Etter noen år på bukkejakt uten å i hele tatt se rådyr, ble jakta i år veldig spesiell. Dagen før jakta begynte (lørdag) var jeg med min far for å blir vist en post. Vi hadde med hund og var ikke spesielt rolige, men jaggu lå det en stor bukk på feltet der jeg skulle sitte. Vi irriterte oss grønne på at jakta ikke allerede hadde begynt.
Jeg visste nå selvfølgelig hva som venta meg de neste dagene, men bukken så jeg ikke noe mer til. Geit og kje var på feltet daglig, så jeg hadde det gøy jeg, men som sagt ingen bukk. Men i går begynte det å skje noe, geita hadde plutselig fått en konkurrent på feltet, som ho jaga rundt på. Det gikk i hundre i flere runder rundt feltet og åsen bak.
Min far mente at nå var geita snart parringsklar, og ville ha feltet for seg selv, så jeg måtte selvfølgelig ut idag og. Traff på geita igjen på feltet klokka halv 6. Den var helt vill i dag og, og bjeffa og gikk rundt der nede. Men så forsvant hun og jeg trodde at det nå ikke kom til å skje mer.
Plutselig hørte jeg en grein som knakk rundt klokka 7 og resultatet kan dere se på bildet. Min aller første bukk, og den venta jeg på i tilsammen nesten 40 timer fordelt på hver dag siden søndag. Det lønnte seg!Har hatt en utrolig uke med mange flotte opplevelser! Det blir mer rådyrjakt på meg i årene som kommer...
"Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves..."