Hei,
Det er flott at din bror er av den oppegående typen med downs, selv har jeg to familemedlemmer med downs(begge født den gangen man skrev Mongoloid) som begge deler den vanligere og langt mer hemmende manifestasjonen. Den ene, er hva man vil kalle "Grønnsak" i en dønn ærlig verden, mens min tante er langt mere oppeående. Men ute av stand til å leve for seg selv i noen grad overhodet, med sterkt begrenset språk og et ustabilt mentalt lynne. Og det er min erfaring med Downs, at så godt som alle andre enn de best fungerende med downs(les tangerubakken) og selv mange av dem har et veldig uberegnelig humør/sinnelag. Og oppfører seg mere som små unger enn som voksende samfunnsborgere, og derfor vil en slik søknad nødvendigvis innebære en rekke tester av psykisk helse, forståelse av konsekvenser ved feil håndtering, forståelse av misbruk, kartlegging av personlighet osv.
Det jeg egentlig prøver å få frem her er at de er større forskjeller innen delen av befolkningen med downs enn det er mellom personer med downs og "normale". Slik at diagnose Downs spenner et alt for stort spektrum til å kunne være avgjørende for en slik søknad uten noe mere undersøkelser. Men mener DU han er egnet, og han opplever et ubegrunnet avslag ville jeg ikke nølt med å dra inn pressen. Ingen skal bli satt i bås og kondemnert uten noen eksepsjonelt god grunn.