tulling

Hmmm, kjenner det vrenger seg ja, ikkje av bildet, men av forvaltninga. Gå inn på www.jagareforbundet.se og sjå kartet som ligg der over gävleborg / dalarne, ikkje mange som slepper hund der vil eg tru. Er ikkje mer en 15 år sida det var sjeldan at hund vart teke i sverige heller. Eg er heilt sikker på at ingenting vil være meir øydeleggande for jakta her heime enn ein stor ulvebestand. Så vi må og skal protestere mot alle forslag om etablering og oppretting av ulvesoner/ revir.

Vår kjære Sessan har sluttet å jage. Ved juletider 2002 så hadde vi bestemt oss for å kjøpe jämthund. Etter en del hyggelig tlf kontakt med en hyggelig svenske, reiste vi til varberg for å hente Sessan. I hundegården sto ei bli jämttispe på 4år som logret og gliste på jämthundvis.Dette fortsatte ho med heile livet alltid like blid. Ho var den reineste terapihund, mange med hundeskrekk var det som fant ut at det var hyggelig å bli kjent med Sessan. Med sin forsiktige,men likevel trygge og uredde væremåte så var det lett å bli glad i denne hunden. Serleg var ho barnas favoritt. Første høsten var vi sjølvsagt spent på kva bidrag ho ville yte, men fleire turar i treningsfeltet bar bud om at det skulle bli mange fine stundar. Sessan svikta ikkje. Spesielt frå den høsten hugsar eg 28.sept da var det sambuaren sin første elgjaktdag nokonsinne, og etter topp arbeide fra Sessan fekk ho skyte ein okse på 279kg med ei krone til 289poeng. At eg fekk Sessan av sambuaren min som 30års gave gjorde det heile enda meir spesielt. Ho hadde mange fine losar og fall denne høsten, men planene om jaktprøve gjekk i vasken med eit hoggorm bitt som førte til langvarig betennelse. For to år sidan vart vi var ein kul i juret hennes som vaks ganske fort. Reiste til vet. og fekk den fjerna. Bikkja kom seg raskt og etter berre tre veker så jakta ho for fullt at. Men no i sommar når vi var godt i gang med grunntreninga til jakta så var det kommet ein ny kul. Kontaktet vet. Og vi kom i samråd til at vi skulle sjå det ann. Dette pga alder(sein restitusjon og faren for spredning om det skulle vise seg å vera kreft. I august begynte kulen å vekse, ikkje triveleg, men eg bestemde meg for at eg ikkje ville gjera noko med den men heller satse på at Sessan kunne få koma ein siste gong på jakt i øyerfjellet. Da fyrste elgjakt veka kom så var vi på plass, og hadde fleire stutte økter som gjekk relativt bra, hadde los også uten å få skutt. Men eg merka godt at det var ei redusert hund eg hadde med. Så var vi heime ei veke og eg såg at ho begynte å få dårlegere allmentilstand nå. Skjønte at tiden for den tunge avgjørelsen no var komen. Måtte forklare for ungane(3og5 år) at Sessan var alvorleg sjuk og at dei måtte ta farvell med ho for ho kom ikkje til å koma heim meir. Vart ein lang og tung kveld før vi kom oss på jakt. Vi var heldigvis aleine i jaktbua og hundene kunne ligge inne. Sessan komm og la hodet i fanget mitt hver kveld(som så ofte før), satt foran peisen og nippet til en rødvin og såg inn i de mørke rolige øynene og mintes alle fine stunder vi hadde hatt i skogen. Desverre var det med folk på jakt hver dag og eg klarte ikkje å sette sluttstrek medan andre var med, men sessan var med noen korte økter men sjøl om ho var glad såg eg godt at ho vart fort sliten nå. s På lørdag så sa eg til resten av laget at eg måtte ta indretjeneste på bua,fant ei elgklauv som ho fekk gnaga på medan eg vaska bua, Ferdig med det såtok eg med ein kaffekopp og litt godsaker som vi delte på benken ved buveggen,kosa og kjæla litt og kjenner at pelsen hennes er våt, tårene renner lett nå. Eg knepper av henne bandet og går inn etter børsa, så rusler vi mot slaktebua.Ho med sitt karakteristiske luntetrav,eg med tunge skritt og bøyd nakke. Nede ved bua finn ho noko slakterestar som ho slit og dreg i og kosar seg med. Eg let ho berre halde på, eg kjenner vennen min. Snart så set ho seg opp for liksom ta eit overblikk over Øyerfjellet, eg veit det må skje nå, siktet legg seg der hovud møter nakke,og brutalt rives livstråden til jaktkompisen min over... tårene reinn stritt nå, men innst inne er eg likevel glad for at ho kom på ei siste jakt og at ho daua her i fjellet uta å ane nokon ting. Har planlagt eit kull på ei anna tispe eg har, skal da bruke ein hanne som sessan er mor til(hadde beste resultat på løshunprøve av jämthanner i norge i fjor) om alt går som planlagt blir det nok igjen en kvalp som skal heite etter bestemor si. Du var nok mykjy meir enn en hund for oss...

Ein kompis av meg hadde det problemet, så fikk han tips om å koble bikkja og gå rett heim når den blinka fyrste gongen, etter få ganger så skjønte bikkja at å kontakte eigar under los arbeidet medførte at det vart slutt på moroa. Nå er han den lykkelige eier av en meget dyktig elghund (jch)

Hei løshund! Er nå ikkje akkurat slike individ vi ynskjer å avle fram, men klart det finns noen som kan prøve å ordne saken på egenhånd. Men under gitte forutsetninger kan nok rovdyret bli såpass sterkt at det tar overhånd. feks. skadeskyting som du nevner. Men ein slik hund vil eg tro er ganske hard på frisk elg og, og kanskje ikkje den hunden som får flesteparten av elgen til å stå i uttaket? Men hunder er individer og fasit finnes knapt. Har bare hørt et lignende tilfelle som du forteller om her med jämthanne. Ein av fordelane med jämthunden er at den nesten utelukket er avlet på laushund egenskapene, og du slepp denne merkelige strategien med at alle egenskaper skal samles(band,løs og spor) i stedet for å spisse egenskapene mot rene eksperter. mvh tulling

blir mange som starter på prøve i høst da sikkert? Misunner deg ikke om det går bra,men vi trenger faktisk jaktprøvene for å kunne drive et seriøst avelsarbeide. Hva folk mener er bra eller brukbart er helt verdiløst i avlssamenheng for da måles ikke hundene mot en lik mal. dessuten hvordan skal man i et avlsråd kunne vite hva en hund er verdt ut fra hva eieren forteller? En hund som er bra på jakt går vel heller ikke veldig dårlig på jaktprøve? Finnes det en vettug grunn til ikke å stille på jaktprøve viss du har tenkt å avle på hunden? Min mening er at de som avler på umeritert materiale flyter på det arbeidet som andre har gjort med å meritere sine hunder.Hvor skulle avelen vert i dag om vi ikke hadde jaktprøvene? Det blir som å flyte med i lønnsveksten uten å være organisert fordi at andre er det.

hva er dokumenterte prestasjoner da?

Rart, går for kun det beste og velger å kjøpe etter upremiert foreldre.(tispa) Det skjønner ikke jeg. Kan godt være at resultatet kan bli bra for det, men fremdeles er jaktprøver det eneste vi har å måle egenskapene til en ukjent jakthund med. For å kunne regne med fremgang i avelen må både mor og far være over gjennomsnittet for rasen.En godt premiert hund fra sørsverige er for meg atskillig bedre foreldredyr en en upremiert fra nord. Jeg våger påstanden om at ei tispe som er ustartet før den går i avelen rett og slett er for dårlig til å bli premiert av den enkle grunn at valpene er utrolig mye enklere å selge når tispa er jaktpremiert. Mvh tulling

Hei, hadde vore intressant med litt info om avstamning når du først legger ut en sånn valpetråd. jämthund er et interessant emne Venter spent på bilder fra valpekassa! Lykke til!!! tulling

Hørest ikke serleg triveleg ut,virker nok som at dette er et utslag av nervøsiteten eller pysete som du beskriver det. Gemyttet du beskriver er absolutt ikke rasetypisk, jämten skal være rolig og avbalantsert noe den oftest er fra den dagen du henter den. I og med at den har satt tennene i en unge allerede så lever den etter mitt syn på overtid uansett rase. Vil absolutt anbefale deg og avlive den. Husk at en jämthanne er stor og sterk og kan utrette mye skade på kort tid. Selv om du med dressur og sosialisering av ymse slag får den til å fungere normalt vil du aldri kunne stole på den.

sauer 202 outback ni tri toåsæksti

Jeg vil anbefale deg å grave i alt du finner av stamtavler og info på nett. www.jamthundklubben.nu er et bra sted å begynne. Viss du legger en del arb i forundersøkelser så har din nye hund et bra forsprang allerede som valp, fordi du da har gjort deg opp en mening om hva du vil ha og har god tru på det individet du bestemmer deg for. en slik hund vil alltid få flere og bedre sjanser til å lykkes Ackers ville jeg holdt meg langt unna, han hadde bra avelsmateriale før, men nå er det kun penger som teller ser det ut til, og han er en av de oppdretterne med lavest premieringsprosent på sin avel. (mener han var under 5% på siste indeks) Kunne være intresert i å høre hva slags adferdsprob. hunden din har,for det er jaggu sjelden på jämt, send det gjerne på pm om du ikke vil legge det åpent ut.( Jeg er litt over gjsnittlig int i jämt derfor kunne jeg tenkt meg å høre om dette) Mvh tulling

Hei, og takk for svar. Kikkertsikte er helt uaktuelt, da det er det jeg har, og bruksområdet mitt så er det helt unødvendig med forstørrelse. Hoved argumentet mitt for en av disse løsningene er vekt, etter ei uke med børsereim konstant over aksla, så tenker i hvertfall jeg på hvor jeg kan spare gram de resterende 7-8 ukene med elgjakt. Men finnes det ingen form for regnbeskyttelse for hverken micro el holosight? Hvordan er erfaringen med noen dråper på linsa da? går det greit å skyte lell?

Har bestemt meg for å gå til innkjøp av en av disse til elgrifla.(sauer 202 outback) Jeg jakter med løshund, og av prinsipp skyter jeg ikke elg som ikke står for hund,(det er jo det samme som at det blir en mindre å skyte for hunden) men har seff ingeting i mot at andre skyter sine elger på sin måte. Ja ja nok om det. Men min måte å jakte på gir meg sjelden skyteavstander på over 40 meter,og kunne således godt greid meg uten optikk. Men da jeg har montert lyddemper innbiller jeg meg at dette er enklere monteringsmessig. Det jeg funderer på er hvilke muligheter for linsebeskyttelse som finnes, og hvem som har den beste løsningen for dette? En annen ting er hvilke produkt som er mest solid? Jon R

Heisann Finnlight! Takker så mye for gode råd, fint å få råd av noen som har vert borti det samme sjøl, og som tok seg tid til å lese hele innlegget før de svarer i stedet for å bare lese overskriften. Rådet ditt ser ut til å funke, maten sitter der den skal nå og bikkja er pigg og glad.(eieren også ) Så da får vi fore oss opp på normal dagsrasjon og ta opp igjenn treninga igjenn. Mvh Jon

Hei, finnlight! Takk for svar! Hvor lenge mellom/etter zoolac kan jeg gi mat da? Skal jeg gi bare ris? Ga havresuppe i gårkveld og nå virker bikkja mye piggere samt at jeg ikke har sett noe løs bæsj i hundegården i dag. Mvh jon

Ja,jeg har jo vært der da(hos vetrinæren) Og skal dit i morgen igjenn, hadde vetrinæren hatt et greit svar på hva det er så hadde jeg ikke trengt å spørre her. Tenkte bare at jeg muligens kunne få med noen innspill til vet.i morgen. Livmorbetennelse er lite trolig, for det følges som regel av feber og utflod.

Har ei jämthund tispe på vel 4år. Forrige tirsdag fikk ho diare, ikke så veldig uvanlig, og ettersom både matlyst og vanninntak var ved det normale så var jeg ikke serlig bekymmret for det. Men etter 3 dager uten forandring begynte jeg å tenke tiltak. Jeg ga ho både kulltabletter og ormekur. Ingen forandring. Tar kontakt med vet. som ikke skjønner så mye, men foreslår å prøve zoo-lac for å gjenopprette bakterie flora/balansen. har prøvd dette i to døgn nå uten noen forandring. Heldigvis spiser og drikker bikkja bra, men ho begynner å bli redusert nå. Har tatt tempen to ganger for dagen fra andre dagen dette begynte og tempen har vore normal hele tiden. Vetrinæren har ingen forslag på hva det kan være, så jeg håper det er noen her som kan ha vert borti det samme og kansje gi meg tips for behandling/ diagnose. Er vanligvis nøktern og avslappet i forhold til sjuk hund, men nå begynner jeg å bli bekymmret. Bikkja har før dette vore meget godt trent. Mvh Jon

Nja, ville nok absolutt skilt de ja, vet parringer med hanner ned mot 8 mnd som har lyktes, det var kareler og er vel nær beslektet laikarasene....

http://www.elkstugan.se kjøpte en til konfirmasjons gave fra der, pent arbeide.