgrunnlag. Kanskje ikke noe alle gidder å drive med, men så gidder jo ikke alle å drive med DFS eller.

 

Fordelen med ovennevnte program er at det gir arrangører store friheter til å sette opp konkurranser og at det er opp til hvert enkelt arrangør hvilken avstander som ønskes brukt da det skal skytes på alle avstander, men trenger ikke å være "ELR".

Har kikket litt på et par slike "practical precision" videoer på YouTube, og det ser veldig morsomt ut. Grovt sett ser det ut som det er lange, men varierte avstander, i uvante/ feltmessige stillinger og alt skjer på tid. Skyteformen minner litt om dynamisk, bortsett fra at man har mye lengre hold og mye lengre tid. Nå er det jo også manual action rifle i dynamisk, men et typisk rifle-stevne har nok for korte hold for de langholdsinteresserte?

Hvis man skulle prøve å arrangere noe sånt i et annet forbund burde man se til dynamisk og låne sikkerhetsreglene, eller kanskje fortrinnsvis også ha erfaring fra dynamisk. Det som er den store utfordringen er at det stilles store krav til sikkerhet ved bevegelse under skyting, spesielt når det er tidspress. Dersom man bare skyter fra "bokser" er det et mindre problem. Men i den ene videoen var det en sikkerhetsbriefing før stevnet startet, og det er kanskje et symptom på ulik sikkerhets-opplæring blant skytterne? Det er viktig at sikkerhetsreglene ikke er noe man skal tenke på bevisst når noe er i ferd med å skje, men heller skal ligge underbevisst hele tiden som er ryggmargsrefleks! Et mindre imponerende eksempel på våpenhåndtering kan sees her:

Det virker sikkert som jeg problematiserer dette veldig, men gode rutiner er en diskusjon som må tas. Man står ikke lenger på en linjalrett standplass og har god tid, hvor man tydeligvis kan slippe unna med en del rusk.

Igjen problematiserer jeg, men for utenforstående kan det kanskje se ut som en slik skyteform kan tiltrekke seg noen folk med "sære interesser" (sniper-wannabe's). Det er helt greit, så lenge man holder det for seg selv. Det er viktig å tenke på hvordan man fremstår, og du toucher på at det er viktig å distansere seg fra å fremstå som er "militært". Hvis vi kaller det praktisk langhold, vil kanskje folk spørre "ja, praktisk i forhold til hva da?" Kunne vi for eksempel kant det "felt-langhold", vil det understreke mer at det er en sport?

Ellers er mitt inntrykk at hva som blir oppfattet som "militært" har mindre med hva slags skyting man driver med, men mer med utstyrsvalg og hvordan man fremstår utad. Her er to eksempler:

a) Skytter A har på seg blå jakke, grå lue, oransje hørselvern, og en stor, svart langholds-rifle = Sportsskytter?

a) Skytter B har på seg kamo-klær (helst ikke norsk kamo!), grønn lue, riflen er av samme type som skytter A men har camo-teip overalt og er sprayet i ulike kamuflasjefarger. Skytteren har i tillegg en særdeles upraktisk kamuflasje-sekk full av MOLLE, men den er jo kul da..

-> Noen ville kanskje sagt at skytter B bare mangler hjelm, så er han helt "militær". Men skytter A er sikkert en familiefar som driver med sportsskyting? Det høres kanskje teit ut. For meg er det helt greit at noen går rundt med "sniper-wannabe-drømmer", men det kan være skadelig for skytesporten i disse "forbudstider". Vi må tenke på hvordan vi fremstår utad, men ellers er jeg kjempe-positiv til en slik form for langholdsskyting!!

Fikk ikke noen bekreftelsesmail da jeg registrerte meg. Prøvde å registrere på nytt nå, men fikk beskjed om at jeg allerede var registrert. Kan det være dere har krysset av for å være på mailinglisten?

Er ganske interessert i å begynne med langhold. Kikket litt på hjemmesidene til Benkeskytterforbundet, er det noen som kan forklare hvordan de forskjellige klassene fungerer? BR50, Jeger, Sporter, Light Varmint, Heavy Varmint, Unlimited og F-Class står listet opp. Skytes grenene samtidig på samme bane, eller er de helt adskilte med forskjellige tidsbegrensninger, skiver og avstander?

Hvis langholdsbiten i Benkeskytterforbundet ikke er godt nok organisert i dag, så må jo noen ta initiativ til å dra det i gang. Det må jo selvsagt være av noen som er interessert i det. Det er en fordel dersom ulike grener av slik skyting kan sameksistere innenfor et forbund, og et lite forbund kan kanskje på dette tidspunktet være en fordel. Man får kanskje mer frihet til å utforme eventuelle nye skytegrener slik som man ønsker.

Mange foretrekker å drive med mer det mange amerikanere referer til som practical precision.

Kan du gi et eksempel på hvordan en slik konkurranse blir arrangert?