Dunkerante

Ta en titt på dunkerringen sine sider. Her finner du kontaktinformasjon til valpeformidleren. Kanskje han kan sette deg i kontakt med en oppdretter nær deg. Dunkeren en en veldig trivelig og rolig hund. Synd at det er litt vanskelig å få kloa i valper nå. Populær vet du

http://www.jaktistjordal.no/

Her har de også fått dreis på det. Denne løsningen kan lett eksporteres til flere kommuner

Revens dvergbendelmark er tidligere ikke påvist i hverken Norge, Sverige eller Finland. Unntaket er Svalbard, der den fins i østmarkmus og fjellrev. I Sverige og Finland er i underkant av 20 000 smågnagere undersøkt de siste ti åra. Et betydelig antall mårhund (Finland) og omlag 2000 rev er også undersøkt i begge land. I Norge er omlag 1500 rev undersøkt pluss et par mårhund og en ulv. Smågnagere er ikke undersøkt i Norge. Undersøkelsene i Sverige pågår nå for fullt og man har påvist funn i to rev. Man har undersøkt et betydelig antall i samme område siden første funn, men uten resultat. Den første reven som ga positivt svar hadde overraskende moderat til høy infeksjonsgrad. Mer info her:

http://sva.se/sv/navigera/Djurhalsa/Zoonoser/Ravens-dvargbandmask-Echinococcus-multilocularis/Ravens-dvargbandmask---samlat/

Var nettopp ute på årets første lokking. Etter to serier med PeeWee`n kom det inn en rev i full galopp. Den kom selvsagt der jeg minst ventet den, nemlig nesten rett opp i trekken fra meg. Jeg ble stresset og skjønte at jeg måtte levere et raskt skudd. Jeg vrir meg i en ukomfortabel stilling, må lette på tofoten og skyter i den den stopper og stirrer rett frem på meg på omlag 100m. Følte egentlig likevel at jeg sendte avgårde en bra skudd. Desverre var det ingen skuddreaksjon. Reven dro samme vei som den kom og stoppet opp på 300m og tittet tilbake på meg før den forsvant. Fant noen få dekkhår på skuddplassen, men ikke noe blod. Sporet i 300m uten å finne blod, med andre ord en bom.

Jeg har selv teltet på finnmarksvidda og etter mange dagers slit lyktes med fangst og satelittmerking av dverggås. En av de to vi merket ble skutt ulovlig i Kasakhstan. Dette var en nedtur, men systematisk merking over flere år har tildels kartlagt trekkveiene og muliggjort tiltak som kan berge arten. Mer informasjon finnes her http://www.birdlife.no/prosjekter/nyheter/?id=675

Håper også at jegere i andre land kan vurdere å legge fokus på mer tallrike arter

Det hender at den idiotiske staten og disse tullete kontorrottene av noen forskere finner på noe positivt også

Regner med at dette kan være av interesse for endel aktive revejegere

http://www.dirnat.no/content/500041475/Workshop-rodrev-2011

Program er vedlagt. Påmelding kan gjøres direkte via nettsidene

Ja det hadde vært greier.

Maltøl/Stjørdalsøl er vel imidlertid litt off season nå, men snart går vi jo inn i den fine Weissbiertida

Har du fått satt noen brygg?

I går åpnet jeg en relativt fersk American Brown Ale jeg brygget for omlag 1 mnd siden Ble veldig god og blir nok bedre om et par tre måneder.

Det ble kanskje vel mye sjokolademalt, samt at utbyttet ble bedre enn forventet. Resultatet ligger vel derfor svært nær en porter. Neste brygg blir trolig en Engelsk Amber i retning Spitfire

Ble felt en hanngaupe i Stjørdal i går

http://www.bladet.no/nyheter/article5486284.ece

hei. korsjen erfaring har dåkker me å bruk hund i områda me veldi mytje hare?

har fått mæ en finskstøver på 3år, så æ må ut å prøv å finn ut av d her

han va vældi gla i rev spor bei en 2 timers los uta en liten luftetur

Temaet blir nok berørt på Ut i naturen 22. feb. Da gjester en dunker Rolvsøya

Tviler egentlig på det. Den kommer som regel fra Steinvikmarka (der vet vi jo det er bra mattilgang) går opp gårdsveien vår og forsvinner opp i Heggesmarka. Vi får tro på mer fart når det nærmer seg brunst

Da fikk jeg endelig besøk på åtet igjen. Pga av lite besøk så har jeg ikke hatt på varsleren i det siste. Varsleren er koblet til samme lysbryter som lysekrona over stuebordet. Når jeg slo på denne i morges så peip det. Jeg så så vidt rompa på reven når den forsvant med ei høne. Jeg fortsatte med frokosten men ble avbrutt av nye pip. Denne gangen rakk jeg å gi den en v-max. Den la seg pent og pyntelig ned i skuddet. Den får ligge til jeg kommer hjem fra jobb.

I år har det vært usedvanlig stille. Skaut en skabbrev på åta like etter jul, men ellers har det vært stille. Jeg har sett snurten av en stor kar som har vært svært nær åta mange ganger, men han har aldri vågd seg helt utpå. Kanskje det var denne og at jeg nå kan få besøk av noen ungrever?

http://www.lokalavisa.net/artikkel.php?aid=52211

Dette kan være noe å få med seg

Ryktes om en særdeles fortvilt dunker og mye båndlos etter visitter ved diverse hytteterasser

Svarte, så ikke dette før nå. Kondolerer så mye.

Og vi drar på torsdag

Så vidt jeg vet er avfall fra veterinærgodjente slakt er lov å benytte. For å få ryggdekning lokalt kan man sikre seg ved å snakke med Mattilsynets regionkontor. Veterinærgodkjente slakt er frigitt til human konsumpsjon og således erklært fri for smittsom sykdom. Man kan derfor ikke sidestille selvdøde smågris og involler fra slakteri.

Her er det en kompis som prøver vidunderet

Det er min mor som har sydd den, så den ble billig

Skal se om jeg klarer å spa frem et bilde etterhvert

Jeg har fått sydd en lue der hodet og labbene er med. Da krevdes kun ett skinn. Låra og baklabbene er øreskydd, og kan knyttes under haka. Hodet ligger oppe på hodet/framme i panna. Skrotten en beholdt belgflådd og tvinnet rundt en på forhånd sydd og tilpasset "caps uten brem"

Strengt tatt trenger man ingen omformer. Jeg har koblet en vedlikeholdslader fra Biltema til omlag 300,- direkte til ledningene ut til en 1000m. Tidligere gikk jeg via et gammelt bilbatteri, men det har jeg nå kuttet ut

Finsktøver:

Jeg motstrider ikke konklusjonen din, men jeg vil påstå at du ikke har grunnlag den. Man vil aldri få kontroll på miljøpåvirkningen (eieren). Samtidig kan det være slik at prøvebevisste jegere har preferanse for en rase. Mulig det går an å sette opp et eksperiment med kun prøvebevisste jegere, indeksere deres egenskaper som drivere, standardisere dommerne og evaluere premiesamlingen. Veldig lite trolig, og kanskje uansett fånyttes. Egenskapene vi premierer har forsvinnende lav arvbarhet. Så lenge vi ikke vet hva vi måler så har vi et problem, men velger å bruke midlet som for de fleste står fram som det beste, nemlig jaktprøver.

Jeg har vært harehunddommer i ganske mange år, så jeg kan reglementet. Losminutter er selvsagt ikke alt, men mitt poeng med utglatting i svingene vil kunne gi færre småtap (selvsagt over 5 min). Tapsfri los med god aus gir bra med egenskapspoeng i andre momenter. Trange loser er jo ofte ganske kjedelig greier. I loser der man får mulighet til å se både hare og hund flere ganger, kontrollere avstand til losdyr, samt tapsarbeid, så er ikke dette noe problem. Da vil en kompetent dommer ikke favorisere lause hunder kontra trange.

Jeg er absolutt ingen rasefantast, så litt trist at du oppfatter med som det. Jeg har dømt meget gode finner jeg

Og et enda et nytt prøvereglement kommer nok også snart. Med flere ARVBARE punkter enn det er i dag

Hvis prøvene skal være et avlsredskap og ikke en idrett

Vi får håpe det er tilfellet. En endring som blant annet jeg har tatt til orde for er at vi skal ta kortfotingene på alvor. Dette vil si at vi innlemmer de i samme prøvereglement som støverne (eller motsatt om du vil). Jeg har hatt beagle selv, og det er ingen grunn til at det stilles lavere krav til antall losminutter hos disse. Vi jager hare alle sammen og bør derfor måles med samme midler. Harehundprøve er harehundprøve. Da vil også Ranger få mulighet til å bevise dette evindelige gnålet om Petitens fortreffelighet som harejeger

Jeg orker ikke å kverulere og skal således ikke påstå at din konklusjon er feil. Det som imidlertid nok er på det rene er at du trekker konklusjoner basert på et råmateriale som ikke kan testes. Du vil nok stryke i både sannsynlighetsregning og biostatistik på den der.

Min personlige erfaring er at finnen bruker kjeften mer enn de andre rasene jeg kjenner. De glatter ofter mer over i svingene og kan således tjene noen minutter her og der, samt unngå korte tap. At den dermed er en dårlig hund, eller at dette alene forklarer de gode resultatene på prøvertror jeg imidlertid ikke på. Dette er nok bare en av svært mange faktorer.

At avlsarbeid er mer enn matematikk vet jo de fleste. Imidlertid ble jeg litt skremt over hvor lite matematikk det er når jeg så resultatene av en arvbarhetsanalyse som ble utført for noen år siden. Denne analysen resulterte i nytt prøvereglement for hareprøver som skulle prøve å motvirke dette.

At det fins folk der ute med betydelig kunnskap er det ingen tvil om. Holder like vel fast ved at vi trenger en sentral koordinasjon som velges etter demokratiske prinsipper av medlemmene i aktuell klubb. Det er fritt fram for å melde sitt eget kandidatur. Det siste vi trenger er et enda mer fragmentert harehundmiljø. Grunnen til at det ofte velges en hanne i nærheten til tispeeier er at tispeeieren ofte foretrekker dette. Valg av hanne til en tispe gis etter dialog mellom tispeerier og avlsråd. Man har aldri noen garanti når man kjøper hvalp. Det er helle ikke mulig å korrigere for eiers egenskaper når man evaluerer resultatet. Hadde avlsrådet hatt kontroll når de satte sammen kombinasjoner, så hadde de etter mitt syn burde vært kastet på bålet alle mann