Umbo

Troféjakt er en uting.

Trofejakt behøver ikke være en uting. Man bør selvsagt være skeptisk til jakt i trange hegn og på utsatte dyr, for det er ikke jakt. Men trofejakt i seg selv, når drevet etter sunne prinsipper, er i mange tilfeller positivt for bestandene det jaktes på, i tillegg til lokalsamfunnene. Det er ikke kun næringstilgangen som gjør at det er vesentlig sterkere stammer av hjortedyr i kontinentaleuropa enn i Norge. Tankegangen bak viltforvaltningen (det av enkelte nordmenn foraktede trofefokuset) bidrar også.

Jeg går ut fra at du tenker sentralt i Krakow. Like ved Galeria Kazimierz (shoppingsenter) ligger en våpenbutikk, Knieja. De har greit utvalg i utstyr, bekledning og optikk. Det er ikke alle som jobber der som snakker engelsk men litt peking, fingerspråk, tysk og engelsk kommer man nok langt med. Prisene på f eks optikk er gjerne 20-40% lavere enn veiledende pris i Norge.

Se om du får sjans til å prøve avtrekket på den BSA'en før du evt kjøper. Jeg hadde en nyere BSA for litt siden. GRT ett eller annet. Fin vekt og fin balanse. Men et aldeles grusomt avtrekk. Det var som å brekke opp kjeften på en sulten grevlinghund. Nå har jeg en weihrauch med avtrekk som nesten kan sammenlignes med jaktriflene.

Jeg kjøpte systemvåpen for et halvt år siden. Sendte bare en generell søknad på kaliber/våpentype. Tok denne med i butikken. Selger førte på nummer for låskasse og løp. Etter litt tid fikk jeg to våpenkort tilsendt i posten, en på låskassen og en på løpet. Har låskasse og løp ført separat inn i våpenpasset også.

Då står eg igjen med 7x64 som einaste alternativ? (Med det forbehold at eg ikkje har prøvd rekylen, men lett kule i 850 m/s kan vel ikkje være så ille?)

Min 7x64 rapper iallefall ikke hardere til skulderen enn hva min .308 gjør i børser som ellers er ganske like. Om noe synes jeg rekylen i 7x64 er litt mykere og seigere, enda litt mer behagelig. Men det er jo min opplevelse. Det kan være ulikt for andre. Uansett, skulle man skru på en demper vil iallefall alle eventuelle problemer forsvinne.

Om det blir et løp til i Helixen så blir det kanskje en 8x57. Ser ikke helt for meg at jeg noensinne kommer til å trenge mer pulver enn det. Om en 8x57 er i stand til å gjøre noe med stort mer autoritet for meg enn min 7x64 er vel og et åpent spørsmål. Så kanskje heller bruke pengene på ammunisjon og skyting? Eventuelt en drilling i cal 16/7x57R når jeg blir voksen. Så det blir min stemme. 7x57®.

Som nevnt av meg før så leverer Våpen-Søilen i Bergen også 7x64. Iallefall har jeg fått av dem, fort og greit.

Har ellers fått testa litt mer og oppdaga noe interessant på skytebanen i går. Etter å ha skutt inn med Geco Express 10,0g ville jeg finne ut hvor stor forskjell det var på den i forhold til Geco Teilmantel 10,7g og Winchester Powerpoint 10,5g. Så jeg satt to skudd av hver i skiva. Planen var å notere ned på en lapp hvor mange klikk som skilte på de ulike typene på 100m.

Det behøvde jeg ikke

Det er nok børsa heller enn kaliberet som gjør dette men en behagelig overraskelse likevel. Gammelmauseren i .308, god som den er, er mye mer følsom og sender ulike kuler og kulevekter rundtomkring i hytt og vær. Men her kan jeg bare velge den patrona jeg har lyst til å bruke den dagen. Det er helt greit.

Ellers har jeg innsett at med det volumet jeg skyter (noen få hundre skudd/år), travle dager og en pris på ned mot 10kr/smell for Geco-ammunisjon kjøpt utenlands så blir det ikke til at jeg setter igang med å lære meg hjemmelading i den nærmeste tiden. Så det kan nok dukke opp noen engangsskutte 7x64-hylser fremover for de som er interesserte.

Jeg kom meg på skytebanen i helga for å prøve noe av den nyinnkjøpte ammunisjonen. Jeg har Geco Express 10g og RWS ID Classic 10,5g som skal prøves ut og brukes. Men når jeg rigga meg til og skulle til å lage meg en liten tabell over forskjellene i treffpunkt på 100m oppdaga jeg noe. RWS-kula har en skikkelig solid scharfrand, en sånn kant som skal gi snitthår ved innslag. Jeg har hørt at elektroniske skiver ikke liker slikt noe særlig, at de stanser ut et hull i gummien nesten som en hulltang. Så da ble den patrona dimmitert til en gang jeg har tid og ro til å skyte på papp.

Så da ble det Geco Express 10g vs Winchester Powerpoint 10,5g. Fra før jakta var powerpointen skutt inn lavt oppi nieren. Første skudd var en Geco Express. Så fulgte to powerpoint. Så en pause på noen minutt før tre raske Geco Express. Skutt sittende i benk over sandsekker men bortimot null vind.

Powerpoint-skuddene satt 1cm høyere enn jeg skjøt inn på men det kan nå være alle slags grunner til det. Pipa har blant annet vært inn og ut av låskassen tre ganger siden innskytning. Geco-skuddene satt i en fin liten bukett høyt i tieren. Noen vil sikkert si at samlingene kunne vært bedre. Det er ikke børsa og kulene sin feil. På normal jakt kan nok disse skuddene brukes om hverandre. Geco-skuddene er både raskere og mer aerodynamiske så det skulle ikke forundre meg om disse to går som hånd i hanske innenfor de hold jeg skyter på (har ikke felt vilt på over 180m).

Her er et bilde av de aktuelle patronene, med en Sako Hammerhead 308 som sammenligning. Det er vakre patroner. Fra venstre: Hammerhead .308, fulgt av Powerpoint, Geco Express, RWS ID Classic i 7x64.

Hvordan er så rekylen i en 7x64? Den er vel som i alle andre kalibre subjektiv og avhengig av våpenet. Det er selvsagt ikke som en 6,5 med demper. Men det er slett ikke ubehagelig. Faktisk synes jeg den er ganske lik som min 308. Og det med børser som er ganske like. En lett, ombygd banemauser i .308 med god stokk (Rafdal, Hightech) og en RX Helix 7x64 med syntetstokk. Om noe synes jeg Helixen er litt mer ‘vennlig’, den skyver mer enn den sparker. Det er uansett problemfritt. Det skal likevel sies at jeg har jobba litt med meg selv og rekyl etter at jeg merka litt nøkking og napping på banen i fjor. Det har blitt sikkert tusen luftgeværskudd samt en mer bevisst holdning til egne reaksjoner på banen med grovkaliber. Jeg har trent mye på å ‘se’ gjennom skuddet, ha god kolbekontakt og heller avslutte avtrekksbevegelsen dersom jeg føler at jeg spenner meg. Da trekker jeg pusten, slapper av og tenker at nå skal børsa mi gi meg en god og myk klem. Det funker for meg, jeg har ikke hatt avtrekksfeil på grunn av ‘flinch’ på lenge nå.

Men det er allslags rare mekanismer i sving på bane. For lang tid siden skjøt jeg konkurranser med hagle og da var jeg vant til å ‘pumpe’ meg opp litt før skyting. Når jeg kommer på banen nå merker jeg litt av det samme, pulsen stiger og adrenalinet flyter. Det tar av og til noen skudd før det forsvinner og roen senker seg over en halvgammel skrott. Merkelig. På jakt er jeg kald som en frossen fisk og jeg tenker av og til at jeg er ett av disse mytiske dyrene som skyter bedre på jakt enn på bane. Det er nok et selvbedrag. Det ble noen skudd til på bane denne dagen, mer for moro og trening. De har fine dyrefigurer på Kismul så både hjorten og rådyret fikk noen skudd før jeg gikk ‘all in’ med litt halvrask stress-skyting fra kreative stillinger i og rundt skytestokken (vanlig stående, knestående med anlegg mot en fot, brukt som en-fot). Som dere ser var ikke alt like bra men det ville nok vært 10 døde griser. Jeg prøver som regel å presse meg selv litt på banen og rett og slett realitetsorientere meg litt. Det kan fort bli et feil bilde av egne ferdigheter hvis man driver og tråkler hull nesten i hull fra benk.

Ble litt lite kaliberspesifikt på slutten her men det var en fin dag på skytebanen sammen med de alltid trivelige skytterene og standplasslederene på Kismul. Og det slår ikke feil, når jeg tar ut ammunisjonspakkene kommer folk ruslende for å prate litt om raritetene jeg har med meg. Svært mange sier etter litt prat at det er synd at ikke flere bruker de klassiske europeiske kalibrene. Jeg er selvsagt helt enig

Dette er en tråd jeg har ventet på og håper å lære noe av. Jeg har en stund lekt med tanken på å få meg en 7x64 og i vinter ble det alvor av det. Så langt er jeg storfornøyd. Behagelig å skyte med, presis på en måte jeg ikke er i stand til å utnytte til det fulle og litt uvanlig. Det er og en god måte å komme i prat med folk på skytebanen på . Mange som lurer på hva jeg har i ammopakkene. På bukkejakta nå i mai ble det 7 dyr på 7 skudd. Jeg er strålende fornøyd så langt.

Hvorfor ble det en 7x64 på en jeger som på en god dag kun er en middelmådig skytter? Kunne jeg ikke brukt 308 eller 30-06? Selvsagt kunne jeg det og jeg har en 308 i skapet. Men jeg hadde lyst på noe annet. Det er og litt følelser med i bildet, 7x64 var det jeg skjøt mine første hjortedyr med, Pan Jurek sin gamle Sako med en velbrukt Swarowski på toppen og Sako Hammerhead i magasinet. Den dagen for 5 år siden jeg fikk et klapp på skulderen under middagen etter en god dags fasanjakt med 13 fugl på 15 skudd for egen hund. ‘Nå skal vi ut og skyte rådyr, meg og deg’ – 3 timer og to rådyr etterpå var en riflejeger født og mitt liv ble plutselig mye rikere. Og så tenker jeg at så mange europeere kan ikke ta feil. Kaliberet har fine egenskaper på mange måter og det føles rett og slett rett for meg å bruke et klassisk europeisk kaliber.

For en vanlig jeger som meg har ikke balistikk og kulebaner så mye å si. Jeg kunne skutt min 308 inn på 150m som jeg alltid gjør og jeg ville ikke kunne utnytte forskjellen en 7x64 kan gi. Men likevel gir det meg en trygghet med et såpass ‘flatt’ kaliber. Jeg jakter mye rådyr og det er ikke alltid jeg har tid til å måle avstanden før skudd. Det kan og være vriene forhold mht lys, tåke, skog og slikt. Og rådyr er relativt små mål. Da er det greit å vite at 4 over på 100 kun er 4 under på 200. Jada, 308 kan gi det samme. Jeg sa ikke at dette er rasjonelt .

Jeg lader ikke selv – ennå. Men det står litt over 100 tomhylser i boden og venter på bedre tider. Så gode ladeoppskrifter og kuler er noe jeg gjerne vil lese om.

Når det gjelder tilgang til ammunisjon, Søilen i Bergen har skaffa meg winchester powerpoint 162grains til greie 25kr/skudd. Rask levering og god service. Bergensere bør gå til Søilen, de fikser. Alltid. Sånn, da er reklamen unnagjort. Likevel gjør ikke powerpointen kaliberet full ære. Jeg målte den til 822m/s i et 58cm løp med 1:8,66 stigning når en trivelig kar på Kismul lot meg dra et skudd gjennom kronografen før jakta. En 7x64 kan være betydelig kjappere enn det. Jeg er og usikker på om powerpoint er det rette for vilt med litt mer tyggemotstand, som villsvin, store hjorter, elg og større ting. Men kula gir fine rådyrslakt.

De av oss som reiser litt i Europa kan og tenke på å ta med våpenpasset en gang iblant. Kalibre som 7x64 er mye billigere i f eks Tyskland eller Polen. Og det tar ikke mye googling å finne en våpenbutikk. Jeg hamstra litt under bukkejakta i Polen for noen uker siden og tok med meg fin jaktammunisjon fra Geco til drøye 10kr/skudd, det er helt greit. Og selvsagt noe RWS-snop på Gunwerks sin anbefaling, til bruk på villsvin, hjort og andre ting som krever sin kule. Håper å komme på banen på lørdag for å teste.

Jeg er, som nevnt noen ganger, en moderat skytter på det beste. Men jeg liker kalibret. Jeg liker følelsen det gir, tryggheten av en egenpresisjon som er svært god og den godfølelsen det alltid er å vite at skuddet sitter akkurat der jeg husker trådkorset var når fingeren gikk. Og for å bli bedre til å skyte er det bare å trene. Da trenger jeg anbefalinger av kuler, erfaringer og gode ladeoppskrifter. Fyr på, 7x64-jegere!

Min Helix har fått ild-dåpen nå. Har kost meg med den på banen mange ganger men jakt er jo noe helt annet. Hva skal man si? Den går som ei kule. Veldig trivelig, balansert, lett og smidig å ha med seg. Behagelig og stabil å skyte med, hadde full kontroll på dyret i alle skuddsituasjonene, kunne se både innslag og skuddreaksjon.

Børsa er en Explorer Alpinist, kaliber 7x64 med en Meostar R2 2,5-15 på toppen. Kaliberet kler børsa godt. Etter snart 200 skudd er det ingenting negativt å si. Ser ingen treffpunktendring med løp inn/ut. Det er rett og slett bare moro å skyte med den. Gjennom sommeren skal jeg bruke litt tid på å lære meg å virkelig bruke rett-trekkeren i tilfelle noe drivjakt senere i år.

Har akkurat bestilt ekstra løp i 7 x 64 som etter min mening er en av de beste patronene en kan bruke for jakt i Europa. Flat kulebane, høye hastigheter og forholdsvis snill rekyl. Siden de fleste løp i 7 x 64 har tradisjonelt kjapp riflestigning liker de tunge kuler veldig godt også. Stort utvalg av kuler, komponenter og enkelt å lade for. Vanligvis også veldig mange ferdigrullete versjoner, men dessverre ikke i Norge enn så lenge.

Søilen i Bergen skaffer meg Winchester Powerpoint 162grains i 7x64 for rundt 25kr per smell. Det ser ut som en ganske forsiktig lada patron med V0=ca 840m/s. Det er den eneste jeg har fått tak i på enkelt vis i Norge enn så lenge og som har en pris som er anstendig. Men jeg tar nok med litt forskjellig som yter mer rettferdighet til kaliberet på vei tilbake fra Polen neste gang. Så er det bare å håpe at flere velger dette fine kaliberet fremover slik at utvalget i norske butikker blir bedre.

Alle kan klare å trykke Ctrl+A og Ctrl+C på internett - bruke hode derimot - virker som flere har problemer med, ikke rart vi gjør det vanskelig for oss selv når vi ikke klarer å spille på lag med de som bestemmer!

 

Uansett, om man er god til å tolke regler her inne - har det utrolig lite å si mot myndighetene - selv om noen kanskje tror det - mulig det hadde vært bedre å stukket fingeren ned i jorda å kjent etter noen ganger kanskje?

 

Men, lykke til i "kampen" om aktivitets skriv - jeg vil jobbe for akkurat det motsatte - mer åpenhet og enklere behandling, nettopp fordi vi er tjent med at samarbeidet til politiet er bra..

 

K.

Det er ikke politiet som bestemmer. Loven bestemmer. Politiets oppgave er bare å påse at loven følges og påtale de tilfeller hvor den ikke følges. Vi spiller på lag med de som bestemmer ved å forholde oss til lover som regulerer bruk av persondata. Det er i politiets interesse at de selv også forholder seg til de lovene de er gitt mandat til å overvåke at vi følger. Deriblant lovverket som regulerer bruk og videreformidling av innhentede personopplysninger.

Om en saksbehandler i politiet ønsker å tilegne seg persondata som vedkommende etter lovens bokstav ikke har krav på så er det en bjørnetjeneste fra jeger- og skytterorganisasjoner å gi vedkommende dette. Dette i tillegg til det tillitsbruddet det utgjør overfor medlemmer som uvitende får sine personopplysninger delt.

Forøvrig (og nå beveger vi oss ned på person- og synsenivå) så er det ikke automatisk gitt at saksbehandlere på våpenkontor eller i POD ønsker å spille på lag med oss. De kan for alt vi vet ha måltall og agendaer som går på tvers av våre interesser. Det beste jeger- og skytterorganisasjoner kan gjøre er å forholde seg utelukkende til lovens bokstav og allerede inngåtte avtaler med medlemmer (klubblover/vedtekter). Ikke å danse etter en tilfeldig saksbehandlers pipe.

Jeg burde vel egentlig ikke si dette, som har venta i flere måneder på en 7x64når jeg kunne fått samme børsa i .308 eller 30-06 omtrent på dagen og brukt den på jakta i høst. Men en .308 gjør helt sikkert jobben akkurat like godt innenfor de skuddhold vi vanlige dødelige opererer med. Det er som du sier bare snakk om på hvilken avstand en skyter inn og hva en skyter inn med.

Mitt argument for å velge 7x64 er uten ‘fornuftig’ begrunnelse. Jeg hadde bare lyst på det kaliberet og jeg gleder meg som en gris til 2016 og de første fellingene med nyebørsa.

Er en fordel å ha et snev av innsikt og erfaring før man rabbler ut påstander.

Jeppsipeppsi. Det er derfor jeg skriver så 'mye' på internettforum. Det er så 'god' stemning der.

Du så kanskje at jeg skrev at det etter sigende helt skal fjerne behov for innskyting? Jada, jeg skulle sikkert skrevet justering samtidig, men jeg tok det liksom for inngitt at man ville forstå at jeg mente det også. Og jada, jeg skrev løpsbytte og tok det også for inngitt at man ville forstå det slik at det var snakk om løp i ulike kalibre.

Men nå vet jeg at jeg er en innsiktsløs rabler. Det er alltid greit å lære noe om seg selv så jeg sier takk for det

Jeg har ikke mye erfaring med Aya-hagler. Har kun fingret på noen på bane og i butikk. De virker solide og velbygde og Aya har jo et godt ord på seg men ut over det er det sikkert andre som kan gi deg bedre erfaringer/innspill. I den prisklassen du sikter deg inn på for brukthagler kan det sikkert finnes en og annen Beretta eller Sauer/ Simpson/Gebruder Merkel av høy kvalitet også.

Jeg er på min tredje sideligger nå, den andre med engelsk skjefte. Den første var en Baikal IJ-26 med pistolgrep. Et uslitelig stykke russerstål, men tung og svær. Men det var den jeg vokste opp med som jeger så den henger med meg fortsatt. Om noen har et skjefte til en slik liggende å slenge så gi meg et ord!

Den andre var en spanjakk, Zabala, smekker liten sak med engelsk skjefte og sidelåser. Ikke spesielt dyr heller men det lot seg merke etter noe tid på kvalitet/finish. Den virker jo, men det er litt 'tyrkerkvalitet' over den. Nå skal det sies at akkurat den børsa i en periode fikk smake flere tusen skudd på leirduebane.

Nå bruker jeg en Beretta Silver Hawk med engelsk skjefte, bokslås, utskiftbare choker og Beretta-kvalitet tvers gjennom. Den blir med meg til graven og ender forhåpentligvis opp hos ett av barna etterpå. For så god er den...

Ellers - jeg følger ikke så mye med på haglefronten for tiden men fine sideliggere fåes jo også fra f eks Aya eller fra suhl-hagler av forskjellige slag. Her går det kanskje an å finne godsaker brukt også men mange av de jeg har sett har vært med pistolgrep. Det viktigste er kanskje at du finner hvilket nivå du vil være på mht pris/kvalitet, finner ei børse som passer deg og som gir deg den gode følelsen.

Jeg har sett litt på akkurat de samme riflene og landa på en Helix som er i bestilling nå. Alle tre børsene virker som nydelige våpen men jeg landa på Helix på grunn av den korte rett-trekkeren, en veldig god balanse i børsa, et genialt take-down system og herlige åpne sikter.

404 er et flott våpen også men den er ikke rett-trekker som jeg så etter. R8 er den eneste jeg har skutt med (6,5 med demper) og det var en fin opplevelse. R8 er og den eneste av disse som har kikkertsikte på løpet, noe som helt fjerner behov for innskyting ved løpsbytte. Blir litt dyrere med kikkerter da...

Til slutt vant Helix over R8 på grunn av den korte rettrekkerbevegelsen, bedre balanse i våpenet for meg og et kolbedesign jeg likte bedre (alpinist vs R8 success). Det eneste jeg er usikker på er hvordan 'sporet' til rettrekkeren oppfører seg mht rusk og skitt. Men for røff bruk har jeg jo gammelmauseren.

Så nå er det bare å vente... Bestilte 7x64 så jeg måtte regne med 'noe' venting. Håper på julepresang til meg selv.

Hei

 

Jeg har en eldre mauser m98 og synes avtrekket

er alt for hardt

Om det er av interesse så har jeg et Timney Sportsman avtrekk for M98 liggende som jeg ikke har bruk for. Det er uten sikring så du må ha sikring på sluttstykket. Montering er veldig enkelt. Avtrekkeren er lite brukt og når jeg monterte det merka jeg en himmelsk forbedring fra originalavtrekket. Har bytta til Jewel nå siden jeg har ettermontert skyvesikring.

Send meg en PM med adresse hvis du er interessert så er avtrekkeren din.

Siden jeg bor i Bergen blir det et stykke å kjøre. I år tok jeg danskebåten til Hirtshals, landa der i åttetiden på morgenen og kjørte. Andre ganger har jeg kjørt til Kristiansand eller Larvik, tatt ettermiddagsbåt over, kjørt et stykke ned i Danmark og lagt meg inn for kvelden. Da er det grei skuring å kjøre ned dagen etterpå. Veiene gjennom Danmark er knallgode, det er helt greit i Tyskland også, men ofte lange veiarbeidssoner. Tyskland-Krakow er og god vei, samme med innkjørselen til Polen retning Poznan eller Szczecin.

Stedet jeg jakter ligger halvannen time nord for Krakow, altså langt sør i Polen. Så da kjører jeg gjennom Danmark, utenom Hamburg og rundt Berlin i retning Dresden før jeg krysser inn i Polen ved Cottbus. Denne gangen stoppa jeg på et motell noen mil inn på polsk side før jeg kjørte videre neste dag. Hjemreisen gikk i ett strekk fra Krakow. Det tar knappe 14 timer med normal trafikk. Men om man velger et sted å jakte vest eller nord i Polen kan man raskt skave noen timer av denne kjøretiden.

Det er helt greit hvis man er to om å kjøre. En litt tung dagsjobb om man er alene. På hotellet i Hirtshals har de et makeløst godt reke/flyndresmørbrød, tanken på det sammen med en duggfrisk fatøl har holdt meg i gang gjennom Danmark mange ganger

Jeg pleier og å ta med meg et par kjølebager som går på sigarettenneruttaket. Da har jeg fått med meg finfint kjøtt hjem selv når det er varmt ute. Med rabiesvaksine på bikkjene og en avtale med lokal veterinær som kan gi dvergbendelormtabletter er det og helt grei skuring å ta hunder med.

Det kan muligens virke litt avskrekkende å kjøre helt ned dit med bil men det er faktisk ikke noe særlig lengre enn å kjøre til Nord-Sverige eller Finnmark på jakt. Noe mange fuglejegere, meg inkludert , gjør helt uten blunke.

Nå er jeg vel tilbake etter noen dager med jakt og ferie. Et stille nattskift ute på en borerigg gir meg tid til å summere opp noen inntrykk. Fryserene er fulle og opplevelsene mange. Så jada, det ble dyr Og det er overraskende greit å ta med seg et par dyr hjem igjen også, spesielt når man kjører selv. De lokale begynner etterhvert å bli vant til å se meg med kniver, skjerpestål, kjølebager og vakumpakkemaskin men de synes fortsatt det er litt eksotisk. Ikke akkurat hva den jevne jaktturist i Polen driver med men for meg er det vesentlig. Minnene får nytt liv når steiken går i ovnen.

I år ble det til at jeg la meg etter de litt mindre bukkene og da kan man skyte flere uten at det blir hull i lommeboka selv om jakta er akkurat like fin. Jeg skal ikke plage dere med detaljerte historier om alle dyrene for det ble seks totalt men et par opplevelser festa seg ekstra på godt og vondt så de vil jeg skrive litt om.

Den første bukken vi fikk reell sjanse på kom vi over på ettermiddagen første dag. Samme dagen som jeg kom til stedet etter en halv dags kjøring. Etter en liten lur var det selvsagt rett ut på jakt. Vi begynte det første smyget med å oppdage en parykkbukk til guidens store glede. Men det var ikke noe for meg, de kommer med en høy prislapp. Så forflytta vi oss litt og gikk langsetter en skogkant da vi så en bukk nedi ei lita ravine noen hundre meter fra oss. Ikke verdens letteste antrekk men både vind og terreng var med oss så vi kunne komme oss gansek så nærmt. Vi kom oss inn på ca 50m før vi snek hodene våre opp over en kant og så bukken igjen. Begge to litt forbausa for den var da større? Men 6 tagger hadde den og den stod på samme stedet. Vi så litt på hverandre - skal eller skal ikke?

Men situasjonen var fin og vi nikka til hverandre. Jeg trakk meg nye 5m frem, fant en god sittestilling og fulgte bukken til den stod fint i ro. Det kom et bjeff fra 308-en og jeg kunne se det nappa i bukken like bak bogbladet. Tok et rolig ladegrep mens jeg så dyret sjokke fremover 10m for så å snu andre siden til. Det var lett å se at oppfølgingsskudd ikke var nødvendig, vi kunne bare sitte og se på hverandre imens vi med andakt lot bukken få dø ferdig. Det tok ikke mange sekundene. I en slik situasjon tror jeg ikke dyrene vet helt hva som skjer, det er nesten som om de ikke merker at noe er skikkelig galt før lyset langsomt slukkes og alt er over. Dessverre vil neste lille historie fortelle at livet og jakta ikke alltid er slik...

Når bukken så lå der stille og vi gikk frem for å se på den så vi fort at det var en ganske så liten kar. Ikke mange årene på baken og den minste jeg har skutt. Men fint skutt var den, så den ble øyeblikkelig øremerka for kjøleboksen. Det ble ett dyr til denne kvelden, en forrykende start på jakta

Dagen etter ble det ei morgenøkt uten dyr. På ettermiddagen var vi ute på det som egentlig var en ren transportetappe over noen rullende enger på vei til en skogkant vi skulle gå langsetter. Men når vi gikk der stoppa plutselig guiden meg og begynte å styre med skytestokken. Uti åkeren omlag 100m fra oss så han noe. Etter mye om og men så jeg det også. Gevirstenger innimellom åkervekstene, en bukk, ganske fin en og.

Vi stod der og så på den lenge, men ingen reaksjon. Og jeg hadde ikke noe å skyte på, så bare hals og hode. Så vi gikk nærmere. 50m. Ingen reaksjon. Kun viftende ører. 30m. Fortsatt ingen reaksjon. Vi prater litt med bukken men den vil ikke røre seg. Så på 20m tenker vi det må være noe galt et sted, den må være skadet. Vi setter opp stokken og jeg forbereder meg på hode/halsskudd om nødvendig imens guiden går litt til sides for å se fra en annen vinkel.

Da til slutt spretter bukken opp og tar ut det den klarer. På tre bein, en bakfot henger og slenger. Jeg skjønner fort at her må det bare skytes og når bukken er ute på ca 60m er farten gått ned til et humpende trav. Da får den en kule som jeg holder litt foran bogen og etter tre nye skritt er det over etter at kula tok der den skulle. En god følelse. Når vi kommer frem ser vi at den ene bakfoten er skutt av en dag eller to før. Denne bukken ville ikke klart seg lenge i en varm sentraleuropeisk sommer med kompliserte beinbrudd og åpne sår.

Senere denne kvelden ble det ett dyr til, en bukk som plutselig dukka opp foran oss når vi kom gående langs en elvekant. Når jeg tenker på det i etterkant er det nesten merkelig hvor raskt det går an å få opp en skytestokk og sende et skudd avgårde. For to sekunder etterpå var bukken død. En flott og grov bukk med abnormal gevirvekst på ene siden. Hadde begge sider vært like ville nok denne vært nær 500gram. Her er et bilde av begge disse to.

Den siste dagen ble det ett dyr på morgenen og ett på kvelden. Begge etter fine jakter. Og så selvsagt var det mange som lurte oss disse dagene. Og mange dyr ellers å se, både rådyr og dådyr. Stork er et daglig skue og mange av landsbyene vi jakter rundt har storkereir i sentrum. Fasaner og rapphøns - selvsagt. Hærfugler og tornskater er og eksotiske ting å se for en fugleinteressert nordmann. Vi så også to rever. De lever ikke lengre.

Jeg er en av de som bruker ferdigrulla ammunisjon. Og i år var det 150grains Federal Fusion på menyen. Det er en patron jeg liker. Den har gitt fine slakt på alle dyrene, kanskje enda bedre enn Winchester CXP som jeg har brukt før på anbefaling fra de lokale. Nå ga ingen av skuddene noe særlig til utfordring for kula så jeg vet ikke hva som ville skjedd hvis den gikk gjennom f eks en dådyr eller hjortebog. Men så langt virker det bra.

Noe av det jeg liker best med å jakte i Polen er å få lov til å bruke tid sammen med dyktige og vennlige jegere. For en som meg, som ikke har tiårs erfaring som riflejeger er det og lærerikt. Jeg kommer klokere hjem fra hver eneste økt og hver eneste tur. Og hjertevarmen til vertskapet er slik at man umiddelbart føler seg hjemme. For vår del, som og har bodd i Polen noen år, er det blitt slik at de er som ekte venner av oss. Og i sommer når vi er på ferie blir det nok en tur innom bare for å si hei, ta en kopp kaffi, la ungene få hilse på dyrene....og forhåpentligvis planlegge høstens jakt...

For jeg har fortsatt noe uoppgjort med et par dådyrbukker som lurte oss trill rundt for halvannet år siden. Og bikkjene fortjener noen gode dager på fasanjakt. Jeg håper på det i oktober. Opp tidlig om morgenen etter dådyr, tilbake for frokost og vekke bikkjene. Ut etter fasaner. Tilbake til middag og så en kveldsjakt etter dådyr. Det kan ikke bli stort bedre...

Allerede nå, kun to uker etterpå, merker jeg at jaktlysten river i meg når jeg tenker på neste gang. På grålysningstimer med ren og skarp luft, morgentåke som driver over jordekantene, en fasankokk som spankulerer og harer som hopper. Og så når man runder en kant og ser dyr der fremme, blant dem en som er litt grovere bygd enn de andre og med en god oppsats.

Eller en hund i fint driv over jordene med hodet høyt og i strak galopp. Helt til du kan se at noe river den i nesen, den tar et par slag mot vinden før den peiler seg inn mot en busk hvor den stopper i sitrende stand. Du kommer bort og ser musklene ligger som flettverk under pointerpelsen, hele dyret er som en spent stålfjær. Og du bare vet - der foran, inni der trykker det fasaner. Og nå er det opp til deg.

Den spenningen, den følelsen, det er livet for meg i sin mest konsentrerte form. Det er jakt. Og i Polen venter de opplevelsene på oss. Mange reiser til Polen på drivjakter og på hjortejakt. Men jeg vil slå et slag for rådyrjakta også. Den er makeløst fin. Jeg er nok på plass neste vår også.

Tenkte jeg kunne lage en samletråd om noe så vanlig som jakt i Polen i år. Mange har nok vært der allerede og mange er nok på vei

Nå er det en dag til jeg kjører inn på båten og reiser ned til mitt 'smultronställe' i Polen for tre dager med bukkejakt. Bilen fylles opp med kjølebager og jeg gleder meg til å møte gamle venner igjen. Rafdalmauseren (m98, .308) er skutt inn høyt i tieren, jeg har øvd med skytestokken, fra sitt og kne, alt er klart (har enda ikke skutt et dyr i Polen fra ligg).

I år skal vi og prøve min nye Leica Geovid 10*42. Blir spennende å se om det gjør noen forskjell, testene gjennom vinteren forteller at jeg ikke er helt ute på å bedømme avstander men det er greit å vite om du er på 170 eller 220 når morgentåka driver over åpne teiger. Spesielt når sjansen byr seg og guiden hvisker dwiescie metrow, strzelac - og holdet faktisk er 250 (sjekka på googlemaps i etterkant) - lot være å skyte den gangen...

Terrengene jeg jakter i er typisk polske på mange måter. En fin blanding mellom innmark, utmarksbeite og skogkanter. Jaktformen er spot&stalk, det er få tårn i området. Akkurat nå går jeg gjennom ulike mulige situasjoner i hodet. Gamle opplevelser jeg muligens ville løst annerledes nå, nye mulige situasjoner, terreng jeg kjenner fra før, hvordan å bevege seg gjennom de ulike teigene?

Det er en feber, en brutal en. Jeg hadde 25 år bak meg som fuglejeger og hundemann før mitt første rådyr (felt under fasanjakt i Polen). Fuglejakta, treninga av hunder og alt det der er gode greier, jeg kan det inn og ut, jeg vet at jeg er relativt dyktig og at hundene er gode. Men det er noe helt annet å legge an mot et dyr med rifle. Det er noe med øyeblikket og dets betydning. Å ta det avtrekket på 150+ når alt er bra, eller la være på 70 når ting er litt shaky. Man får ikke den samme krystallklare og kliniske følelsen på fuglejakt.

Og så er det noe nytt, noe å lære, jeg begynner på en måte fra nytt igjen og jeg liker det. Jeg har planer, om dådyr og hjort, det får bli senere i år, eller kommende år (småbarn krever sitt og). Og for meg som kan litt av språket også er det utrolig mye å lære av guidene. Jeg vokser og lærer på hver tur.

Dette blir sjette året på samme sted, fjerde året på bukkejakt.Bukkene området leverer er fra 320-350gr og opp til 500-550gr (skjøt en på 520gr i fjor, returbukk...men største de siste 7-8 årene, i år satser jeg på å møte lillebroren hans), brukket vekt er 18-23 kg. Blir middag i år også, for 13 zloty/kg...

Jeg gleder meg som en gris.

Rapport følger, Darz Bór!

No skal ikkje eg påstå at eg har lang erfaring som storviltjeger, og drivjakt har eg aldri vore med på. Men eg har jakta litt i Polen og har ganske lang fartstid som fuglejeger. Og eg trur som andre at det har litt med kultur å gjøra. Men og nødvendighet.

For å ta kulturen først, ser vi bort frå 'shooting' - så er kulturen rundt småviltjakt på kontinentet (Polen) ganske lik som det eg kjenner som fuglehundmann i Norge. Det skytes helst på flygende fugl etter eit hundearbeid, iallefall der eg har jakta. Og ein har ofte fredningskrav eller forventninger (fasanhøner/rapphøns og brunfugl). Men eg synes eg ser ein forskjell med hensyn til interne krav til ferdigheter som settes. Ein blir kanskje litt meir uglesett ved gjentatte dårlige skudd på kontinentet. Eller viss ein har dårlig apportør. Dei lokale jegerforeningene har ganske grundige kurs og kvalifikasjonsprøver. Sånt er det ikkje så mykje fokus på i Norge, kanskje med unntak av deler av fuglehundmiljøet.

Kanskje tar dei med seg den kulturen inn i drivjaktene? At sjansen som tas er akseptabel - forutsatt at skytterens ferdighet er på et visst nivå? Og at det ligg ein forventning om at ein jeger har eit visst nivå inne? Og då er det jo greit. Eg synes både med hensyn til jakt på lange hold og drivjakt at dei som behersker det skal få gjøra det. Sjøl om min begrensning nett no ligg på ståande rådyr på 150m med rifle eller flygende tiur/fasan på 30m med hagle så behøver ikkje det vera andre sin begrensning. Einkvar må kjenna seg sjøl og vera ærlig med seg sjøl. Og så bør vi kanskje bli flinkare til å snakke om det oss jegere mellom.

Så (og no er eg litt på tynn is) trur eg kanskje det er et lite kulturkrasj mellom norske og kontinentale jegere med hensyn til dette med drivjakt. Og det kan kokast ned til ikkje berre tradisjon men og nødvendighet. Og i det legger eg at det kanskje rett og slett er nødvendig med drivjakter for å tynna bestandane så mykje som det faktisk er nødvendig? Villsvinbestanden for eksempel er stabilt svært tett mange steder og for å kunna kontrollera veksten av denne er kanskje drivjakter heilt nødvendig. Sett frå eit dyrevernsperspektiv kanskje av det gode og.

OK sannsynligvis er skadeskytningsfrekvensen høgare ved drivjakter sammenligna med 'god norsk' felling av stående elg på max 100m hold. Men om alternativet er ein bestandsutvikling med rask vekst, enorme beiteskader og mulig påfølgande kollaps grunna overpopulasjon og sjukdom så kan nokre fleire skadeskutte dyr vera å foretrekka.

Det er og ein lang tradisjon nordmenn deltek i når dei kjem til kontinentet for å delta i drivjakter og andre jakter. Det skal vi ha respekt for, både dei av oss som reiser og dei av oss som aldri kjem til å prøva sånt. Når eg høyrer 'gode norske' jegere snøfte og fnyse av desse drivjaktene sørpå blir eg litt matt. Eg synes det er respektlaust og den kjensla har vokst etter at eg har blitt kjent med ein del polske jegere.

Men klart - det er like respektlaust å reisa ned på slikt utan å ha øvd på forhånd, utan å vera god til å skyte med rifle på noko som spring, utan å kjenne sin eigen begrensning. Det gjeld nok det samme der som på anna jakt - ikkje prøv på noko du ikkje veit at du mestrer frå skytebanen.

Sjøl er eg i ein modningsprosess. Etter at eg byrja å jakte klauvdyr har det gått framover. I byrjinga tenkte eg at drivjakt - det skal eg aldri prøva. Men no er eg ikkje så framand for tanken. Men då må det øvast først. Både med hensyn til skyteteknikk, observasjonsevne og kunnskap om det lokale viltet. Det tar nok nokre år fortsatt før eg er der - om eg kjem dit. Før det teller eg dagar til bukkeopninga i mai og til kombi fasan/dåhjort i oktober:-)

Oppsummert - ikkje gjer noko du ikkje kan når det står, spring eller flyg eit levande vesen foran pipa di. Øv heller litt meir då, dei fleste av oss har tid og evne til å bli betre.

Har antagelig skutt min livs største bukk på mandag.

 

Vekta rett etter koking var hele 830 gram. Etter et døgn med tørke ute i sol og vind er vekta 785gram.

 

Spørsmålet mitt er; Hvor mye tror dere den krymper?

 

Det var en skikkelig sværing. Og så vakker! Gratulerer! Jeg skjøt en som veide 672 gram (hel skalle) tre døgn etter koking og rensing nå i mai (Polen). Hev den for moro skyld på ei vekt for noen dager siden, da var den 617 gram. Den mista altså 55 gram på drøye tre måneder. Vet ikke hvor mye den mista de to første døgnene etter koking.

Mange flotte bukker å se i tråden. Blir misunnelig... Men det er ikke rådyr her jeg bor og fuglejakta begynner snart. Så jeg må nok vente til våren igjen

Nå er det to og et halvt år siden sist jeg skrev noe på forumet. Da spurte jeg om råd når det gjaldt min nye interesse, riflejakt. Her kommer litt av det som har skjedd siden den gang. Det har blitt noen bukker...

Jeg har og vært i Polen nå i mai. På mitt eget lille jordbærsted. For fire år siden ville jeg bare ledd om noen skulle foreslå at jeg skulle reise på rådyrjakt. For jeg er fuglejeger. Med stående fuglehund. Og har vært hardcore sådan hele mitt liv.

Det har seg slik at jeg for fire år siden flytta til Polen for en periode. Fruen kommer derfra og vi hadde anledning til å gjøre det. Med fuglehunder på lasset tok det meg ikke lang tid før jeg begynte å lete etter plasser for fasanjakt. Og etter litt prøving og feiling fant jeg Stedet. Først formidla gjennom et polsk byrå. Jakta fasaner der noen ganger og ble venner med 'forvalteren' av området.

Så var det en ettermiddag etter fasanjakt vi satt der meg og han, og han spurte om jeg var interessert i en tur etter rådyr. Avskytningsjakt. Joda, hvorfor ikke, tenkte jeg og slik ble det. Kom tilbake med to dyr. Da var en riflejeger født. Senere på vinteren var jeg der etter fasaner en gang til. Og enda noen rådyr. Feberen begynte å rive i meg. Og selv om forvalteren sin Sako i 7*64 var et trivelig våpen så ble det ikke godt nok lengre.

Da var det bare å få iverksatt noen tiltak når vi var hjemme i Norge i jula. For det viste seg at jeg som 'utvandret' ikke fikk innvilget søknad på ny rifle... Den gamle banemauseren ble trimma ned til en snedden liten .308, et passelig rør havna på toppen, Kahles 2,5-10*50. Og jeg begynte å tenke på hva han fortalte meg om mai måned og bukkejakt. Planer ble lagt.

Når så mai måned kom så fikk jeg overtalt fruen til å bli med meg. Selv om jeg behersker en del polsk så er hun tross alt litt stødigere i sitt morsmål . Vi hadde ikke langt å reise så jeg satsa på halvannet døgn jakt. Ut første morgenen, og nervøsiteten var absolutt tilstede. For dette var nytt for meg og det å skulle legge an på et 'stort' dyr som man ønsker å prikke ned med et presist skudd på gjerne over 100m, det er noe helt annet enn en rask haglesving etter fasaner.

Vi spotta noen dyr på litt avstand og snek oss mot dem. 'Faine koziol, albo maly' sa giuden etter litt studier. Jeg så bare seks tagger og var i himmelen. Terrenget var på vår side og vi kom oss til slutt inn på 70m. Og min første bukk var et faktum. Jeg sikta safe men må ha gjort et lite napp for skuddet satt høyt, ryggen gikk tvert av.

Senere samme morgenen kom vi over en plugg av en bukk som gikk sammen med ei geit. Denne kom vi ikke nærmere enn ca 130m (skritta opp etterpå, jeg trodde det var 150) Men da var den verste kanten tatt av nervøsiteten, jeg var stødig i trefoten og han dro de obligatoriske 20m avgårde etter et treff midt i motorrommet. Det var mitt første møte med 'the polish surprise'. Jeg ser på han på veggen her nå. Knapt nok en bronsebukk, minst i rekka, men med god vekt og god perling. Kosta meg 2000zloty... Det er vel ikke nødvendig å si at jeg ble hekta?

Neste år, samme rutine, tur i mai. Denne gang fikk jeg og lurt min far, gammel hjortejeger, ut av heimen. Første dagen ville han bare se på. Og to bukker falt. Greie sekstaggere, 320-330g bukker. Og fine situasjoner. På kvelden ble han merkbart interessert i hva jeg hadde gjort med den gamle banerifla hans, ville kjenne på, løfte, ta avtrekk, finjustere på kikkertsiktet. Jeg hadde en mistanke om hvorfor men på morgenen neste dag kom svaret.

' I dag tar eg børso' sa han bare. Noe som gjorde meg ekstra fornøyd. Og han fikk bukken sin. Etter et ganske kort antrekk mot en bukk i en beitekant falt et skudd på ca 100m. Og far, han kan skyte. Noen har det bare i seg. Selv 15 år etter siste hjort var det en kald fisk jeg stod bak når han slapp skuddet. Han sa bare ' skuddet sitter, han detter snart' Bukken falt når setningen endte... En høyreist og fin oppsats, spinkel men vakker. Den til høyre.

Intermezzo - fasanjakt i fjor høst med rifle på slep. Da prøvde jeg meg på brunstjakt etter dådyr. Utrolig spennende og mange tette situasjoner. En mer dreven storviltskytter enn meg ville nok fått seg et trekilos trofe men det var rett og slett to situasjoner hvor jeg ikke turde slippe skudd pga vegetasjon. Til guidens milde fortvilelse. Tok et avskytningsungdyr. Men dette var saker! Heftig jakt. Kommer ikke ned der i oktober i år pga dårlig planlegging. Fruen har termin i oktober, hva tenkte jeg på?? Men til neste år....

Så, i år, for drøye to uker siden var jeg og far på plass igjen. Kjørte ut i terrenget første morgenen og så etter kort tid to dyr vi ville stille oss innpå. Gunstig vind gjorde at vi kunne komme svært nærmt og vi kunne alle se at min venn guiden hadde rett når han sa 'bardzo, bardzo dobre koziol...'. Men gresset var allerede nakkehøyt og for min del hjelper det ikke da om holdet bare er 50m. Jeg fikk anbefalt nakkeskudd men sa at det gjør jeg ikke på over 30m. Rask omgruppering av både dyr og mennesker, 5 minutter etterpå finner vi de to igjen under helt andre forhold. 90-100m vekke, med oss på 'the high point' og bukken med bredsida til. Ned på magen, opp med rifla, kikka på hodet et kort øyeblikk. Jaudå. Staseleg kar. Skuddet går og det gjør bukken og. Men med tydelig svikt i skuldrene. Så mista vi han av syne grunna terrenget.

Nå er guiden litt gira opp for han så hva vi hadde med å gjøre. Så jeg og han strener frem til skuddplassen og finner solide markører. Og vi fyker fram og tilbake for å finne ut hvor han ligger eller hvor han kan ha gått. Lungeblodet gjør oss begge litt roligere men likevel. Vi er begge høyt oppe og virrer rundt som hodeløse høns. Så ser jeg bak meg en eldre herre som stille og rolig fyrer opp røyken, kikker på terrenget, tenker litt, går frem i ei rett linje og til slutt vinker på oss og peker ned foran seg. Der ligger Dyret.

Jeg kommer frem der sammen med guiden og får mitt første polske mannekyss. På kinnet, ingen tunge. Fyren er målløs. Et drog av en bukk. Veide inn på 580gram. Netto. Gammel røver, de mener han var 9-10 år.

Og det skal alle bukkejegere være klar over, et slikt dyr koster penger. Jeg var klar over det og jeg har som grunntanke at jeg aldri skal tenke penger idet jeg er på jakt, slikt er jeg forberedt på og tar konsekvensen av etterpå. Men det ene skuddet kosta nok over 15000NOK. Verdt det? For meg, uten tvil. Men her må hver mann tenke sitt.

Senere, på to og en halv dags jakt, falt fire bukker til Fra 380 til 460g netto. To til meg og to til far. Så særdeles fine dyr.

Og jeg leverte mitt første bomskudd på riflejakt. Det er lærdom i slikt også. Når jeg og far reiste derfra tenkte jeg at nå er jeg ferdig med bukkejakt. Nå har jeg gjort det.

Den tanken satt ikke fast i hodet mitt mer enn to dager. Og jeg tenker allerede på hvordan jeg skal få det til når neste vår kommer. Først skal vi på besøk til forvalteren og hans kone til sommeren når vi allikevel tar tre ukers ferie i Polen. Og hvem vet, kanskje blir det en bukk da også? Eller et villsvin.

Polen er et fantastisk jaktland. Og jeg har bare såvidt begynt å pirke i mulighetene der nede.

Beklager rotet med bildelinker. Jeg fikk det ikke skikkelig til i starten men nå har jeg lært. Iallefall litt...

Med dagens utvalg i ferdigladde patroner med alt fra trening til superkuler, skal det svært godt gjøres å komme utenom gamle gode 308. Lett tilgang til ferdige patroner i inn og utland, god presisjon, fin rekyl med og uten demper. God til alle forsvarlige skytehold og 300% til... Jeg greier rett å slett ikke å finne en som innehar alle egenskapene en trenger som er bedre enn 308. Her i Norge måtte det i så fall være 6,5X55 hvis du skal skyte i tusenvis på bane. Er det noen som kan si hva en IKKE kan skyte med en 308 ladd med 150 grains TSX/TTSX eller tilsvarende?

 

Etter 29 år med jakt og skyting, utallige kaliber i flere rifler, er jeg tilbake til 308. Den virket for 29 år siden, og med dagens kuler og utvalg virker den bedre enn noen gang

Gode poeng dette. Takk. Korfor prøva å finna opp kruttet på nytt? Eg blei bare litt nysgjerrig no når eg for alvor har kasta fra meg tanken om å bygga om den gamle banemauseren og heller kjøpa nokke nytt. Grunnen til at eg har tenkt på 30.06 som basisløsning er nok så enkel og kjedelig som at det var den eg var vant til å ha rundt meg hos resten av slekta som rennte rundt etter hjort når eg heller brukte tida på fugl og hund.

30.06 holder til det meste

Ein 30.06 ligger nok i kortene her. Er jo lettere å få tak i ammunisjon også enn til ein del anna sikkert. Når eg leser meg opp litt på ballistikk og slikt er det jo snarere snakk om å skyte inn rett i forhold til jakta ein driver enn å måtte ha nokke superflatt for å sleppa å tenka.

Men sånn reint av akademisk interesse er det interessant å høra om nokken har erfaringer med andre kalibre og kan sei nokke om det i det heile tatt er ein merkbar forskjell.