Hoffvoff

Flott bilde!! Ser skikkelig spennende ut!

Takker for gratulasjoner! Nå har jeg meldt oss på begge dagene hos Buskerud Harehundklubb 8.-9. august, så får vi krysse fingre og labber og håpe at det ikke kommer løpetid eller andre komplikasjoner innen den tid. Og at Gitte (+ fører) går opp mot sitt beste selvfølgelig.

Bra fangst, Merete! Gratulerer!

Stemmer det Leif, sitter med påmeldingsblankettene her nå.

Har vært ute og gått blodsporprøve med Gitte i dag, og det ble en 1. premie! Da mangler vi "bare" en første på ordinærprøve før NVCH er i boks.

God tur, og lykke til med prøva!

Vet ikke om det er noe bedre, men det kan hende at du får flere flyselskaper å velge mellom om du flyr til Tallinn og tar båten over til Helsinki? Tror Estonian Air har rute fra Oslo til Tallinn.

Vil nok tro at mat (f.eks pølse, karbonade e.l.) er en mye bedre belønning enn skanken. Ut fra erfaring med egen hund vil jeg si at godbiten går ned først, deretter bæres skanken som et trofe på tilbakeveien. Rådyrskankene jeg bruker trenger ingen nedfrysing, de er så tørre at de ikke råtner.

Har en Ultra Light Lux, og er godt fornøyd. Vær obs på at du kan spare ganske mange tusenlapper på å sjekke prisen flere steder!

Min erfaring er at det er stort sett det samme hva slags sele man bruker, men den bør være forskjellig fra trekksele og tursele, sånn at hunden kjenner forskjellen og skjønner at nå er det sporing som gjelder. Det er selvfølgelig en forutsetning at selen passer til hunden, og er behagelig å ha på. Når det er sagt, så ble jeg nylig nødt til å bytte sporsele på min ene hund, fordi hun hadde vokst fra den gamle, og dette så ikke ut til å ha noen innvirkning på sporingen. Den nye selen er ganske lik den gamle, og vesensforskjellig fra turselen.

Jogging burde ikke være noe problem, bare prøv å unngå at hun drar altfor mye. Hovedpoenget med å vente med sykling, snørekjøring etc. til hun er noenlunde ferdig utvokst er å unngå for mye belastning i før hun er tilstrekkelig utviklet i kroppen til å tåle belastningen ved å trekke. Kan vel også nevne at man bør vente enda lenger med kløving, det nevnes vel gjerne 1,5 - 2 år.

Drister meg til å legge ut et par nye bilder: Milla og Gitte. Milla ligger til lading, med ett øye åpent.

Bamse, Trygg, Rusken, Fanto...

Vil nok si at 10 måneder er noe tidlig, Ville heller ventet til snøen kommer, og startet med snørekjøring på ski, og så syklet med henne neste år. De fleste jeg har snakket med, sier vel at bikkja ikke bør begynne med trekking før den er i alle fall ett år, og det er vanskelig å sykle uten at bikkja trekker.

Det virket jo som om du var på god vei i den forrige tråden. Jeg tror jeg ville fortsatt på samme måte, med gradvis tilvenning, og prøve å få henne til å forbinde buret med noe positivt. Legg henne i buret når hun er sliten, sånn at hun lettere slapper av og sovner. La henne ligge gradvis lenger, og gå fra henne i buret for gradvis lengre tid. Ikke la henne slippe ut mens hun bråker, da har hun oppnådd det hun vil, og kommer til å fortsette med det. Hvis hun bråker, utnytt et kort opphold til å slippe henne ut, da vil hun forhåpentligvis koble det å være stille med det å slippe ut. Håper hun ikke har fått skrekken av å sitte fast, da blir det vanskelig. Ikke noe fasitsvar her, som flere har sagt før, men tror du må prøve å forsterke det positive så godt du kan. Mine hunder har roet seg fort i bur, men jeg startet tidlig, og jeg tror nok også at Jämten kan være mye striere enn mine raser. Lykke til!

Jeg har begynt så smått med blodsportrening ved 3 måneders alder på begge mine basseter. Starter med helt korte spor (10 - 20 meter), godbiter i sporet i starten, og forsiktig progresjon. Ser ut til å funke bra.

En karabinkrok kan, i verste fall, åpne seg og feste seg i f.eks. netting e.l., eller slippe bikkja løs (har hendt meg noen ganger når jeg har gått med flere hunder i bånd samtidig). Den andre typen mS viser på sitt bilde er sikrere både når det gjelder å huke seg fast og ufrivillig slippe bikkja fri.

Flott at det har gått så bra!

Høres ut som du er på rett spor allerede! Å slippe henne ut nå og da er nok lurt, bare pass på at du ikke slipper henne ut mens hun hyler eller piper, da føler hun at hun får belønning for å bråke. Hvis du slipper henne ut mens hun er stille gir du riktigere signaler. Det kan forresten også være lurt å dekke til buret på toppen og evt. på en eller flere sider, sånn at det blir en "hule". Da føler hunden seg tryggere der inne.

Vi har gjerdet inn langs tomtegrensene, og en meter er mer enn nok for petitene (gordon setteren derimot... ). Jeg har ikke sett at de har gravd der det er solid grasmatte, men der det er jord, f.eks i blomsterbed, under hekken o.l. graver de friskt.

Det gjør ikke så mye om buret ikke er så stort. Hun må selvfølgelig ha nok plass til å ligge komfortabelt, men det hundene gjør i buret er stort sett å sove, så hun trenger ikke all verdens plass til å spasere omkring. Hvis hun trives i buret på en lengre biltur, skulle det vel ikke være noe i veien for å sove der om natten? Helt enig i dette! Vi gir våre hunder en godbit hver gang vi legger dem i burene, og nå er det sånn at bare de hører vi er i esken med godbitene, så løper de rett i burene og legger seg (også valpen på 3 måneder). Når de har fått godbiten og vi stenger døra, hører vi ikke mer fra dem før på morgenen (valpen klarer ikke holde seg så lenge ennå, så hun piper gjerne litt på morgenkvisten hvis jeg blir litt sein). Kiri: Det er mulig det kan hjelpe med f.eks. et tyggebein, sånn at hun har litt å kose seg med?

Min GS hadde samme tendenser som du beskriver. Hjemme lå hun i et solid bur, og roet seg fort der (et par netter). På hytta hadde vi et billigere bur, kjøpt på Plantasjen, med svake låser, og dette buret brøt hun seg ut av gjentatte ganger når hun var alene på hytta. Når hun først hadde skjønt at hun kunne komme ut var det nesten umulig å få buret sikkert nok. Nå ligger hun i samme bur som hjemme, og har roet seg 100% i buret. På deg høres det ut som om hunden roer seg greit i bilburet. Da kan vel løsningen være å ha samme bur inne?

Hos oss i Sande i Vestfold er arealet pr. dyr 500 daa, og dette er vel et rimelig rådyrtett område. Antakelig er 200 daa for lite, men det skader vel ikke å ringe kommunen for å høre. Eventuelt går det jo også an å slå seg sammen med flere grunneiere og registrere et større vald.

Fellingstillatelse for rådyr søkes og gis fra kommunen, på samme måte som f.eks. for elg. Krav til areal pr fellingstillatelse vil variere fra kommune til kommune.

Høres ut som en veldig god plan! Gled dere Har sjøl en valp i huset om dagen, og de to voksne bikkjene har også blitt som valper igjen. Vi trenger ikke TV for å få underholdning for tida, det sørger valpen for