Se litt på hva utstillingshysteriet (for det er det i mange tilfeller) og hva dette har gjort med rasene opp igjennom årene som ikke akkurat gagner en jakthundrase.
Ingen kan legge skjul på at de store kraftfulle hannene er utstillingsdommerens favoritt, og ser jeg på mine egen raser, som er vestlaika og russisk-europeisk laika, så har det skjedd mye.
Den sibirske jegeren vil ha en lettbeint hund som ikke er så forbannet stor, og dermed forbruker svært lite energi når den beveger seg igjennom terrenget. Den krever ikke så mye mat heller.
På 80 tallet økte populariteten av å vise disse hundene opp på utstilling og man fikk en slags elite som holdt på med bare dette. Heldigvis så stilte de, og fremdeles stilles det harde krav til jaktegenskapene hos laikarasene der borte, men etter hvert så ble hundene større og større, nettopp fordi de store kraftige hannene var så utrolig flotte å se på.
Ikke bra for å si det mildt. Utstillingseliten formet en lettbeint jakthund til en betydelig større jakthund, som ikke på langt nær er så energieffektiv.
For en gjennomsnittsjeger i 2010 har ikke dette så mye å si i praksis, men for en hund som jager over lengre perioder i strekk, så vil den langsiktige slitasjen på kroppen bli langt større når de blir for store.
Nå ser jeg fremdeles at en del dommere, og ikke for å virke diskriminerende, men kvinnelige dommere, så har de en tendens til å tildele store hannhunder betydelig bedre premier enn det de i virkeligheten skal ha.
Makshøyden overskrides med mangfoldige cm, og er de jaktpremiert så tildeles de CERT når de i virkeligheten kanskje skulle ha fått en 0.
Akkurat dette gjelder vel for fler raser enn bare mine