Nimrod67

Korrekt, Chiefen. Det var mange ulike produsenter som leverte hagler til A & N, såvidt jeg vet hovedsakelig fra Birmingham.

Problemet med denne hagla (Army & Navy er forøvrig masse hagle for pengene!) er at en eller annen tullebukk har kappet pipene ned til 25 tommer. Dette innebærer ofte at hagla er ubalansert med mindre en passende mengde treverk er boret ut av kolben. 25 tommers løp er litt i korteste laget for mitt bruk, og krever (hit. Churchill-skolen) en annen skytestil hvor man skyter øyeblikksskudd rett på målet kontra sving igjennom det man skyter på. Man trenger absolutt ikke å gå for en av de tre «Top Tier»- produsentene Boss, Purdey eller Holland & Holland for å oppnå nirvana med en engelsk hagle, du betaler absolutt ekstra i forhold til kvalitet på hagler fra disse produsentene. Rimeligere og fullt brukbare hagler fra Atkin, Grant, Lang, Westley Richards, Army & Navy, A.A.Brown, Powell, Cogswell & Harrison, W & C Scott etc etc vil gi deg alt du trenger til en hyggeligere pris!

En hagle med bevegelige deler vil jo ikke kunne sammenlignes med en «knekkbar» hagle. En sliten s/s eller o/u vil med tiden slites både i låsen (f.eks. Fjærbrekkasje) og i sammenføyning løp/baskyle. I tillegg vil nok dårlig tilpasning i «the knuckle», ståldelen bakerst på fortre, bidra til utvikling av slark pga manglende støtte av løp. Hagla vil da etterhvert bli det britene kaller «off face», bakenden av løpene er ikke helt tette mot baskylen. Normalt kan dette rettes ved å tilføre mer gods til den låsereglen som hektes på bolten når løp og baskyle settes sammen. Et gammelt tjuvtriks er å slå mer gods fremover (i retning munningen) på skråfasen der løpene går i inngrep med låseluggene for dermed å gjøre denne trangere, rett fremgangsmåte er å sveise på mer gods som deretter files til for hånd. CNC kan selvfølgelig frese til stål med meget fine toleranser, men jeg slutter aldri å bli imponert over hva en dyktig våpensmed kan få til med svertelampe og et batteri av filer. De engelske haglene er jeg har håndtert har en smått imponerende tilpasning mellom delene i kassa (type sidelås mot baskyle eller knuckle/baskyle), og dette er gjort for hånd!

127 år gammel og like tight...

Her var det mye rart... Ingen seriøse våpenprodusenter i høyere prisklasse vil benytte stål av lav kvalitet i sine piper. Min første hagle var en enkeltløpet Star Baikal, med beiset bjørkestokk, masse maskineringsmerker og forholdsvis dårlig tilpasning stål/stål og stål/tre. Etter etpar års bruk sprakk forgrepet på langs. Nettopp den manuelle tilpasningen av delene på en Best Gun gjør at den tåler ufattelig mange skudd, i tidligere tiders drivjakt på rype eller fasan var det ikke uvanlig at disse haglene gikk over 1000 skudd pr dag...hele høsten...år etter år. Enhver mekanisk gjenstand med noe slark vil fort bli mer slarkete, og det vil derfor være klart målbart hvor mange skudd en håndtilpasset hagle tåler kontra en som er produsert med rommere toleranser.

Jeg jakter hele høsten med en Boss & Co sidelever bygd i 1892, den er i perfekt stand og brukes i allslags vær. Den er så tight i mekanisme/låsing at den kunne vært 100 år yngre enn den faktisk er. jeg har i tillegg en Purdey til banebruk og fjellrypejakt, den har vært litt mer kranglete (single trigger som ikke likte bending av stokken). Begge representerer et håndverk jeg aldri har sett maken til, både gravyre og tilpasning stål/tre er av toppklasse. Jeg har også en Italiensk sideligger fra Angelo Zoli, bygd rundt 1985. Sammenligner jeg de tre virker sistnevnte grovere og mindre «livlig» i skauen enn de engelske, som begge har en balanse rimeligere sideliggere kan se langt etter. En kamerat jaktet noen år med en Merkel sideligger som var pent laget, solid og med mål omtrent som Zolien. Den var likevel tyngre og noe grovere i målene. Den vil utvilsomt være fullt funksjonsabel lenge etter at min gravstein er mosegrodd... Når det gjelder (øst-)tysk stål har jeg inntrykk av at det først var på 90-tallet (og muligens enda senere) at det ble benyttet stål som ga rustproblemer. Min Merkel drilling (90 Lux) fra 60-tallet er helt problemfri, og jeg har aldri vært plaget av rustdannelse selv om drillingen tidvis har gått for lut & kaldt vann. For de som vurderer engelsk sideligger anbefaler jeg et søk på Guntrader.co.uk, og kjøp fra en forhandler som tilbyr tilpasning! En tur over med Norwegian koster småpenger, og en natt (eller to) på en lokal pub er bonus.

Det viktigste er at hagla passer, at du trives med balansen i den (og ikke minst at den HAR balanse...), og at du føler at du har fått valuta for pengene. Av brukte OU vil jeg foreslå å holde øynene oppe for eldre Merkel 200-serie, Browning/ Miroku eller SKB. Å kjøpe seg stashagle til våpenskapet og jakte med en russisk klubbe er bare tull, har du ikke råd til å jakte med godhagla har du strengt tatt ikke bruk for den! Jeg er en Gunbug av verste sort, og jakter hele høsten, i all slags vær, med engelske sideliggere som koster skjorta (og er fullstendig avslappet med det...det meste kan repareres).

Utifra øverste bilde mistenker jeg at denne er en smule «off face», dvs. Løpene lukker dårlig mot baskylen. Dette kan fikses av kompetent børstemaker. Få også målt dimensjonene på løpene før du vurderer å skyte med den. Damaskløp er upoblematisk så lenge de er i god stand og riktig ammo benyttes. Det er et godt stykke i kvalitet mellom en normal engelsk damaskhagle og de aller kjipeste belgierne.

De blir nok med etter duene i august...men kråke...da passer det nok best med tyrkisk halvauto!

Takk for det, Fury Virker gjør den også!

Fikk kjøpt et noget slitent eksemplar av en Oak & Leather double guncase fra en forhandler i UK etter å ha slått fra meg å bygge noe selv. Opprinnelig hadde kofferten inneholdt et par Jeffery-hagler tilhørende Baronet Henry Dering tidlig på 1900-tallet, men inneholdt nå kun litt lett muggen ullfilt. Etter å ha røsket ut alt innvendig, inkl delevegger, fikk jeg bestilt de nødvendige delene og ny ullfilt fra Peter Dyson i Yorkshire og skred til verket... Jeg har siden lært at Pearl glue er kokt på Dagros og lukter nokså uggent, er jævlig sticky...og tørker fort! Mange av de opprinnelige skilleveggene ble gjenbrukt, men med unntak av rommene til løpene ble resten snudd og endret på. Dyson hadde også ferdige emner til delevegger som funket OK etter å ha blitt trimmet ned til rett høyde. Nå gjenstår kun trade label(s) i lokket, litt usikker på om jeg skal ha både en fra Boss & Co og Purdey.... eller kun førstnevnte. »Innmaten» de er tilpasset er en Boss & Co fra 1892 med 30 tommers løp og en Purdey fra 1915 med 31 tommers løp. På sistnevnte ble det kun 3-4 mm klaring innenfor eikeramma. Total kostnad for kofferten ble ca 5.000.

Hagla er hos Per Arne for justering av stokken, så jeg har ikke totallengde for hånden. Løpene er 31 tommer/79 cm og totalvekt 3160 g

Dette er en Purdey Self Opener fra 1915...jeg håper ikke det finnes et eneste individ på denne planeten som synes det er en god ide å ordne en ny del til låskassa på Biltema...men det er vel en første gang for det også!

Jeg er links så det holder, venstreøyet er helt dominant og høyre knapt til pynt. Har ingen tro på å ligge i øvre sjikt på resultatlistene fremover, men heller ikke noe ønske om å ligge nederst! Jeg er først og fremst jeger som liker å glede meg over pene (og funksjonelle) våpen og som kan gi tiuren en velplassert byge om den skulle presentere en brukbar anledning.

Litt synlig er den jo, men det er neppe vanlig å flammesettherde delene på innsiden.

Maskinskrue? Tenker du på haneindikatoren i nedkant av sidelåsen? Det er mulig lyset spiller oss et puss her, den er ikke fullt så blank til vanlig.

Har omsider tatt til vettet og innsett at jeg ALDRI kommer til å skyte godt med O/U (jadda, kall meg feilvare...men jeg liker løpene ved siden av hverandre!) Legger derfor ut Berettaen for salg og har kjøpt en 100 år gammel sideligger til banebruk. Det skal legges til at den er sleevet om fra 12/65 til 12/70, noe som gjør det enkelt å kjøpe inn ammo. Til feltbruk vil det fremdeles bli 125 år gammel hagle i 12/65, vil bare ikke pøse ut skudd med den på banen.

Merverdiavgiftslovens paragraf 4-11, husker jeg ikke feil

Den er kamret for 12/65 og vil bli brukt til walk-up på alt av tilgjengelig fuglevilt, fra due til Tiur. Foreløpig har jeg foret den med Gyttorps, og har en lot treningsammo (28 g bly) på hånden for trening frem til jaktstart. Jeg skyter meget godt med den, og trives atskillig bedre med denne enn med banehagla (Beretta ASE Gold).

Den er fremdeles min, og blir nok i familien! Ragnar Hansen på Vestfossen byttet pipe fra .270W til .243W, lagde ny kvartskinne i stål med svingmontasje som følger pipa helt og polerte opp ståldelene. Stokken var i ganske fin amerikansk valnøtt, og måtte bare slippe unna den fæle lakken. Resultatet ble veldig bra, og den har endel råbukker på samvittigheten etterhvert.

Da er den omsider i hus, og kan holde gamle-hagla med selskap i våpenskapet. Helt utrolig å håndtere en 125 år gammel hagle og oppleve at den er tight, on face og så fantastisk godt tilpasset at den virker nyere enn en hagle produsert i 1985. Ingen grunn til å undervurdere en engelskmann og hans fil!

Får prakke # 1 på dattera eller fruen nå som jeg har annet til bukkejakta! Må nok vinkelsliper til for å brekke den...

Skal poste en liten rapport etter Englandsturen, pleier å være en hyggelig tur med brukbart med dyr sett/skutt. Nå har det ikke vært jaktet særlig hardt på godset de siste årene, så vi håper på å treffe på noen bukker som har krøpet opp mot topp eller over. Raby har en tetthet som overgår Østfold med god margin, det er normalt en fin bukk i hvert eneste lille skogholt, og vi får håpe vi får noen på hold!

Endelig i hus! Og om tre små uker kommer debuten på Engelske råbukker i Co Durham.

Dette blir bra! Kunne gjerne tenkt meg en klassisk boltrifle a la Rigby, men ettersom jeg skyter Links er det ikke allverden av Mauserkasser å oppdrive. De få jeg har sett fra ulike customprodusenter har stort sett kostet skjorta.