Tembo

Begynte med enkeltløper, så ble det pumpe noen år. Etter det over/under. Så noen år med en eldre Husquarna SbS og nå denne: Aya no. 4/53 og her blir jeg.

Link til Vithavuori ladetabeller: http://www.lapua.com/fileadmin/user_upl ... de2009.pdf

Hvordan fungerer matingen i en såpass lang kasse som 200 str`n har?

Har prøvd 22-250 i 202`n uten problemer. Men .223 er jo endel kortere.

.223 utgaven av 200 STR har som Jackknife beskriver spesielle magasiner hvor den korte patronen er plassert i forkant. Likedan har sluttstykket en stopper som begrenser vandringen bakover og som vil oppføre seg som en kort kasse.

Har også sett at det har vært litt mateproblemer på testvåpenet, men at det antakelig kunne løses med litt trimming av magasinene. Dette er detaljer som DFS tar opp med Sauerfabrikken.

Ja, etter min mening vil det være negativt.

En god feltskytter skal i tillegg til selve skytingen være dyktig til å bedømme avstand og vind. Innføringen av maxavstander reduserte viktigheten av avstandsbedømmelse og ved å sette en øvre grense ved eks. 400m vil dette momentet få enda mindre betydning.

DFS er en typisk breddeorganisasjon og tidligere var det ikke nødvendigvis de beste baneskytterne som hevdet seg i toppen på feltstevner. Det var mange feltspesialister som hadde sin styrke i nettopp vind og avstandsbedømming. De skøt ikke like tette samlinger som de beste baneskytterne, men hadde evnen til å skru seg riktig inn i figurene og fikk mange treff. Etter innføring av maxavstander har dette i stor grad snudd seg og nå blir de fleste feltstevner vunnet av de som er i stand til skyte flest innertreff, altså de tetteste samlingene.

Ser det antydes at 3000 skudd med .223 tilsvarer 1200 skudd med 6,5 angående løpsslitasje.

Jeg er ikke så sikker på at grunnlaget for denne sammenlikningen er helt god. Etter det jeg har lest om denne testingen på DFS sine sider så går den mye ut på ren presisjonstesting av forskjellig type kulevekter og ladinger. Altså skyting i benk i moderat tempo.

Mitt inntrykk er at løpsslitasjen er mye større med den varmskytingen vi får ved DFS baneprogram. Med innføringen av elektroniske skiver ble det også vanlig å skyte flere prøveskudd og programmet blir gjennomført på kortere tid enn ved manuell anvisning. Dette tror jeg har vært med på å ytterligere korte ned levetiden for pipene.

For min egen del så skyter jeg både bane og felt med samme pipa og jeg bytter et sted mellom 3-5 tusen skudd.

Argumentet om økt levetid på .223 piper tror jeg vi skal ta med ei klype salt og dette får vi neppe svar på før vi kan benytte dette kaliberet selv og høste erfaring med normal DFS bruk.

Jeg reagerer litt på at så mange mener at det nærmest er en forutsetning å brotsje opp til lott hvis børsa skal brukes i Afrika.

Likedan frasen om at 458wm er "krampaktig". Denne er blitt gjentatt av våpenjournalister i flere tiår og gjentas ukritisk til det kjedsommelige.

Like ofte kommer disse påstandene fra folk uten den minste erfaring fra storviltjakt i Afrika.

Jeg skal ikke påberope meg noen bred erfaring selv, men jeg har reist på noen bøffelturer og også nedlagt elefant med 458wm. I tillegg til den erfaringen man selv opplever, er rifler og kalibre ofte temaer som diskuteres rundt leirbålet. (så rart ) Her treffer man ofte lokale jegere som er med på culling og som sitter med erfaring som vanskelig kan oppnås av betalende jegere.

458wm er et av de mest brukte storviltkalibre i Afrika og de fleste er enige om at det er et utmerket kaliber med moderne fabrikkammo eller aller helst hjemmeladet.

Med nyere kruttsorter går det greit å oppnå gode hastigheter uten at hverken trykket går i været eller at kruttet må overkomprimeres. Selv bruker jeg bare 500 gr. kuler og N-530 krutt.

Mitt våpen (ombygd m98) gir også stor høydespredning med ulike kulevekter og ved bruk av åpne sikter er det derfor fornuftig å bestemme seg for en kulevekt.

http://www.reittipiste.fi/product_info.php?products_id=865&language=en

 

Er det noe slikt ?

 

Ser disse ligger på Hel-Sport sin hjemmeside. Her er beskrivelsen:

Ideell for bruk i dyp snø, for å unngå våte og kalde føtter. Fotposene er laget i kraftig, pustende bomull med såle av slitesterk og vanntett antiskli materiale.

Vil de være tette nok for vading?

Hehe, bra du har starta opplæringa.

ÅÅÅÅÅ Dag K, du er så kjedelig, du glemmer all romantikken.

Jeg vet, jeg vet. Må være fordi jeg ikke er så glad i katter, særlig ikke de villeste.

Ser det blir nevnt som et poeng at .375 kaliberet er lovlig til alt vilt i flere afrikanske land. Det er ikke bare kulediameteren det stilles krav til men også anslagsenergi.

Below are the legal requirements for weapons to be used on the various species of game animals in Zimbabwe.

For Elephant, Buffalo & Hippopotamus, a bullet with a diameter of 9.3mm producing a minimum of 5.3 Kilojoules of energy at the muzzle. The lightest caliber to be used on these animals is the great .375 H&H Magnum. Other calibers we recommend are the .416 Remington Magnum, .458 Winchester Magnum (on this caliber try to find ammunition which guarantees at least 2250 feet per second at the muzzle, (Federal and A Square are normally reliable), the .470 Nitro Express. If you have a large caliber double rifle you would like to bring out, try to ensure it is fitted with a good quality scope of not more than 4 x magnification unless you know yourself to be a well-experienced iron sight shooter.

For Lion, Eland and Giraffe, a bullet with a minimum diameter of 7mm producing 4.3 kilojoules of energy at the muzzle. For Lion we recommend a .375 H&H firing good quality Soft Nose Ammunition.

For Leopard, Cheetah, Crocodile, Spotted Hyena, Sable, Burchell's Zebra, Kudu, Blue Wildebeest, Waterbuck, Tsessebe and Nyala, a bullet with a minimum diameter of 7 mm producing 3 kilojoules of energy at the muzzle. However, for Leopard we recommend the .375 H&H Magnum firing good quality Soft nose ammunition, the 30-06 Springfield will do as good a job as any on this animal as remember shot placement is far more critical than caliber size. For all the animals in this section, we suggest 30-06 or .308 firing good quality 180-grain soft nose ammunition to be the minimum.

For Impala, Reedbuck, Warthog, Bush pig and all other small animals a bullet with a minimum diameter of 5.6mm producing 850 joules of energy at the muzzle, there are many great calibers at this end of the spectrum, the 30-06, .308, 7 x 64, we suggest the .243 to be the minimum.

Det er ikke for å være gledesdreper for villkattprosjekter kan jo være artige sysler, men i praktisk nytteverdi vil 9,3x62 gjøre samme jobben.

Kan jeg få slenge et lite forslag ut i luften?

Det finnes en patron som heter 9,3x62.

Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg endte opp med denne rasen.

Da jeg i 1999 skulle kjøpe valp var jeg fast bestemt på at det skulle bli en Petit. Jeg kontaktet en oppdretter som drev med denne rasen og samtalen kom etterhvert inn på Fauve. De hadde to fauvetisper og ventet kull.

Etter å ha lest endel og sett hundene, kom jeg da hjem med en fauvevalp. Dette skulle vise seg å være et lykkelig valg for bikkja hadde stor jaktlyst og vi fikk noen fine år sammen.

Et hundeliv er dessverre altfor kort så nå var tiden inne for å finne en etterfølger. Rasevalget ble ihvertfall enkelt.

Det måtte bli en Fauve.

 

Noen som vet hvor mange Fauve´er det er egentlig?

Ser på Bassetklubbens sider at ved årsskiftet 2005-2006 var det ca. 150 fauver. Mener å ha hørt ca. 250 nå.

Nydelige valper! Men... Hvordan skal du se forskjell på dem og vite hva som er din...? Så jo fryktelig like ut! Vannfast tusjmerke på innsida av øret kanskje?

Eller et farget halsband.

Da har jeg vært på besøk hos bassetfauve og plukket ut en tispevalp. Forhåpentligvis en ny rådyrjeger.

Jeg hadde bestillt valp etter Hedda og med så jevne/like valper er det neimen ikke lett å velge.

Må vel innrømme at av de 2-3 som kom til finalen ble valget tatt på litt tilfeldig grunnlag.

Valpen på de 2 siste bildene blir sørlending om en måneds tid.

Mauser er tingen-flott våpen! Den stokken (emnet), kommer den fra Hansen også? Hvordan er den å skyte med?

Ja, jeg fant emnet i hyllene til R. Hansen. Valnøtt fra Kaukasus, hard og fin og med ved som følger linjene til stokken.

Børsa veier ca. 4,2 kg. og stokken sender rekylen rett bakover. Siktene er regulert med 500 grn. kule og med denne kulevekta er det rekyl så det holder for meg. Rekylmessig så er det stor forskjell mellom 400 og 500 grn.

Med jevnlig bruk og konsentrasjon så klarer jeg å få til brukbar jaktpresisjon, men lysten til å nappe og møte rekyl er aldri langt unna. Jeg skyter uten tvil bedre med mere normale kalibre.

Likevel er det en egen sjarm å vandre rundt i afrikansk bush med slik ei rifle på skuldra. Det føles riktig og jakta blir for meg mye bedre når jeg vet at jeg må krabbe nærmere viltet for å kunne avgi et sikkert skudd.

Det var artig å se riflen din igjen Tembo.

 

Siden dette er en utmerket vei å gå for å skaffe seg ei utmerket "storviltrifle" hadde det vært artig å høre "et overslag" på kostnader ved et slikt bygg? Og hvem har bygd din?

Huff, må vi nå rippe opp i slik "gammel moro" da.

Det blir jo styggdyrt, men på mitt prosjekt sparte jeg inn mye ved å gjøre stokkarbeidet selv.

Ellers så har jeg montert ny pipe med integrert rekylklakk og skursadel. Forsikte med løpsring, rembøylefeste m/løpsring, nytt underbeslag som nevnt, nytt avtrekk, hevarm og såkalt trapdoor pistolgrepsavslutning. Det må også gjøres en jobb med vangene for å få matingen til å fungere.

Det er Ragnar Hansen som har hatt hånd om stålarbeidet.

Det var en lekker gammel kriger hvilket underbeslag har du byttet til?

Kjøpte et av Ragnar Hansen. Han produserer selv.

Jeg har en .458 mauser som har gjennomgått omfattende forandringer. Hadde en tråd på Sluttstykke om denne, men noen av bildene tåler vel å bli vist igjen.

Vet ikke hvor mye penger du vil legge i prosjektet, men for å få en sikker funksjonering og plass i magasinet så vil jeg anbefale å skaffe et nytt underbeslag.

Jeg bruker denne bare med åpne sikter og har derfor beholdt den orginale sikringen.

Rifla er brukt på vilt som denne patronen er laget for (bl.a. elefant, eland osv.) og effekten har jeg ingenting å klage på.

I essensen en helt korrekt analyse, Tembo. Enig med deg. Bjørnejakt er ikke det helt store slik det bedrives. Men det er nå artig med en amerikatur - og når man først er der.......?

He he. Måtte bare prøve å provosere litt.

Slik jeg forstår det så sitter bueskytteren i et skjul ved siden av et spann med råttent kjøtt. Bjørnen kommer inn for å spise og aner fred og ingen fare. Bueskytteren drar opp buen og slipper pila som treffer perfekt og bamsen blør ihjel.

Bueskyttere bommer aldri. Pil er minst like effektiv som ei riflekule. Alt dette ifølge andre tråder om buejakt. Det går nok bra.

Jeg har selv ingen erfaring med buejakt.

Men hvor blir det av den intense spenningen som buejegere opplever ved å klare å snike seg tett innpå viltet? Det er jo dette argumentet vi vanligvis hører og som hever buejegeren noen divisjoner over riflejegerne.

En annen ting som kan gi høyt treffpunkt er hvis kula passerer svært nær bakken like foran munningen. Har flere ganger opplevd å få "løft" på feltskyting hvis pipemunningen har vært for nær hindringer i terrenget like foran standplass.

Hvor får man kjøpt Kamik Oslo egentlig? Prøvde en kjapp googling, men fant ikke noe butikk som så "ordentlig" ut, hehe.

http://www.jaktogfriluft.no/display.asp ... rodid=2680

Har et par kuduer jeg også.

Denne er skutt i Tabazimbi SA. 57"

Speedlock kan du importere selv og spare endel kr.

http://www.superiorshootingsystems.com/ ... _Pins.html

Dette er samme settet som Midway selger.