Fanjunkaren

Har ringt rundt til alle innenfor to timers kjøreavstand. Ingen har LR eller magnum.

Som tittelen sier: Hvem har tennhetter, eller sagt på en annen måte, hvor kan jeg kjøpe "large rifle eller "magmum rifle".? Ser ut til at alle "store" er utsolgt, men kanskje det finnes noe ute der et sted allikevel.

Den mest vanlige feilen når det kommer til rekylopptak er jo å møte rekylen med skuldra, Det gjøres fordi rekylen oppleves som ubehagelig og er særs vanskelig å trene bort. Hvis rekylbremsen demper rekylen såpass at dette forhindres, så vil jeg jo si at målet faktisk er oppnådd. Det er veldig stor variasjon i folks toleranse for rekyl. Noen skyter 460 Wby fra benk hele dagen, mens andre føler ubehag etter to serier med 308 Win. Så kan det fremføres andre argumenter mot demper: Skaff deg et mindre kaliber, tren mer, få på mere vekt, hvorfor ikke lyddemper i stedet osv, osv. Men jeg synes vi bør være såpass tolerante overfor hverandre at vi aksepterer ulike preferanser. Som tidligere nevnt bør vi være forsiktige med å innføre alle mulige forbud (påbud også for den del)

Og vipps så hadde jeg en ny favoritt. 59 grs N 130, ga pene "trekløvere" .

Vanlig praksis der jeg har vært, er at de som har våpen som hiver hylsene pokkerivold plasserer seg til høyre. De er jo sjelden mange, så trangt om plassen blir det aldri. Har fått varm hylse innafor skjortekraven, av sidemannen, ikke særlig behagelig, men er sånt som skjer. Boltriflene skal jo kvitte seg med hylsene de og, men sjelden noen drar så hardt at hylsa flyr i fanget på nestemann. De som skyter lite tar jo ofte børsa ned fra skuldra, krøker seg sammen og tar et fislete ladegrep mens de stirrer intenst inn i utkasteråpningen. De som skyter mye, lader jo som regel sjøl og er opptatt av å få "gullet" med seg hjem.

Min 375 H&H kaster også opp ymse fra bakken UTEN rekyldemper, på baner hvor standplass ligger lavt i terrenget. Hvor skal grensa trekkes for hva som er lov og ikke? Personlig er jeg tilhenger av minst mulig regulering og mest mulig folkeskikk. I mange tilfeller kan de uvitende opplyses med litt vennlig tilsnakk. Når det er sagt:Jeg har både kraftig nedsatt hørsel og sterk Tinitus og opplever smell som en stikkende smerte i øret hvis jeg er ubeskyttet og kjører derfor "full pakke" med både propper og store "lurer". Brems, grove kalibre, korte piper, osv. Det finnes alltid noe som noen opplever som negativt, men jeg tror som sagt ikke at vi skal begynne å forby ditt og datt; for det finnes jo alltid no nytt å forby. Til slutt har vi endt opp med å kvele oss selv(jfr den Franske revolusjon)

Ja, her er det definitivt muligheter Men jeg føler at vi er på vei bort fra temaet. "Pipe" er åpenbart ikke nybegynner, men bare ukjent med en M98. Skyte ælj på avstander mellom 10 og 60 meter, med en M98 i original stand er kort og godt helt uproblematisk. 1: Ja den tåler moderne ladninger. Enkelt og greit. SAAMI oppgir lavere trykkstandard for 8X57 enn 30-06 og 308 Win, mens f,eks GRT tilnærmet samme max trykk. 2: Utskutte og rustne piper og sprukne stokker. 3: 3 skudd innenfor 5 cm om du er dreven med åpne sikter, ellers blir det en tilvenningsprosess. Å f,eks sammenligne med Sauer STR blir i mine øyne meningsløst, da herrene Mauser jobba mot å hale i land forsvarskontrakter, mens Sauer sikta seg inn på match markedet. Det sier seg vel selv at forutsetningene var temmelig ulike .

Hvert år i "skyteprøvesesongen"ser jeg folk med forkiling eller hylse fast i kammeret på banen. Da er det et jævla styr for å lete opp noen som har noe å støte ut hylsa med, eller verktøy til å enten løsne magasin eller bende ut fastkilt patron. Du vet hvordan en Mauserutdrager fungerer?

Meget mulig det. Men jeg har nå overlevd noen sprengninger, og DET tilskriver jeg herrene Mauser

Regner med at det var et forsøk på dårlig ironi? Hvis ikke: Hva mere ønsker du? Løp, kasse, siktemidler og avtrekk er ikke anderledes på et 100 år nyere våpen heller. Elektronisk avtrekk er forsøkt tidligere, uten at det ble en hit !"Fatbolt" løse magasiner,rulleavlastede avtrekk og oppspennere er jo egentlig bare forsøk på å løse ikkeeksisterende problemer, salgstriks eller for å forenkle produksjonen.( å produsere en M98 i dag hadde blitt grisedyrt pga alle bore/ freseoperasjonene) Her er du definitivt ute på viddene! Få moderne våpen er i dag laget med sånne sikkerhetsdetaljer som en M98. (gassevakuering og sikkerhetsklakk bla) At kontrollert mating fører til knekte utdragere må du forklare, jeg har aldri opplevd det og kjenner heller ikke til andre. Jeg har en sk moderne boltrifle, med alukasse, løpsbyttesystem, fatbolt, løsmagasin og knøttliten utkasteråpning. Går som ei stråle, men fyttikatta hvor mye ymse småskruer,fjærer og duppeditter det er inni der. Sikring og avtrekk er ømfintlig for rusk og rask og stålskruer i alukasse er dømt til å gå til H, hvilket det også gjorde. Måtte gjenge nye hull til klakker og lime med epoxy! En drøm i rengjort tilstand på banen, MEN jeg vet hvem jeg stoler på i ei uke eller to i jaktkoia langt fra folk seinhøstes. Så vidt meg bekjent er det fortsatt "utvikling" på dette feltet den dag i dag. Men hvis du mener at det bare er "trekkspillklubben" som tilhører "moderne producenter", så tillhører boltmekanismen i sin helhet til det forgagne. Men DET er en helt annen diskusjon.

?? Gammel og utdatert! Nå tuller du vel? Utdyp gjerne! I mine øyne fortsatt overlegen det meste mtp driftsikkerhet. Med ei pipe i normal forfattning samler den fortsatt 3 skudd innenfor 5 cm, som er godt nok for de fleste jaktformer. Grunnkonstruksjonen er alle moderne boltriflers mor og de "forbedringer" som er gjort er ofte heller til det værre. Men original stokk er ikke no å samle på om du vil jakte. Som brukt er de alle "gamle mausere" og lite verd i kroner og øre. Finn en som selger har lagt ned en del penger i, så har du et førsteklasses jaktvåpen.

70 grs N150 funker fint i min Brno. Samme treffpunkt som 250 grs Sierra GK tyder vel på at de oppfører seg tilnærmet likt? Nå er jeg både øm i skuldra og tom for N150, så jeg tenkte å prøve N130.

Se der ja, der kom det. Takk skal du ha. At verdien er lik 0, regna jeg med i og med at den var såpass "skamfilt".

Ja, vi får se. Er det noen som klarer å identifisere våpenet på bildene 1 og 2? Som sagt trodde jeg at det var en Mannlicher Shônauer M 03 i en eller annen variant. Men det er noen detaljer som ikke stemmer. Hengslet magasinbunn og utsparing til tommel på venstre side av kassa, som for lading med klips. Men det er naturligvis ikke spor i bakre bru, da den er splitta. Har det for meg at tyske militære en gang i tiden fikk laget noen våpen av denne typen til testing. Klarer ikke å finne noe info om det heller. At rifla har henslet magasinbunn kan ha sin årsak da to av brødrene hans var børsemakere og trolig er det en av de som har "jaktmodifisert" børsa, inkludeert pipebytte til 7,62X51.

Jeg var sikker på at det var en karabin der. Men hverken i skapet, eller etterlatte papirer var det noe som tydet på det. Jeg har nok sett feil, eller innbilt meg det. Jeg har allerede en, så kommer disse to i tillegg. Det betyr sansynligvis at jeg beholder en og kvitter meg med de to andre. Beholde den lange kanskje, og avhender Steyr`n og min banekonverterte med Schou`s diopter. Markedet for KJ virker å være lunkent, men jeg vil helst ikke at de går til omsmelting.

Nei, har tenkt å beholde EN. Tviler på at jeg får lov til å ha flere. Har jo en sjøl i fra før, og så kommer disse to i tillegg.

Tja kanskje. Men det handler om ritualer, gammel overtro eller kanskje mest ren eksperimemtell glede tror jeg... Jeg røyker mitt eget kjøtt ,selv om jeg får kjøpt bacon på Hypermat til halve prisen( kona sier det er like godt også, men det nekter jeg å tro),. Vil jeg ha røykt fisk er det enklest å gå på COOP og kjøpe en makrell, i stedet for å surre rundt med ved og einerkvister. Grise med sløying og salting. Og til slutt må røykehuset passes på kontinuerlig. Noen av oss har både tid og glede av sånt. Finnes mange Isak Sellanraa rundt omkring. For å holde meg til temaet: Jeg gjør det enkelt. Robla solo til mantelfjerning og Brunox til sot/slam. Men måtte på med JB pasta på en HVA m46 som ikke gikk bra, uansett hvor mye jeg pussa med de andre. Har en mistanke om at tidligere eiere bare har dratt igjennom med olja fille, og at den har reagert med slammet til en knallhard avleiring. Etter to runder m JB pasta fikk jeg akseptable samlinger igjen.

Har noen dårlige bilder her. Er inngen Mannlicher kjenner, men denne ser da ikke ut som en 03? Var to stk KJ En Steyr stemplet 1896, med forskjefte kappet foran løpsbåndet. En helt urørt " langkrag" produsert i 1904. Begge er nummerlike.Var helt sikker på at han hadde en karabin også, men jeg fant ingen.

Jadajadda. Skal hive ut noe, etterhvert. Til helga regner jeg med.

Svigerfar la ut på reise til de evige jaktmarker nå i vår. De etterlatte sitter med et våpenskap med diverse innhold, men det er kun elste barnebarn samt meg selv som er "kvalifiisert" til å overta noe. Mitt problem er at mitt skap allerede er fylt til randen, så jeg må trolig kvitte meg med noe for å bekomme noe av dette. Jeg har ikke lyst til å levere det inn til omsmelting heller. Blant innholdet er det 3 stk Krag Jørgensen, en er "modda" for baneskyting a,la 1950 tallet, en er en Steyr Krag samt en (hvis jeg husker rett) er en karabin. I tillegg er det en Mannlicher Schönauer 03. Trolig forhenværende kriger enten i Østerrike/Ungarn eller Hellas, og siden tatt i bruk av Wehrmacht(har stempel m ørn og svastika). Siden ombygd til jaktbruk med nytt temmelig enkelt skjefte sidemontasje og pipe i 7,62X51. Til slutt en pistol Astra M 600/43 i 9mm para. Sliten etter mange skudd med gammal MP ammo. Den er forøvrig ingen "kvalifisert" for å overta. Av eget "skapfyll" har jeg bla en sliten Winchester M 19910SL og en ikke nummerlik Krag som bare står og tar opp plass. Jeg lurer litt på om noe av dette egentlig er noe å samle på! (Noen fyrer seg vel kraftig opp nå). Jo Steyr Kragen er fin, og kunne sikkert vært bytta ut med min som ikke er nummerlik og brukt til "langkragstevne" en gang i året. En MS 03 er et fint våpen, men i nåværende tilstand med den stokken a,la padleåre er det ikke mye å se på. Men ellers er vel dette stort sett ukurante greier? Noen som har synspunkter om ovennevnte våpen?

Følger: Kunne tenkt meg å prøve i X57.

Sakoen75: Du starter med å referere til en rase som er så langt fra en brukshund som det er mulig å komme. Jeg synes ikke at Mops er relatert til dette. Det at du har en Dachs som er for stor ihht rasestandard, men som slipper å være sår under buken hele høsten viser at vi ofte bruker hundene til noe annet enn det de opprinnelig var tenkt til. En liten Drever som jager rev i hi er jo også utsatt for skader da hiet sansynligvis vil bli for trangt. Men denne ediskusjonen er i ferd med å drive langt utenom det som trådstarter egentlig spurte om. DETTE ER KLIPPET UT FRA NKK Jämthunden er en av 9 elghundrasene som sorterer under Norske Elghundklubbers Forbund. Jämthunden er svensk, og en en av de svenske nasjonalraser som ble anerkjent som egen rase så sent som i 1946. Det var store stridigheter som fant sted for å få rasen godkjent. I starten på 1900- tallet besluttet standardkomiteen til SKK å velge bort den større varianten av elghund da standarden for gråhund skulle skrives. Det var en periode vanskelig å bestemme hvor de jämthundslignende hundene hørte hjemme. På utstillinger kunne en hund kunne få 1. premie ene året som jämthund, og det andre året 1 premie som gråhund. Hvordan man kunne dømme en hund som jämthund når rasen ikke offisielt eksisterte før i 1946 finnes det ingen svar på. Forfatteren Aksel Lindstrøm var en av mange som sterkt engagerte seg i prosessen med å få jämthunden godkjent. Lindstrøm var fra Lockne i Jämtland. Vinteren 1942 skrev han en artikkel om den store hunden, som ble fulgt opp med et antall interjuer og artikkler om det samme emnet. Etter dette kom flere hundeautoriteter på banen. Bjørn von Rosen, redaktør for jakt og hundestoff i Svenska Dagbladet , produserte stoff omkring jämthund . B.O Jahnsson som var redaktør i ”Jaktmarker og Fiskevatten”, bygde opp et fotoarkiv, som igjen ble brukt for å dokumentere rasen. Alt dette ble starten på en lang, hard og opprivende strid. Mange som jobbet imot at jämthunden skulle bli egen rase, blant annet tilhengere av gråhunden, mente at det verken var plass eller behov for ytterligere en elghundrase. Striden pågikk fram til 1946 da endelig jämthunden ble anerkjent . Hos Helge Johnsen i Storåbrenna, sto flere av de beste rase- eksemplarene som ble ”funnet” under denne perioden. Storåbrennablodet var med og dannet grunnlaget for den moderne jämthundsavlen. Erik Arvidsson fra Övsjöbyn i Jämtland hadde kennelen ,Jämtelgen. Denne kennelen ble ledene og hadde stor betydning for jämthundsavlen i Sverige i denne oppstarttiden. En annen kjent oppdretter på denne tida var Jämtens til Arne Brome fra Klövsjö . Det som viste seg å være et problem i starten, etter at jämthunden ble godkjent, var variasjoner i kroppstørrelsen. Mange var for tunge og lite egnet til jakt, mens andre igjen var for spinkle og spe - såkalte ”spindelaper”. Rasestandarden har blitt revidert i 1953,1991 og 2000. Striden for å få jämthunden godkjent som egen rase fant sted i Sverige. I Norge holdt vi på den tiden med på å videreutvikle gråhunden. Men gamle fotografier viser at vi også her i landet hadde typeriktige jämthunder allerede på 1920 tallet. Det var først på 1960 tallet at jämthunder kom og ble stilt ut på norske elghundutstillinger . Disse jämthundene kom først og fremst fra sverige. Nevnte personer i denne beskrivelsen var ingen lettvektere, hverken når det gjalt hundeoppdrett eller elgjakt. Det satt også på mye godt hundemateriell og kunne lett definere hvordan en effektiv løshund skulle være.

Fortsatt er det ingen som kan forklare meg hvorfor en veterinær er bedre egnet til å vurdere en hund`s eksteriør. (Jeg håper ingen mener at eksteriør er uvesentlig i avl av gode jakthunder). Som jeg har nevnt tidligere: Ulike raser har ulike krav til eksteriør. Og jeg gjentar også: Eksteriørbedømming skal ta hensyn til om hundens muskelmasse, skjelett og bevegelser er egnet til jaktformen. Både mtp helse og evne til å bevege seg effektivt. OG om hunden har rasetypiske trekk. Hvis en selger viser deg en Engelsk Setter som ligner en Golden Retriever, hadde du kjøpt den? Arvelige sykdommer jobber avlsutvalgene i raseklubbene iherdig med å holde i sjakk.Her legges det ned enormt mye tid for å holde jakthundtasene våre sunne og friske. Helsestatus hos jakthundene er forøvrig meget god. Sammenligningen ovenfor, med Boxer og Schäfer er forøvrig helt irrelevant, da fokus hos de som driver med dette er ensidig mot kundenes ønske om hvordan de skal se ut. Bruksegenskapene har kommet helt i bakgrunnen. Med unntak av "vakt og sikring" er disse nesten helt fraværende som brukshunder.

Helse er definitivt mer enn blodprøver og røntgenbilder av hofter og skuldre! dårlig helse kan også være belastningsskader som kommer av feil proposjoner, eller dårlig gemytt. Begge deler lukes effektivt bort i "ringen". Er ikke sikker på at veterinær titelen er en bedre garantist for dette enn en eksteriørdommer. I tillegg kommer ønsket om at hundene skal ha et rasetypisk utseende. For å bedømme det må det inn en person som med sikkerhet kan fastslå dette. Slik jeg tolker din kommentar,så skal hunden bedømmes av tre ulike personer. Jaktprøvedommer, eksteriørdommer og veterinær. Eller vil du fjerne eksteriørdommeren, og la avel styres kun av jaktprøveresultater og en helsesjekk?

Objektiv kontroll av hunden hos en dyrlege!! Hva får deg til å tro at en dyrlege kan uttale seg om hundens fysiske og mentale evner mtp de oppgaver den er tenkt å utføre? Ekstremitetenes vinkling, størrelse på ører, bevegelser og pelskvalitet er jo ting som er viktig for en jakthund. Men kravene varierer jo fra rase til rase. Tviler på at en veterinær har bedre belegg for sin uttallelse enn en dommer. Eksteriørbedømming og jaktprøver er de to enkeltfaktorene som har størst betydning for å styre en jakthundrase i riktig retning mtp helse og jaktegenskaper.