Jenny

Null verdt...? Har ikke et individ egenverdi? Det har de i henhold til dyrevelferdslova, uavhengig av nytteverdien.

Spørsmålet er om det er etisk forsvarlig å rydde vei for fornøyelsesjakt. Nødvendig er det ikke. Om rypene og skogsfuglene kunne fått være i fred for menneskelige jegere, ville det bli bedre forhold for rovfuglene også. Denne kampen mot arter som lever av andre arter, for å sikre jegerne litt større utbytte, er vanskelig å forstå og akseptere. Når så mange dyr i naturen må dø for å opprettholde menneskenes fornøyelsesjakt, vekker det reaksjoner.

Deler dine tanker om naturen, "sprettert", og hvordan den lider under menneskens trang til å forvalte og styre. Takk for et fint innlegg.

Mork, her kan du lese mer om fjellrevprosjektet, som startet med at innfanga dyr satt som forsøksdyr i bur på en pelsdyrfarm: http://www.dyrevern.no/artikler/nyheter ... or_stanses" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank Forholdene er bedre nå for fjellrevene som holdes i fangenskap, men både fjellrev og rødrev har fått lide for dette prosjektet. Fjellrev på Finse, som viste seg levedyktige og fikk unger, ble fanget inn for noen år siden, ble også satt i bur på en pelsdyrfarm, og senere avlivet etter at de fikk påvist innblanding av farmrevblod. Hundrevis av rødrever skytes, mens småviltjakta får fortsette i bevaringsområdene. Dyrene er så lette å ofre, de tillegges så liten verdi som individer. Synes ikke det er verdt det når forsøket på artsvern går over til å bli dyreplageri og massedrap på en annen art.

Takk for at du rettet på meg, Tretvoll. Leste artikkelen om den økologiske indianer, og sitter igjen med et nytt og ikke så positivt inntrykk av indianerne... Det de gjorde mot bisonen, skar ut tunga og lot resten ligge, minner om det som gjøres mot neshorn og elefanter i dag. Det ser ut til at grusomheter mot dyr, og grådighet, har fulgt menneskene gjennom alle tider.

Hadde tenkt å slutte av, da dette bare utarter seg og ender opp langt borte fra det som tråden startet med. Men siden skuddpremie på små rovdyr ble nevnt, kopierer jeg hva DN skrev i brev av 5.10.2012, om hvordan skuddpremieordningen er ment å fungere, og ikke skal fungere...: Skuddpremie er ment å skulle stimulere til økt jakt og fangst slik at bestanden av en viltart som volder skade blir redusert. Med skade menes skade av et visst økonomisk omfang, og hovedsakelig skade på næring. Det kreves dokumentasjon om at arten volder vesentlig økonomisk skade på eiendom eller næringsinteresser. Dette kan for eksempel være en rovviltart som gjør skade av vesentlig betydning på bufe og tamrein. DN ønsker også å tilføye at et argument som ”økonomisk potensiale for rettighetshaverne i utleie av småviltjakt” ikke vil være tilstrekkelig for å fastsette en skuddpremieordning. Det må derfor utvises forsiktighet med å godkjenne ordninger hvor det bare er snakk om vanlig predasjon, for eksempel skade påført vilt av kråke og mink. I tillegg til skade av økonomisk art vil bestandsforhold for vedkommende viltart være sentral i vurderingen av om det skal fastsettes en skuddpremie. Det skal ikke stimuleres til å redusere en bestand under et nivå som vil være naturlig for arten i sitt leveområde. DN vil presisere at det ikke bør innføres skuddpremie kun ut fra bestandsforhold. Og når det gjelder store rovdyr... DN, som ikke gjør så mye positivt for å bevare dem, omtaler dem likevel som viktige brikker i økosystemet. Hvis jegernes retta avskytning har vært hovedårsaken til den kunstig høye bestanden av hjortedyr, så viser det enda en gang hvor negative følger jakta kan ha for dyrene og naturen. Rovdyrene jakter på en annen måte enn menneskelige jegere, tar svake, skadde, syke og gamle dyr, og kan forkorte lidelsene til dyr som er døende på grunn av skader, også etter skadeskyting og påkjørsler. Rovdyrene er viktige for naturen, det er ingen tilfeldighet at de er der. Naturfolk kan på mange måter sammenlignes med rovdyr. De dreper dyr, men de utrydder ikke arter eller skader naturen. Verken naturfolk eller rovdyr er skyld i arters tilbakegang, det vil alltid være en form for rovdrift og/eller ødeleggelse av leveområder som ligger til grunn. Siden jakta er selve livsgrunnlaget for naturfolk og rovdyr, mens fornøyelsesjakt ikke er nødvendig, burde det ikke være så vanskelig å gi de gruppene som er avhengige av jakta fortrinn. Jegerne bør vise at det ikke bare er naturen som skal tilpasse seg, men at de selv også er i stand til å gjøre det.

Kan følge dere et stykke på vei, men så får jeg problemer... Jegermeistern skriver at økosystemet kan bestå selv om arter fjernes, og bruker torsken og de store rovdyrene som eksempel. Men fjernes torsken blir en av nøkkelartene i næringskjeden borte, og følgene for blant annet sjøfugl som lever av torskeyngel, og som allerede sliter på grunn av næringssvikt, ville nok blitt forverret. Fjerning av de store rovdyrene gikk ikke så greit, det førte til en vekst i bestandene av hjortedyr utover det som naturgrunnlaget kunne tåle, og mellompredatorene kunne ikke fylle tomrommet. Overbeskatning av en art som steinbit har ført til oppblomstring av kråkeboller, som beiter ned tareskogen, til skade for alt liv. Samspillet er finjustert, det er ikke bare å fjerne en art og tenke at en annen art overtar den samme rollen i økosystemet. At naturen kan tilpasse seg kan dere sikkert ha rett i, men det tar nok lang tid og påfører mange arter skader underveis. Det med fulle matskap tror jeg dere har valgt å misforstå med vilje. Det er ikke nødvendigvis kjøtt i et matskap, og det som har vært skrevet om husdyrhold og slakting tilsier at det ikke var tanken at de ville dyrene skulle skånes på bekostning av de tamme dyrene. Er helt enig i det som skrives om behandlingen av husdyr, men vi må ikke glemme at veldig mange ville dyr også lider. Tusener skadeskytes, kanskje titusener når det gjelder fuglejakt, mange kalver blir morløse og en stor del av dem omkommer i løpet av vinteren, mange feller dreper ikke slik de er ment, levendefeller skaper redsel og panikk og kan føre til selvskading. Skyting og smell, hundeglam og økt ferdsel i naturen, også motorisert, skaper stress og flukt hos dyrene, og kan være en av grunnene til at påkjørslene øker i jaktmånedene. Reagerer litt når noen hevder at ingen har større respekt for de ville dyrene enn jegerne. Det ligger vel ingen respekt i å ta livet av et friskt dyr som kan leve. Vanskelig å se at det i det hele tatt kan kalles respektfullt å ta livet av noen, med mindre det er et dyr som lider og ikke kan leve. Det som skrives om vegetarkost blir også litt rart, som om det handler om å spise gress eller bare kål og gulrøtter. Tror ikke vegetarianere flest opplever kostholdet som kjedelig eller komplisert, eller er avhengige av kosttilskudd. Tvert imot er det variert og spennende, og man kan lage retter som både ser ut og smaker som kjøtt, for de som ønsker det, og ellers inneholder alt man trenger.

Hvis du som felte ei kråke i dag, gjorde det på grunn av denne tråden, så sier det litt om hvor lettvinte holdninger enkelte har til å ta liv. Menneskene er en del av naturen og må selvfølgelig ha lov til å nyttiggjøre seg den, slik andre arter gjør. Men vi er ikke som rovdyrene avhengige av kjøtt for å overleve, og kjøttkonsumet i den vestlige verden er blitt ett av de største problemene for jorda. Norsk opplysningskontor for helsekost skriver at dersom alle mennesker på jorda skulle leve som oss i vesten, ville det behøves 10 jordkloder. Jorda kan brødfø 10 til 100 ganger flere vegetarianere enn kjøttspisere, da det kreves hundre enheter plantestoff for å produsere en enhet kjøtt. Store arealer i U-land brukes til dyrking av fôr til husdyr i vestlige land, i stedet for at de fattige kunne brukt arealene til å dyrke mat til seg selv. Kjøttindustrien er hovedårsak til nedhugging og brenning av regnskog, og husdyr står for mer utslipp av drivhusgasser enn alle biler og transportmidler på jorda til sammen. Nå gjelder dette husdyrhold, som ikke kan sammenlignes med jakt på andre måter enn at begge deler skader og dreper dyr, men det viser at vi kan leve på en annen måte, hvis viljen er til stede. Mange mennesker motvirker sykdom og helseplager med vegetarkost. I mange kulturer er det vanlig å spise vegetarisk, og selv for 2500 år siden fantes det folkeslag som var vegetarianere. Dette ble en avsporing, men var et svar til de som skriver at vi må ha kjøtt.

Kan gjerne svare på det med fjellrev, hvis dere mener det er relevant. Eksempelet fra Varangerhalvøya ble tatt med for å vise at selv intensiv jakt, med det formål å fjerne flest mulig rødrev, ikke gav målbar effekt på rypebestanden. Antall rødrev som er blitt felt de siste årene har vært noenlunde stabilt, så det viser vel også at det er andre årsaker enn rødrev til rypebestandens tilbakegang. Men det som ligger til grunn for rødrevjakta på Varangerhalvøya er jo en annen sak, men også noe vi har reagert på. Når menneskene har bragt en art som fjellrev til randen av utryddelse, og det må slike virkemidler til som vi har sett - fortrenging av andre arter, innfanging av vill fjellrev, som i flere år vansmektet i en pelsdyrfarm og hvor flere døde, for å ale opp avkom som settes ut i naturen, gjerne med en radiosender rundt halsen, så er dette etter min mening et nytt overtramp mot dyrene. Hvis en art ikke lenger har livsgrunnlag, eller er kommet under det kritiske nivå, og totalfredning ikke hjelper, så får naturen heller gå sin gang. Bedre for dyrene som er igjen at de får være i fred, enn at de blir forsøksdyr i et krampaktig forsøk på å opprettholde en bestand. Rødreven er nå den som må betale prisen for det menneskene gjorde mot fjellreven. Igjen har man funnet en "syndebukk", en som får skylda for at en art ikke klarer å ta seg opp, mens det kan være helt andre og mer komplekse årsaker.

Området i Hedmark hvor jakt på små rovdyr førte til at jegerne skjøt i gjennomsnitt ei halv rype ekstra hver dag, var et avgrenset område hvor det ble drevet intensiv jakt over flere år av en som var ansatt til dette. Utfallet for rypebestanden ble nok den samme med eller uten naturlige predatorer, siden jegerne tok det som andre arter normalt ville tatt. De ekstra rypene som jegerne fikk i sekken kan neppe rettferdiggjøre fortrenging av en rekke arter som hører til i faunaen og som også har livets rett. Hvis jegerne mener vi er en del av naturen og dens samspill, bør de også godta at andre arter er det, og ikke forfølge dem av denne grunn. Dyrene må også ha lov til å ernære seg, de har ikke annet valg enn å leve av det naturen gir dem. Balansen i naturen og samspillet mellom artene er utviklet perfekt, men blir stadig forstyrret av menneskene, som vil "dyrke" noen arter og fortrenge andre. Når menneskene har forsynt seg for grådig, enten det er av ryper eller annet, som fisk, går de løs på de som lever av disse artene, små rovdyr og kystsel, som gjerne fremstilles som "skadedyr", selv om de ikke var årsak til problemene. Den store forskjellen mellom dyrenes predasjon og menneskenes jakt, er at det for dyrene er livsnødvendig å drepe, mens det for menneskene helst handler om rekreasjon. Når man kan erstatte våpenet med et kamera, eller bare ha en flott dag i naturen med mange inntrykk, før man går hjem til fulle matskap, så rammer ikke jaktstopp noen på en vesentlig måte. Når det gjelder påstanden om at jeg har sagt at jeg ikke er imot jakt, så må det være en misforståelse. Har vært imot jakt hele livet og aldri hatt problemer med å stå for det. Er ikke imot jegere personlig, og kan ha sagt noe om dette, men dreping av dyr, enten det foregår i skogen eller på slakteri, mener jeg vi klarer oss uten. Det forutsetter at man tillater naturen å fungere på sine premisser, og ikke fortrenger arter som er nødvendige for å opprettholde balansen. Når det oppstår ubalanse, slik det er skjedd i forhold til hjortedyr, får både dyrene og naturen et problem. Ingen vil at dyr som mangler naturlige fiender skal dø av sult og sykdom, men mange ønsker at vi skal gi naturen mulighet til å gjenopprette den balansen som vi har forstyrret.

Erfaringer fra Varangerhalvøya - der det ble skutt ca. 600 rødrever i løpet av en fireårsperiode - viste at dette ikke gav målbar effekt på rypebestanden. http://www.fefo.no/no/jakt/Sider/FeFo-kan-ikke-innf" target="_blankøre-skuddpremie.aspx Kråker er heller ikke skyld i rypebestandens tilbakegang. Kråkebestanden har ifølge ornitologer vært stabil i Skandinavia de siste hundre år, mens rypebestanden har stupt de siste årene. Denne studien fra Tyskland viser at kråkenes predasjon på egg og fugleunger er minimal. I det undersøkte området utgjorde egg og fugleunger bare 0,1 % av kråkenes diett: p://www.rabenvoegel.de/elster_und_raben ... -pfalz.htm" target="_blank Et etablert kråkepar vil holde sitt revir fritt for andre kråker i hekketida. Skytes et etablert kråkepar, åpner man for ungkråker som krever mindre revir, og kan dermed bidra til at den lokale bestanden øker. Kråkene som det jaktes på i vinterhalvåret er for en stor del trekkfugler fra østlige land, som kommer ut til kysten for å finne overlevelse om vinteren. Disse drar igjen før hekketida, og utgjør dermed ingen fare for rypekyllinger. Når slike eksempler og studier viser at jakt på rødrev og kråke som predatorkontroll ikke nytter, hvorfor da ikke prøve noe annet - stoppe rypejakta og la naturen få mulighet til å gjenopprette den balansen vi har forstyrret? Nedgangen i rypebestanden kom etter flere år med overbeskatning. Forskning viser at dersom det skytes mer enn 15 % av rypebestanden, vil det føre til tilbakegang i bestanden og dårligere overlevelse for de gjenværende fuglene. Når alt annet har vært feilslått, hvorfor prøver ikke jegerne denne enkle metoden - å legge bort våpenet i noen år? Rypejakta er tross alt ikke nødvendig, og man kan finne rekreasjon i naturen uten å drepe. Med mer liv i naturen ville også den delen av befolkningen som ikke jakter få mer glede av naturen.

Kan forstå at mennesket har et nedarvet jaktinstinkt, og at jakt betyr mye for enkelte. Forstår derfor også at jaktkritikk/jaktmotstand vekker sterke reaksjoner. Når man ser hvordan velfødde katter jakter som følge av instinkt, ikke fordi de har behov for å spise byttet, så blir det en slags parallell til jegernes "lystjakt". Ser ikke på jegerne som grusomme mennesker, men samtidig er det vanskelig å skjønne at de er så styrt av dette jaktinstinktet at det overstyrer empatien, som de fleste jegere har overfor dyr. Vil ikke fordømme jakt eller jegere, selv om det kan virke slik, men vil arbeide for økt forståelse for at individer av andre arter også har livsønske og rett til å være her, uansett hva de er skapt til å leve av. Når mennesker livnærer seg av kjøtt bør de godta at det samme gjelder for dyr også. Den predatoren som tar flest liv er utvilsomt mennesket, ikke bare i form av jakt og slakt, men like mye i form av ødeleggelse av dyrenes leveområder og deres livsgrunnlag.

Ranger: Denne rapporten ble sendt oss, sammen med flere andre dokument, av en person som reagerer på skuddpremieordningen på kråker. Har tidligere søkt etter norske rapporter på kråkers predasjon, men ikke funnet noen. Så langt er det bare vist til forskning rundt et avfallsdeponi og ved hjelp av kunstige reir, plassert ut av en forsker - en unaturlige situasjon som ikke kan generaliseres til å gjelde for naturlige økosystem. Vil ikke benekte at kråker og skjærer tar egg og fugleunger, men vil benekte at dette skjer i et omfang som truer fuglebestandene. Ornitologer hevder at kråkebestanden har vært stabil i Skandinavia gjennom de siste hundre år, men tilbakegangen av fuglearter knyttet til kulturlandskapet, skogen og havet har skjedd de siste 25-30 år. Det kan ikke være tilfeldig at dette har sammenfalt med industrialiseringen av landbruket, skogsdriften og fiskeriet. kjetilvh: Synes ikke vi skal bekymre oss så mye over kråker eller andre arter som hører til i naturen, men i større grad la naturen regulere seg selv, og heller bekymre oss over hvordan vår rolle påvirker naturen og jorda, og prøve å gjøre noe med dette.

Forskningen fra Trøndelag viser først og fremst hvordan en kunstig situasjon som vi mennesker har skapt gjennom vår avfallshåndtering, fører til unaturlig stor ansamling av enkelte fuglearter. Det er vel kun en løsning på dette - å tilldekke avfallet. Denne forskningen tar utgangspunkt i en unaturlig, menneskeskapt situasjon, og skaper enda en unaturlig situasjon ved å lage kunstige reir som fordeles i området rundt avfallsdeponiet. Kan kunstige reir som ingen fugler ligger på sammenlignes med naturlige reir? Kanskje er fuglene flinkere til å finne trygge reirplasser enn denne forskeren er. Ellers er det innlysende at predasjonen blir stor i et område med unaturlig stor tetthet av fugler. Resultatet av denne forskningen kan ikke uten videre overføres til områder med naturlige og spredte fuglebestander, og med naturlige reir. Det er merkelig at forskere leter så iherdig etter syndebukker i naturen for dyrearters tilbakegang, i stedet for å lete i egne rekker (hos sin egen art). De siste 25 årene er antall fugler knyttet til kulturlandskapet nesten blitt halvert i Europa. Øst-Europa, med sitt gammeldagse jordbruk, har hatt gode bestander, men etter at disse landene kom med i EU har fuglebestandene gått tilbake også der. Intensiveringen av skogsdriften og industrifisket har fått negative konsekvenser også for fugleartene som er knyttet til skogen og til havet. Kråkene som ble forsket på i Rheinland Pfalz kalles "kadaverkråker", og er vel den samme arten som jegerne jakter på i Norge. Den arten som det er så lett å skylde på når det blir stadig færre fugler rundt oss.

Det fremgår av rapporten at undersøkelsen foregikk bl.a. gjennom analyse av mageinnholdet på drepte fugler i vinterhalvåret og fôrprøver fra ungene i reiret i hekketiden på forsommeren, samt andre typer feltstudier. Altså gjelder det ikke bare dietten om høsten. Oversatt fra rapporten: Dietten til skjærer og kråker i hekketiden Den viktigste dietten består av: Levende leddyr, 90,9% 83,4% som insekter, 85,3% 78,4% biller som 67,2% 45,2% Meitemark 2,8% 7,6% Bær 2,1% - Korn 1,4% 5,2% Ugressfrø - 1,7% Fugleegg og unger 0,2% 0,1% Virveldyr, v.a. Voles og øgler 0,6% 0,5% Rester av småvilt kunne ikke påvises

Svartepetter: Fint at du nevner dine observasjoner angående vipebestanden. Motivet til jegeren har betydning i og med at den som ikke behøver å drepe kan avstå fra det.

En god latter - av en diskusjon om okseløp og tyrefekting??? Her hører vi en som omtaler dyr med innlevelse og respekt, og som forstår oksenes redsel når de - etter å ha levd sitt liv på åpne sletter med minimal kontakt med mennesker - jages gjennom trange gater av hylende folkemasser, mens de snubler, sklir og faller på de våte brosteinene, på veg mot tortur og død. Motdebattanten ser bare sin egen fornøyelse, ikke oksenes redsel. Et godt bilde på problemet som vår art har i forhold til andre arter, og som gjenspeiler seg i måten vi behandler dem. Så lite betyr de at de kan drepes for sportens skyld, uten tanke for at de også føler redsel og smerte, og at de også ønsker å leve og derfor kjemper for å opprettholde livet, med den samme overlevelsesdriften som vi mennesker er utstyrt med. Hva er det som får noen til å tro at vi er så veldig annerledes enn dyrene, når vi har det samme opphavet, de samme instinktene og de samme grunnleggende følelsene? Hvordan kan det være så lett å ta livet av dyr, når vi vet hvor dyrebart livet er for oss selv? Fant ingenting å le av i denne debatten - bare den samme kilden til frustrasjon over at noen ikke klarer å leve seg inn i andres opplevelser, når disse "andre" ikke tilhører deres egen art.

Rapporten kan leses eller ignoreres, slik dere ønsker det, men den kan ikke tilbakevises som løgn. Myter omkring dyr som det er fordommer mot, er alltid vanskelige å få hull på. For de som er villige til å lese rapporten (eventuelt gjennom google oversettelse) kan den kanskje gi noen nye tanker.

Makkieboy: Takk for konstruktiv kritikk/tilbakemelding. Rapporten burde egentlig kunne tale for seg, slik at flere innlegg ble overflødig. Den sier ikke at kråker ikke tar egg og fugleunger, men at dette utgjør en veldig liten del av kråkenes diett. Men når enhver observasjon av kråker som tar trosteunger eller andre fugler blir brukt som et slags bevis for at kråkene gjør skade, så blir diskusjonen vridd over på noe annet - hvorvidt vi skal akseptere at andre dyr lever av hverandre og at naturen fungerer som en likevekt mellom artene. En slik likevekt ville ikke vært mulig om alle skulle være frø- og gressetere. Det er misvisende å kalle kråker for skadegjørere fordi de ikke er rene vegetarianere, og på et slikt grunnlag forfølge dem - særlig når jegere selv tar rikelig for seg av en rekke arter. Om hundrevis av kråker og måker samler seg rundt et avfallsanlegg, er ikke dette en indikasjon på at bestandene er for store, men bare at de samler seg der det er mattilgang, særlig når det er dårlig med føde ellers. Det er bare menneskene som forrykker balansen i naturen, både med jakt og ødeleggelse av leveområder. Det er derfor meningsløst å henge seg opp i kråkebestanden. Det er nok helt andre tiltak enn kråkejakt som må til for å redde sviktende bestander av fuglearter. Bharsvik: Dine påstander om løgn vil jeg gjerne få mulighet til å tilbakevise, hvis du kan komme med konkrete eksempler.

Det er stor forskjell på å jakte for å overleve, slik dyr og naturfolk gjør, og å jakte hovedsakelig for fornøyelsens skyld. Når de som har fornøyelse som motiv tar livet av andre arter som har overlevelse som motiv, med begrunnelse i at de gjør skade, så blir det helt absurd. Det er ikke for mange kråker - bestanden har vært stabil de siste hundre årene, ifølge ornitologer. Det er først de siste tiårene at flere sangfuglarter har gått kraftig tilbake - i takt med intensiveringen av landbruket, giftbruk og utbygging og drenering av fuglenes leveområder. Det er meningsløst å gjøre kråkene til syndebukker for vår egen rovdrift og ødeleggelse av naturen.

Malle: Du spør når på året studiene ble gjort. Det ser ut til at de er gjort gjennom hele året, fra feltstudier på forsommeren til undersøkelse av mageinnholdet på drepte fugler i vinterhalvåret. Det som er forunderlig er at det fra jegerhold kalles "skade" når dyr spiser andre arter. Her møter jegerne seg selv i døra, for de dreper selv andre arter - over en halv million småvilt i året - uten at de vil bruke samme betegnelsen på dette. Siden flere nevner at de har sett kråker ta trosteunger, så er også denne arten utsatt for menneskelige jegere. Over 10.000 troster ble skutt i siste jaktår, og trolig minst like mange under skadefelling i hekketiden, uten hensyn til etterlatte egg og unger. Hvis jegerne ikke har aksept for at andre arter dreper for å overleve og fostre opp ungene, hvordan kan de da forvente aksept for at de selv dreper for fornøyelsens skyld? Hvis det er skade når kråker tar trosteunger, så er det også skade når jegere skyter troster eller andre arter, og ikke minst når det jaktes på arter i tilbakegang. Hvis enhver arts naturlige predasjon er skade, så må det samme gjelde også for jegernes predasjon. Men dette vil de færreste jegere være med på, heller ikke de som er ivrigst på å ta livet av kråker. Det får være opp til hver enkelt om de vil tro på tallene i rapporten eller ikke. Den er laget av en gruppe bestående av folk fra universitet, institutt for biologi/økologi, landskapsforvaltning, ulike miljøetater, etc., så den er nok ikke et bestillingsverk av dyrevernere.

Har tidligere vist til forskning på fiskemåke fra Hardangervidda, utført av Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, som konkluderte med at det ikke ble funnet spor av rypekyllinger i dietten til fiskemåke, og heller ikke funn av parasitter i fiskevann som kan tilskrives fiskemåke. Vitenskapelige studier fra Rheinland-Pfalz i 1994, i regi av institutt for biologi/økologi, universitet, landskapsforvaltere og ulike miljøetater, etc., viste at skjærer og kråker ikke gjør skade på naturen, slik mange tror. Studiene viste at skjærenes og kråkenes diett består av henholdsvis 90,9 % og 83,4 % insekter og meitemark, og bare 0,2 % (skjærer) og 0,1 % (kråker) fugleunger og egg. Resten av dietten består av frø, korn, bær og øgler. Rester av småvilt kunne ikke påvises. I Rogaland får kråka urettmessig skylda for tilbakegangen i vipebestanden - en tilbakegang som falt sammen med intensiveringen av jordbruket i Europa, med utbygging og drenering av våtmarksområder, bruk av kunstgjødsel, gift og tunge landbruksmaskiner, men som også skyldes massiv fuglefangst i sør-europeiske land. Rapporten fra Rheinland-Pfalz konkluderer med at effektiv beskyttelse av truede arter bare kan oppnås gjennom storskala bevaring av deres leveområder. Hele rapporten kan leses her: http://www.rabenvoegel.de/elster_und_ra ... -pfalz.htm" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank

I et skriv fra professor Reidar Borgstrøm ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap til Odda kommune, 11. juni 2011, som svar på en forespørsel i forbindelse med at Røldal fjellstyre søkte om ekstraordinær jakt på fiskemåke, frikjenner Borstrøm måkene. Konklusjonen fra Borgstrøm er at fiskemåken har ingen betydning for parasittinfeksjoner i aure i statsallmenningen, og at det er andre årsaker enn måker til at rypebestanden er i tilbakegang. Han foreslår at fjellstyret gjennomfører en analyse av bestandsutviklingen til rypene og antall jegere (jegerdøgn). Noen sitat fra skrivet: "Pedersen og Karlsen (2007) peikar på at at mange meiner at auken av fiskemåse langt til fjells bør koplast saman med tilbakegangen i rypebestanden fordi måsen tek rypekyllingar, men dei understrekar at det er lite som tyder på at dette har rot i verkelegheita. Dei skriv og at det ikkje vart funne rypekyllingar i dietten til fiskemåse på Hardangervidda. Kosten var samansett av løpebiller, stankelbein (myhank), sniglar og mykje anna." "Eg har sett innvollane av tusenvis av aure frå Hardangervidda, men enno ikkje sett parasittar som kan tilskrivast fiskemåse. Aure er vert for fleire bendelmakkartar som lever i tarmen (...). Måse er ikkje involvert i livssyklus til desse bendelmakkartane som alle vert kjønnsmogne i fisketarmen. Heile livssyklus foregår i vatn." "Dersom det er mykje bendelmakk i tarmen hos aure, vil det i fyrste rekkje vera eit teikn på at fisken et mykje hoppekreps (og dermed får høg infeksjon av Proteocephalus og Eubothrium), noko som kan tyde på at fiskebestanden er for tett." De som er interessert i dette skrivet og referansene, kan få det hos UMB, eventuelt kan jeg sende det videre. Det er tydelig at det er på feil grunnlag at en del jegere mener at måkene på fjellet bør fjernes. Ifølge Borgstrøm har de vært der i lang tid, og han viser til en professor Collett som skrev om det på 1870-1890 tallet, og en Vik (1958) som skrev at fiskemåkenes utbredelse har vært relativt uforandret i 100 år, og kanskje 200 år. På Hardangervidda levde det fiskemåke også i 1935. Kanskje noen burde forske på kråker også, for å se hva deres kosthold for det meste består av. Trolig vil de finne stort sett frø, insekter, makk, krepsdyr og andre smådyr i magen deres også. Ser stadig kråker som går i fjæra og finner seg mat, mens spurveflokkene kommer med nye kull, som tilsynelatende ikke er påvirket av kråkene i området. Når måkebestandene går tilbake kan jakt på de spredte restene få negative konsekvenser også for andre arter, slik fjerning av toppredatorer fører til at andre predatorer får fordeler, og til at både biotoper og klima påvirkes negativt. Kråkene er også en viktig art som hører til i naturen, og som det ikke bør være et mål å utrydde lokalt.

Håper at jegere og grunneiere som svarer på høringen vil legge vekt på at 10 dager framflyttet jaktstart vil øke risikoen for at kalver som ennå ikke følger mora blir etterlatt. Det er lett å forestille seg det som vil utspille seg når kalven blir liggende og vente på mora som aldri kommer, og enten dør over tid av sult og tørst eller blir spist av rovdyr/rovfugl. Mange dyretragedier kan bli følgene av framflyttet jaktstart. Hjortejakta starter for tidlig som det er, med tanke på at mange koller kalver seint på sommeren, kanskje en følge av at de selv vokste opp morløse. Det er også negativt for hjortestammen hvis jaktstart 1. september betyr at flere storbukker risikerer å bli skutt på innmark. Det er vanskelig å se hvordan tidlig jaktstart kan forsvares etisk. Jakta bør ikke starte tidligere enn i dag, for kollenes del bør den tvert imot utsettes minst en måned.

Jaktgal95: Som nevnt tidligere - for å prøve å snu en negativ fremstilling av måker, som enkelte mener er "skadedyr" fordi de har etablert seg på nye steder i innlandet. Ville prøve å få fokus på at dette er en følge av overfiske, og at det er urimelig å sette skadedyrstempel på måker for en utvikling som vi selv er skyld i. jmonsen: Hvis det er NOAHs facebook-gruppe mot jakt du sikter til, så er det jegere der som er med i diskusjonen. Noen er riktignok blitt utestengt fordi de gikk systematisk inn for å sabotere og latterliggjøre, og oppnådde at folk vegret seg for å poste innlegg. Men gruppa er åpen også for jakttilhengere. Tåler velfortjent kritikk, men reagerer på at det diskuteres person og organisasjon, i den hensikt å latterliggjøre, i stedet for å fokusere på saken.