DoctoRoy

Strøken svensk Jarmann ligger på rundt 20K. Så faller de i pris alt etter stand. Strøken norsk Jarmann ligger på rundt 40K. Så faller de i pris alt etter stand. Svensk trebånds Jarmann fra egen samling. (Fremre remfeste mangler på at denne er helt strøken) Enfield .577 Snider fra egen samling. Rundt 3,5K for et gjennomsnitts eksemplar. Lundsgevær 1860/67 - 4 linjers og 18 lødig - lang (tre bånds) litt mindre enn kort (to bånds). På disse riflene er det mye rart å finne. Enkelte tror de har gull og forventer priser opp i 15K for børser med de mest åpenbare mangler. En rimelig komplett lang vil jeg prissette til 7K. En tilsvarende kort -som kan utstyres med sabelbajonett - fra 7,5K og oppover. Sabelbajonett fra 800 til 2K for 4 linjers og oppunder 3K for 18 lødig. For de lange Lundsene er det døllebajonett som gjelder. Endel lavere priset enn sabelbajonett (hadde så nær sagt halv pris, men det er ikke helt rett). For Lundser med større mangler vil jeg ikke betale over 4K. Nedover er grensen å få som gave Et par av mine 4 linjers Lund i som jeg setter i +8K klassen: To bånds - kort. Tre bånds - lang.

Det er helt knyst stille i skogen - i alle fall på dagtid. Skal ta meg en tur ut på senkvelden i dag og lytte så får vi se hvilke lyder som kommer. Det var vel fullmåne for noen dager siden å kanskje brøle-aktiviteten holder seg lav en stund ennå? Det har sett ut som om bukkene ikke har hatt noe behov for å hevde revir så langt i høst. De har gått og beitet ganske nærme hverandre helt frem til i forrige uke.

Her med meg er det stille enda. Litt høy temperatur kanskje? Dagtemperatur på 17-18 grader. Har sett enkelte bukker høyt oppe i liene. Ellers er det koller som streifer i det lavere terrenget. Et par netter med litt kaldere luft vil nok hjelpe på brølingen

Joda, jeg ser jo det. Der er 3 andre som har en annen oppfatning Blir litt sånn nikkersadelen mot bonden

Her har Solheim et poeng som ser ut for å ha gått forbi enkelte: "nesten alltid". Hvilke andre faktorer kan tenkes? Villfarelse og grisevinger?

"Ettersom jeg vet" åpner for at mer kunnskap absolutt bør erverves. Egen opplevelse kan neppe være normativ for det som her er tema? At du ikke har opplevd det betyr ikke at det ikke eksisterer. @Veidinn Å gjenta at det kun er dårlige slakterutiner/kjøttbehandling som fører til dårlig smak på hjortekjøtt viser at du mangler kunnskap om de indresekretoriske mekanismene som styrer brunst i hjortedyr. En annen sak er jo at noen syns brunstsmaken på bukkekjøtt setter en spiss på måltidet. Vil du si at kjøtt fra kolle smaker annerledes enn kjøtt fra en bukk i brunst?

Hormoner som går i kjøttet har da ingenting med hverken gode eller dårlige slakterutiner å gjøre

Det er tydelig at du aldri har slaktet hjortebukk i brunst hvis du ikke vet om brunstsmaken/lukten av halskjøttet.

Neimen har du sett Da må vi ta en tur hit: http://en.wikipedia.org/wiki/Snaphance

Det ligger en liten artikkel om Kabyle musketten her: http://en.wikipedia.org/wiki/Kabyle_musket ...og om låsen her: http://en.wikipedia.org/wiki/Miquelet_Lock

En liten tur på nettet og denne dukket opp: http://www.ambroseantiques.com/flongarms/silverkab.htm Det sies å være en typisk nord afrikansk skyter, en "North African Kabyle". Påstand om indisk opphav frafalles herved

Angående den hedenske skikken med å skjære vekk brunstbefengt mageskinn på bukker så var det et stjernetrekk videreført etter Olav den Helliges omkalfatring av hva man skulle tro på rundt år 1000. Den som har slurvet med renhold under flåing og senere slakting av brunstige hjortebukker har ikke problemer med skjønne viktigheten av dette i etterkant. Om noen har hørt at man gjør det for at det bare gjør man så er det greit nok. Kjøttet blir iallefall bedre. Hos meg har det vært tider da brunstlukten/smaken har vært så sterk av halsen at den har gått i hundeforet. Da har vi kokt halsen utendørs for å unngå lukten innendørs. Renslighet er alfa og omega for et fint slakt.

Disse blir gjerne kalt "indiabørser" uten at de nødvendigvis kommer fra India. Når du ser på låsen - som forøvrig mangler øvre feste for flintstein - så er det imponerende å se hvordan de har brukt relativt moderne saker for å konstruere en fungerende(?) flintlåsmekanisme. De som er inne på gamle bildeler vil sikkert kunne identifisere noen av komponentene i låsen. Ellers så er disse våpnene bygd opp av deler som var tilgjengelige på det aktuelle tidspunktet. Hvert våpen er helt unikt Noen verdi er vanskelig å sette på denne syns jeg, men noen ustyrtelig verdifull sak er det nok ikke

Der var det mye snadderativt

Har aldri opplevd noe klikk på patroner som har vært utsatt for fukt. Teoretisk sett burde man kanskje være mer skeptisk til kombinasjon av penetrerende oljer og patroner, men det må kanskje bli en ny tråd?

Her må vi først av alt bli enige om etter hvilken standard dette skal måles. Velger vi en ikke-omforent standard kommer vi ut på viddene ganske raskt og med stor fare for aldri å finne tilbake til utgangspunktet.

Tror kanskje svaret ligger her

Det beste er nok å spørre Kongsberg Våpenhistoriske Forening (KVF). De har folk som er veldig forekommende og svarer på spørsmål angående våpen produsert på Kongsberg Våpenfabrikk. Noen spørsmål vil være enklele å svare på enn andre, så det er bare å prøve Lenke for spørsmål til Kongsberg Våpenhistoriske Forening http://www.kvf.no/contact.htm" target="_blank" target="_blank

Definitivt Kongsberg - K'en med krone er synlig over årstallet 1875. Ut i fra produksjonsåret vet man at det ikke ble produsert Remingtoner på Kongsberg for det sivile markedet det året. På Kongsberg ble det produsert 5163 Remingtoner i 1875, alle med tilhørende sabelbajoneter - altså til militært formål (KE Hanevik side 15). Dersom det er hagleløp i din så er det a) borret opp fra orginalløpet og vil da ha et tverrmål på 14 millimeter ("kaliber" 28). Da er det ofte et langt siktekorn fremme på løpet. Ser at det bakre siktet mangler på ditt gevær. b) Montert av en børsemaker. Da vil tverrmålet være større enn 14 millimeter. Det enkleste er å ta en lommelykt å lyse inn fremme i løpet. Da vil du se om der er riflinger. Ser du riflinger så er det originalløpet som står i. Kaliber 12,7x44R.

Kolbebeslaget og båndene passer ikke.

Gratulerer så mye

Jakt i "mørke" kan man drive med nattkikkert har jeg etterhvert skjønt. Det er ikke positivt stadfestet å være forbudt i forskrift. Som prinsipp er vel bruk av kunstig lys eller nattkikkert ganske det samme, men det ene er forbudt i forskrift - det andre ikke. Det kreves ikke spesielle ferdigheter for å skyte i mørket dersom man har et sikte som opphever mørket Det er en annen tråd her på forumet som tar for seg hvorvidt befolkningen er i ferd med å bli våpenredde viewtopic.php?f=59&t=105430 Mye bra å lese der.

Joda,du har jo på en måte litt rett Det er en annen forskrift som regulerer motorferdsel i utmark. Grautskallen kan kjøre sin traktor ut i skogen der han har gyldig grunn. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag gjelder for det. Kanskje han skal frakte hjem tømmer? I påvente av snø - for å slepe tømmeret uten å ødelegge veien - dukker tiden for hjortejakten opp. Batteriet på traktoren har gått flatt så det er ikke liv. Men der er tørt inni traktorhuset. Da blir spørsmålet: Kan han bruke traktoren som lovlig er plassert i utmarken etter én forskrift til å foreta en lovlig aktivitet som er regulert etter en annen forskrift?