Per-S

Wadcutter gir utrykk for en utbredt misforståelse angående virkning av kule og pil i vilt.

En kule knuser vevet slik at blødningene stopper relativt raskt. Men dersom skuddet ikke har skadd vitale organer vil dyret ofte dø av infeksjoner i det ødelagte vevet fordi kulen drar med seg hår og skinnbiter inn i det vevet som blir knust.

En pil vil være som en skarp kniv, en kraftig blødning som er vanskelig å stoppe fordi blodårene er skåret over og ikke knust som ved en riflekule. Pilen tar med seg lite bakterier inn i såret, og de som kommer inn vil bli vasket ut med blodstrømmen. Dersom dyret ikke dør av pilskuddet vil såret gro raskt og problemfritt fordi det er et rent kutt.

De fleste som har skåret seg på en skarp kniv skjønner dette, da lar en såret blø litt, og så klemmer en sammen såret, og etter et par dager er det OK.

Jeg regnet nettop ut kulebane, og på 1200 m er det 15 cm forskjell på Nosler og sierra, dvs 1,5 knepp på kikkerten.

Dvs de har identisk kulebane - i teorien.

Takk for hjelpen!!

Der var den jo.

Jeg fant noen 140 gr Nosler custom competition på XXL til en grei pris. Jeg trodde det skulle være lett å finne BC for kulen på hjemmesidene til Nosler, men der tok jeg feil.

Er det noen som har funnet BC for custom competition kulene?

Kort og dårlig forklart skyldes avdrift til høyre at kulen i en krum bane påvirkes av en kraft fra luftmotstanden som ikke er rett mot spissen, men kommer noe nedenfra.

Utslaget av en kraftpåvirkning på et gyroskopstabilisert projektil er vinkelrett på kraften, og da blir bevegelsen mot høyre.

Da tror jeg det er en tilfeldig produksjonsfeil. Fortsett med resten av hylsene og se om feilen oppstår flere ganger.

Jeg ladet 6,5 i mange år uten å bruke ekspander. Dersom du kan sette kulene uten at det skaves av messing eller at patronen blir skjev så gir det ingen problemer. Fordelen er at du ikke strekker hylsene så mye under ladingen.

Bruker du lee necksizer kan den i noen tilfeller lage et spor neders på halsen dersom kanten på klembakkene er litt lange og skarpe. Rund av nederst på klembakkene så blir det bedre.

Haglpatroner er utvilsomt korrekt, men det er nok noe mer som ønskes besvart. Jeg skulle gjerne sett bunnstemplene på de to patronene til venstre, jeg tror det er patroner ladd like etter krigen, med hylser produsert enten hos eley eller i A. Dvs før vi fikk i gang hylseproduksjon i Norge. Patronen til høyre er nok en vanlig sport, men i hvilke kaliber, er det 20/65?

Jeg synes jeg har observert denne diskusjonen flere ganger tidligere.

Fakta er:

Effekten av en patron øker med økende hylsevolum.

Effekten av en patron øker med økende kaliber.

Efekten øker oftest med økende kulevekt.

Forutsetningene er at en sammenligner patronene med maksladning på samme trykknivå og at løpsslengde er lik.

Jaktmessig er det noen unntak, kule og hastighet må penetrere tilstrekkelig, kulens tverrsnittsbelastning er en faktor som må taes med i betraktning. F eks vil en 416 Rigby ofte penetrere bedre enn 458 WM, og 6,5 x55 penetrere bedre enn en 308 Win.

Dette vet de fleste intuitivt, det er ingen som tror at en .22 short er like effektiv som en .22 LR.

Når det gjelder 308 og 30-06 så er kaliberet likt, og de kan begge bruke de samme kulene. Hylsevolumet er større på 30-06, og det gjør at det er en kraftigere patron. Hvor stor forskjellen er i praksis kan man diskutere i det uendelige, men uansett er 30-06 litt kraftigere enn 308.

På denne måten kan en lage en form for rangering av alle mulige riflepatroner, og da vil en se at det for de flleste vanlige patroner er svært liten forskjell i effekt. Hva man velger er styrt av personlige preferanser, ikke det at en patron skiller seg ut som mye bedre enn andre. Med en god skytter og en god kule blir jobben gjort.

Det mest kritiske er nok valg av kule, det hjelper lite med en GT Magnum Fastback Super desom du bruker en kule som ikke er tilpasset hastigheten. Kuler som er fantastisk effektiv i lave hastigheter kan være en katastrofe i høye hastigheter. Superkuler som er beregnet på høye hastigheter kan få sviktende ekspansjon ved lave hastigheter, og gi liten effekt.

7-8 år er ingen alder. krutt av rimelig god produksjon tåler lett 20 års lagring dersom temperaturen ikke er for høy.

Kan ikke skjønne hvorfor du må endre hylselengden.

Er det totallengden for patronen du mener?

I så fall setter du bare kula dypere i hylsen.

Da reduserer du volumet og må redusere ladningen. Begynn forsiktig.

Tusen takk til de som tar på seg arbeidet med å arrangere slike treff. Det er fantastisk å kunne bruke to hele dager på skytebane.

Skyte litt, skryte litt klå på noen fine våpen, og ellers bare nyte sol og vårvær sammen med likesinnede med litt våpensnakk.

Jeg lurer på om det selges årskort for neste år?

Jeg kommer nok tilbake om jeg får anledning.

Jeg husker ikke alle kodene for hylsemateialer, men S* mener jeg er kobberplettert stålhylse, kan du prøve med magnet?

Antimon alene hjelper ikke. Du må ha andre legeringselementer i tillegg, tinn blant annet.

Dersom du ikke har god kunnskap om metalurgi og svært bra utstyr skal du ikke prøve å blande for mye selv. Hjulvekter, setteribly, typemetall, rent bly og gammeldags loddetinn er de elementene du kan bruke på avansert hobbynivå.

Det er ikke farlig å prøve med litegrann. Svartkrutt tåler også høye temperaturer, jeg mener å huske at antenningstemperaturen er ca 300 grader, mens nitrocellulose krutt tenner på 160-180.

Når det gjelder hvorfor det er strenge lagringsbesstemmelser, og hvorfor de er endret de siste årene så er det like mye politikk som fakta. Etter Entschelde ulykken ble det ny gjennomgang av FN bestemmelser for transport av farlig gods, og endringene førte til at svartkrutt ble klassifisert strengere. (Eller tolket strengere). Detaljene er for lange til å diskutere her, du kan finne informasjon om testene i "UN Orange Book, part two, tests and criteria", på nettet, eventuelt under DSB sine sider.

Det skal kraftige slag før svartkruttet tenner, dersom du har noe liggende så kan du prøve med noen korn på ambolten og prøve med hammeren.

SVartkrutt er svært lagringsstabilt, det holder seg nesten uendelig. Men det antennes lett av flamme eller gnist. På et tett syltetøyglass er det lite fare for det, men lagringsforskriftene er strenge, så dersom du ikke skal bruke det så gi det til noen som kan bruke det opp.

Svartkrutt finnes foressten i flere typer, for hagle, rifle, hvalkanon og som minerkrutt brukt i steinindustrien. Se på kornstørrelsen, det forteller bruksområdet.

Det er nok en kombinasjon av hastighet og trykkforløp (jevn og riktig forbrenning av kruttet). Når den kombinasjonen er riktig blir resultatet som oftest best.

Bruk den anbefalte ladevekten for aktuell kulevekt som står på boksen med skytterlagskrutt. Da er du vanlighvis sikret brukbar presisjon. Dersom du vil finjustere så prøv litt mer eller litt mindre, men du må alltid prøveskyte hver ladning.

Jeg tror Nordlandsdrevern skal få bestått for sin oppsummering, frøken munningsvipp kjennes hovedskyldig.

3,8 cm er nok mer enn rekylbevegelsen forårsaker.

Norlandsdrevern: Beklager å måtte informere deg om at du har strøket i fysikk, både når det gjelder Newtons lov, rekyl, gasstrykk og virkning av rekyldemper.

Jeg trodde at de fleste forsto Newtons lov om at momentet er likt i begge retninger. Momentet er kun avhengig av vekt og hastighet. Gasstrykk har ingenting i slike beregninger å gjøre. Ett enkelt regnestykke for å ilustrere dette:

Kulevekt 4 g, våpenvekt 4 kg, kruttvekt 2 g, hastighet 1000 m/s, hvilke hastighet får våpenet bakover i det projektilet forlater munningen?

4x1000 + 2x500 = hast x 4000

Svar:

hastghet våpen = 1,25 m/s

(Løpstid blir grovt regnet 0,7 ms)

En slik hastighet vil føre til at våpenet vil vippe oppover både på grunn av usymetrisk vektfordeling og på grunn av at rekyloptaket ligger lavere enn kjernelinjen. Derfor kan tunge kuler som har lavere hastighet og som gir mer moment komme ut av løpet etter at det har beveget seg noe oppover i rekylbevegelsen.

Og husk det alle sammen, rekylbevegelsen starter i det øyeblikk kulen starter sin bevegelse. Det er tull at rekylbevegelsen ikke starter før kula har forlatt munningen.

Tja - i det øyeblikk kulen beveger seg fremover i løpet beveger våpenet seg bakover.

Dette oppdaget Newton for noen år(hundrer) siden, og det er siden kalt newtons lov.

Aksjon er lik reaksjon, eller: momentet er likt i begge retninger.

Når kulevekt og våpenvekt er kjent blir det et enkelt regnestykke.

Jeg tror at øket kulevekt kan føre til lengre løpstid, og større hastighet bakover på våpenet, derfor kan munningen vippe mer opp før kulen kommer ut.

Med rett valg av kule vil 9,3 penetrere en hjort på langs. Det er et utmerket valg til både ettersøk og vanlig jakt.

For de som ikke lader selv finnes det god fabrikkammunisjon tilgjengelig.

Ingen kuler tåler kvist, det er en seiglivet myte, men 9,3 er av de bedre også i kvist. Det kommer av at hastigheten er moderat.

Velg en tung og god bonded kule, da vil du bli fornøyd. Swift A frame er et godt valg. En homogen kule vil også kunne gjøre jobben, men jeg har ikke erfaring med homogene kuler i 9,3 på langs i hjort.

Tonheim i eikefjorden lager gode homogene kuler, du kan jo prøve dem, de gir oftest meget god presisjon.

Jeg har brukt Lee perfect, men er ikke helt fortrolig med det. Med MRP type krutt og ladninger på rundt 90 gr drifter vekten for mye på ladningene. I løpet av de 10-15 første ladningene opplever jeg systemstisk drift på 3-4 tiendedeler i ladningsvekt.

Målet er nå uføretrygdet intill jeg får tid til å teste det på nytt.

Nå bruker jeg redding BR.