Umbo

Jeg finner bare Geco Teilmantel til 20kr/skudd på sidene til Jaktdepotet. Forøvrig en patron som går riktig så godt i børsa mi. Erfaringer etter rundt 15 felte vilt med den (rådyr og dådyr) er at den gjør en god jobb. Nå i vår har jeg brukt Geco Plus 170 grains på rådyr og villsvin. Jakt&Friluft har den til ca 20kr/skudd også. Hyggelige priser for norske forhold! Den går som en stråle og lager fine hull gjennom mellomstore griser. Til høsten skal den få prøve seg på større vilt, jeg tror nok det går bra. 

Jeg tok forresten livet av innskytningsangsten min nå sist på skytebanen. Har alltid lurt litt på dette med avtagbare løp og det å ta kikkerter av og på. Etter å ha tatt kikkert og løp av og på noen ganger siden forrige innskytning så det slik ut  God patron, god børse og kanskje litt heldig skytter.

14 minutter siden, Berdal skrev:

Sånn egentlig så mener jeg at prøven, sånn som den er nå, er for lett. Hadde mye heller kunne tenkt meg en storviltprøve der man må skyte både liggende, knestående, sittende og stående. Dette hadde styrket jegerne og kanskje vært med på å luke ut litt skadeskyting.

Man kunne selvsagt hatt en vanskeligere oppskytning for å kunne bli kvalifisert som storviltjeger første gang. Jeg tror dette praktiseres i noen andre land (som forøvrig ikke har årlig oppskytning).  Men å gjennomføre noe slikt som en årlig oppskytning for et samlet norsk storviltjegerkorps vil være noe tilnærmet et logistisk mareritt på norske skytebaner i august/september. En helt annen tanke kunne være å gjøre oppskytingen 'lettere', gjennom å tillate ofte brukte hjelpemidler som tofot, skytestokk eller lignende, men utføre den på rådyrfigur.

Alt i alt er nok oppskytingen som den er et helt greit minste felles multiplum. De fleste av 'skrekkhistoriene' dere erfarne og dyktige skyttere forteller om har nok et relativt avklart forhold til egne ferdigheter når det kommer til stykket. Utskudd finnes alltid, men det kan nok være like så mye en mental ting. Både blant dårlige skyttere som er flink til å fortrenge/bortforklare og blant gode skyttere som kanskje fyller en feltrunde men får fullstendig frysen når det er dyr foran de. Menneskers hoder kan være rare steder slik sett. 
 

Skutt opp to børser i år. Den ene sittende og den andre liggende. Det ble bare sånn  . Men skyter vel oftest opp sittende. Brukte forøvrig 2 forsøk på den ene børsa. Idiotavtrekk, sånt skjer. 

Ellers - trene på? Joda, prøver nå å trene litt på grunnstilling, siktebilde og avtrekksteknikk. Mest det siste egentlig. Fant ut når jeg plukka opp igjen rifleskyting og jakt at det lille jeg gjorde av DFS-skyting for 25 år siden var godt gjemt og glemt nå. Så nå har det vært back to basic hver eneste gang jeg har vært på banen i vår. Sitter i benken, plinker, melder skudd for meg selv og prøver å følge med/korrigere om det blir flinching som det kan bli etter noen serier med den børsa som er uten demper.

Nå skal jeg på jakt om et par uker, ikke et par måneder. Så neste gang på banen blir det trening fra skytestokk og fra simulert jakt-tårn (skytebenk med 2*4'' til anlegg, ikke sandsekk).

Ellers må jeg skryte litt av skytebanen og de fine folkene som styrer der. Vi snakker her om Bergen JFF sin bane på Kismul. Et mer gemyttlig og avslappende sted å gå for å skyte tror jeg man skal lete lenge etter. God hjelp fra svært drevne skyttere er også å få. For de som er modig nok til å klare å spørre.
 

1 time siden, grevlingen1 skrev:

Hvis "folk" slutter med å bruke skogen pga ulv (slik den er idag) så er dette ett sykelig problem som de får ta med fastlegen/DPS.  

 

Dette er en type utsagn som er vanskelig å ta på alvor. Jeg vil på generelt grunnlag si at det som regel ikke er klokt å sykeliggjøre/mentalforklare de som mener noe annet enn en selv, dersom man ønsker å bli tatt seriøst.

Er på farten så kun en kort kommentar til siste innlegg. Jeg er uenig i dette. Det er sett fra det hundemiljøet jeg kjenner best, fuglehundene. Avl på egenskaper her henger til en viss grad sammen med avl på raser og på linjer innen rasene. Som eksempel kan nevnes vosteh-hundenes generelle hårviltpasjon, fraværet av det samme hos enkelte linjer av pointere/settere. Gordonsettere og tildels KV som har rapport som en mulig nedarvet egenskap i enkelte linjer. Forskjellen i søksformat, vindbruk vs søk på fot, aksjon og så videre mellom engelske (pointer/setter) og kontinentale hunder (breton, vorsteh, weimaraner, wizla etc) og mellom ulike raser/blodslinjer innen rasene. Ganske mye egentlig. Jeg tror at dersom man skulle oppløse rasebegrepet og kun avle på egenskaper ville det hele bli veldig uoversiktlig og til slutt flyte ut slik at ingenting lengre er forutsigbart.

Jeg kan bare støtte de siste innleggene til det fulle. Det er respektløst overfor polske jegervenner å bevisst gå inn for å bryte lokale lover. Det burde også være helt unødvendig.

En annen ting å tenke på er at jegere fra utlandet i enkelte polske jaktkretser har et litt frynsete rykte. Det har blant annet vært noen episoder med feilskytning og slett våpenbehandling. Det er selvsagt ikke fortjent at vi alle skal måtte ta ansvaret for den enkeltes feil men slik er det nå engang med oss mennesker. Da er det greit å i det minste forholde seg til lokale lover.

Men det den som bevisst tar med seg demperen ut i terrenget kanskje tenker mest på er risikoen for å bli tatt. Dersom jaktlederen og guiden aksepterer dette lovbruddet for å tilfredsstille kunden sitter vi igjen med risikoen for å få besøk av Onkel Blå ute i terrenget. Det skjedde med meg for to år siden. Vi hadde alt på vårt tørre så det var forsåvidt ikke noe stress. Men mitt forsiktig beskrevne generelle inntrykk av polsk politi etter å hatt tett kontakt med landet i 10 år og også bodd der noen år er at de har en noe mer fremoverlent holdning enn hva vi er vant til i Norge. Det er også mange flere av dem enn vi er vant til i Norge. Og jeg anbefaler ingen å komme i klammeri med de.

35 minutter siden, SofaBamse skrev:

Dette "forslaget" er så fantastisk lite gjennomtenkt at det er forunderlig. Man kan like godt begynne med behovsprøving på håndverktøy, hammere og sager er jo livsfarlige, for ikke å snakke om skrujern. Og vi må absolutt sørge for at folk ikke får tak i pinner eller steiner. Kanskje sjømannsskolen kan få ansvaret for sertifisering til innehav av tau?

Jeg er enig. Dette forslaget vil faktisk medføre at man må gå til politiet for å få seg en godkjent-lapp for å kjøpe en kniv til å sløye fisk eller til å spikke pinner med. For hvem tror øvrigheten i en slik situasjon vil utstede generelle blankofullmakter? 

Så kan det faktisk hende noen i fullt alvor spør hvorfor man trenger en kniv til å spikke pinner med. Et slikt spørsmål er i mine øyne et signal om samfunnets forfall. Jeg finner det ganske urovekkende at deltagere på et forum for jegere og skyttere i det hele tatt er i nærheten av å tenke slike tanker.
 

Man bør nok være bevisst på hva man egentlig ser og opplever før man for eksempel anmelder sine jegerkolleger med hund. I fuglehundmiljøet som jeg kjenner best er det mange eksempler på tids og stedsavgrensede fritak fra båndtvangen. For eksempel i forbindelse med avvikling av vinterprøver eller treningssamlinger i høyfjellet. Det foregår mye slikt nå i april.

Forøvrig kan etableringen av en praksis der våpenkort tilbakekalles eller våpen inndras slå noe underlig og tilfeldig ut dersom ønsket er endret adferd i hundemiljøet. Svært mange der har verken jegerprøve eller våpen. Også i fuglehundmiljøet. Noe som egentlig viser hvor feil slike forføyninger er i forhold til lovbrudd. Min (forhåpentligvis) sunne fornuft forteller meg iallefall at en eventuell inndragning av gjenstander som 'straff' for kriminell adferd bør begrenses til gjenstander som brukes i forbindelse med den kriminelle adferden. 

Til sist kan jeg anbefale noe jeg ofte gjør når jeg møter løse hunder i båndtvangstiden. Snakke på en rolig måte med eierene og fortelle dem at dette de driver med ikke er helt greit. Slik kan man i mange tilfeller stoppe 'kriminell' oppførsel, bidra til andre menneskers opplysning og avverge fremtidige lovbrudd. Helt uten å involvere øvrigheten. Altså til det beste for alle parter  

1 time siden, Hassel skrev:

 Men dt jeg svaner mest er konkrete tanker på hva det er fornuftiig å jobbe mot i forhold til ny våpenlov og implementering av denne og EU direktiver.  Hvilken slutttilstand ønskes? 

Jeg kan kun snakke for meg selv her men hvilken slutt-tilstand ønsker jeg? Noe omtrent på linje med hvordan ting er i dag. I den ideelle verden kunne gjerne våpengarderoben vært på 8 våpen, men det fungerer greit slik det er i dag. Jeg forstår det slik at noen kan ha problemer med å få godkjent kjøp av grovkalibrede rifler på grunn av begrensningen egentlig rettet mot 12,7x99. Det er noe som burde kunne endres på. Om noen ønsker å kjøpe drømmerifla med den skikkelig store tuten til å jakte farlig vilt med så sliter jeg med å se hvordan dette endrer trusselbildet i samfunnet.

Så tenker jeg at det ut fra hva jeg leser på kammeret er en litt vel streng og kronglete prosess med å få godkjent halvautomatiske jaktvåpen. Men det er kanskje ikke prosessen i seg selv, men de som forvalter prosessen som er bremseklossen der. Jeg har ikke peiling på dette med praktisk skyting og overlater til andre å mene noe der.

Jeg ønsker ikke en vektlegging av det å kunne kontinuerlig dokumentere behov for å være i besittelse av skytevåpen. Jeg ønsker ikke økt anledning for politiet til å kunne foreta inndragninger basert på summarisk synsing rundt behov eller rundt andre aspekter av menneskers møte med ordensmakten. Jeg ønsker ikke en innføring av for eksempel legeattester enten ved førstegangskjøp eller ved eventuell fornyelse av lisenser. I en ideell verden kunne slike tiltak fungert på rettferdig vis. Men jeg stoler ikke nok på intensjonene til alle av de som eventuelt skulle forvaltet slik myndighet til at jeg kan gi min tillslutning til slike ideer.

Men det jeg virkelig ønsker er et lovverk som fortsatt i sin ånd og intensjon anerkjenner det behovet jegere og skyttere har for verktøy til å utøve sin hobby samt samfunnsnytten i dette. Jeg tror den intensjonen er tilstede i dag. Og jeg ønsker en forvaltning som åpent og dialogfokusert følger opp denne intensjonen. Jeg kjenner lite til hvordan prosessene er opp mot for eksempel POD men jeg sitter igjen med et inntrykk av at åpenhet ikke er noe som preger dialogen. Jeg sitter av og til med en følelse av at det er krefter i systemet som kun ønsker en utvikling i en retning, nemlig å gjøre det vanskeligere å kjøpe, eie og bruke våpen. 

Jeg ville blitt noe mer beroliget som jeger og skytter dersom vi fikk klare politiske føringer på at våpenlovgivningens i utgangspunktet positive intensjon skal følges opp og stå i fokus hos forvaltningen. Der kan jo vi som velgere og som en ganske stor gruppe i samfunnet utøve et visst press. Jeg skulle ønske at DFS og NJFF gikk i bresjen for (i samarbeid med de andre interesseorganisasjonene) å fronte en lobby. En lobby som stilte krav til politikere samt bedrev samfunnsopplysning og leverte premisser/historier til media i mye større grad enn i dag. Vi som jegere og skyttere er altfor lite synlige i samfunnet. Og noe som er lite synlig blir fort sett på med mistenksomme øyne.

Vi kan alle gjøre små ting. Snakke om hobbyen vår. Inviter kolleger med på teambuilding på skytebanen for eksempel. Det har jeg tenkt å prøve å få til. Et bra sted for HMS-fokus (ja, jeg jobber i olja ), for ufarlliggjøring og bevisstgjøring rundt skytevåpen og deres plass i samfunnet. Og fremfor alt et sted for å rekruttere nye skyttere.

Ble litt som gikk utenfor spørsmålet ditt her, jeg unnskylder det og håper det går greit. 
 

Jeg har et litt annet perspektiv enn det vi ser i noen av de siste innleggene. Kort fortalt er mitt perspektiv at representanter for jeger- og skyttermiljøene ikke bør være de som fronter støtte til nåværende og fremtidige innstramninger. Den jobben er det andre krefter som er mer enn villig til å ta og vi trenger ikke lede dem til vannet. Vår jobb der bør være, på et nøkternt og faktabasert grunnlag, å forklare og vise at en del av de risikobilder og trusselscenarier som presenteres er overdrevne. For det mener jeg at de er.

Derfor reagerer jeg litt negativt når det fra jegere og skyttere antydes at en del av de nåværende og mulige fremtidige innstramningene er kloke og velfunderte. Jeg er redd for at vi gjør jobben for enkel for de som går inn i disse diskusjonene med en klar agenda. Jeg er heller ikke optimistisk mht en mulig fremtidig situasjon der flere og flere ytre instanser gis anledning til en kontinuerlig evaluering av den enkelte jegers/skytters skikkethet og eventuelle behov.

Vi ser allerede i dag hvordan politiet av og til benytter seg av summariske forvaltningsvedtak i forbindelse med for eksempel førerkortbeslag, selv der brudd på trafikkreglene ikke ligger til grunn. Vi ser og en økende tendens i samfunnet til at alt skal kontrolleres og reguleres. Jeg ser jo at intensjonen i de fremsatte forslagene er god. For eksempel er det en god intensjon å si at man skal ha reell bruk for et våpen for å være i besittelse av et.

Men ut fra hva jeg ellers ser rundt meg i samfunnet av hvordan gode intensjoner omsettes til håndhevelse av lover og vedtekter blir jeg litt betenkt. Jeg er selv småbarnsfar og har ikke på samme måte som før anledning til å drive skikkelig aktivt med skyting. Om jeg var en av de som drev med 'praktisk' skyting med håndvåpen/halvautomatrifle kunne jeg fort kommet opp i en mulig knipe med hensyn til det å dokumentere aktivitet. Men siden alle mine våpen er under jaktvåpengarderoben har jeg ikke det problemet enn så lenge.

Og jeg ser nok ikke for meg en utstrakt grad av fleksibilitet og hensynstagen til slike personlige forhold dersom f eks man skulle på kontinuerlig basis måtte dokumentere sine behov til å eie gitte våpen, f eks gjennom dokumentasjon av oppfylte krav til stevnedeltagelse eller lignende. Det er ikke mitt inntrykk at fleksibilitet, smidighet og erfaringsbasert bruk av den litt udefinerbare egenskapen 'sunn fornuft' er noe som preger norsk forvaltning. 

Jeg mener de som er våre talsmenn inn i slike prosesser som rundt dette med revisjon av våpenlovgivning bør være forsiktige med å gå motparten for mye i møte. Det kan tolkes som en innrømmelse av et problem motparten ønsker å konstruere/blåse ut av proporsjoner, det kan svekke vår posisjon i forarbeidene til revisjonen og det kan gi uante praktiske konsekvenser på sikt. Jeg mener det bør være et uttalt mål for alle våre representanter som nå er aktive bidragsytere i prosessene rundt revisjon av våpenlovgivningen at antall innstramninger og reguleringer skal økes så lite som overhodet mulig.

Til slutt skal jeg si noe som kanskje kan virke litt provoserende. Jeg ønsker ikke et samfunn der innbyggerene lever i absolutt trygghet for ikke å bli utsatt for våpenbruk. Det er fordi en slik absolutt trygghet nødvendigvis vil forutsette en fullstendig mangel på individuell frihet. Men hvor finner man balansepunktet? Med hensyn til våpenlovgivning synes jeg status quo i Norge per i dag slett ikke er så verst. Men vi bør være ytterst skeptiske til ytterligere innstramningsforslag som presenteres.

Som en generell betraktning synes jeg det hadde vært fint om vi som seriøse jegere og skyttere ikke forsøkte å sette hverandre i bås men at vi samlet stod opp for hverandre. Nå kan det i denne saken virke som det er sportsskyttere som driver med disipliner jeg ikke har interesse av som er under mest press. En annen gang kan det være mine interesser som jeger som er truet.

Akkurat som jeg i et slikt tilfelle ønsker et samlet jeger og skyttermiljø i ryggen synes jeg vi bør stille oss solidariske med de som nå er under mest press. Helt uten å forsøke å katalogisere hverandre, mer eller mindre bevisst fremheve oss selv på andres bekostning eller antyde at andres behov og ønsker ikke er likeverdige med våre egne.
Hvis noen ønsker en skikkelig grov elefantrifle, et stort boksmagasin, en utvidet våpengarderobe så bør ikke vedkommende møte motstand fra meg som 'våpenbror'. Den jobben er det andre krefter i samfunnet som mer enn villig tar.

Samtidig er det dessverre allerede kommet så langt at vi som jeger- og skyttermiljø må vise en slags tilbakeholdenhet. Det å argumentere for en mer eller mindre fullstendig liberalisering av f eks våpenlover kan virke kontraproduktivt. Og det å finne den gylne middelveien der er som vi ser vanskelig. Men vi trenger ikke gjøre det vanskeligere med å hakke på hverandre.

Som nevnt av andre er det ikke tillatt å bruke lyddemper på jakt i Polen. Sjansen for å havne i trøbbel er kanskje ikke stor men den er der. Og da kan det bli trøbbel for vertskapet også. Så av respekt for lokale lover synes jeg det er helt greit å bare la den være hjemme. Å havne i store uenigheter med polsk politi er nok heller ikke en ønskesituasjon.

Jeg har brukt Helix i litt over ett år nå og er godt fornøyd. Har egentlig ingenting å sette fingeren på. Jeg merker ingen treffpunktforandring ved å ta løpet ut og sette det inn igjen. Klikk har jeg ikke opplevd på omlag 300 skudd. Hylseutkastet er problemfritt hvis man drar bestemt i rettrekkeren. Hvis jeg er på skytebanen og drar rettrekkeren forsiktig tilbake for å unngå å sende hylsa i sidemannen kaster den ikke ut så langt. Da må jeg av og til plukke hylsa ut. Men sånn er det med mauseren også.

Jeg valgte Helix av samme grunn som du nevner. Tenkte først på en R8 men den passa meg ikke så godt. Etter litt fikling ble jeg og veldig glad i rettrekkeren og oppspenneren. Og så syntes jeg det var spennende med noe litt nytt. Det synes jeg fortsatt. Jeg har bare skutt noen få skudd med R8/R93 men ut fra det lille jeg har erfart tror jeg Helix kan leve opp til R8/R93. 

Dette er ikke ment som et forsvar for ulovlig (og i de fleste tilfeller uhensiktsmessig) bruk av strømhalsbånd som dressurredskap for jakthunder. Men slik denne saken fremstår i media, blant annet at hunden utviklet eksem og sårdannelse på grunn av det man da må anta er langvarig og kontinuerlig bruk av dette båndet, er den neppe direkte sammenlignbar med den kortvarige bruk av strømhalsbånd under inntrening av enkelte dressurelementer som av og til forekommer i jakthundmiljøer.

Det avbildede halsbåndet i saken det linkes til er forøvrig på ingen måte sammenlignbart med de som brukes for eksempel under sauerenhetsdressur. Dette som er avbildet i forbindelse med saken styres utelukkende av hundens bjeffing. Et dressurhalsbånd av den typen man bruker til sauerenhetsdressur (og annen bruk av strømhalsbånd under jakthunddressur) er fjernoperert og har langt flere valg/styrkemuligheter enn dette 'bjeffehalsbåndet'.

'Problemet' med de fleste raseklubbene er nok det at avlsrådene ikke anbefaler og profilerer parringer av udokumenterte foreldredyr. Dette kan forsåvidt omgås hvis kullsøsken er dokumenterte og/eller det er spesielt interessante linjer. Men det beste svaret får man kanskje ved å ta en prat med distriktskontakten for Bretonklubben. Du finner kontaktinfo raskt på nettsiden deres, breton.no. Og så er det dette med omsetning av hvalper etterpå, kan være litt surt å brenne inne med et halvt kull.

Ulv beriker naturen slik jeg vektlegger det også der jeg jakter (området har ulv og bjørn).

Hvilken jaktform bedriver du, grevling? Jeg spør av nysgjerrighet, det er dette med å vite hvor skoen trykker blant annet.

Jeg er forøvrig ikke motstander av ulv som sådan i Norge. Men jeg har stor sympati for de som merker problemer og redusert livskvalitet som følge av en raskt økende ulvebestand. For eksempel elgjegere, harejegere og skogsfugljegere som både ser viltbestanden reduseres og en økt fare for at deres hunder blir tatt av ulv. Dette er reelle problemer som mange opplever på kroppen.

Det er og verdt å merke seg at tilgangen til blant annet jakt er et viktig incitament for å beholde bosetning og drift av landet også i mer grisgrendte strøk. Spredt bosetning har vært en uttalt og ønsket politikk i Norge over lengre tid.

Basert på blant annet disse momentene synes jeg vårt Storting har kommet frem til en relativt fornuftig plan for hvordan å forvalte en raskt voksende stamme av ulv i Norge. Jeg frykter at bortfallet av den ganske moderate og forstandige avskytningsplanen som lå på bordet før jul vil føre til økte konflikter mellom by og land, redusert livskvalitet for våre jegerkolleger på bygda og til sist det som kan ende opp med en nær sagt industriell avskytning av et betydelig større antall ulv ved senere anledning. Ingenting av dette gagner jegere eller ulv.

Et sidespor til diskusjonen som jeg og finner interessant er tapet av en unik mulighet. Dersom kloke valg hadde blitt tatt ville man gjennomført den foreslåtte avskytningsplanen ved hjelp av lokale krefter. Det ville blåst liv i gamle jakttradisjoner, det ville gitt lokale jegere følelse av innflytelse over egen hverdag og det kunne åpnet opp for potensiell jakt-turisme som ville gitt bønder og småbrukere bi-inntekter samt et muligens endret syn på ulven som en ressurs i tillegg til en plage.

Forøvrig tenker jeg at vi jegere godt kan vise litt kollegial forståelse for hvordan våre jegervenner i andre situasjoner opplever livet og verden rundt seg. Ulvevernerlobbyen klarer seg finfint og er i en ganske formidabel maktposisjon i forhold til våre jegervenner i ulveområdene.

Og neste gang kan det være våre lokale interesser som står på spill.

Det går sannsynligvis helt fint å la den henge som den er. Jeg pleier å se på fuglen hvor hardt den er skutt og så ta det derfra. Er det mye knekte bein og hull gjør jeg iallefall opp med en gang slik at jeg kan skjære vekk det som er blodslått og renske ut hagl/fjær fra kjøttet umiddelbart. I det siste har jeg gjort opp fuglen med en gang, modnet den, vakumpakka og så lagt i fryseren. Da blir det mye mindre tiltak å lage mat av den etterpå. Og så blir det bedre plass i fryseren

Ifølge PZL (den polske jegerforeningen) sier jaktloven i Polen fra 2005 (revidert 2010) dette:

Minste kaliber 5,6mm. Minste anslagsenergi (100m) som følger: Elg - 2500J. Hjort, dådyr, muflon og villsvin - 2000J. Rådyr, ung-gris og rovdyr - 1000J.

Så ut fra dette bør det være greit mht antall millimeter å reise til Polen med 6,5x55 eller 6,5x57R.

Hvor mye mener man det er verdt å delta på et slikt 2-dagerskurs?

Hva vil man betale?

Jeg har behov for og lyst til å forbedre min skyte-teknikk men har som mange andre problemer med å få tid til det gjennom vanlig trening og prat med venner på skytebanen. På en vanlig treningskveld blir det hele også ofte litt for uformelt og de få standplasslederene/ressurspersonene som er tilstede trenger ofte å hjelpe andre med mer presserende behov enn jeg har. Når noen ligger der og sliter med i det hele tatt å få skutt inn ønsker ikke jeg å stjele av deres tid med å spørre om puste/avtrekksteknikk og andre ting som går ut over det helt grunnleggende. Fordi jeg klarer meg jo - på et vis. Dette selv om jeg helt sikkert kunne trengt en gjennomgang av helt elementære ting også, for å få en stabil plattform til å bli en bedre skytter.

Nå drømmer jeg litt her, for slik ser et kurs jeg kunne tenkt meg ut. Et helgekurs med litt teori, mye skyting med .22, en del skyting med min egen jaktrifle, muligheten til å få prøve noen andre (grovere) kalibre. Gjennomgang av hva jeg gjør rett/feil i ulike skytestillinger. Muligheten til å prøve ulike hold og stillinger fra korte hold stående lang arm, løpende vilt, ligg/sitt på 100-200m, skyting med støtte (tofot/skytestokk). Tips og råd om hva jeg må jobbe med for å bli bedre. Muligens er dette for mye å gape over på en helg, der er kanskje en mulighet for å arrangere 'videregående' kurs?

For noe slikt ville jeg vært villig til å betale noen tusenlapper. En grei størrelse på en slik kursgruppe er kanskje 5-6 personer? Da kan hver person få litt 1:1 tid med instruktør også.

Sannsynligvis bare fuglelus eller andre parasitt-insekter. Har sett det før noen ganger at de samler seg rundt nebbet på hønsefugl som henger. Jeg har aldri brydd meg noe om det og jeg kan ikke tenke meg det påvirker kjøttet. Jeg ville latt den henge tiden ut og spist ferdig mørnet fugl med god samvittighet.

Forøvrig, hvis du tenker på Polen kan du ta en prat med kammermedlemmet facom. Han bor i Polen og har gode kontakter for allsidig jakt. Jeg skal på nok en drivjakt med han i desember og gleder meg som en gris.

Er det greit å skyte hunndyr/ungdyr? I tilfelle er det svært mange som tilbyr avskytnings/reguleringsjakt både i UK og i Polen, sikkert andre steder også. Jeg har aldri vært på jakt i UK men jeg har forstått det sånn at det kan være noen praktiske utfordringer mht å bruke eget våpen (papirmølle). På den andre siden er språket neppe et problem for en nordmann. I Polen er det greit å jakte med eget våpen, bare legg demperen igjen hjemme. Men der kan språket være litt mer av en utfordring selv om det som regel går ganske greit. Jaktreisebyråene fikser tolker til de som trenger det. Her er ett eksempel. http://www.gamekeeper.dk/jagtrejser-europa/polen/reguleringsjagt/polen-z-regulering.html Prisene er vel sånn midt på treet men de som arrangerer vil sikkert tjene noen kroner også

Snakker om statsgrunn- men å på grunneier terreng med for lave kvoter så respekteres den ikke.

Noen plasser står det feks ikke lov å skyte orrfugl..gjelder private terreng.

Vel- flyr det opp orrfugl så skytes det- og faller den så legges den nederst i sekken.

Forvaltningens veier er uransakelige og det er nok ikke alltid fullt samsvar med beslutninger og reelle lokale forhold. Så at lokalt kjente jegere i de enorme områdene nord i landet kan ta seg noen 'friheter' ut over kvoter på 1-2 ryper for dagen hvis de ser bestanden er god har jeg forståelse for. Jeg sliter litt mer med å følge 'orrfugl på privatmark'-logikken din. Det er kanskje en god grunn til at grunneier (som vi må anta er ganske lokalkjent) ønsker fredning av orrfugl. Som for eksempel at han ønsker å øke bestanden. Da er det i tilfelle dumt å ikke innrette seg etter et ønske du selv kan nyte godt av senere.

Det er egentlig et helt kurant spørsmål hvis man legger godviljen litt til og antar at Tiurjeger har et bevisst forhold til ikke å ta ut for mye fugl. Det kan for eksempel hende at regionale kvoter ikke samsvarer med lokale bestandsstørrelser. Det er heller ikke ukjent at f eks rypekvoter fastsatt basert på mer eller mindre presise takseringer utført tidlig i august, kanskje i i perioder med tildels minimal vitring, ikke nødvendigvis samsvarer med de reelle bestandene.

Så hva gjør man da? Prøver man å rapportere reelle tall uten å stille seg selv i et dårlig lys? Eller underrapporterer man med den mulige konsekvens at de lave fellingstallene til neste år blir brukt som argument og grunnlag for å sette en kunstig lav kvote?

Kunne tenkt meg selv ned til Polen på jakt. Men lurer på hvordan frakt av trofeer hjem til Norge gjennomføres.

Det er faktisk ikke så langt å kjøre. Mange revirer ligger nær tyskegrensa. For en som bor sør i Norge er det bare å ta en av de raske danskebåtene og suse avgårde på gode veier gjennom Danmark og Tyskland. Ta med noen gode kniver, kjølebokser og vakumpakkemaskin. Da kan bilen fylles opp med både gevirer og kjøtt på vei hjem