Bergur

Støtter deg Rapp.

Tusen takk for godt svar. Blir litt testing i sofaen i kveld, prøve i skogen i morra:-)

Noen som kan fortelle litt om hvordan man bruker jerpelokk? Evt hvor man finner bøker/film om jerpelokking?

Takk for å dele interessant ekspansjonstest med oss. Hadde en Sako Finnbear i .338 Win Mag for mange år siden. Prøvde 225 gr Barnes-x på reinsdyr og elg. Barnes-x kulene var da veldig nye på markedet. Med denne kulevekta fikk jeg en følelse av at det var å skyte med helmantel. Veldig dårlig skuddreaksjon, og ting tok tid, husker ikke hastighet nå men V0 kanskje rundt 850 m/s. Skader inne i dyret var langt mindre enn når jeg brukte kuler med bly, som Nosler part på 225 gr og 250 gr Hornady RN m interlock. Mine erfaringer med denne kulevekta i .338 Win Mag gjorde at jeg ville prøve noe annet. Gikk derfor ned til en kulevekt på 175 gr i Barnes-x. Hadde da en hastighet på nærmere 950 m/s. Med denne kula ble skuddreaksjon en helt annen med kort/ingen flukt, og kulene ga gjennomskyting i alle tilfeller sjøl med denne forholdsvis lave kulevekta i forhold til kaliber. Jeg har brukt .338 Win Mag, .338-06 Ackl. Imp, 30-06, 6,5x55, 8x57 IS og 9,3x64 på elg. Har brukt alt fra konvensjonelle kuler som Hornady Interlock til Nosler Partition, RWS H-mantel, Swift A-frame, Woodleigh PP, Tonheims PBP, Barnes-x. De fleste dyra har falt for .338-06 med 225 gr Swift. Det mest effektive jeg har brukt er RWS H-mantel i 9,3x64 og 8x57 Is. Denne kula er konstruert slik at fremre halvpart nærmest arter seg som en håndgranat relativt tidlig i ekspansjonsfasen, mens bakre del går gjennom det meste, med relativt liten diameter. Egentlig ganske lik Nosler Partition. Jeg er av den helt klare oppfatning at slike kuler som avgir en god del bly-splinter er de mest effektive i mer moderate hastigheter. Men: Homogene kuler som Barnes-x fungerer meget bra når de får en høy utgangshastighet. Tror da at anslagshastigheten må ligge på 800 m/s eller høyere. Det blir blodutredelser, men det blir ikke mer ødelagt kjøtt enn når man bruker mer konvensjonell blyspiss i normale hastigheter. Man får oftere gjennomskyting, og det er bare kjempepositivt med stort utgangshøl, og mer blod/ventilering. Etter forskeres advarsel mot bly i storviltkjøtt er jeg blitt skeptisk til bly i storviltkuler. Da er f.eks. Barnes-x på 185 gr i .338 Win Mag noe av det mest perfekte man kan bruke etter min mening!

Noen som har denne kula til salgs, eller vet om noen som kan levere i Norge på kort tid?

Har hatt ei rifle i 9,3x64 tidligere, og ladet mye til dette kaliberet da. Skal lade til en bekjent i dette kaliberet nå, men finner faen ikke igjen boka med ladedata..... Amo som skal til bl.a. Afrika. Må derfor være på den trygge sida i trykk. Jeg hadde noen friske ladninger med bl.a. N-550 med 320 gr Wodleigh som jeg har data på, men vil ikke bruke disse, da jeg er redd de er i overkant i trykk. Jeg kjøpte en boks med N-160, for dette er det eneste kruttet jeg finner data på. Men så viser det seg at dette kruttet fyller hylsene så mye at det nesten ikke lar seg gjøre å komprimere ladningen med en 300 gr Swift A-Frame. Har noe som indikerer at 70-70,5 gr Norma 204 skal fungere bra. Noen som har sikre og gjennomprøvdedata for dette kaliberet med Norma eller Vithavuori krutt og nevnte kule??? Andre sikre data tas også imot med takk. Da blir jeg glad!

Mine erfaringer i forhold til test av hund med og uten bjørn: Fikk sjansen til å teste ei lita svart elghundtispe på bjørn i bjørneparken Orsa for noen år siden. Systemet her i Hedmark var da slik at man måtte teste hundene i en form for funksjonstest ved Østlie hundeskole for en godkjenning der, før hunden fikk dra til Orsa. Vi hadde ikke vært hos Østlie, men plassen i Orsa ble plutselig ledig, og jeg fikk sjansen til å ta med den lille svarte uten funksjonstesten først. Jeg var nesten skamfull da jeg slapp det vesle dyret ut av bilen kvelden før testen, ho er for lita til å få 1. premie på utstilling, og jeg visste at alle de andre var godkjent hos Østlie. Testdagen kom, og Veida viste seg å være veldig tent og agressiv på bjørn. Nesten i overkant heit. Ho var desidert mest pågående av de 6-7 hundene som ble testet der. Av de andre hundene var det alt fra stødige urdde til de som rett og slett var direkte unnvikende og ikke ønsket å ha noe med dyret å gjøre. Veida ble godkjent ettersøkshund. Svenskene syntes det var moro med det lille svarte "krutpaketet" som de kalte henne etter testen. Så ble det til at jeg testet henne hos Østlie i etterkant for moro skyld. Det var da en test som var mye basert på funksjonstest av hunder til militære formål. Det var mye brå bevegelser, støy, og uventede formål som dukket opp. Også elementer med test av jaktlyst og nysgjerrighet. Etter testresultatene å dømme var det en test som skiller klinten fra hveten i det å holde hodet kaldt, og avreagere. De hundene som går gjennom den testen er garantert stødig mellom øra, helt garantert! Men den inneholdt ikke bjønnelukt, eller figurer som etterlikner bjørn. Veida freeket helt ut etter 3. posten av 8-10 totalt. Denne testen ble helt klart alt for mye for henne, sjøl om ho gjorde det kjempebra på levende bjørn. Jeg tror jaktlysta har svært stor innvirkning på en hunds reaksjon i en slik test. Veida er en uredd, tillitsfull og nysgjerrig hund. Ho er totalt jaktidiot, og jakter på alt. Veida tenner tvert når hun fra bilvinduet ser bjørnen som står utenfor skogmuseet, og det blir ful los i baksetet. Testen hos Østlie viser at ho ganske sikkert ikke ville fungert i krig:-)Jeg er ikke 100 prosent sikker, men jeg tror det er en kjempefordel for en test som skal sjekk ut om en hund kan være potensiell bjørnehund at det er med lukt, og siluetter av dyra. Da vil trolig de naturlige og nedarvede jaktegenskapene slå inn og få en positiv innvirkning på hunder som er egnet til formålet. Lukta og synet av bjørn har en sterk virkning på de fleste hunder. Har ikke sluppet Veida på bjørn, men ho sporer bra. Ho er da mye mer årvåken og forsiktig enn når ho sporer elg. Svart elghund er liten, men lett og spenstig. Har muligens arvet rovdyrskarphet fra gode gamle dager. Veldig morsomt å høre fra andre som har erfaringer fra svart elghund og bjørn!