FrG

Takker for råd om noe så vanlig og hverdagslig som det å måtte begynne med briller. Jeg gikk vel for lenge før jeg oppsøkte optiker kanskje? Jeg vet det tar tid å venne seg til, og jeg vil tro at optikeren gjorde en god jobb med å utforme glassene mine. (glemte å si at jeg fikk korreksjon for skjeve hornhinner bygget inn også) Kanskje det er der problemet ligger. Jeg blir ikke fortrolig med dem, annet en til kjørebriller (hvis jeg passer på å bøye hodet ned når jeg ser i sidespeilene)og til nød som lesebriller. Faktisk er det bedre å bruke noen billige + 1 briller til å lese med.

Ja jeg kan godt forstå det med linser når man går i terrenget, men å gå med dem til daglig? Da må jeg ihvertfall ha lesebriller og brille på jobb. (Reparerer radiosendere og leser mye koblinskjema) Men er villig til å prøve. Engangslinser er det det beste, bruk og kast? Uansett er jeg litt skuffet over rådene jeg fikk med meg ifra optiker, at dette ville jeg fort venne meg til. Når jeg bruker brillene i terrenget ser det ut som bakken reiser seg foran meg, ting blir så små og det er såå langt ned til bakken. Men på avstand ser jeg godt.

Hallo. Nå har jeg som 45 åring blitt nødt til å ta meg en tur til optikeren jeg også. Etter flere år med mysing bak rattet har jeg erkjent at briller måtte til. Bedre og bedre arbeidslys måtte til og tilslutt kjøpte jeg meg noen billige lesebriller. - 2 på begge øya, med progresiv felt for å lese og svak toning i glassene sa optikeren. 6000 kr betalte jeg for herligheta. For en forandring. Nå ser jeg jo konturene på andre siden av fjorden (noe jeg aldri har sett før) Og bilkjøringa ble vel også enklere nå, det må jeg innrømme. Kjørebriller kaller jeg dem for. For det å gå med dem blir jeg ikke fortrolig med, da er det faktisk mye bedre å gå uten å heller myse litt. Brillene ble også prøvd under høstjakta på villrein, - ikke gikk det an å gå med dem i terrenget pga progresivfeltet, og dogget gjorde det. Det endte med at jeg ble svimmel og la driten ned i sekken. Nei for meg blir det kun kjørebriller og en god tilpasset kikkert. Er det flere som har samme erfaring, evt tips å gi meg. Gjorde jeg en tabbe ved å gå rett på progresive, skal jeg heller innvistere i noen gode enstyrkebriller til jakta til høsten? Eller spiller ikke pris noen rolle, kan man likeså godt kjøpe noen til 50 kr på nille?

For mange år siden var jeg og noen kamerater på langweekend snøscuter tur på Svalbard. Da var vi innom en fangstmann som overvintret. Av ham ble vi servert noe han kalte for "fangstmanns-lapper" De ligna på slike sveler du får kjøpt på mørefergene både i utseende og smak, og var stekt i stekepanna og vart servert med vanlig rau-ost. Riktig gode var de. De måtte jo ha vært laget av noe godt konserverte saker, han hadde jo hverken mjølk, egg eller høner. (Vi ble slått en skrøne at han som mjølkeerstattning brukte kalvegodt ) Er det noen fangstmenn her som har oppskriftene på disse fangstmann-lappene? I pulverform kunne man jo ta med disse hvorsomhelst og steke seg noen godsaker.

Hei, jeg ber om råd. Jeg skal en ferietur til Hviterussland utpå sensommeren. Min kontaktperson på reisemålet (byen Brest like ved grensa til Polen) forteller om en butikk som selger både brukte og nye "øst europeiske" og russiske kvalitetskikkerter til bra priser, - selv om det meste riktignok var altfor dyrt for ham selv. Han forteller at folk fra vest fortsatt bruker å kjøpe med seg kikkerter ifra Hviterussland. (Jeg har fortalt ham at jeg var på utkikk etter en ny håndkikkert....) Jeg er ikke i tvil om at Russerne kunne / kan lage god optikk, men hva kan jeg forvente å finne? Og hvordan er kvaliteten sammenlignet med mer kjente referanser? Fabrikat ifra Hviterussland er Yokon, Beltex og Dipol. Baigish og Kronos er vel russisk. Det samme er PSO/POSP, Belomo/Zenith, Novosibirsk optical plants, Vomz og Vpoi. Sturman ligner "kinaprodusert" østeuropeisk. Noen som har kjennskap til noen av disse? Mye av det en finner om disse fabrikat på internett er om nattkikkerter...og en del av disse kan se ut til å være produsert i østen. Men det kan hende jeg kommer over noe mere kjente "øst-eurpoeiske" fabrikat også.....

Hei. Vet du om noen internettadresser i Polen med utvalg i ladekomponenter? Jeg har selv vært i Polen (Gdansk) for en del år siden og hadde store problemer med å finne noen foretninger som hadde slikt utstyr. Optikk skal også være billig i polen. Nå strømmer jo også gjeste og sesongarbeiderne til landet vårt, de kunne jo gjøre noen kroner på å ta med seg slikt i bagasjen for salg....., og kroner er de interesserte i har jeg forstått.

Jeg forstår ikke at dette med tolking inn / ut kan skape noe problem....er det ikke fem treff er det jo bare å skyte en serie til senere, - men det er ett annet fenomen som bør oppta mere. Hvordan forhindre at folk ligger ved siden av hverandre og skyter i kryss (på skivene til hverandre) for at "kameraten" skal greie skytterprøven. Jeg har selv observert at dette har skjedd, - men akkurat der og da valgte jeg å forholde meg passiv, være feig og passe mine egne saker.

Det finnes så mangt i kjeller og på loft, - hva med "slaktemasker", dette er jo ikke skytevåpen men det går forsåvidt ann å skyte skarp ammunisjon med dem. Er de i utgangspunktet registreringspliktige? Antageligvis, for i urette hender uten tvil en forfærdelig redskap. Jeg er i besittelse av to stk slike gamle slaktemasker med en del ammunisjon, uvisst kaliber, men det kan se ut som 9mm pistolammunisjon. De fungerer som et ettskudds boltrifle -konstruksjon med "slå på tennåla" avtrekker og har ett kort løp som ender opp i en slags trakt. Slaktemaskene er antagelig hjemmelaget og ervervet lenge før 1.10.1993. Solid konstruksjon og sikkert velbrukt. Jeg vil benytte dette våpenamnestiet til å levere inn ammunisjonen, - men vil ikke umiddelbart gi fra meg slaktemaskene. Går det an å påberope seg at disse har affeksjonsverdi og evt beholde dem på lovlig måte? Alt. gi dem bort til et museum istedet? Og nei, - de er ikke til salgs hvis noen skulle føle for det.

Jeg leste også den noe forvirrende artikkelen i GD, journalisten var veldig hekta på å formidle at alle uregistrerte våpen var ulovlige våpen, - han vinklet det på den måten at dette var noe de på våpenkontoret der hadde sagt.... Men fortsatt er det vel helt frivillig om man vil oppgi om man er eier av en helt lovlig, men uregistrert hagle? Den er like lovlig etter at våpenamnestiet er over?

Det ble diskutert i lunchpausa i kantina i dag om alle de ulovlige uregistrerte skytevåpnene som det påstås finnes rundt omkring....Jeg greier ikke å følge med i alt som skjer med nye "rundskriv" ol. til enhver tid, - men det er vel fortsatt ikke noe plikt til å registrere "lovlige, men uregistrete haglegevær", kun en oppfordring om frivillig registrering? Hva er da vitsen?