Stykkjunkeren

Tror ikke at Oddvar hadde hatt samme gleda av jakta om han måtte innom ett offentlig kontor får å hente rifla til jakte. Så vær på vakt før du vet ordet av står du i våpenkø for å hente ditt eget våpen til jakta Det er faktisk foreslått av såkalte seriøse politikere Er jeg paranoid Kanskje de seriøse politikerne som foreslo dette har sett til andre land for å finne eksempelet? I det gamle Øst-Tyskland eller DDR (også kjent som Deutsche Undemokratische Republikk) var det vanlig praksis at de jegere som ønsket å jakte med noe annet enn sin lovlig ervervede hagle måtte gå til et offentlig kontor med søknad om å få låne en rifle. Med godkjent søknad kunne man så gå til våpenkontoret for å hente ut en rifle med et visst antall patroner, disse patronene måtte man så føre logg over og tomhylsene samt logg over avfyrte skudd måtte returneres til kontoret sammen med våpenet etter at låneperioden var over... Det var jo mange andre interessante lover i det landet som også kunne interessere våre politikere.... Fengselsstraff for å krysse grensen til utlandet uten skriftlig tillatelse. Dødsstraff for en rekke forbrytelser. Registrering av skrivemaskiner. Fengselsstraff for de som var uenige med regimet.... Jaja...

Går ikke et år uten at enkelte besserwissere står frem og roper om et innbildt behov for å gjøre storviltprøven vanskeligere... Og mitt svar er det samme hver gang: Hvorfor, det vil ikke endre på noen ting. Det som skjer på skytebanen endrer ingenting i hodet på den personen som senere bærer det godkjente våpenet ut i skogen for å jakte. Og jeg har sett folk som sliter med å få alle 5 skuddene innenfor sirkelen på "halvbukken" kveld etter kveld, men likefullt sitter det første skuddet i senter med de 2 neste pent samlet rundt det, før nummer 4 eller 5 skvetter ut til siden... Hvem av oss er det som får anledning til å skyte 5 skudd på en reinsdyrbukk? Jeg har også sett superskytterne som har brent avgårde hundrevis av skudd mot løpende-elgskiva både før og etter oppskytinga, som trening. Stillestående pappskiver interesserer ikke dem, de er høyt hevet over det stadiet og har rekker med pokaler og annen nips fra skytestevner stående på peishylla hjemme. Og like fordømt presterer de på et mystisk vis å vomskyte elg ute i skogen... En kar borti bygda her skjøt aldri mer enn 8 skudd på banen, 3 for å sjekke at børsa gikk rett og 5 på storviltprøven, etter at obligatoriske treningsskudd ble innført skyter han 35 skudd på banen, resten av treningen hans består at å trene avtrekk med siktepunkt på et kvisthull i panelet på stua. Gjennom de 16-17 årene jeg har kjent til fyren har han skutt 3 elg, eller var det fire? Samtlige felt med 1 skudd i "maskinrommet" og gjennfunnet steindøde innen synsavstand fra posten hans. Etter "fasiten" til de selvbestaltede eksperter skulle han egentlig være et premieeksempel på en dårlig jeger... Ikke bare skulle skytterlagspredikanter og eksperter fått gå 100 turer i skauen før de får slipep til på jakt, de skulle også fått skyte opp til storviltprøva med en original HV-Mauser med jernsikter! Et tankekors er at både svenskene og tyskerne har en ganske så vanskelig og rigid oppskyting til storviltprøven, både stående og sitende, tildels på bevegelig mål. Men de skyter den prøven bare EN (1) gang i sin jegerkarriere!!! De fleste tyske jegere jeg har diskutert med har blitt imponert over det norske systemet med oppskyting til storviltprøve hvert år og 30 obligatoriske treningsskudd, et system de mer enn gjerne skulle hatt selv, for nettopp å kunne sjekke at skytter, våpen, sikter og ammunisjon fortsatt er samkjørte.

Jaktladninger i .45-70 lades her i gården med 400 grain Speer foran 52 grain med N-135. De holder, de virker og de samler greit i skiva. Når det gjelder 405 grain Remington så ble det ladet en gang ved en feiltagelse, men da viste det seg at mekanismen i Marlig var for kort så det var håpløst å dytte dem i magasinet og repetere. Tro meg, man blir lei av å lade de enkeltvis gjennom utkasteråpningen...

For andre år på rad hadde jeg prestert å rote bort kikkerten til drillingen, for øvrig en 1-4x24 Kaps som jeg stort sett er passelig fornøyd med, da jeg skulle dra på oppskyting til storviltprøven. Altså ble det å skyte opp med jernsiktene, igjen....og gamla var like trofast som året før, så prøven ble godkjent, igjen... Poenget her er at jeg som regel går med kikkertsiktet i lomma når jeg er på jakt og smekker det på hakemontasjen om jeg føler behov for det, omtrent som tanken vel var med et såpass allround kombinasjonsvåpen med hakemontasje. Hva et hubble-teleskop i 3-12x56 klassen har på et sånt våpen klarer jeg ikke med beste evne å se for meg, om det ikke er slik at man har dette som eneste våpen og dermed er avhengig av stor forstørrelse til skumringsjakt. Eller kanskje heller: hva i all verden skal man med hagleløp på et våpen som har et kikkertsikte med mer enn 1,5x som minste forstørrelse???

Ah! Jeg visste at jeg kunne regne med dere her! Om hylsa er lenger...det har jeg ikke tenkt over, men den er sølvfarget/nicklet og hulspisskula er kobberfarget. Gjettet egentlig på CCI selv også, men ville gjerne ha en bekreftelse. Og det fikk jeg, med spesifisering attpåtil! Nok en gang, tusen takk!

Hei, jeg trenger en kjapp identifikasjon på en .22 LR. med forniklet hylse og forkobret hulspissprojektil. Bunnstempelet er en stor "C". På forhånd takk!

Bare litt flisespikking, men .30-40 Krag ble så vidt jeg vet aldri ladet med svartkrutt. Tallet 40 angir her ladevekten i røyksvakt krutt. Nå er jeg ikke heeeeelt enig med hverken deg eller wikipedia på det punktet. Husk nå at røyksvakt krutt ikke ble oppfunnet før i 1886, og det første amerikanske patentet på røyksvakt krutt ikke kom før i 1890. Konservativ miltær tenking på den tiden gjorde at man ikke umiddelbart var villig til å satse alt på et ukjent og uprøvet kort, man ville ha det "gamle" alternativet i bakhånd og patronen ble så utviklet og testet på basis av en svartkruttladning inntil den kunne lanseres med røyksvakt krutt. Den samme utviklingen fulgte forøvrig en annen og betraktlig mer suksessfull militærpatron på den samme tiden, den engelske .303 British.

er det en stor frese jobb som må til? eller er det bare at man ødelegger en krag kasse som stopper deg? er det noen andre svartkrutt kaliber som det går smerte fritt og få bygd om kragen til?? Det eventuelle prosjektet jeg sto og vurderte var bare kassen til an gammel artillerikarabin, ikke noe annet igjen å legge pietetsfølelse i der. Saken var at gjennom magasinet var det trangt nok for en 8x57 (moderat) og absolutt ikke plass til en 9,3x57... Magasinet var rett og slett konstruert for lange slanke 6,5 mm. og ikke tunge kladder som den "potatiskastar" ammunisjonen. Mesteparten av godset som evt. måtte fjernes var i overkant av magasinet og noe justering av mating, det ble dømt ut på grunn av aet det ble for mye jobb, kort og godt. Nå er ikke kragen skapt for smertefrie ombygginger av noe slag, tight maskinert som den er i mekanismen, links-gjenget og vrien i magasinløsningen. Men du kan sikkert bygge den om til .30-40 Krag som jo i utgangspunktet var en svartkruttpatron, bare glem å bruke amerikanske løp, de er nemlig normalgjenget, ikke links. Er man riktig sta går vel .303 British også inn, denne startet jo sitt liv som svartkruttpatron.

Som en eller annen en gang i tiden sa: Låskassene på dansk og Norsk Krag er så ulike at de danske omtrent bare er Krag i navnet. Det er store forskjeller ute og går, og såvidt meg bekjent ingen deler som passer om en annen. Hva angår 9,3x57 så er ikke den hva jeg ville kalle et kraftig kaliber, den sender avgårde en relativt tung og grov kule, men med en ganske moderat hastighet og tilsvarende trykk. Hadde det ikke vært for at man må frese ut endel gods nede i magasinet for å få plass til de rundnesede 18,5 grammerne i 9,3x57 så hadde jeg nok hatt en Krag i det kaliberet nå.

Nå ble vi også invitert over til Åfjord-siden for å jakte gaupe, men fikk etterhvert beskjed om at det kanskje ikke var så lurt om vi trengte oss inn på andres jaktmarker da det ikke var full enighet blant alle som jaktet på gaupe i Åfjord... Det KAN være en svakhet i organiseringen, men det kan også være en nabokrangel for alt jeg vet, uansett har vi ikke noe ønske om å skape ufred og misstemning. Organisering er lettere enn det høres ut, man må bare bli enige om en målsetning og hvordan man skal nå den målsetningen, så må man fordele oppgaver og prøve det ut i praksis. Når man har prøvd det i praksis noen år har man fått såpass med erfaring at man kan gå gjennom organiseringen igjen og fordele oppgavene på nytt, for ingen blir født som utlært ekspert, og andres erfaringer må tilpasses terrenget man skal jakte i. Vi surret omkring i skog og fjell her i 5-6 år mens gaupa lurte oss trill rundt, før vi endelig forsto hvordan man skulle gjøre det. Nå har vi skjønt såpass mye at vi kan begynne å lære, og det ser ut som det gir resultater. Nå har vi fordelt oppgavene i tre grupper: Sporsøkerne som flakser rundt til alle døgnets tider for å finne nye spor og registrere tidspunkt og retning på dem. "Finduskompaniet" som består av de som langsomt fryser ihjæl på post. "Langløperne" som klatrer berg opp og skrent ned med hundene. Av disse har de er det helt klart hundeførerne som har den tøffeste jobben, det krever en god porsjon entusiasme for å trene hunder til gaupejakt og uteholdenhet for å klatre i ulendt terreng etter gaupa en hel dag eller fire. Postskytterne sitter jo for det meste bare stille og fryser...i stillhet, men "frossenkjøttgjengen" er også nødvendige brikker i spillet. Sporfinnerne har kanskje den mest utakknemlige oppgaven, å dra seg ut av en varm seng midt på natten for å sjekke om telefonen fra han som mente han så et gaupespor borti lia virkelig stemmer, det er ikke sååå festlig, men nødvendig. Uten sporfinnerne blir det rett og slett ingen gaupejakt, da kaster man bare bort tid med å fingranske revespor og grave i gamle elgspor. Som en av gutta sa: Sporing er 99% av gaupejakta, resten er bare flaks som fordeles på hundeførere og postskyttere. Når det gjelder vedtakene til Rovviltnemnda så er jeg litt usikker på hva jeg skal mene. De hadde jo helt klart fordelt kvoten mellom område 15a og 15 b, og det skulle vare til 1. mars. Men på en annen side så hadde de jo også fordelt kvoten etter visst antall hunngauper. Vi vet jo alle hva som skjedde, et av våre naturvernende forbund fant det lønnsomt å klage til Direktoratet for Naturforvaltning, som igjen gikk inn og overstyrte Rovviltnemndas vedtak... En helt annen sak er at det er ikke sikkert at gaupajakta varer så lenge som til 1. mars, hvis ikke gutta i område 13 bestemmer seg for å spare på kvota til slutten av jakta. Jeg tror gaupejakta i trøndelagsfylkene kunne vært tjent med at jegerne samlet seg og satte igang seriøs sporing i god tid før jaktkvoten skal faststettes, sånn som det er nå har ikke Rovviltnemnda andre tall å gå etter enn minimumsestimatene fra NINA, og det er akkurat hva som ligger i navnet, et MINIMUMsestimat. Inntil vi klarer å presentere sikrere tall på hvor mange gauper som egentlig rusler omkring i de trønderske fjell og skoger så har naturvernerne og DN en altfor lett match med å stikke kjepper i hjulene på en fornuftig forvaltning av en gaupebestand som etter mitt skjønn er i ukontrollert vekst.

Og slik kan en blank løgn senere bortforklares med en trykkfeil...

Som regel er stiften eller kilen konisk, er den ikke gjennomgående? Normalt er det jo bare å sette en tynn dor i den ene enden og gi den et lett kakk med hammeren.

Her var det mye forskjellig ja...en kolleksjon med rimfire fra "eikenøtt" til 12,17x44R ser det ut til... Også endel "annet" forskjellig...kan være verdt å merke seg at 12,7x99 med sølvfarget spiss IKKE er det samme som Winchester Silvertipp Ellers er det noen "haglepatroner" som ser litt suspekte ut...er det av den typen man bruker på smelteverk og sånn???

En viss fare for at "Rypesksk" og de andre separatistene i Åfjord, Roan og Osen ikke blir tesnakkan på et par år nå da... Gaupejakta på Fosen ble formellt avsluttet i går, og i dag datt gaupa som ble påskutt igår etter et lengre søk i bratte bergvegger på sørsiden av sundet her, noe som betyr at hele kvoten for Fosen ble skutt i bratte heiene rundt Verrasundet.. Nå har vi plenty med krevende terreng her, dårlig føre og mye snø har også blitt "velsignet" med i bøtter og spann.. Og at vi skulle være såååå mye dyktigere enn gutta på den andre siden av fylkesgrensa tviler jeg også på, kanskje litt bedre organisert, men.. Jeg tror vi står igjen med den muligheten at apotekeren på Inderøya har tatt feil av mengden med gaupe på Fosen, rett og slett. En annen ting som slår uheldig ut er at kommunene i Sør-Trøndelags delen av Fosen ikke er tatt med i sporingsprosjektet for gaupe, dermed vil man ikke få noe sikkert tall på hvor mye gaupe det egentlig er her ute.

Nå er det ganske rigide krav i Tyskland også, men av de tyskerne som har vært her har samtlige gitt uttrykk for at de syns vår praksis med obligatoriske treningsskudd og skyteprøve hvert år er av reell verdi og nytte. Kanskje også som et argument å bringe ut i felten når man skal strides med ekstremister med få hemninger og et løselig forhold til både lovverk og sannhet.

Når det gjelder NOAH og deres likesinnede av den mer ekstremistiske sorten så bør man ta høyde for at man snakker om ekstremister her, folk som er godt inndoktrinert i sin "religion" og lite mottagelige for opplysning av noe slag. Man får endel Aha-opplevelser om man går inn på deres hjemmesider og leser argumentasjonen de bruker for å unskylde sine egne handlinger. Lovbrudd for eksempel, der henviser man til både kampen mot slavehandel og borgerrettsaktivister, det de gjorde var ikke lovlig, men de fikk rett til slutt... Altså: Hensikten helliger middelet. Hva angår skadeskytingsstatistikken i Sverige så kan det være at trening er en medvirkende årsak. I likhet med Tyskland har svenskene den snodige praksisen at man skyter opp til storviltprøven en (1) gang i forbindelse med jegerkurset og dermed er man godkjent for livstid, og trening er en frivillig sak...

Tja, den jeg skjøt i -93 var ei hugaupe på 18,5 kg. den gikk uten unge, det ble skutt ei på 18 ifjor, også uten unge såvidt vi vet, og i år ble det skutt ei på 18-18,5 kg. med unge og den var etter sigende smellfeit. Når det gjelder innmelding av feil kjønn så kan vi jegere ta feil, det trengs litt inngående gynekologiske undersøkelser for å være 100% sikker, men det er en feil som rovviltkontaktene sjelden gjør, og som kontrollørene ikke skal gjøre. Og til slutt havner jo gaupa hos NINA, og der gjør de ingen feil, selv om vi ikek alltid er enige med dem.

Her har jeg inntrykk av at de har ligget fra 16-19 kilo, ofte med unger og. Den som ble skutt her ute veide 18-18,5, hadde en unge og var etter sigende "smellfeit". Men så lever de godt på både sau, rådyr, hjort, elg og tamrein, pluss alt det småvilt de finner.

Jepp, såpass mye gaupe i Mosvik at verrabyggen drar dit for å jakte på dem. Riktignok på en del av Mosvik som en gang i tiden var Verran, men... Og til gjengjeld kommer mosværingene til Verran for å skyte gaupe, det var ihvertfall en fra Mosvik som har all grunn til å være fornøyd med dagens resultat.

Og i dag datt det en stor hanngaupe vestom Follafoss.

Et lite tips her, prøv å ikke bruke lær mellom bein/tre, horn/tre, messing/tre osv. da lær har en tendens til å suge til seg fuktighet og KAN sprenge ut skjeftet eller i verste fall få det til å sprekke. Jada, jeg vet at dette er ekstremem tilfeller, men det HAR hendt meg. Derfor bruker jeg skiver av bjørkenever isteden, like stilig og faktisk billigere.

Hmmm, er de korte nok da???

Sjeøden noe problem med SNO på disse trakter ihvertfall, har de først blitt kalt ut for å sjekke så kommer det på papiret også, hvis det ikke komnmer videre til statistikken så er det gjerne en forglemmelse eller innsnevring lenger oppe i systemet som er årsaken. SNO har ganske så rigide regler for hva som skal telles og hva det skal telle som, men jo kortere tid det går mellom hver registrering av mulig familiegruppe, dess større sjanse for at to grupper ikke blir registrert som bare en i statistikken.

Ser ut som det begynner å gå veien innpå Innherred også ja, blir vel close race i dag da. Her ute fra Fosen kan det rapporteres om at ungen til den gaupa som ble skutt forrige helg datt i går, lørdag. Nå konsentrerer sporerne seg om å finne noe større å bryne seg på her. Resultatet av rovviltnemndas møte var at kvotene på Fosen ble slått sammen, de konfødererte i Åfjord, Roan og Osen ble igjen bragt inn under unionen og vi fikk tilbake dyret som ble trukket da jakten ble stoppet sist helg. Altså har vi strengt tatt ikke fått noen dyr av tilleggskvoten, men skyter utfra opprinnelig plan. Så får dagen vise hva den bringer til kvelds, skitt jakt folkens!

Ja du Lodjursjägeren... Nå hadde vi ikke akkurat noen planer om å skyte hugaupe og på den måten stopp jakta på halvveien her da... Gutta som sporet og ringet inn gaupa rapporterte spor etter et stort og to små dyr, da var det jo naturlig å tenke som så at det var snakk om hugaupe med to unger. Så når den store gaupa passerte postrekka og det kom først et lite, og senere enda et "mindre" dyr på samme posten så klandrer ihvertfall ikke jeg skytteren for at han skjøt. Dessverre viste det seg at avstanden lurte ham litt og gaupa var ei voksen hugaupe... Den forvaltningsmodellen som nevnes her er jo rett og slett sunn fornuft og skulle være selvsagt i de fleste områder og tilfeller, men det er ikke alltid kartet stemmer med landet og at fasiten blir fulgt. Og vi venter...og snøen den laver ned...tiddelibom...