IvoRei

Jeg har selv merket en betydelig økning av tilbakemeldinger som jmonsen kommer med her, og det skremmer meg. Nettsteder som canis.no "fanger opp" en del nybegynnere og får solgt sin metode på ren samvittighet. Det er KUN penger det er snakk om, INGENTING annet. Hundens vel og ve er slettes ikke i fokus. Her handler det om at teorien man har lært SKAL stemme, hvis ikke er det feil på bikkja. På en og samme side finner man altså en forhandler som selger bøker(EN HEL BOKJÆVEL) på hvordan man skal få hunden til å gå pent i bånd. Neste artikkel er nesegrime. Fin markedsføring. Når canis startet sine "fuglehundkurs" ble de raskt konfrontert av mennesker med store kunnskaper om dette. En måned etter kurset ble lagt ut for salg, gikk Egtvedt ut i bladet "hundesport" og kommenterte kuset: "metoden er under utvikling". Man solgte altså noe som enda ikke var utprøvd. Flotte greier... Mens GS'en min finner ryper og basseten til Ranger loser rådyr, står disse menneskene i startgropa og trener "sitt" hjemme i stua. Hunden deres får aldri være løs, for da jager den joggere, eller så bjeffer den på andre mennesker, eller så stikker den av. Men man kan ikke si nei til hunden, da er man slem. Men å løpe løse, det får de aldri... Når jeg og jmonsen har kaffebesøk kan hunden komme å hilse på gjestene, for så å legge seg på plassen sin, uten pip og gnell. Den får være med flokken sin. De andre kan ikke si nei til hunden sin, så da er det bedre å stenge bikkja inne på et rom, gi den en time-out. De fjerner bikkja fra flokken. Men man har jo ikke påført hunden et ubehag, så da er det greit! Man må jo være snill med hunden!

Velkommen skal du være Det er gjerne slik at majoriteten av hagleeiere, meg selv inkludert, vil ha hagla så lett som mulig, hvis ikke "blir den så tung å dra på i fjellet". Det man glatt overser er de 5-10 kiloene kroppsfett man gjerne kunne vært foruten. I tillegg er det helt gratis å fjerne dem Da blir 2-300 gram lettere hagle plutselig ingenting.

Nå tar ikke jeg noe parti i denne diskusjonen, da jeg vet det er et tema man aldri komme til bunns i, men siden du spør: fordi vi er mennesker, og ikke kan kopiere det språket som tispa deler ut. Jeg syns ofte problemet med manges tolkninger av dette å "snakke hundens språk", blir at man tar det veldig bokstavelig. Du har helt rett, vi er ikke hunder. Vi er mennesker. Og vi har en plikt til å lære hunden hva som er riktig og hva som er galt. Vi mennesker har opparbeidet oss en god del kunnskap om hvordan hunden fungerer som et sosialt vesen. Og jeg mener det er fullt mulig for oss mennesker å bruke deler av dette i vårt hundehold. I hundens verden lærer bikkja hva nei betyr ved å bli påført et ubehag. Noen valper er kanskje så myke at de forstår tegninga med truende kroppsspråk og knurring fra artsfrender, men majoriteten må gjerne ha seg en karamell før de skjønner poenget. Det svært mange av "de nye" ikke forstår, er at dette slett ikke har noe med å være slem å gjøre, eller å basere hundeholdet sitt på aversive metoder, men tvert om(!), at vi lærer hunden hvor grensen går så hunden kan få være hund. På denne måten kan hunden ligge på plassen sin, sammen med flokken sin når det er bursdag i heimen eller kaffebesøk. Den kan løpe løs i skogen, på fjellet og på sletten fordi den skjønner og forstår hva reglene er. Jeg har noen få regler jeg krever at hunden min respekterer og forstår 100% til en hver tid. Resten av tiden, som består av absolutt hele dagen, får hunden være hund. Og jeg tviler sterkt på at det er mulig å bli stort lykkeligere enn en fuglehund osm gjøre det den er laget for å gjøre: jakte!

Jeg kan formulere spørsmålet bedre: Hva er det du mener jeg har misforstått eies?

Jeg har selv den selen du nevner og er glimrende fornøyd med den. Bare sørg for å ha med deg bikkja i butikken så du er helt sikker på at du kjøper rett størrelse. Lykke til

Sitering av ovenforstående innlegg er slettet jmonsen Jeg er ikke enig med deg i at det er naturlig for tradisjonelle trenere å brøle i tide og utide. At en kommando gis ved høy stemme i en stor provokasjons-situasjon er jeg helt med på, men det er også nødvendig. Hvis du mener at det er ukjent for tradisjonelle trenere å belønne rett adferd har du misforstått kraftig. Det har hele tiden vært fundamentet i tradisjonell trening å belønne rett adferd, men også korrigere feil adferd. Tradisjonelle trenere bruker i tillegg KUN positiv forsterkning i en innlæringsfase av et dressurmoment. Veldig mye av den "nye" dressuren inneholder momenter lånt fra tradisjonell hundeoppdragelse, gjerne kamuflert i fine ord som for eksempel "brannslukking". Jeg skjønner ikke hva du mener med misforståelse, kan du oppklare?

Det er dette jeg også ser på som går igjen blandt misoppfatninger av de som trener såkalt 100% positivt. Og jeg skjønner godt hvorfor så mange biter på. Man spiller på følelser og mange tror de er "snille" med hunden sin. Og de er veldig glade i å bruke læringsteorien som argument. De tror at ved positiv forsterkning(belønning) er man snill og ved negativ forsterkning(ubehag) er man slem. Men det argumentet holder ikke, fordi læringsteorien tar ikke høyde for abstrakte tanker som snill og slem, den tar for seg hvordan et individ lærer. Mange av disse "nye", nekter å ta over seg at tispa bruker korrigering av sine valper. Hvorfor skal ikke vi mennesker kunne gjøre det samme? Etter min mening blir det helt motsatt av sin effekt. En hund trenger en god og trygg leder. Jeg mener vi tradisjonelle er de snilleste av de snille. Vi setter klare og tydelige grenser for hunden vår, slik at den vet hva som er lov og ikke lov, samtidig som den får være hund, løpe løs og JAKTE. Jeg kan også avsløre at bikkja mi spiser NP-hundemat, er mer i sofaen enn på plassen sin og sover ikke så alt for skjeldent i senga. Hun får også løpe LØS uten kobbel så lenge båndtvangen er opphevet. Er jeg slem? Problemene er faktisk utrolig mange blandt disse "nye". Nå vet jeg ikke eksakt hvor lenge canis.no har eksistert, men det er 2698(!) emner om "problemadferd". Og bruker man positiv forsterkning, er det etter de "nyes" syn aldri noe feil med teorien. Da er det bikkja det er noe galt med. Begrepet lederskap har blitt veldig negativt ladet i den siste tiden og jeg tror mange av disse "nye" slett ikke vet hva dette dreier seg om. Lederskap baserer seg ikke på frykt, ubehag og underkastelse. Det handler om trygghet, respekt, omsorg og kjærlighet.

Lenge leve nymotens hundedressører og deres vitenskap! Takk skal dere ha for all forskning og utdanning av profesjonelle hundepsykologer! ENDELIG vet jeg HVORFOR hunden min drar i båndet http://www.hfg.no/artikler/mysterie.html Merkelig at dyret mitt trekker med sele også, men det finnes det sikkert en annen forklaring på

Dette er meget misforstått fra din side fredrik. Typisk fuglehund-dressur assosieres ofte med bank, pryl, nakkeristing og steinkasting. Dette er fordi "caniserne" og "pølsedressørene" svartmaler en hel majoritet, basert på intet annet enn løgner! Dårlig dressur finnes i alle typer hundehold. Ta en titt på metodene til Anders Landin og Michael Fossum, der har du etter min mening to prakteksempler på det som faktisk ER typisk fuglehund-dressur, så kan du etterpå gjøre opp din egen mening om hvor "hardt" dette egentlig er. Derretter ka du sammenligne resultatene disse menneskene har, kontra de store talerør på canis. For all del, du kan sikkert lære mye på canis, men herre min gus hvor mye rart enkelte svelger uten å tenke seg om.

Brukeren LilleDennis påstår i denne debatten at 50% av jakthundeierne i Salten BANKER hundene sine. http://www.canis.no/innlegg.php?id=1530058#1530058 Er det noen som kan opplyse oss andre?

Ifølge Hallgren skal man, for å unngå denne adferd, belønne før hunden hisser seg opp. Jeg må bare si meg fullstendig enig i det godeste Landin skriver, at den Setter man rekker å belønne før den hisser seg opp, ville jeg ikke hatt. Jeg har et veldig godt bilde over hva denne type dressur går ut på og jeg har sett at den fungerer på både selskapshunder, brukshunder og jakthunder. I bunn og grunn handler dette om å unngå at hunden løper etter katten. Ser vi det fra pølseperspektivet må vi spørre: hva er bedre for hunden enn å jage katten? Svaret finnes ikke. Jeg vil påstå at å stoppe en setter fra å jage en katt med jaktlyst så det holder, uten å lære hunden hva et nei betyr, er ikke gjennomførbart. Og hunden lærer ikke et nei ved å gi den en pølsebit. Har du noengang sett hvordan en tispe eller en annen hund lærer en valp hva nei betyr? Og NEI - dette vil ikke si at man skal skambanke bikkja hvis den ikke gjør det den får beskjed om å gjøre eller ikke gjøre. Da har man i beste fall misforstått fullstendig. Jeg hadde satt pris på om du, eller noen andre her inne kunne vist meg, rent praktisk, hvordan de ville lært en en setter, vorsteh eller foxhound for den saks skyld å stoppe etter å ha jagd en katt 50-60-70 meter.

Nettopp! I forskjellige hundeblad får de trykket skitsnakket sitt uten å må forsvare det noe annet enn teoretisk. Skulle likt å sett videoen av personen som fikk Akela til å stoppe kattejagingen for en pølsebit

Jeg har selv en Gordon Setter og leste noen bøker før jeg fikk henne. Men mannen som har hjulpet meg med mitt hundehold, er Anders Landin. Han har forøvrig kommet med et tilbud til godeste Hallgren og resten av kjøttbolledressørene, i et av de beste blogginnleggene jeg har lest: http://landins-hund-katt.se/2011/07/om-barbro-borjesson-cesar-millan-jepe-strid-och-anders-hallgren/ Merkelig nok har ingen takket ja enda?? Hvor blir det av Gry Løberg, Hallgren og Canis??

Slenger ved en link til et brev godeste Rollnes&CO sendte til Direktoratet for naturforvaltning: http://innsyn.tingvoll.kommune.no/getfile.aspx/ephdoc/?db%3DEPHORTE%26ParamCount%3D2%26DL_DOKID_DB%3D34679%26DL_JPID_JP%3D24363

Det er igjen tid for å glede seg til årets sesong, klage på jakttidspunkt, kritisere ammunisjon og skryte av utstyr og fangst Jeg må vel nesten begynne med å fortelle om førstenatta vi hadde på Herøy: Jeg hadde investert i FUD lokkegås og var veldig spent på disse. I tillegg hadde jeg brukt flerfoldige timer på å øve på greylag-hammeren(Grågåselokk utviklet i Danmark). Jeg er så heldig å ha TV og DVD i garasjen, så ikke så mange ble tatt i "kryssilden". Denne fløyta høres jævlig godt, så skal man øve bør man ta hensyn til omgivelsene. Jeg kjøpte også instruksjons DVDén til fløyta og uten den kunne jeg sett langt etter å lært å blåse i den. Etter øving, og øving etterfulgt av litt mer øving, satt tonene omsider ganske så bra. Dagen før dagen kom, og jeg dro ut til en liten øy, med litt gress og grønt som jeg vet gåsa liker godt, satte opp lokkefuglene, la meg i skul og ventet på gåsekakkel. Etter 10 min, kom det en flokk på 10-12 gås, som var på vei sørover. Heldigvis gikk vinden den veien, og jeg blåste et par "hail-call"(kom hit, hallo! på grågås-språket). Gjessene snudde faktisk og kom rett mot der lokkefuglene var plassert. Jeg blåste litt roligere med kortere støt og litt mer "kakling", og gjessene svarte på fløyta. De slo seg ned på vannet 100 meter unna mine lokkefugler, men jeg var i himmelen Dette kunne jo fungere!!! Etterhvert ble klokka så mye at det ble på tide å dra over til en kompis å lage et herlig grågåsmåltid. En fast rutine vi gjør sammen dagen før dagen. Vi spiser og drikker godt, ser jaktfilmer og pusser våpen. Sove kan vi bare drite i. Klokka ble omsider 0230, og vi kjørte til sletten vi hadde forbeholdt. Lokkegåsene ble satt ut og vi fordelte oss langs kantene på sletta. Vi hadde forberedt oss godt og lagt paller over grøfta, slik at man slapp å sitte midt i vannet. Vi hadde også kamuflert grøftene der vi satt meg naturlig vegetasjon og kamuflasjenett. Vi var i posisjon 0330, så den siste halvtimen skulle vi bare sitte med kaffekoppen og prisen, mens vi gledet oss til årets desiderte høydepunkt. Det kom en flokk og satte seg 150 meter unna lokkegjessene 0350, men de ble skeptiske og dro 0355. Skulle jammen meg tro gjessene kunne klokka!! Jakta hadde en PANGstart, med tre gås på to skudd fra undertegnede, etterfulgt av en kaskade fra de tre andre med 3 gås til i bakken. På slutten av dagen hadde vi 23 gås. Dette var på tross av 3(!) timer med pissregn og null aktivitet. Jeg var strålende fornøyd, og det var de andre også. Jeg følte at gåselokken fungerte bra, men hvis gåsa har bestemt seg for å ikke lande hos deg, så kommer den ikke uansett, det er min oppfatning. I månendens utgave av Jakt&Fiske er det en meget god historie fra grågåsjakta på Frøya. Jeg kjenner det kribler i fingrene allerede når jeg tenker på årets jakt! Håper dere vil dele historier her, på godt og vondt, samt tips, triks, løgner og "mannsjit"

http://www.side2.no/helse/article3365225.ece

Hei Ola, hyggelig at du også har funnet veien hit:) Jeg har fulgt nøye med på valpekullet som forlot deg for litt siden, høres meget spennende ut:) Jeg skal investere i ski og komme meg på prøve. Akela er jo snart to år gammel, men jeg tviler på at den bikkja noen gang kommer til å skjønne at den er gammel. Hun er fremdeles den som vil leke mest og lengst av samtlige hunder vi møter, uansett alder og jeg elsker det:) Skal komme med rapport her inne så snart det skjer noe. Snøen begynner å smelte i trondheim nå. Skal prøve å få et par jaktturer til før en evt prøve. Sjekker lydigheten med gjevne mellomrom og frøkna husker svært godt:) Gleder meg til å høre om hvordan det går med Jollys andre kull:)

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/36945/ Se del 2 også. Slik NRK framstiller og avslører er det kanskje ikke rart majoriteten av folk som aldri har slitt ut et par gummistøvler vil ha dette dyret i Norge.

Til bånddraginga til Birk har jeg faktisk ikke mye å stille opp med, da jeg har ei lita kråke som drar som et uvær. Jeg tror mye av dette ligger i valpestadiet. Hun fikk trekke og peise på som valp og nå fortsetter hun, for det er ikke rare plagen. Hun var stort sett løs når hun var ute som valp, og det er det jeg foretrekker også. Jeg slipper henne når jeg kan. Til hilsingen på andre hunder - har du prøvd å ta med deg det beste han vet når dere møter andre? La oss si at bikkja di er gal etter ost. Få kompisen din til å ta med sin hund - øv i hagen. Du står der med Birk og kompisen din går forbi på 10-15 meters avstand med sin hund. Prøv å få opmerksomheten til bikkja. Når han ser på deg, ros og godbit. Fokuserer han på den andre hunden kan du velge selv om du bare overser han eller korrigerer. Det er en øvelse som har hjulpet meg, bare at jeg øvde ved parken og på forbipasserende hunder. Noe jeg også tror er viktig er passivitetstrening. Ta han med til en plass uten provokasjoner og kommander bli. La bikkja ligge i 10-15 minutter. Når dere mestrer dette kan dere øke provokasjonene. Det er noe som sier meg at bikkja ikke har ro i rumpa når dere går ut ytterdøra. Når det gjelder jaktinga, gikk jeg bevisst inn for at bikkja skulle lære dette selv, men på "lettest" mulig måte. Jeg er av den oppfatning at inngang i fugl og stand er ikke noe som kan dresseres inn i hunden, hunden må lære det selv. Men noe vi kan gjøre er å gjøre det lettest mulig. En tiur er en mye vanskeligere fugl for bikkja enn rypa. Spesielt høstryper. Siden din første sesong er over ville jeg tatt meg en tur til krokstad herregård for trening på rapphøns. Rapphøns er stort sett veldig greie fugler å trene på, som trykker meget bra. Så, poenget er: gjør det lettest mulig for hunden å lykkes. Tren i områder hvor du kan finne ryper, evt gå på tamfugltrening. Og hvis du vil gjøre det som meg, så pakker du hendene i lomma og sier nada, og lar hunden gjøre jobben. Langlina kan gjerne være på, men bare bruk den til å holde igjen hunden hvis den går etter på reis. La den lære inngangen i fugl selv. Denne metoden var iallefall veldig vellykket for min del. Mange er sikkert av en annen oppfatning, og det er tvilsomt en fasit. Du må velge det som du tror er best for deg og Birk. Et siste ord er Anders Landin. Metodene hans har lært meg så å si alt om hundedressur og det har funket utrolig bra. Er du interresert, kan du gjerne få låne de tre DVDéne mine jeg har fra han. Bare send PM. Der får du se dressur i praksis. Ønsker deg masse lykke til koostens. Det virker som du virkelig har prøvd og prøvd, så jeg håper dere lykkes, og at birk får sin første(skutt av far) fugl snart

Er helt enig med deg warthog 2, det beste fra forskjellige verdener, om man får kalle det det. Jeg bruker Landins oppskrift, men klikkertrener endel med akela for å lære henne nye triks/trene henne mentalt. Det jeg syns er så bra med Landins tekst her, er at han virkelig svarer på tiltale. Alle disse "frelserne", som så gjerne skal ha den lydigste hunden uten å ta i den, gjør stort sett ikke annet enn å rakke ned på andres metoder. Nå har de fått tilbudet til å bevise det motsatte! PS: Inlegget er skrevet 25 juli i år. På Landin´s hjemmeside finner jeg ingen bevis på at noen har turt å prøvd seg. Merkelig det der...

http://landins-hund-katt.se/2011/07/om- ... -hallgren/ En etterlengtet og godt skrevet kritisk tekst mot pusekattdressørene.

Har fulgt denne tråden med stor førnøyelse og må si jeg kjenner meg veldig igjen som også(?) er førstegangs hundeeier. Nå har jeg ei GS tispe som er usedvanelig myk og fin. Hun harr ridd litt hun og, på kjerringa, men det plukket vi tidlig av henne. Ingenting voldsomt, måtte nesten framprovosere det. Når jeg leser det du skriver om Birk i tidlig jakt, er det som å lese mine egne opplevelser med Akela. Nå har jeg vært heldigere med fugl enn deg, så bikkja har fått et snev mer erfaring. Det virker som Akela lærte veldig mye på de 10-12 fuglesituasjonene vi hadde på de todagene i fjellet. Hun gikk etter to ganger - en ved felling og en ved første støkk på villrype i jaktsammenheng. Etter dette var det relativt problemfritt(litt roping og skriking) å få stoppet henne. Hun hadde også endel "utrasninger" på 2-300 meter, antageligvis etter fugl den første dagen. 2 dagen var dette borte. Mye bedre og systematisk søk på bikkja. Tok stand etter 5 minutter på andreturen, men fuglen letta. Akela gjorde alt rett. Når det gjelder riinga og dressuren, så kan jeg jo fortelle hvordan jeg trener. Er veldig fersk selv, men hvis noen kan dra nytte av det, er jo det supert:) Når det gjelder all dressur, så har jeg fulgt Landin til punkt og prikke og hunden er veldig lydig idag. Jeg har tatt henne altfor hardt mange ganger - og det har jeg veldig vondt i meg for, men jeg prøver å vinkle det positivt og se på det som læring. Jeg har brukt tiden fra valp til nå på å kjenne bikkja og hva som gjelder. Jeg tror min hund er mye mykere og enklere å få til enn din, men jeg vil anbefale deg å kjøpe filmene til Anders Landin. Hvis du er i mot håndbruk på bikkja, vet jeg faktisk ikke hva du skal gjøre. Jeg tror nøkkelen til suksess ligger i det godeste Landin er ufattelig flink til - ris og ros på rett sekund. Mannen er enestående til dette og har lært meg mye om dressur. Det skal ikke mørke stemmen til før Akela skjønner hva som er rett og hva som er galt. Men jo større provokasjon - des større stemme/skarphet. Ved innlæring og stadfesting av dressur brukte jeg aldri makt, bortsett fra ved kommandoen NEI! Den har hun faen meg å respektere, for her kan det stå mellom liv og død - og jeg vil være så sikker jeg kan på at bikkja hører etter. Det neste jeg prøvde, var å bygge provokasjonene litt etter litt. BESTANDIG godbit i lommen og masse ros og berømmelse når ting gjøres riktig. Jo kulere hunden syns du er, jo mer vil han høre på deg(min oppfatning). Jeg har også lært mye av kammermedlemmene her inne. Jutul, carlgustav, dagl, cameron +++ har lært meg mye. Til aktivisering vil jeg tipse deg å kjøpe en trekksele som heter full-motion(?) trekksele. Invester også i en springer og bruk sykkelen til den daglige(annenhver dag på unghund) mosjonen. Jeg kjører nå 5-6 mil på akela i uken, og formen er upåklagelig. Det er mange som sier at jo mer hunden aktiviseres, jo større blir aktivitetsbehovet. Det er ikke min erfaring. I tillegg har det etter min mening vært optimalt å trene dressur etter at bikkja har løpt en min, halvannen. Da har hun fått rast ut det værste og vil forhåpentligvis være mer konsentrert under dressuren. Elelr vil jeg også si at jeg har lært mye av tråden din, og følger den med glede. Lykke til med bikkja

Hei Nemo! Rype finnes det greit om på Frøya ja. Bestanden blir kraftig redusert på grunn av hauk og falk, men det finnes noen kull der ja. Frøya ligger utenfor Hitra, den kjente hjorteparadis-øya

Hvis situasjonen er slik jeg har tolket den(at foreldrene forlot ungen sin ved en valpekasse med både valper og tispe) har sannsynligvis foreldrene lært seg en lekse de aldri glemmer. Overlevelsesinnstinktet eksisterer i enhver hund, det er bare et spørsmål om hvor langt man må tøye strikken for å trigge det. Enda en påminnelse på at en hund skal aldri være alene med et barn. Håper tispa slipper avlivning

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder fra de to jaktene vi hittill har vært på. Har veldig dårlig samvittighet for at det ikke ble mer tidligere på høsten, men uten bil kommer man ikke langt desverre. Har nå heldigvis en jaktinterresert kompis i klassen som har kjøpt bil. Jeg skal i tillegg gjøre hva jeg kan for å fikse meg en parkeringsplass, så jeg kan investere i et transportmiddel jeg også. Første rype for Akela. Jeg tok opp rypa selv, men fuglearbeidet var rett ut av boka. En fantastisk og uforglemmelig følelse Jeg vil benytte anledningen for å takke alle her inne som har hjulpet og støttet meg i tiden fra valp til denne situasjonen. Hennes andre rype. Her gikk hun etter, men det var bare min egen feil. Jeg glemte helt av bikkja, da skytekåtskapen overtok, etter at det ble dobbeltbom for ei fjellrype Akela hadde spikret tidligere på dagen. Jeg fikk en fuglesituasjon til etterpå og da stoppet hun på første kommando. Apport er noe vil har øvd lite på. Men litt har det blitt og bikkja begynner å forstå meningen med ordet apport. Jeg prøvde meg på en liten apport på rypa vi skøt tidligere på dagen i stua etterpå, og det gikk kjempefint. Vi skal fortsette å jobbe med saken! Forøvrig er planen å ta en tur til frøya på søndag til mandag for å jakte/få fuglesituasjoner. Trening foregår i sykling som fysisk fostring, mens dressuren blir kjørt utenfor spektrum, der det konstant er tamme bykråker, duer og ender. Jeg løper mot fuglene og klapper så de letter, og kommanderer sitt etterpå. Det går bedre og bedre for hver gang. Jeg føler dressuren sitter ganske godt nå, men jeg har ikke utfordret henne på lange hold enda. Det ble noen ufrivillige rop første jaktdag på grunn av mye støkk, men jeg stoppet henne hver gang, bortsett fra første støkk. I mine øyne hadde dette ingenting å si, for etter bare to jaktdager virker det som hun er ei helt ny bikkje å jakte med. Kontakten er vesentlig bedre, hun takler fuglesituasjoner mye bedre og det virker som at hun skjønner at hun må vente på far før hun gjør noe med fuglen. Nå er vi veldig ferske, så jeg skal ikke ta seieren på forskudd, men jeg vil påstå at det er e brukbar start:) Vi skal bare fortsette og øve, jakte og kose oss, så får vi se om det ikke blir en jaktprøve eller to før nyttår