Vargen

Meningen var å lage en nær kopi av den kula som ble approbert i 1855 ja, det er jo den kula siktene er laget for så oppslaget skal bli riktig på ulike hold. Her min kreasjon sammenlignet med bilde av ei original kule, sakset fra svartkrutt.net

Dette var helt i spisskulas barndom, før disse skjøt man med rundkuler. Kan ikke forvente at ammunisjon fra 1850-tallet skal se moderne ut. Jeg baserte meg på en tegning av kula som sto på trykk i et eksersersreglement fra den tid, så forutsatt at tegningen var riktig skal kula også være det.

Ser ut som en gjev benk det der, det tok noen år før min kom på plass og var tilkoblet strøm også. Er en gammel tsjekkisk sak.

Har ikke digital nei, og strengt tatt ikke nonius skala heller. Er delestreker til nærmeste 0,05mm.

Det var dags for prøvestøping, men først måtte jeg utbedre en feil. Det viste seg at mitt forsøk på plansliping sto til stryk, så kutteplata måtte få seg en justering med slegge og bryne for å ligge tett på toppen av forma.

Til slutt kunne det støpes. Ikke helt fornøyd med støpingen, selv etter at jeg ripet opp fler lufteriller var det vanskelig å få fylt helt ut i de smale drivbåndene. I tillegg var det en del grums i blyet, jeg tror jeg må tilsette mer tinn og fluxe grundig før neste forsøk. Men nok kuler ble presentable til at det snart kan bli prøveskyting. Og diameteren endte på 17,45 mm pluss minus alt etter støpetemperatur, det er innenfor toleranse for originale kuler som ble skutt med papirvikling tror jeg. Hvis jeg ikke får presisjon kan jeg prøve å åpne opp diameteren med en tidel eller tre.

Det trengs en kutteplate, praktisk nok bor jeg i nærheten av et slags verksted der jeg får lov å forsyne meg fritt med skrapjern i gjenvinnings-containeren. Ut i regnet med baufil og hente en bit passende flattjern, nokså rustent.

Slipt noenlunde plant på ene siden, påsveiset en kant som stopper, og boret et hull. Stålbørstet på andre siden, det er ikke en pyntegjenstand.  Grovformer med vinkelsliper.

Monterer plata på støpeblokkene som står fastspent i dreiebenken, senterborer påfyllingshull slik at dette blir helt sentrert med kulehullet som skal bores ut i samme oppspenning. Denne kutteplata er ikke mitt peneste stykke arbeid, men den bør duge.

Deretter bruker jeg et stikkstål til å lage spor for håndtak.

Og så begynner den mest nervepirrende biten, det er om å gjøre å ikke gå surr i antall omdreininger på sveivene så man skjærer vekk for mye. Tar små kutt på en halv mm om gangen, bakker ut og blåser ut spon med trykkluft. Bruker også store mengder skjæreolje så det ikke skal gnisse for mye.

For å hjelpe meg selv har jeg gitt verktøyet en liten kant som markerer bakenden av kula, så jeg behøver bare måle dybde fra denne kanten og innover. På bildet har jeg nesten boret så langt inn at kanten flukter, fra denne kanten skal det 3,4mm lenger inn.

Nådd full dybde, så bakker jeg ut igjen til den samme kanten flukter med kanten av hullet igjen. Deretter er det sideveis mating inntil vi når full diameter.

Litt lettet nå.. det ligner da vitterlig på ei kammerladerkule? Så får vi se etter hvert om diameter er brukbar, er kula for liten får jeg bare åpne opp forma litt. Håper den ikke blir for stor, jeg klarte ikke regne helt på messingens utvidelse kontra hvor mye blyet krymper når det kjølner.

Til slutt, etter at jeg har snudd forma og dreid bakenden jevnt med resten mest for syns skyld, er det montering. Jeg ser at jeg trenger noen litt lengre skruer til å feste alt sammen med, men dette skal det snart støpes med!

Lufteriller risset inn, og styrepinner banket på plass. Herfra og ut må blokkene maskineres sammen som en enhet, styrepinnene passer på at de holdes rett i forhold til hverandre.

Kan godt hende du får det til med litt plunder, men du får nok ikke krympet kula fast uten å slipe et par millimeter av bakenden på dia- og da er den mer eller mindre ødelagt for lading av 9mm etterpå. 

Det er mer enn lengden som skiller kalibrene, jeg ville nok ha kjøpt riktig diesett. 9mm har nemlig litt mere kon form på hylsa mens .380 er tilnærmet rettvegget, så 9mm har større diameter mot bakenden av hylsa. Avhengig av diefabrikat er det derfor ikke sikkert at en 9mm die vil presse en .380 hylse tilstrekkelig, du kan risikere at det kamrer tregt.

Jeg har ikke så mye annet å bidra med i diskusjonen, men hvis du leser straffeloven paragraf 160 første og tredje ledd så er det straffbart for alle og enhver å forspille bevis som gjelder andre enn dem selv. 

Man kan ikke straffes for å ødelegge bevis i den hensikt å selv unndra seg straff, men men kan straffes for å ødelegge bevis i den hensikt å hjelpe andre personer til å unndra seg straff. Litt flisespikkeri kanskje, men loven er ganske spesifikk her.

Vi fortsetter med maskinering etter sleggemetoden, ved å bruke det verktøyet man har enten det er egnet til formålet eller ikke. På med uavhengig firebakks skive i stedet for selvsentrerende chuck, og rette av emner til støpeblokk etter å ha delt dem i to med baufil. Aluminium er sikkert et bedre materialvalg, men jeg hadde en bit messing liggende etter et støperiprosjekt så hvorfor ikke. 

Det sammensveiste emnet fra mitt forrige innlegg, dreid til en slags kulefasong. Men ikke helt lik den kula jeg vil lage, fordi verktøyet må være mindre i diameter slik at det kan entre og så mates sideveis for å dreie forma ut til rett diameter. Teorien min er at hele greia kan lages med ett enkelt verktøy hvis bare matematikken stemmer, siden kulenesa er en tilnærmet rett kon. Planen er å først bore helt inn til full dybde slik at den spisse nesa formes, deretter bakke verktøyet ut igjen til rett posisjon for å mate sideveis og lage rillene. Hvis jeg får til å mate akkurat passe mye, så skal konen foran treffe så det flukter. Vi får se, det går sikkert til h... På første forsøk.

For å bli skjærende må verktøyet mitt freses ned til halv tykkelse, men jeg har ikke fres... Så da improviserer man med ukonvensjonell bruk av dreiebenk.

Er ikke helt etter boka å spenne opp på tvers i chucken, men det funker på et vis.

Det behøves litt forsiktig avgrading, så herding og kvessing.

Få dreid noen skiver av messing og tre nedpå for å forlenge beltet? Jeg mener å huske at "the Chap" på Bloke on the Range, på YouTube, gjorde noe sånt for å lage hylser til et sært gammelt kaliber. Funket visst bra, ved første gangs avfyring utvidet hylsa seg nok til at den satte seg permanent fast i ringen.

Dagens triks: friksjons-sveis.

Jeg hadde ikke prøvd dette før, men nå var en passende anledning. Har planer om å lage min egen støpeform til kammerlader-kuler, og da må jeg først lage et formverktøy i herdbart "sølvstål". Men slikt verktøystål er dyrt, så for å spare litt er det en fordel om bare den skjærende enden er i sølvstål mens skaftet for oppspenning er I vanlig konstruksjonsstål.

Etter å ha kikket litt på YouTube der andre demonstrerer teknikken, spente jeg opp sølvstålet i chucken og en vanlig bit rundstål i en borchuck i bakdokka. Satte benken til 1200 omdreininger, og lot friksjonen varme opp delene mens jeg gradvis presset dem sammen. Nokså snart blir et tynt sjikt rødglødende, og etter hvert begynner det å sprute gnister. Da er det å stanse motoren mens man skrur hardt til med bakdokka, så delene presses sammen. Det geniale med denne sveisemetoden er at oksygen ikke slipper til for noen slaggdannelse i sveisefugen, og at man får sveis i hele flaten uten å måtte bygge opp fra sidene.

Etterpå kappes sølvstålet slik at en passende lengde står igjen på det påsveisede skaftet. Som en ser har det "soppet seg" en del der varmt stål tøt ut da jeg klemte delene sammen. Har testet med hammer, sveisen er "hel ved". Da jeg dreide ned til rett diameter ble sveisefugen usynlig.

Før i tiden, da vi fremdeles brukte revolver, var det idiotisk nok offisiell doktrine å ha fingeren på avtrekkeren i en del situasjoner. Jeg mener å huske det var en stygg sak hvor et skudd gikk av i det ei dør gikk opp, som fikk slutt på den praksisen.

Registerkort ødelagt før digitalisering kunne få slike følger ja, så i et (gammelt) politidistrikt hvor dette skjedde kan det sikkert finnes våpenkort utenom register. I mitt distrikt har jeg ikke opplevd noe slikt, her ble alle kort ført inn på data. Men for å spare tid førte de bare inn det mest nødvendige, så all historikk på tidligere eiere ble værende på papir og sporenstreks tapt i en flytteprosess. Historikk på tidligere eiere er nyttig for å kunne oppdage og skille mellom donbeltregistreringer og reelle dubletter på våpen nummer.

Merkelig, der jeg jobber er det altså motsatt. Riktignok har så gamle våpenkort gjerne et nytt nummer i det nye systemet, men der finnes som regel et kort med de samme våpnene knyttet til samme person likevel.

Kan være noen lokale forskjeller, hvis enkelte kontor ikke gjorde alt som de skulle ved digitalisering. Jobben ble gjort desentralisert rundt om på alskens stasjoner og lensmannskontor. Og så vet jeg det skjedde noen blundere ved forrige runde sammenslåing av distriktene, da våpenkontor skulle sentraliseres og arkivene flyttes- men jeg trodde det var etter at alt skulle være ferdig digitalisert, at det bare var "papir-backup" som gikk tapt i noen tilfeller.

Eller så kan det være at den som forsøkte å søke det opp ikke var kreativ nok, må noen ganger forsøke med sannsynlige feilstavinger så som at et håndskrevet 3-tall kan ha blitt tastet inn som 8 eller 1 blitt til 7 o.l.

Jepp, voldsomt mange feilregistreringer og tastefeil- men jeg har til dags dato aldri opplevd at noen har fremlagt et gammelt våpenkort som ikke finnes i det nye registeret. 

Ofte er det forskjeller på den gamle papirutgaven og den digitale, ett og annet siffer er endret og slikt, men når noen sier de bestemt mener at børsa var registrert så har det alltid vært riktig.  Motsatt, så er det mange som sier "denne er helt sikkert uregistrert" men så viser det seg å være registrert på en avdød filleonkel eller på naboen til bestefar.

Jeg er vant til å gjøre nokså kreative søk i registrene for å finne ut om slike "antatt uregistrerte" våpen har en eier, og svært ofte har de det. Men altså er der noen banekrager med eller uten kjent provenans som ikke finnes i registeret. Og om et par av dem har jeg blitt fortalt, av de som leverte dem inn, at de aldri ble levert inn eller registrert etter krigen. Det passer jo godt med at der ikke finnes spor av dem i registeret.

Finn nærmeste klubb som er med i NSU, ta sikkerhetskurset for svartkrutt der. Er et eget opplegg fordi svartkrutt har litt andre utfordringer med sikkerhet.

Ingen behovsprøving betyr at våpnene ikke behøver å være egnet eller godkjent for noe skyteprogram, de behøver ikke være knyttet til noen konkurranse eller annen aktivitet. Dermed fritt fram å kjøpe ting bare på gøy, så snart du har dokumentert sikkerhetsopplæring.

M67 skrev (På 7.7.2023 den 19.07):

Det tviler jeg på. De har nok vært registrert et sted. Det var jo ikke akkurat 100% kontroll på registreringssystemene i den tida der.

 

K

Eneste mulighet til at de kan ha vært registrert er at akkurat de kartotekkortene av en eller annen grunn ikke ble ført inn i databasen under den store digitaliseringsjobben, som skjedde med manuell inntasting, omkring 2004 eller så.

De aller fleste krager er registrert på en eller annen levende eller avdød person, noen av dem har stått på samme eier siden 60-tallet.

Uregistrert Krag lå det en del av og slang etter krigen, det var ikke helt få som ble gjemt unna. Jeg vet om en i slekta mi, som forble uregistrert til den gikk tapt i en husbrann på 2000-tallet. Og siden våpenkort sjelden blir kontrollert på stevner var det nokså fritt fram å bruke en uregistrert Krag, jeg har sett flere banekrager med nyere stokk og pipe hvor våpennummeret ikke finnes i registeret. Disse tilhørte aktive skyttere, flere av børsene var merket med lokalt kjente navn på sånn Dyno klistrelapp, og de var i bruk til godt innpå 80-tallet om ikke senere.

Jeg tenker hovedargumentet for å tillate magasinkapasitet 2+1 på pumpe eller halvauto er sikkerhet, ved å gå med 2+0 i våpenet. Da vil man kunne gå med tomt kammer og likevel ha to skudd i hagla, bare ta ladegrep i det man hiver den opp til skuldra.

@Jegermeistern, jeg har ikke statistikk for hele landet og kan bare svare sånn omtrentlig for mitt tjenestested. Slik vi fikk beskjed om å fylle ut statistikk-skjemaet, så teltes bare uregistrerte våpen med i amnestiet. Det meste som ble innlevert var lovlig registrert men utrangert så eierne ville kvitte seg med dem, og det ikke var noen salgsverdi. Disse skulle altså ikke telle med, statistikken for amnestiet skulle bare være uregistrerte våpen. Men i det antallet kommer jo lovlig uregistrerte hagler også. Om alle telte på samme måten vet jeg ikke, men dette var det jeg fikk beskjed om. Det aller meste jeg tok imot under amnestiet står derfor ikke i statistikken jeg sendte inn.

Nesten alle haglene som kom inn var lovlig uregistrerte, eller de var lovlige før de skiftet eier i et dødsbo. Noen få unntak, det dukket opp et par eldre pumpehagler som aldri var registrert pluss et par-tre hagler som var blitt solgt fra registrert eier uten å bli registrert på kjøperen (ja, det finnes folk som stoler på at kjøper skal ordne opp med papirene).

Riflene som ikke var registrert eller var meldt tapt for lenge siden var nesten utelukkende gamle Krag og Mauser. Det ble innlevert mer enn en håndfull DFS-krager i godt brukt stand som aldri har vært registrerte. Altså var der noen aktive skyttere som konkurrerte i en årrekke uten å noen gang ha våpenkort...

Noen få svært rustne antikviteter dukket opp, noen av munnladerne var fremdeles ladd. Jeg sendte nesten alle hjem igjen med disse, da de kan eies fullt lovlig og da jeg ikke vil ha en ladd rustklump inn på stasjonen. Noen få ville ikke ha skrapjernet selv om de fikk lov, dette var fullstendig nedsarvede våpen uten samlerverdi så det får gå i kverna. 

I tillegg kom det inn et antall førkrigs pistoler og revolvere, de fleste i ubrukelig rusten tilstand. Og så en US-karabin og en MP-40, begge sto på Forsvarets liste over tapte våpen men var fremdeles hos de som hadde fått dem utlevert en gang for lenge siden. Gubber på 80-90 år tok kontakt og lurte på om de kunne få lov til å levere inn tjenestevåpen snart, de hadde ikke vært på rep på flere tiår og regnet med de ikke var mobdisponerte lengre...

Forskjell på .380 ACP og .380 British Revolver...

Bajonettsag?  Når du først skal motorisere langsgående pussing, hvorfor ikke ta utgangspunkt i noe som går frem og tilbake? Lag et adapter med kulelager så pussestanga kan følge riflingen. Mulig jeg må teste i et skikkelig rustent løp...

Sikkert en god spade med realpolitikk ute og går. Det store volumet av skudd på bane er ikke jaktammo, og totalforbud mot bly i all jaktammo betyr slutt på mange gamle børser i sære kalibre pluss at mange foretrekker bly til jakt. Derfor enklere å tillate jaktammo men forby blyholdig matchammo. Det totale forbruket av bly går drastisk ned på denne måten, selv om det ikke blir helt null.

Så er det et spørsmål om .22lr, er det formulert sånn at rene blykuler uten mantel også er lov?

Ethvert prosjekt kan deles opp i mindre delprosjekter, så føles det litt mer som at man når målene sine og ikke bare strever i det uendelige. Dagens delprosjekt var å lage en ny skrue, der sto nemlig en høyst uoriginal messingskrue med mutter i den ene rembøylen.

Før man kan lage noe, så må man kunne tegne det. Heldigvis passet gjengene på den andre rembøyleskruen så jeg kunne måle utfra den, men lengden må være litt forskjellig. Gjengestigningen ble jeg ikke helt klok på, gjengetolk for 1mm stigning passer nesten og ingen av tomme-tolkene mine passer helt. Jeg målte med skyvelære og regnet flere ganger med litt variabelt resultat, den originale skruen er ikke helt jevn i gjengene så det blir et element av gjennomsnitt og gjetting.  Endte opp med å prøve 26 gjenger per tomme, det er så nært jeg kommer med dreiebenken.

En bit skrapjern dreies til diameter, skal man dreie lange tynne ting kan det lønne seg å ta ett enkelt dypt kutt til ønsket diameter og bare mate veldig forsiktig. Da har man tykkest og stivest mulig arbeidsstykke hele veien, prøver man å dreie tynt i mange kutt kan man risikere at det bøyer seg og blir vanskelig. Men selvfølgelig, selve gjengene må man uansett ta på tynt og bøyelig arbeidsstykke.

Glemte å ta bilde av gjengingen, men som en ser endte det med å passe. Jeg gjenger med skjæret opp ned og benken i revers, da går matingen i retning vekk fra chucken slik at man trygt kan slå gjenger på høyt turtall.

Kappes av til litt over ønsket tykkelse på hodet.

Spennes opp andre veien, skruehodet rettes av til rett tykkelse og rundes litt av med fil siden originalen ikke var helt flat.

Spor skjæres med baufil, så gjenstår bare puss og blånering. Puss går på noen sekunder, ved å sette skruen i en drill og spinne den rundt mot litt smergelpapir. Blånering tar jeg sammen med nesebåndfjæra, senere.

Ja, børsten er bare for å løsne dritten. Man pusser jo reint med propp eller pusselapp etter børsting? Ser ikke helt problemet.

Vel, når børsten er ødelagt før man er kommet halvveis gjennom løpet blir det fort en dyr pussemetode. Men jeg ser for meg at det kan være nyttig om det ikke blir reint uten.

Tredje runde med steaming nå, det er fremdeles noen små rødbrune prikker i bunn av de dypeste rustgropene. Forsøker å få "drept" absolutt all rust uten å slipe vekk noe stål, og på en slik måte at rifla fremdeles ser 170 år gammel ut.

Er nesten utrolig at ei pipe kan se sånn ut utvendig, og likevel ha ganske brukbar rifling innvendig: