Jeger'n

De fornekter seg ikke der. Ikke mange som har konkurrert med Aaberg på service gjennom årene. P.S. Ikke skru til for hardt, nå da

Et alternativ er å trene i medvind. Da kjenner han ikke så lett lukten av sporslutt. Det kan uansett være en fordel å trene i medvind de første gangene. Da erdet lettere for hunden "å ta seg inn" enn om du går i motvind.

Bruker hageheller med innstøpt pukk i de fleste gårdene. Lett å holde reint samtidig som labbene får litt herding ved å løpe på pukken, dessuten er de så leie å grave seg gjennom.

Jeg har etter hvert gjort som Sako 30-06 og er fornøyd med den løsningen. Både Leupold, Kahles og S&B har "akseptert" den løsningen uten å ta skade.

Har ikke erfaring med andre enn Docter sitt sikte, men har det på flere av mine jaktvåpen og er meget fornøyd. Jakter uansett vær på morra'n og har ikke vært utsatt for problemer i den forbindelse. Helt klart favoritten både til elg, rådyr og hjort. Jakter faktisk rein med "dubbelstudsare" og Docter Artig, om ikke annet.

Du kan forsøke å kontakte fallviltgruppa i kommunen der du bor. En skank eller tre fra et påkjørt dyr bør de kunne fikse for deg. For trening vil jeg anbefale korte, enkle spor i begynnelsen. Sørg for at de er så enkle at hunden lykkes hver gang og at den får masse ros og en skikkelig godbit når den finner skanken. Blodspor handler egentlig om kun en ting, og det er å få hunden til å ønske å finne sporslutt. Evnen har de alle, om de bare gidder å utnytte den. Det er der vår oppgave som motivator kommer inn. Ikke overdriv treningen så den går lei. Merker du at hunden ikke har lyst en dag, gjør noe annet med den. Om hunden ikke følger sporet slavisk, la den få lov å lete en stund og ikke før den inn på sporet igjen umiddelbart. Det er på den måten hunden kan vise deg om den evner å jobbe fornuftig på tap. Lær deg hundens signaler når den mister sporet/går over på ferskspor/har full kontroll. Det er egentlig helt vesentlig for å lykkes videre framover. Dessuten: Det finnes ingen fasitsvar. Med denne aktiviteten, som med det meste annet, er det mange veier til målet. Lykke til, og husk at alle vi som driver med dette, og har lykkes med en del hunder, har utallige mislykkede dager bak oss.

Det er riktig. Du må få tollmyndighetene til å fylle ut nødvendig info og stemple din ervervstillatelse. De skal også sende det ene skjemaet til politiet du har fått dem utstedt hos, slik at de kan skrive ut et lite plastlaminert verdipapir (våpenkortet) til deg

Mulig det (på min stod det vel "Export av Krigsmateriell), men det er ikke nok å fylle ut skjemaet og reise innom tollen. Den må behandles av statsmakten i Stockholm og returneres deretter til selger. Tollmyndigheten behandler ikke den søknaden. Dette tar noen dager, derfor må dere sørge for å ordne det på forhånd.

Må si jeg støtter Urogallus her. Moderne kuler har gjort kalibervalget mindre kritisk. Uansett, favoritten er .30-06 med 200 grs Swift A-Frame. Har vel 60-70 elger med den og kan ikke ønske meg noe bedre. Har også skutt elg med .338-06 / 8x57 IS / .308 / 7x65R / 7x57R / 6,5x55 uten at det har bydd på problemer av noen art, MEN er oftst bortom og henter ei av børsene i .30-06 om morgenen.

Du må nok avvente innvilget søknad om eksport av krigsmateriell fra den svenske statsmakten før du tar fatt på hjemveien. Få han til å sende søknaden og så mener jeg å huske at den kostet SEK 600,-. Når den er kommet i retur og stemplet etter alle kunstens regler kan du ta med deg våpenet til tollen og forlate Sverige.

Sorry Ranger, men den ene ble nok feil. Bokstaven i parentes henviser til hvilken jaktprøveform den er prøvet i for å oppnå sitt championat, ikke at den har to championater. NJ(D)CH betyr Norsk Jaktchampion som drivende hund. Om jeg ikke tar helt feil, så brukes det på Dachs der de også kan bli NJCH ved hiprøver. Brukes ikke på bassets da jeg har noen slike, og der står det bare NJCH på stamtavla. NJ(L)CH kan deles ut til elghundene og betyr at den er Norsk jaktchampion som løshund. Som bandhund blir det tilsvarende NJ(B)CH. finnes sikkert flere også. Uten at jeg vet det, så kan det kanskje være flere kombinasjoner på stående fuglehunder avhengig av om championatet er oppnådd på høyfjellsprøver, skogsprøver eller lavlandsprøver. Sikkert noen her inne som kan alt om det. P.S. Måtte inn og rette en stygg skrivefeil. Være og værre

Ja, uten puss etterpå er det helt umulig å uttale seg om resultatet. Det er en av grunnene til at det tar slik tid med å bestemme seg. Pusse - pusse - pusse - olje - farge - pusse - pusse - fundere. Kan være at det blir børdbrun - pusse - tan - pusse - pusse ...... Det ser bedre ut enn å blande fargene. Hmmmmm..... Jeg bør kanskje presisere som jeg skrev i det første innlegget, at det dreier seg om Narvesverte og ikke beis. Godt det blir grisejakt i stedet for bare tankespinn noen dager nå. God påske!

Selger må ordne med "Eksporttillatelse av krigsmateriell" fra Sverige og du må nok hente den på østsiden av grensen. Kan IKKE sendes som postpakke og du må innom tollen for å få noen stempel. Når du reiser over så kan du ha med varer for inntil XXX antall kroner hjem, husker ikke dagens sats. Tror det ligger på ca 7000,- blanke norske. Synes du havnet på en høy pris for den rifla, får jo en flott 1900 for den summen. Sjekk www.blocket.se for alternativer evt noen av de store butikkene i Sverige. Det er enklest å handle fra butikker som har ordnet med eksporttillatelser tidligere. Den svenske papirmølla er i alle fall ikke bedre enn den norske på dette feltet. Lykke til med våpenkjøpet.

Har laget masse testflater og synes selv rødbrun blir mørk. En blanding av 1/3 rødbrun og 2/3 Tan ser ut til å bli valgt. Lurer på om jeg skal legge på et tynt lag til med olje først for at det ikke skal trekke så langt inn i veden. Flammene ble langt tydeligere på testflata der jeg hadde valgt denne løsningen. Nå blir det vel ikke mer jobbing med denne på noen dager, men etter påske! Det blir litt slik Jacob Sande dette: "I morgon i morgon, men ikkje i dag......"

Dette blir vel ikke oppussing og vedlikehold, men grunnbehandling. Jeg drister meg til å spørre likevel. Jeg har fått laget meg ny stokk til ei av riflene. Denne er i flammebjørk og skal nå behandles med "farve og fett". Ut fra tidligere råd, så har jeg oljet stokken godt en gang før farging. Du har tidligere anbefalt narvesverte i stedet for Herdins beiser, så da har jeg noen slike flasker stående klar. Nå står jeg ved valgets kval. Hvilke(n) farge® skal jeg velge??? Har forsøkt meg på oljet prøveflate med rødbrun, brun, tan og diverse kombinasjon av disse. Vil jo gjerne at mest mulig av "flammen" skal komme fram. Godt råd om farvevalget mottas med takk, da jeg er redd for å starte for mørkt. Ikke så lett å pusse vekk narvesverten som vannbeis om man skulle komme litt ut å kjøre. Glemte å legge ut bilde, men her er'n før oljing og siste finpuss.

Takk til "ignorant" for hyggelig svar og info. Dette er viderformidlet til den undrende Canadier.

Da er du kanskje kommet så langt at det er på tide å få en annen til å legge sporet for deg. Det er da du virkelig får testet om du leser hunden godt nok. Lykke til videre, med din iver og innsats må jo dette bli bra.

Nå er det vel egentlig slik at svar på tråder skal være i forhold til trådstarters spørsmål. Har man ikke noe å formidle som svar, så burde man vel egentlig la være å svare. Det er eneste måte å få informative tråder på. Skal dette bli en intern diskusjon, så får vi fortsette den på PM og la øvrige brukere av Kammeret slippe å lese den. Klager på trådstarters benevnelse av tråden finnes det forøvrig egen tråd til. Jeg er fortsatt interessert i å få litt info om våpenet av de som har noe kunnskap å dele. Jeg kan dessverre ikke noe om dette. Fikk, som skrevet i åpningsinnlegget, dette spørsmålet fra en Canadier om et våpen med denne betegnelsen. Hva våpenet egentlig heter, aner jeg ikke, men bare videreformidlet spørsmålet. Regner som sikkert at det er noen her inne som vet svaret. Mine søk på Google ga altså noen treff. Bl.a. så ligger det en ute til salgs på Blocket.se med et dårlig bilde av våpenet. Det Svenske bladet Jakt & Vapen hadde visstnok også en test av denne mot en Viking 1990 i 1985 i flg. en annonse som dukket opp under søket. Det kan jo tyde på at det er en kopi av den gode gamle favoritten min. Det å "tyde på" eller at "jeg tror" er imidlertid litt snaut. Jeg skulle gjerne visst. Med visshet så kan jeg jo svare den Canadiske fyren som spør.

Som kjent ble jo stamboken i rasens hjemland først lukket for noen få år siden. Alle hundene med T.I. som initialer i stedet for navn på foreldrene har ukjent opprinnelse, men er registrert inn som BFdB fordi de oppfyller de krav som er satt til akkurat det. Vi kjenner jo også til linjer på den skandinaviske halvøy av sterk engelsk opprinnelse som har gitt relativt mange valper med avvikende farge, så det er ikke bare franske linjer som vil kunne oppvise dette. For egen del er det faktisk i de kullene der jeg har hatt minst fransk blod at det har blitt sterkest utslag. Når vi da vet at det her oppe i nord har vært langt sterkere fokus på eksteriør enn nede i rødvinens hjemland, så kan en jo undres. En genetiker ville oftest strålt av lykke, da det kan være et bevis på at vi har opprettholdt en temmelig stor genetisk variasjon, mens vi oppdrettere ikke akkurat jubler. Sånn er livet som oppdretter av en liten rase med mange spørsmålstegn, og så får vi bare leve med det eller velge oss en annen rase. Om vi jobber målrettet med hovedlinjene i avlsarbeidet så vil vi over tid komme nærmere målet. Det bør være: Sunne og friske hunder (heri inkludert mental helse) som fungerer godt til de oppgavene vi ønsker de skal utføre og at de har et rasetypisk eksteriør. Her oppnevnt i den rekkefølge jeg mener er riktig, og så får heller andre mene noe annet.

SG 19c er ei rifle som heter akkurat det. For de som kjenner til våpenet og evt kan hjelpe meg med et svar så vil ikke betegnelsen være noe problem. De vet jo hva det er. For de som ikke kjenner til hva en SG 19c er så betyr det jo ikke noe uansett. De kan jo ikke hjelpe meg og trenger ikke svare. Når jeg skriver at det kan være en kopi av en Husqvarna/Carl Gustaf så burde det jo også være temmelig beskrivende hva dette er for noe. Om du har Googlet så vil du ha fått opp noen dårlige bilder av den og bl.a. navnet "Svensk Gevær 19C". Det gjorde i alle fall jeg på Google, uten at det hjalp meg med svaret.

Noen som har kjennskap til dette våpenet. Fikke en e-post fra en Canadier som hadde kjøpt en slik i 6,5x55 og lurte på om jeg kunne skaffe han litt info om våpenet. Ut fra et heller dårligbilde, kan det se ut som om det er en kopi av Husqvarna/Carl Gustaf 1900.

Norma har ladedata her: http://www.norma.cc/sortimentladd.asp?Kaliber=308%20Winchester&Lang=1 Ellers er det en del om V-max i .308 her: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=17&t=1484

Yepp, det er nok rester fra gjenoppbyggingen etter krigen. Er ikke ukjent på den ene linja bak her, men hadde håpet å slippe det. Slikt skjer, og de virker i alle fall friske og raske så langt. Om man leser litt fargegenetikk så er det egentlig ikke noen overraskelse heller, at det svarte slår gjennom er temmelig normalt. opprettholder i det minste pigmentet Blir ikke utstillings/jaktprøvehunder, men ellers er de Fauve gode som noen. I og med at faren er svansk og valpene unnfanget der borte, så kaller jeg dem for asylsøkere Det er vi i enige om. Tror neppe det blir noen tur, må styre transitthjemme for asylsøkere et par måneder framover. For å skryte litt, så har hannhunden min, Regal, to avkom som er kvalifisert til det svenske drevmesterskapet. Den ene etter Rafale, den andre født i Sverige etter ei datter av Rafale. Fornøyd jeg da, ja.

Det er nok en Griffon Fauve som er avbildet på baksiden av bladet. Tror ikke, men er ikke sikker, på om eier er bruker her på forumet. De er mye brukt til bl.a. villsvin i rasens hjemland, men også kanin-rev-hare-rådyr-hjort. Holder styr på besøket jeg, kan du forstå Gamle Erik, så her er det stille og fredelig. Ingen fremmede i hus før valpene er ca 3 uker og ikke mange kjente innom dørene heller. Om man sammenligner med rev/ulv i vill tilstand så tar de jo normalt ikke ut valpene fra hiet før de er over den alderen. Bare kjente lukter og etter hvert lyder og syn for de små. Om noen reagerer på fargene til et par av de små, så kan jeg fortelle at tispa var i Sverige og ble parret. Sikkert et par asylsøkere fra "øst for kjølen"

Det ville vært topp med et slikt kurs. Vi har myyyyyye og litt til å lære. Det er bare å beskue bildene lengre fram i tråden og si "tenk om ...."