Torquemada

Kikkerten jeg har på rifla mi i dag er en elendig sak. En Bushnell sak som er helt ubrukelig i motlys, raske skudd er bare å glemme siden det tar litt tid å "finne" rett stilling, og skumring er helt utelukket. I kveld var jeg ute med en vanlig, men relativt stor håndkikkert. I månelyset så hadde jeg full kontroll på rådyrene som var inne på det grønne gresset, og jeg ble overrasket over hvor utrolig godt jeg så vha kikkerten. Da jeg rusla tilbake til bilen, så plukka jeg fram rifla for å se gjennom siktet her. Men det var helt og totalt håpløst. Noe av forskjellen lå nok i det faktum at håndkikkerten ligger helt inn til øynenen, mens kikkertsiktet er et godt stykke fra. Lyset fra siden er ganske sp forstyrrende, og lager vanskeligheter. Hva trenger jeg av kikkert og utstyr for å drive jakt i måneskinn?

Jeg startet med 18-200mm siden jeg ikke hadde peiling på hva jeg hadde behov for, og hva som ville bli mine preferanser i forhold til motiv. Jeg har en kamerat som tar nesten alle bildene sine med et råbillig 50mm objektiv. Han sier at mangel på zoom har tvunget ham til å tenke mer foto. Dessuten så er det ikke noe problem å bruke "fot-zoom" Sigma har en 18-50mm med lysstyrke 2.8 som får ok kritikk. Vil du ha litt mer zoom så har du Sigma 18-125mm med lysstyrke f/3.8-5.6. Tamron har ei 17-50mm f/2.8 som får veldig gode kritikker. Denne koster rundt 3000kr om jeg ikke husker feil. Skal du ha orginal Canon-optikk som konkurrer med denne så må du nok en del opp i pris...

Jeg tar MYE bilder i perioder, og jeg har en del forskjellige objektiv. Jeg vil tippe at mer enn 90% av alle bildene jeg har tatt er i området 18-55mm. 200mm og 300mm bruker jeg veldig sjelden. Hvis du ikke tar dyr eller fuglebilder, så er det veldig sjelden at store brennvidder blir brukt. Jeg har 2 objektiv som jeg bruker mest. En lyssterk zoom 17-55mm f2.8 som sitter på kamera det alle meste av tiden. Den er solid, og tåler en del juling og er godt tettet mot vær. Så har jeg et "reiseobjektiv" som jeg bruker når jeg ikke gidder drasse med meg annet en huset og et objektiv. Dette er en 18-200mm med bildestabilisator. Den er ikke spesiellt lyssterk, og har noen optiske mangler. Men når man vet om dem, så er det ikke noe problem. Men vel så viktig som et godt objektiv, er et godt stativ. Et stødig stativ vil gjøre mye mer for bildene dine en hva verdens beste optikk greier. Men det nytter ikke med stativ hvis det ligger hjemme Her er et bilde jeg har tatt med stativ og lang lukkertid (4 minutter). Her er et til...

Fantastisk bra. Akkurat slik har jeg gjort det ved et par anledninger. Rekorden er 2 år gammelt hjerte som ble glemt på aller øverste hylle i kjølerommet etter at jeg hadde lagt det i grovsalt. Da vi siden gjorde et makabert funn, så hadde det hele krystalistert seg og blitt en eneste hard klomp med masse spennene krysteller pekende i alle retninger. Fine farger hadde den også. Blå, grønn, orange, men mest brunt...

Selg telefonen din, og kjøp en billigere med Android. Så legger du inn denne: http://www.nordicdroid.no/products/norg ... dumps.html Mobil + Windows = Dårlig ide...

Styr unna iPhone, og sats på Android. På min billige HTC Hero har jeg GPS og Gratis Norgeskart. På landkartene kan du zoome deg inn slik at du endre opp med de kommunale kartene som bl.a viser vegetasjon, grøfting på skogbruseiendommer osv. Et klikk så bytter du over til full sjøkartserie. Skal du ha rene hiking-apps, så finnes det flere varianter til Android. RunnKeeper som bruker googlemaps er en. Cardiotrainer er en annen. Min HTC koster 1/3 av iPhone, og virker vel så bra. Når du kjøper maskinvare som har logo med halvspist frukt, så betaler du i dyre dommer. Unntaket er datamaskinene... Sjekk norgeskart for android her: http://www.nordicdroid.no/products/norg ... dumps.html Jeg har vært i kontakt med utvikleren, og han sier at det om ikke så lenge vil komme muligheter for å merke/legge inn veipunkter, pluss at det vil bli mulig å lagre track. Jeg har padlet Hustadvika i grauttjukk havtåke med telefonen som hjelpemiddel. Fungerer like bra som en kartplotter til 10.000,-

Jeg har de to siste dagene vært ute i skogen sammen med yngstemann på laget. Vi har drevet en kombinasjon av smygjakt, og postering innen for et 4-500 meter langt område. En sitter i ro mens den andre jakter seg stille framover, så bytter vi. Den som har kommet seg lengst frem setter seg ned, mens den bakerste jakter seg sakte framover. Vi har vært i kontakt med dyr langt flere ganger enn det vi normalt sette er ved de lange drivene. Og vi har felt to ungbukker, en hver av dagene. Begge dyrene ble skutt av den som satt i ro bakerst. Dette var helt tydelig dyr som var på vei rundt den som jaktet foran. Da er det i alle fall en til som ser mulighetene med kortere jag i begrensede områder.

Den saken jeg refererte til er fra tidlig 1990-tall, og gjelder området rundt Kautokeino ser det ut til. Litt nyere forskning fra NINA viser at det hvert år dør ca. to ryper for hver kilometer reingjerde. Om dette gjelder hele Finnmark vet jeg ikke. Denne er omtalt i Aftenposten. http://www.aftenposten.no/dyr/article3323091.ece Bare kraftledninger alene tar livet av 50.000 ryper her i landet hvert år. Et argument for folk i Hardanger? En del av reindriftssamene i Finnmark benekter selvfølgelig at reinsgjerdene er et problem. " Reindriftsagronomen i Vest-Finnmark, Mikkel Ailo Gaup, har befart mange reingjerder i Finnmark. Han nekter for at han har sett noe til at ryper dør i reingjerder.- Jeg har undersøkt mange reingjerder. Og jeg har aldri sett ryper som har mistet livet på denne måten, sier Gaup."

Det er mulig at jeg er helt på villspor, men saken er den at jeg ikke kjenner alle fakta, mulig du gjør det. For alt jeg vet så bor mannen i gamme ute i skogen sammen med hunden sin, og jakter for å skaffe seg mat. Det er også mulig at han er en umoralsk tulling som jakter ned hele bestanden til siste rype er vekk.Jeg vet ikke, for jeg kjenner ikke alle fakta, og da synes jeg det er vanskelig å være så kategorisk som enkelte er. Skal man hisse seg opp over noe i Finnmark, så må det vel være reinsgjerdene som tar livet av 4 ryper pr uke for hver kilometer gjerde. Bare i Kautokeino går det med 2000 ryper pr uke som følge av gjerdene.

Jeg har ved en anledning kjeftet opp to jegere fra østlandet pga hodeløs jakting på ei øy i Vest-Finnmark. To jegere med vel 120 stk hare på to dager, før de innser at det har et stort problem: "Hvor skal vi gjøre av dem, og hvordan skal vi få dem med oss?" Det finnes helt klart tilfeller og situasjoner hvor det er på sin plass med en pekefinger eller to, men man må tenke seg om før man buser ut. Jeg har lest den saken i NRK hvor det skrives at det er tatt 778 ryper på fem år. Jeg synes det er alt for lite fakta i saken her til at man bør reagere slik flere her inne gjør. Jeg kan ikke se hvor mange jegere det dreier seg om, er de 10, 20...? Jeg kan heller ikke se av saken hvor mye det er jaktet, er det 5 jaktdager, 30, 50 ...? Jeg kan heller ikke se noe om hvor stort område dette dreier seg om, så for alt jeg vet så er det flere hundre kvadratkilometer. Hvordan er jaktpresset i dette området? For alt jeg vet så kan det være tilnærmet lik null til tross for de 778 rypene som er skutt... Hvis det dreier seg om et lag med 10 jegere, som jakter en uke pr år, så tilsvarer dette vel 2 ryper pr jeger om dag. Vi kan jo lage et annet regnestykke. En kompisgjeng på 4 jakter sammen en uke hvert år i et område med baglimit på 5 ryper pr dag. Hvis de greier å fylle baglimit, så blir dette 700 ryper på 5 år. Jeg synes enkelte er litt for raske på avtrekkeren når de går hardt ut. Bruke hodet og kalkulatoren litt først. Kjenner vi alle fakta osv... Leita gjennom tråden her, men fant ikke referanse til denne i farta, men uansett. Hvor mange jaktdager pr år har denne jegeren, hvor stort område jakter han på, osv osv...? For alt jeg vet så kan det hende at han mer eller mindre bor ute i telt om høsten for å drive jakt og fangst, og således har 50 dager ute pr år. Det kan til og med hende at han spiser alle rypene selv mens han er ute på tur for å slippe unna sekk med 25kilo RealTurmat. Hva vet vel jeg (og kanskje du)?

Et annet problem med driv som varer et par timer, er at det er lett å bli ukonsentrert i perioder. Det med at dyrene kan bli jaget ut av valdet tror jeg ikke er så stort problem her. Lang og smal dal med bratte berg på begge sider. Jeg får nok bare bruke tiden til hjelp, og håpe at mine meninger også får litt gehør etter hvert.

Hei! - For noen år siden flyttet jeg til et nytt sted, og var så ekstremt heldig at jeg fikk plass på jaktlaget som jakter i områdene rundt huset mitt. De var i beit for folk, noe som gjorde at tildelt kvote sjelden ble oppfyllt, så jeg var mer enn velkommen. - Jeg har drevelt litt med hjortejakt før jeg flyttet hit, men ikke så veldig mye. Også her jeg jaktet tidligere, så var vi få jegere. Normalt var vi 3-4 stk, men ofte bare 2. Gammelkaren som jeg jaktet mest med her, var en utrolig dyktig jeger. Han har aldri hatt skikkelig fast jobb, men levd mer eller mindre av jakt, fangst og fiske, og ting knyttet til dette. Så han var mer hjemme i skogen en i stua. Problemet mitt som jeg ønkser å lufte og diskutere, er forskjellen i hvordan drivjakta blir gjennomført der jeg lærte først om hjortejakt, og her jeg er nå. Kort fortalt, så synes jeg at drivjaken som jeg er med på nå, går over alt for store områder og varer alt for lenge. Nå i helga var vi 5 jegere, 3 satt på post i en lett v-formasjon ca 300 fra hverandre. Alle satt ved kjente stier som blir mye brukt. De to driverne startet 1.8 kilometer lengre fram, og de brukte over 2 timer før de var fremme ved postene. Området som det jages gjennom har alle typer skog, og en markant åsrygg som går midt etter hele området. Skogen er blanding av gammel furuskog, tett granskog i plantefelt, 10-12 år gamle plantefelt med store juletre som er nesten umulig å ta seg fram i, tett bjørkeskog, og en og annen myr med litt osp. - I mine øyne så vil det være så godt som umulig for 2 drivere å ha kontroll på et slikt område, og nå tidlig i jakta mens det ennå er løv på trærne , så er det lett for hjorten å gjemme seg, og å komme seg rundt og mellom driverne. - Synes det er frustrerende å sitte på post og få melding om all hjorten som skvetter ut av kjærr og kratt med det samme driverne starter. Ut over drivet, så blir det færre og færre meldinger om dyr. Driverene krysser mye, og bråker mye med litt smårop og knekking av kvist. Dette er i sterk kontrast til der jeg jaktet før. Her var det kun snakk om å konsentrere seg om små områder av gangen. Gjerne et lite plantefelt på noen få hundre meter. Så satt en eller to på post, mens en mann starter drivet. Var vi heldig, så hadde vi en ekstra driver. Driveren jakter seg framover, og går gjerne tilbake hvis han tror at dyr har kommet seg rundt. Flere ganger var det driver som felte dyr, det har aldri skjedd her hvor jeg jakter nå. Hvis det kommer dyr på post her jeg jakter nå, så er det som regel stor fart på dyrene, og i tett skog så er det vanskelig. Der hvor jeg jaktet tidligere så kom dyrene stort sett rolig, og var gjerne opptatt av det de "kanskje" hadde bak seg. Så hva mener dere andre jegere, lange eller korte driv under hjortejakta?