HyprJinta

Finnes det noen anordning for festing av Go pro HD hero2 på hund/hundevest?

Kupper denne litt - og spør litt om hvordan kameraene funker? Hva er det likeste, både av kamera og vest?

Jeg liker Provit. Lettvint, god smaklighet... I en situasjon der godbiten ikke er god nok, klarer dem ikke å motstå den med fisk.. - med mindre jeg trener kontakt med Keira (da er godbitene i munnen og spyttes) Ellers går det i det som er i kjøleskapet når vi skal trene.. Kylling er veldig populært, kyllingpølser (MYE mer populært enn 'vanlige' pølser), karbonade, kjøttkake - hva det måtte være.. Det som er greia er jo at hunden skal JOBBE for godbiten - man gir ikke godbit bare for å gi noe. Og ingen hensikt i å gi store godbiter. 1x1 cm synes jeg er vel og stort nok, og kan ting klare meg med 1/3 av det... I innlæringsfasen sitter godbitene løst, etterhvert som øvelsene læres, kreves mer og mer, og rosende ord er mer brukt enn godbiten. Hundens skal som skrevet jobbe for godbiten. "Sitt" for en normalt sosialisert og trent 5 år gammel hund er ikke å jobbe i mitt syn...

Må oppdatere da ) Kimbekkdalen's Klinge kom hit i slutten av september - lånt for anledningen Damekampen (jaktprøve bare for damer). Detta ga mersmak, og Klinge falt godt til ro her, og i slutten av oktober fikk jeg papirene på henne. Klarte jo ikke gi henne fra meg igjen... Ho har vært knallartig å jobbe med, på alle måter. I skogen hadde vi bare et par-tre dager i høst som det ikke ble noe los. Ellers har hun stått på for fult. Gleder meg STORT til høsten igjen, og kunne kjøre på fra jaktstart. Klinge og jeg var på utstilling på Lillestrøm i november, og frøkna tok med seg stor-certet, cacib, ble BIR og Norsk Vinner 2011. Stilte igjen i mars, på Norsk harehundklubbs utstilling i Nittedal, og det ble nytt cert og nr 3 Best in show. Ett cert mangla, og jeg meldte på Odnes-utstillinga til Vest-Oppland harehundklubb. Men da det kræsja med noe annet, bråbestemte jeg meg for en road-trip til Bergen og NKK-utstillinga der. Med 5 hunder i bilen, fikk vi med oss 3 BIR hjem! Klinge fikk igjen en flott kritkk, fikk nytt stor-cert, Cacib og ble BIR. Med siste certet ble hun også Norsk utstillingschampion. Siden slutten av november har hun altså plukka med seg 2 cacib, blitt Norsk vinner 2011, Årets mestvinnende schweizerstøver 2011 og blitt Norsk utstillingschampion. HURRA! ...og nå ventes det valper ca 25. mai

Forstått det er en unghund, og alt skal læres Jeg har ei frøken som er ekstremt glad, men siden det er schweizerstøver stiller vi svært skjelden sammen med noen. Med litt trening tåler de litt distraksjon fra andre. Halsbåndet oppe i strupen gjør også at de ikke får gjort all verden av sprell. Tren også på å løpe, slik at du holder rett fart. Det er fort gjort at hunden kan slå over i galopp, eller unghunder hopper på eieren sin. Vi har heldigvis raser der dommerne stort sett er veldig tålmodige og mitt inntrykk er at de har stor forståelse for at alle ikke har stilt før, eller stiller veldig skjelden. Noen andre tips er å bruke plassen (og gjøre krav på plassen) når dere er fler i ringen: Når dere begynne rå løpe - la hunden forran få noen meter, før du starter. Gjør ringen så stor som mulig; mange har lett for å gjøre ringen mindre og mindre for hver runde. Og når dere stopper opp og skal stille opp hundene; stopp med GOD avstand til hunden forran, slik at du har plass til at du kan korrigere hunden (gå et skritt fram eller snu hunden e.l.). Ellers er det greit å se an hvordan flata er der hunden skal stilles. Det er ofte noen små dumper eller kuler. Er det noe hull eller kuler der du skal stille hunden, så still hunden slik at en står med hodet oppover. En hund som stilles med frambena lavere enn bakbena ser aldri bra ut. Det er også verdt å tenke på at vi betaler relativt dyrt for å stille hundene våres, og vi må utnytte de 3 minuttene vi får. Samtidig; tap og vinn med samme sinn

Hvor i verden holder du til? Rundt om mange steder har eks. harehundklubbene ringtrening. Tren litt med hunden din, slik at den oppfører seg blant mye folk og mange hunder osv.. Det hjelper for din egen del også I utstillingsringen blir alle i samme klasse kalt inn samtidig. I støverrasene er det ofte bare én og to hunder i hver klasse. Da stiller dere opp hundene fint ved siden av hverandre, før dere som oftes blir sendt på en liten runde rundt ringen. Etter runden blir det tatt fram en og en hund, etter hvilket katalognummer dere har. Da skal hunden først stilles opp pent, måles, dommeren sjekker tenner, ører, pels, hale osv, og dere blir sendt ut på en ny løperunde: Først en god runde, så må dere løpe rett fra dommeren, snu og løpe rett imot. Ønsker dommeren å se mer bevegelser sier han/hun ifra. Nå skal hunden igjen stilles opp fint. Pass på at du stiller hunden med sida mot dommeren, slik at dommeren ser hunden bra. Hunden skal stå med frambena godt under seg, og med bakbena i 90grader opp fra bakken. Stille hunden din seg sånn sjøl (fristilt), så er det knall. Gjør den ikke det, anbefaler jeg følgende "oppskrift": Lett opp hunden i hodet (en hånd på hver side av halsen). Mange letter opp hunden under brystkassa, men det mange oppnår er at bena havner feil. Etter det, flytter du ett og ett ben bakover, slik at bakbena får god strekk, og 90graders vinkel. Hodet skal være vent framover. Er hunden din litt usikker, kan du eks. holde under hodet på hunden. Står hunden din fint når du står oppreist er det topp, men mange hunder blir tryggere om du kommer deg ned på deres nivå. Er det fler i samme klassen, skal dere inn i ringen igjen dersom dere fikk rød sløyfe, for å kåre den beste i klassen (konkurranseklasse). Får hunden rosa sløyfe (CK), er hunden med i kåringen av BIR (best i rase) og BIM (best i motsatt kjønn). Men før det, skal det kåres beste tispe og beste hanne. Enkle tips: Skaff deg et godt utstillingsbånd. Selv foretrekker jeg tynn snake lenke, helstrup og et bånd som ikke er så langt. til min Schweizerstøver bruker jeg et bånd på 60 cm. Fargen på båndet skal ikke være dominerende, og på finnen din vil jeg anbefale svart bånd. De billigste tøy-båndene (som det siste Jaktlykke linker til) vil jeg fraråde. Dem glir opp, og sklir ned på halsen på hunden. Utstillingsbåndet skal ligge helt oppunder strupen på hunden. Når du går inn i ringen, skal begynne å løpe osv, TA DEG TID til å rette på halsbåndet, slik at det ligger godt oppi strupen. Ikke hold så stramt at du "strøper" hunden, men høyt nok til at hunden får opp hodet, og ikke går med nesa i bakken - slik som støvere bruker å gjøre Utstilling skal være gøy. Gjør det til noe moro. La hunden jobbe for godbit, og stell eller lek med hunden når dommeren ikke bedømmer dere. Husk; hadde det vært hundens valg hadde han/hun ligget hjemme forran ovnen, og ikke løpt rundt i en ring! DU er med hunden i ringen, og skal støtte hunden din!

...alternativt variocage!

Da sees vi nok ) Artig å høre om fler som skal i samme ring

Det skulle vært artig, men det blir nok dårlig med tid til det, dessverre... =/ Da har det riktig nok ordna seg med overnatting også, så slipper vi og kjøre i ett strekk fram og tilbake

Er det ingen som har noen formeninger om forrige innlegg?

Absolutt! Men det jeg mente med det jeg skrev er at de færreste er kattunger lenger, at dem opplever liggende som en behagelig stilling... Enten er det nakken som blir annspent, eller så er det blitt ei diger kule som man skal balansere resten av kroppen på osv.. Forøvrig, når det er prat på rem: går du med denne i løypa, anbefaler jeg å ta den av når du skal skyte. Ei reim som henger og dingler vil gi mer bevegelse, spesielt i ståend. Er det litt vær også, så er det noe vinden tar tak i... Her snakker vi om å hente de siste poengene....

*host* Jinta = Jenta Som jeg skrev, så er dette individuelt. Sjøl så har jeg ikke sjans på å gå undenfra. Rett og slett fordi det blir for tungt å holde. Skal jeg lette og lette og lette opp børa, har jeg ikke tjangs, og bruker mye krefter på å i det hele tatt nå opp i sentrum. Går jeg ovenfra og ned i sentrum, bruker jeg mindre krefter, og det er lettere å stoppe opp og peile seg inn - enn det er å lette opp og lette opp og aldri komme høgt nok. For meg er det unødvendig bruk av krefter. Hvis det smeller da jeg er på utur og må bruke mye krefter på å lette opp - sitter skuddet LANGT under. Jeg har trent MYE stående, men har hele tida lykkes med teknikken jeg har nevnt - som jeg også har begrunnet i betraktelig bedre montering av børsa. ...det er vel det som er greia, at rema må du legge igjen hjemme, og du må henge i og trene med lang arm

Takk for tips. Har oppmøte kl 9, så da må vi være tidlig ute

Trening trening trening Kan evn. anbefale et INSTRUKTØR-kurs i NJFF. Lærte ikke så mye om å instruere, men fikk et veldig godt kurs sjøl. Jeg pleier å be folk fokusere på tre ting: - Skytestilling - Pusteteknikk - Avtrekk Her er noen av mine tips; Skytestillinger: Liggende: - Den generelle jaktfeltskytter er ingen ung kattunge lenger, og de fleste bør unngå liggende skyting. Knekken i nakken gjør at mange får mindre blod opp i toppen - og alt det medfører... Liggende er etter min mening den vanskeligste skytestillingen. - Faren for å få kikkerten i panna er også MYE større på liggende. Sjøl var jeg 19 før jeg skjøt liggende for første gang - og jeg misliker stillingen den dag i dag... Sittende: - Plasser kabben/det du skal sitte på mest mulig plant - uten at den vipper. - Bruk plassen din, og pass på at du ikke kommer for nær og forran naboen, så du unngår "smellen" deres. - Sett kabben så lavt som mulig. Det gir lavere tyngdepunkt, og dermed seigere bevegelser. - Er buksa litt trang; Vær ærlig og løsne på knappen før du setter deg. (husk imidlertid å kneppe igjen når du reiser deg ) - Sett deg ca 45 grader på skiva, med bena i samme retning. - De fleste kan med fordel vri tærne på sitt fremre ben (venstre for høgrehendte) litt mot høyre. På denne måten låser du skytestillingen mer, og du vil unngå noe vingling til sidene. - Albuene plasseres bak kneskålene. Kjenn på dine egne knær, og du vil kjenne grøpper og kanter på knærne som albuene naturlig vil passe bedre i. Med albuen forran kneet, vil du ofte ha mer vingling til sidene, og samtidig må holde igjen mer med armene. Stående: - Etter min mening den mest individuelle skytestillingen - Oppskrifta sier du skal stå 45 grader på skiva. Personlig står jeg nærmere 90. - Plasser bena godt, stå stabilt og mest mulig flatt. - Jeg starter med å montere børsa i skuldra, med løpet 45 grader opp. Monterer, legger kinnet på kolba, og vipper sakte framover. På denne måten sikrer jeg rett kinnkontakt, da jeg ofte har problemer med å rekke fram når jeg kaster opp børsa. Går inn på skiva ovenfra, og sirkler til jeg er der jeg skal. Avsluttes med et kontrollert napp. Dette fungerer veldig godt for meg. - Bruk tida di, og ta gjerne en liten pause. De aller færreste har "godt av" å stå med børsa konstant montert. - Sett deg slik du mener er rett. Monter børsa, og se hvor du havner. Havner du på naboskiva, eller enda lenger bort, flytt deg litt, slik at du faller rett på din skive. Slapp av, og sjekk på nytt. Er du fortsatt litt utenfor, juster på nytt. Ta ned børsa, monter på nytt, og se at du er i rett skive. - Er det glatt på standplassen - legg noe under bena, så du ikke sklir (om så en vott e.l) - Pusteteknikk er viktig - for mange i det hele tatt å huske å puste Pust godt inn et par ganger. siktet skal da følge pusten din RETT opp, og rett ned. Går bevegelsene til sida, har du feil stilling. Når du så har sluppet ut 2/3 av lufta, skal du være midt i blinken - og du skal presse avtrekkeren. - Avtrekkeren skal presses, presses - ikke bare med pekefingeren, men hele hånda skal presse om pistolgrepet.

Må vel si meg noget uenig ift det som er skrevet over her ang rasespesialister osv... Jeg stiller støvere, og min erfaring er at vi på de små utstillingene har vel så godt kvalifiserte harehunddommere, som på storutstillingene. Så mitt inntrykk er egentlig stikk motsatt: De storutstillingene jeg har vært på hvor det ikke har vært en dommer som er kjent i harehundmiljøet, så har det vært mer allrounddommere... Og det er ikke alltid like positivt... Min anbefaling er å sjekke dommerne på de to utstilling, og google litt, evn forhøre deg litt fra folk i miljøet - og ta en ærlig avgjørelse ut fra din egen hund. Jeg har ikke vært på Kongsvinger sjøl. Hadde tenkt meg dit i år, men ser ut til at det ikke blir noe av, da frøkna har blitt parret, og vi forhåpentlig ser noen små nøster rundt 22. mai Prøver å dra igang litt ringtrening på Hedmarken, og bare send pm om du (og andre) vil være med )

Dytter på denne Fler Kammerfolk som skal på utstilling?

Ikke vært på utstillinga på Kongsvinger sjøl, men etter hva jeg har hørt og forstått er det ei godt etabert utstilling med erfaring. Hadde det vært mitt valg hadde jeg sjekka ut litt om de forskjellige dommerne

Det trådstarter forteller om er en hund som vil ha maten sin for seg selv. Som sagt: Ikke gjør det verre enn det er og ta bort maten. Jeg har 4 hunder i hus og det er til stadighet fremmede hunder innenfor husets fire vegger, enten det er valp, unghund eller voksen hund - tispe eller hanne. Naturlig nok vil hundene passe på maten sin ovenfor hverandre. Men har til gode å se noen komplikasjoner innen husets fire vegger for det. Det inngår i sunn fornuft å ikke la hund nr 1 ha mat framme når nr to kommer. Enten spiser nr 1 maten sin, eller ikke - og da blir den tatt bort. Bruk sunn fornuft og ikke gjør det verre enn det er! Vil du ha problemer i denne situasjonen, får du problemer! Med å styre og ordne og dytte en hund hit og en dit osv mener jeg at du heller gjør dem urolige. Og at du på den måten kan "bygge dem opp" til at det skal skje noe STORT dagen dem skal gå sammen. Erfaringene mine sier at du bare ødelegger for deg selv med å være troublemaker.

Jeg har hatt nye hunder i hus med jevne mellomrom, noen valper, men mest voksne hunder. Gjør som vanlig og ikke gjør noen big deal ut av det selv, så går det så bra så Er du urolig og gjør noe ekstraordinært ut av situasjonen, så merker hunden du har fra før det utrolig godt - og på den måten er det lettere å fyre oppunder dem..

Og problemet er? Dagfinrud har gode og mange skiver. Det holder det. Hvorfor få godkjent noe som allerede er godkjent? Og kort sagt for at du skal få slippe å misforstå meg; Jeg trenger ikke fler skiver! Jeg har skutt på skivene i 13 år, og jeg er ikke lei enda - så tenker jeg tar 13 til...

Det er fult mulig... Godkjent av NJFF holder for meg... Da er vi igjen inne på skillet mellom jakt og konkurranse. Vi har NM som en konkurranseform - og ikke NM i jakttrening...

Ved å skyte under varierte forhold .. og ikke minst reflektere; "Hva førte til at det gikk bra...Hva førte til at det gikk skeis.." Sistnevnte kan jeg som utdannet pedagog skrive under på at er det viktigste i en kognitiv prosess men også at det er vanskelig å få til i en konkurransesituasjon.. Den får vi være uenig om... Jeg mener du ved konkurranse kjenner deg sjøl som skytter veldig godt, du lærer å takle situasjoner som kan gi litt press, og du blir viktigst av alt mye mer fokusert på HVA du gjør, hva du skal gjøre, hva du ikke skal gjøre og hva som skal til for å lykkes med det du gjør - framfor å være den "middelmådige jegeren"...

Kan'ke si anna enn at jeg liker denne: "En god skytter trenger ikke nødvendigvis være en god jeger - men en dårlig skytter får aldri blitt en god jeger" Sånn jeg ser det handler det her om å VILLE! Om stående skyting er så kul kramp umulig og det "er ikke gøy å bomme" - hvor er da vilja til å bli bedre? Spørsmålet er om det er vilje til å bli en bedre skytter - eller om man vil fortsette å være den "middelmådige jegeren". Sorry mac - men MIN mening er at om en jeger skal gå i skogen og drepe dyr, så bør'n også klare å skyte på en elg på 100 meter! Ja - det blir kanskje noe bom? Hva blir du bedre av? Og når det dras så kvasse paraleller til ren jakt: Hvordan lærer du deg å kjenne dine egne begrensninger?

Trur Kammerherren er inne på noe her... Ja, vi skal skyte i vitale områder på jakt. Men skyter vi dyret i hodet, så detter det stort sett da også... De fleste vet at jeg er veldig glad i Dagfinnrudfigurene - og en av grunnene er at du faktisk har et yttertreff. Eks. på ulven som ble brukt på, eller dua fra fjorårets NM, så er du faktisk flinkere om du går inn å for å skyte 5/0 enn om du går inn for å skyte 5/5. Det mener jeg blir litt feil vei å gå for å rekruttere. De som trener og er gode nok fyller denna åkke som!

Jamt: Ja, Dagfinnrudskivene koster litt mer, men etter min erfaring holder de også betraktelig lenger. Et eksempel: Under NM i Vang i 2001 var jeg klistrer på sittende kråke. På slutten av dagen på fredag (altså dagen med flest skyttere) fikk vi spørsmål av skytterne: "Får alle nye skiver her eller?". Men svaret var jo at dem hadde skutt på de samme skivene hele dagen. Vi klistra skivene stort sett med hvite lapper, og tegna på med svart tusj. Hurtig, effektivt og jammen så det ikke bra ut også - i tillegg til at det holdt bra Så altså; koster litt mer, men holder mye mye lenger!! Ang. klasser så tror jeg det er greit å kjøre klassene som dem er, og få terminfestet stevnene - framfor å begynne med noe eget, for så å endre NÅR ( ) dere får opp interessen. Folk, og spesielt jegere, er ikke glad i endringer Jeg kjenner ikke godt til jff i deres område. Kan det være en idé med en temakveld? "Jaktfelt?", "hvordan bli en bedre skytter?" etc... Med instruktører, inspiratorer og motivatører, gjerne folk som er godt etablerte i jaktfeltskytinga? Evn. på fylkesbasis for foreninger "hvordan arrangere?" I min jff gikk vi til innkjøp av skytesimulatorer (Eko Aims). En fast kveld i uka har vi møttes til skyting. 10 kr per kveld og salg av kaffe og kake. Sosialt og moro - med kjempegodt oppmøte. Her kan man trene, lettere få med folk på "basillen", få instruksjon, og ikke minst ved hjelp av simulatoren se mer hva man gjør feil... M67: Hvordan er da interessen for å motta informasjon og veiledning?