Vinklinga om forvaltning og bestandsutvikling i denne tråden har fanga også mi interesse...
Fyrst må eg seia at eg deler mange si oppfatning om at bestanden no er på retur, min påstand er at me såg toppen for 2-3 år sidan i mitt heimeområde. ( Midthordland )
Grunnen til dette treng ein ikkje dvela lenge ved; minstearealet er redusert kraftig to gonger i løpet av få år, og målsetninga bak dette er ein bestandsreduksjon på 30%.
Bakgrunnen for tiltaka var ei undersøkjing der skadepress, og generelle problem med ein stor hjortebestand vart belyst, og konklusjonen vart som nevnt ein drastisk reduksjon.
-Men eg er temmeleg usikker på om utfallet vil verta som forventa...
Dyra har lagt seg til med gode vanar, samstundes har me ferre og ferre antal dekar med eng i god hevd, dette går tilbake år for år, med andre ord; presset på veldriven innmark vil auka sjølv om bestanden av hjort vert redusert. Truleg vil dei mest utsette bøndene verta påført betydeleg beiteskade så lenge det fins dyr att i området. Då spørs det om 30% vil utgjera ein målbar faktor i det heile....
Det eg er verkeleg uroa for er om lokal forvaltning klarar å monitorera utviklinga, og setja bremsane på tidsnok, til det er eg redd me veit for lite om lokale bestandar, utvikling og kva for andre faktorar som påverkar denne. ( kalde vintrar / endring i trekkmønster osv.)
- Korleis veit ein at målet på 30% reduksjon er nådd når ein ikkje kjenner antalet i utgangspunktet...?
- Kva med tilstøytande kommunar / områder, som har heilt andre målsetningar,men deler dei same dyra?