GreyGhost

I forigårs ......

Gikk jeg en liten tur med med min 6 mnd. gamle weimaraner på en liten traktorvei gjennom et lite skogholt rett ved her.

Etter et par minutter hører jeg et jævla skrik til høyre for veien/stien. Ca. 20m. fra der jeg stod med bikkja ser jeg en rev som holder en rådyrkalv over nakken/halsen. Kalven skriker som jeg aldri har hørt før. Skikkelig dødsangst. Blir jo lettere overasket av det jeg ser og lurer på hva jeg skal gjøre nå. Bikkja er helt idiot og hører og lukter masse selvsagt, men jeg tror ikke bikkja fikk øye på dyra med en gang. Etter noen sekunder (10 sek?) blir reven oppmerksom på oss og slipper kalven og løper av gårde (Bikkja bjeffer ikke - han bare henger i halsbåndet). Kalven står igjen noen sekunder og så løper den noen skritt andre veien og blir stående og skrike litt - for så å småløpe avgårde inn i skogen.

(Jeg lurte FÆLT på hva som hadde skjedd om jeg hadde sluppet bikkja ...hadde den løpt etter reven eller rådyret?)

Etterpå gikk vi bort å lukta litt og bikkja fulgte rådyrsporet litt rundt i små sirkler helt usystematisk, men han skjønte nok ikke så mye.

Sprø opplevelse var det uansett - på en vanlig torsdag

Beretta modell 92FS og 98FS er så vidt jeg har forstått samme pistol med hvor 98 bruker 9x21 i stedet for vanlig 9x19 for å tekkes bl.a. Italienske våpenlover.

Men kan man bruke 9x19 ammo i en pistol er som lagd for 9x21?

GG

Men som du skriver, så står man fritt til å importere selv. Så da velger hver enkelt den løsningen han/hun er mest komfortabel med. Og dersom varen holder et høyt kvalitetsnivå, er ikke risikoen så stor.

Men dersom risikoen ikke så stor - så gjelder vel dette for importør/forhandler også?

Skulle gjerne sett noen kommentarer (og gjerne regnestykker!) fra en forhandler her - som kunne forklart dette.

Dersom man tar et et par våpen som er nevnt her da, som DE og Pardini - hvor mange %av de som selges får man reklamasjoner på som ikke dekkes av garanti fra fabrikken? Og hva koster dette forhandleren/importøren?

GG

Driver å orienterer meg litt om aktuelle pistoler til militærfelt og googler litt. Da finner man jo mye info på f.eks. amerikanske nettsider, og mange "utenlandske priser" som man bare kan drømme om her på berget.

Er våpen generelt dyrt i Norge i forhold til andre land?

I så fall - hva skyldes det? Er det forhandlere eller importører som tar seg fett betalt eller skyldes det andre ting?

Finner en del eksempler på at prisen er godt over det dobbelte på noen pistoler sammenliknet med USA.

Eller tar jeg feil? Er det kanskje bare f.eks. USA som har spessielt lave priser? Hvordan er prisnivået i andre land?

GG

....Eneste muligheten (tror jeg) er at organisasjonene kommer på banen: NSF, DSF og NJFF må bli ENIGE..

 

...Taper man, er det bare å begynne på nytt, det er SLIKT jeg ville se min kontingent brukt på,.....

 

Å tro at våpensøkerne, som er en mangfoldig, tilfeldig og splittet masse, plutselig skal begynne å opptre synkront og i flokk, bare for at våpensakene er blitt overført til et anonymt og fjerntliggende kontor i hovedstaden det er så naivt at GG må passe seg for broselgere som skal selge London Bridge!

Dette er jo blitt uttalt mange ganger. Jeg er helt enig i det - men hva så? Organisasjonene blir vel enige omtrent samtidig med at London Bridge blir levert hjemme hos meg (jeg fikk en veldig god pris)

Hva med å slutte å tro på julenissen og prøve en ny tanke? Jeg sier ikke at mitt forslag er det beste, men hvordan skal man klare å samle våpeneierne da?

Er det ingen som ser et poeng i at dersom man får en stor sterk "motstander" så får man samlet kreftene omkring denne - i stedet for utallige våpenkontor rundt om i landet?

Svar på dette: Hvordan skal man få belyst nettopp det Keith sier her da: at POD har sin egen politiske agenda, og ikke respekterer Stortinget? Hvordan får man trollet fram i lyset så det sprekker? Dette med panzer-advokater osv. har jo vært tatt opp før - men det skjer ikke!

Hva gjør vi da? Legger oss ned med buken i været og håper det beste? Eller skal vi prøve noe nytt?

GG

Dette høres ut som en oppskrift på en katastrofe. Ja, jeg er enig i at man bør ta tak i forskjellsbehandlingen på dette punktet, men en sentralisert løsning er feil vei å gå. For målet er vel ikke at alle skal få like dårlig behandling?

Jo litt ...

Noe av det jeg forsøkte å gjøre et poeng av er:

Dersom seawolf og alle andre ble offer for Tanta i Oslo, ville man ikke da få et opprør? Dersom alle, som tross alt lever under et ikke alt for strengt regime, plutselig får en ekstremt streng tolkning tredd over hodet ville man ikke DA få nettopp den reaksjonen som etterlyses, nemlig at man anker og kjører rettsaker til man får en endring?

At de har klart å få til en endring i Trondheim er vel heller unntaket en regelen?

Jeg tror noe av problemet i dag er at stadig nye restriksjoner blir "snikinført" fordi det ikke finnes noen samlet motstand. Noen få søkere som anker en sak her og en sak der lager ikke nok leven. Men dersom alle måte krangle med samme tante, og ankeprosenten ble 80%, så ville man kanskje klare å få gjort noe?

Nå er det etter min mening alt for mange som sitter stille i båten og regnet med at akkurat det de driver med seiler under radaren, men plutselig kommer et nytt skriv fra POD som rammer deg. Med den ny lovgivninga som nylig har kommet har man nå mulighet til å kjøre gruppesøksmål. Da kunne 1000 skyttere som blir offer for samme tolkning av en tante saksøkt staten og delt kostnadene - da kunne man kanskje få gjort noe?

GG

[

Dette var et usedvanlig og overraskende dumt forslag. Det kan da ikke være alvorlig ment?

Tja...jeg har ikke tenkt til å ta opp dette som et forslag hos NSF - Det var mere å lufte en tanke for å få argumenter for og i mot. Som sagt har jeg ikke gjort meg opp en klar formening om dette.

..ettersom oslo-området er trendsetter hva forvaltning og sånn anngår her i landet og de tilfeldigvis overpraktiserer myndigheten sin, etter hva jeg hører her og andre steder, syns jeg dette var et rimelig tåpelig forslag. mange andre plasser i dette langstrakte landet har man fornuftige folk med peiling på de de driver med og sans for jakt og skyting til sånne oppgaver. jeg vil helst beholde den strenge men rettferdige mannen som sitter klar med stempelet så fort jeg leverer vettug behovdokumentasjon i allefall.

Dette er jo nettopp noe av det jeg tenker på. Er det ikke litt "egoistisk" å tenke at "jeg bor ikke i Oslo og så lenge jeg får innvilget det jeg vil så bryr jeg meg ikke?

Det JEG tenker er at om regelverket blir praktisert likt, og det blir praktisert strengere for de fleste av oss, vil man ikke i det minste klare å "samle motstanden" mot dette? Altså om noen som tidligere har fått innvilget "hva som helst" plutselig møter en Oslo-byråkrat som ikke samarbeider, vil han/hun ikke da reagere?

Jeg tror kanskje at litt av problemet med "snikinføringer" av begrensninger nå (altså av typen rundskriv fra direktoratet) er at de ikke møter tilstrekkelig motstand fordi skytterne/våpeneierne er for fragmenterte. Dersom man faktisk fikk byråkratene i POD ut i sola og eksponert meningene deres litt ville man kanskje få trollet til å sprekke eller? Da ville vi kanskje få en rettsak eller tre hvor man kunne fått en del tolkninger av loven gjennom rettsapparatet?

Slik det er i dag så kan våpenkontorene bare henvise til regler fra POD, og de som sitter i POD får man ikke fram i lyset. Det blir for mange ledd fra den enkelte søker og fram til stortinget som faktisk skal vedta lover.

Om vi får alt sentralisert hos POD så er man i det minste ett ledd nærmere departement og minister?

Mulig jeg fantaserer og tror for godt om folk, men jeg synes faktisk ikke man kan bare skal akseptere at 500 000 innbyggere i Oslo skal nektes det man kan "få" i f.eks Drammen, som jeg har forstått er ganske liberale sammen men en del andre distrikter.

Om alle blir "offer" for den samme "urett" så ville kanskje "alle" også reagere med litt mer tyngde og effekt enn i dag?

Blei litt lenger enn jeg tenkte dette

Men altså, en ting er en ny våpenlov, en annen ting er å utøve den vi har nå. Og det Keith skriver er jo forsåvidt gode argumenter mot en slik ordning, men det løser jo ikke problemet....

For å ta et velkjent eksempel så kan man med dagens ordning når man søker på våpen nr. 2 i samme kaliber få avslag ved et politidistrikt, og godkjent fra et annet, med nøyaktig samme begrunnelse/bakgrunn i søknaden. Det er vel ikke riktig at det skal være sånn? Kursing av byråkratene kan sikkert hjelpe noe, men det blir jo uansett en bit her som blir opp det enkeltes våpenkontors vurdering? Hvordan kan vi sikre at alle søknader bli behandlet likt? Hvorfor skal en som bor i Oslo nektes det en som bor i Drammen får innvilget? DET er vel en problemstilling alle våpeneiere i det minste burde tenke gjennom? (Og gjerne komme med en løsning på )

GG

Har tenkt litt på en sak. Har lest en del tråder her på forumet, og litt på sluttstykket før det ble borte, og det er et par ting som slår meg litt.

For det første virker det som om praksisen ved de ulike distrikter varierer veldig. Det medfører at hvilke våpen du "får lov til" å eie er avhengig av hvor du bor.

Det andre er kvaliteten på våpenregisteret og kontrollen med dette som virker noe dårlig for å si det pent.

Hva om våpenkontoret ble sentralisert? Altså at det opprettes ett sentralt kontor som behandler alle søknader og eier registeret. Kontoret innhenter så uttalelse fra lokalt kammer/lensmann vedrørende "skikkethet" og "edruelighet". Da sikrer man i det minste likhet for loven? Og jeg vil tro at kvaliteten på registerer også vil heve seg med tiden.

Jeg sier på ingen måte at jeg er tilhenger av dette - jeg lurer egentlig bare på om andre har tenkt det samme, og hvilke argumtenter som finnes for og mot dette?

Jeg søkte i Drammen her i vår (Mars) og da mannen på våpenkontoret hadde noen spørsmål, så ringte han meg. Da sa han samtidig at "husk å komme innom med søknadene om du ikke har fått brukt de innen 6 mnd. så du får forlenget de". Så ...det er vel egentlig bare et pennestrøk ja.

Hvis vi tar et lite tilbakeblikk i denne tråden og ser på artikkelen i aftenposten så er det en ting som slår en:

Hvor er de kritiske spørsmålene til POD? Hvorfor spør man ikke "Hvor mange våpen av typen som blir forbudt er beslaglagt/brukt til ulovlige handlinger?" Eller "Hvor mange privateide lovlig registrerte våpen bli stjålet/tapt hvert år?" Hva slags våpen blir borte ? Rifler? Hagler? Håndvåpen?

Det er jo klinkende klart for alle som vet noe om dette at besluttningene er tatt på sviktende/feil grunnlag. Hvorfor tar "ingen" journalister tak i det? Hvorfor tar ingen (altså fra media) tak i dette at POD har sin egen agenda som ikke er politisk villet?

Er det ingen journalister som er skyttere, eller skyttere som er journalister om du vil? Er det slik som det blir hevdet at alle journalister er venstrevridde sosialister som synes det er fint at staten passer på oss fra vugge til grav?

Det at byråkrater har en selvstendig agenda som ikke er politisk styrt er jo et demokratisk problem som flere har påpekt, og dette gjelder jo mange andre områder enn våpenlovgivning. Er ikke det grunnlag for en "Dokument 2", "Brennpunkt" eller artikkelserie i VG eller noe?

Nei - om det er noen ungdommer her som er skyttere og ikke har valgt karriere enda : BLI JOURNALIST og skriv om dette!

GG

Akkurat. Greit å vite, da jeg har en slik.

Fikk forresten nettopp et anatomisk skjefte fra Carl Nill i Tyskland. Kan anbefales

Se her og les hva "Grant C." skriver.

Hvorfor ikke en Taurus 92?

 

Samme våpen, stålramme...

(litt bedre og litt billigere )

Det er ikke alltid fornuften kommer seirende ut av sånne vurderinger

Dessuten har jo Steel-I stålramme da, hvis jeg skal finne på et fornuftsargument

Vil man ha en Beretta så er ikke Taurus det samme....

Eller sagt på en annen måte, kan noen gi meg en definisjon på de to ?

GG

Hiver meg på denne tråden, da jeg skal ha en 92FS en gang. Har lest litt om en som heter Steel-I på beretta.com. Denne skal vissnok ha stål-ramme og "removable sights":

"Front and rear sights are dovetailed into the slide for possible replacement. White 3-dot sight system is designed for quick target acquisition. The popular and easily recognized Novak rear sight also lengthens the sight radius by several millimeters."

Vet ikke helt hva det betyr i praksis annet enn at det vel gjør det enklere om man vil bytte ut siktene?

Men dersom man skulle komme over en skattekiste full av gullmynter og vil bestille en sånn et sted. Kan det gjøres via Schou? Altså kan de bestille "hva som helst" fra Beretta når de er importør/distributør eller må man nøye seg med de velger å importere selv? Ser at de har INOX modellen på sidene sine, men ikke Steel-I

Ellers må jeg bare henge meg på Hollywood-faktoren her. Peneste 9'ern jeg har sett, og den har jo ekstremt høy "må-ha-faktor"

GG

Akkurat. Greit å vite, da jeg har en slik.

Fikk forresten nettopp et anatomisk skjefte fra Carl Nill i Tyskland. Kan anbefales

Har du en link ?

(Forresten er vel ikke det tillatt i magnum-felt...men du skal kanskje ikke bruke den til det?)

Har tenkt til å kjøpe en Python.

Så har jeg forsøkt å lese meg opp litt da jeg ikke har veldig god greie på våpen generelt, eller revolvere spessielt. Noen ganger er det jo bare sånn at man "må ha" - og dette er en sånn gang

Jeg har forstått det slik at Python har fått en del ufortjent kritikk fordi noen regner den som mere "skjør" og ikke så slitesterk som f.eks. s&w. Etterhvert så har jeg fått inntrykk av dette handler om å bytte ut noen deler (bl.a "hand") i tide så er ikke dette noe problem. Problemene oppstår visstnok dersom man ikke gjør dette i tide da det medfører at andre deler blir unormalt slitt, og sånn har det da oppstått et "dårlig rykte".

Så til spørsmålet da: Er det en grei sak å finne noen som gjør dette i Norge ? Er det noen våpensmeder som har peiling på Colt revolverer og gjør service/tuning på disse?

GG

Det er kanskje opplagt at jeg er svært kritisk til denne modellen (også til Pythoner produsert i denne perioden), men hvis du insisterer på å kjøpe den, så ikke gi mer enn kr 2.500,- selv for et fint eksemplar. Da kan du plombere den og selge den for det samme på QXL når du blir lei.

 

- Øivind

Hva betyr "denne perioden"? Jeg har tenkt på å kjøpe en python snart. De ble så vidt jeg vet produsert fra midten av 50-tallet (57?) til ca. 1984. Betyr det at du er kritisk til alle "moderne" DA revolverere fra Colt ? Eller er det en spesiell periode ..?

Bare greit å vite om det er noen årstall/serienummer jeg bør unngå tenker jeg.

Kan ikke en privatperson skaffe til veie en eksport-tillatelse i USA? Må man være en FFL for å få til dette?

Nå har det seg sånn at det er min far som bor i Texas. Han eier jo flere våpen der. Betyr det at det er "umulig" for meg å arve disse når han en gang havner under torva?

(Og hvordan er det i Norge? Kan jeg problemfritt selge et våpen til f.eks Sverige?)

Vurderer å kjøpe en Colt Python. Markedet i Norge er jo ganske begrenset på denne, men i USA er det jo et ganske bra utvalg.

Nå er jeg i den situasjonen at jeg har nær familie i USA. Tanken er å få personen i USA til å kjøpe denne for meg, og så sende denne som "gave" (altså for å slippe moms) til meg. Noen som har peiling på hva som skal til av papirarbeid for å få til dette? (Har allerede innvilget søknad på .357 revolver)

Kan en privatperson ordne med nødvendige export-papirer for dette, og hvordan er det i "min ende" med politi og tollvesen osv. ?

GG

Vet ikke hvor du har gått på kurs. Snakket med en av instruktørene i dag og han sa at jeg ikke kom til å få godkjent søknad om 9mm før jeg har hatt 22. cal i minst ett halvt år. Mulig dette varierer fra fylke til fylke også?

 

Dette er isåfall en praksis som klubben din har. Ingenting i lov/forskrift/rundskriv som tilsier dette. Praktiserer de dette hadde jeg skiftet klubb

Svaret på det opprinngelige spørsmålet til trådstarter er veldig enkelt:

Det eneste som skal til for å få innvilget en 9mm. pistol er nøyaktig det samme som for en .22.

Du må ha vært aktivt medlem i en skyteklubb med pistolprogram i 6 mnd. og være fylt 21 år. Du må også være "edruelig og skikket" (eller noe slikt som det står i loven).

Det er absolutt ingen forskjell på kriteriene for å få innvilget en .22, en 9mm, eller en 44. magnum for den saks skyld.

Poenget er bare at du må oppgi hva du skal bruke våpenet til. Dersom du skriver (som andre har foreslått) f.eks. "Militær felt" så finnes det absolutt ingen grunn til å nekte deg det - så sant du oppfyller de andre kriteriene som loven fastsetter. Det er veldig vanlig å søke på f.eks. en .22, en 9mm, og en .357 revolver første gang.

Hvis noen i din klubb påstår noe annet, så foreslår jeg at du f.eks. leser denne (det kan kanskje høres ut som om den aktuelle klubben driver med noe noe av det samme.:

http://www.kammeret.no/viewtopic.php?f=8&t=4410

Men når det er sagt er det jo veldig vanlig å begynne klubbskyting med .22. Det er vel kanskje ikke så vanlig at klubber har/låner ut grovere kaliber vil jeg tro. Dessuten lærer man også bedre med .22 da grovere våpen gjerne har en rekyl som "kamuflerer" feil i avtrekk osv. Dessuten er det jo ganske mye dyrere med f.eks. 9mm (3 kr. pr. skudd kontra 30 øre med .22)

Hadde jeg vært deg hadde jeg søkt på 4-5 våpen med en gang. Bare sørg for at våpenet kan brukes til det programmet du oppgir at du skal bruke det på. Jeg sier absolutt ikke at du skal kjøpe 4-5 våpen med en gang, men det koster det samme (ca 500 kroner første gang ?) å søke på ett, som å søke på 10. Når du så har fått innvilget søknadene (som ingen med loven i hånd kan nekte deg) så kan du i ro å mak bestemme deg for hva du ønsker å kjøpe. Ta en tur til ulike forhandlere og snakk med andre medlemmer i klubben (ikke bare instruktørene). Se om du kan få prøve våpenet til andre på banen osv. Søknadene er gyldig i 6 mnd, og kan enkelt forlenges med ytterligere 6 mnd. om du ikke har kjøpt våpen innen den tid.

Så bruk tiden fram til du skal søke på å sette deg inn i de ulike programmene, og hvilke kaliber og våpentyper som brukes, og så søker du på de våpen som er egnet til å bruke på de programmene du kan tenkte deg å drive med.

GreyGhost

Du sier noe der, men det blir jo fort kjedelig for en nybegynner vis han/hun kun kan skyte 22lr når de endelig ble gamle nok til å kunne ha sitt eget håndvåpen.

Heldigvis så tillater paragrafen/regel/rundskriv/lov osv deg å inneha mer en 1stk 22lr.

Jeg kjøpte min første pistol i cal. 22 i 1995. Nå vurderer jeg å kjøpe nr.2, en revolver i .357. Det går utmerket å drive aktiv å variert skyting med "bare" .22. Men det fordrer selvsagt at man finner glede i å trene på presisjon/hurtigskyting - og ikke bare felt (da blir det kanskje kjedelig i lengden).

Kan hende det hadde vært en bedre kombinasjon å satse på å godkjenne for redningshund (vinter), altså lavinehund, og kanskje som ruinhund etterhvert. Fordelen er at forskjellen på øvelsene blir større, og at det derfor er lettere for hunden å skille mellom øvelsene. Ulempen er at sjansen for virkelig å finne noen saknede en gang i løpet av hundens karriere er ganske mikroskopisk, og dessuten er lavinetrening veldig arbeidskrevende.

U

Så vidt jeg har skjønt må man først bli godkjent redningshund (altså på barmark) før man går videre til trening på snø (altså lavine-hund). Altså man kan ikke gå direkte på trening på snø. Det er i det minste slikt jeg leser det som som står på sidene til Norske redningshunder.

Tanken var jo egentlig bare å ha dette som en liten hobby ved siden av jakta og sportrening. Ikke nødvendigvis for å få den godkjent som redningshund (det er jo "bare" en masse jobb som flere skriver). Tanken var bare å trene litt på dette for morro skyld - altså en enkel aktivitet å holde på med sammen med bikkja for å aktivere hue på den. Kunne tenke meg å lære noen enkle øvelser man kunne trene på da og bare holde på litt for seg selv.

Men det kan jo virke som om dette er et prosjekt man kanskje må gå inn for 100% - eller la det være ?

Må vel ta en tur i tenkeboksen da ...

Men takk for svarene folkens - blei vel litt klokere.

Greyghost

Har en fuglebikkje (valp på 5 mnd.) som jeg også har planer om å trene opp til ettersøk. Spessielt samboer'n (men forsåvidt jeg og) har lyst til å lære den å finne folk også, altså oppi gata til Norske redningshunder. Er det uproblematisk?

Kan man lære opp bikkja til å "skille" på folk og dyr, altså slik at den veit hva den skal finne nå? Eller kan du risikere at den leter opp blåbærplukkere når den skal finne en påkjørt elg? (Eller motsatt kanskje ..?)

Noen som har peiling på dette?

- GreyGhost

Bærum PK er ikke helt feil med sine påstander, men de er ikke helt riktig heller. Loven son styre våpeneie er komplisert og særlig når det gjelder spørsmål om "Edruelighet og pålitelighet" kunne jeg har sitert MYE mer. Jeg synes likevel det er ingen grunn til å gi personer med et ugrei fortid den tror at de kan erverv pistol gjennom klubbmedlemskap.

Slik jeg leser BPK's påstand, så sier den noe slikt som at "Dersom jeg rappa en pakke tyggis på rema og ble anmeldt når jeg var 14, så kan jeg aldri eie en pistol er og ekskludert fra den sporten".

Så kan jeg sikkert beskyldes for å tolke dette feil - men det er nå slik jeg tolker det.

Det synes jeg gir et feil inntrykk. Man trenger selvsagt ikke invitere Toska og co. til å bli medlem, men man løser den missforståelsen ved rett og slett å fjerne hele setningen (man trenger ikke å skrive at man må ha "rent rulleblad", men man trenger heller ikke å skrive "langt rulleblad er ingen hindring")

Ellers må det også sies at nevnte rundskriv er en generelle retningslinjer - og ikke en fast bestemmelse. Det er alltid rom for tolking (det gjelder forsåvidt hele våpenloven).

Hovedpoenget mitt er allikevel at det faktisk er lovlig for personer med "ugrei fortid" å "bruke" et medlemsskap til å skaffe seg våpen - lik det eller ikke (forutsatt at de andre kriteriene er oppfylt selvsagt). Både personer med "grei" og "ugrei" fortid bruker denne "oppskriften" for å "skaffe seg våpen". Ingen klubber har rett eller plikt til å overprøve dette. Man må gjerne jobbe for å endre lover og forskrifter - men ikke "bryte" eller "ignorere" de man ikke er enig i.

GreyGhost