Skautussa

Poacher, den MMS'n fra Terje er Knall'go, jeg lo så jeg grein når jeg fikk den Buster, jaktkompis.... det er ikke no negativt å være kokk vettu At du kommer til å jakte harra, njææææ tviler på det... hvis du ikke har tenkt å overraske oss med Harra-stuing tell kveld's.... Dessuten, Doublé'n din vil altid være spesiell, for det var både dine og lagets første fall. Settingen rundt den vil heller aldri gå i glemme boken, der vi sto bak steinen å hadde "dukketeater" dagen føre og bukkeflokken glapp mellom finga. Hvor to stykker ble stående som to gullfisk på land å bare måpe. Da var det DU som tok revansje dagen etter og tok en Doublé Har vært hjemme noen dager nå, går fortsatt i et vakum liksom, sånn er det hvert år faktisk. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg lever og ånder hele året for denne reinsjakta med gode kompiser. Ja, det er slitsomt og til tider tunge bører, og når jeg har lagt meg på kvelden kjenner man at man lever for musklene er ømme og man sovner FØR hue lander på puta. Vakker natur som gjør godt for kropp og sjel, for ikke å glemme humoren og kameratskapet i laget. Spenningen og mulighetene som kan ligge frem for en når man våkner hver dag, uvissheten med den ørlille spiren om at; I DAG blir det dyr.... Er vel ingen steder man føler seg mer fri og hel enn på fjellet. Slenge sekken på ryggen, rifla oveskuldra og bikkja i bandet, vurdere vind og føreforhold....hvilken vind er det i dag.....hvordan er sikten....hvor vil dyra stå i dag....(dette har forøvrig blitt kalkulert mens man sitter på ute doen med kikkerten forran øya -speidene) For meg går dette mye på intuisjon, de gangen jeg har fulgt intuisjonen har det gitt resultater..... Å tusle innover i små daler over små kupperte og bratte topper i sol eller med tåka hengene over som hatter med yr eller øs pøs... Man kjenner seg nesten uovervinnelig. En god følse som gjør at man legger hverdagen med jobb, unger og samboer til side og bare ER. Hva som ellers skjer i verden offrer man ikke en tanke, det som betyr noe er det man ser der og da, Drivkraften er Rein! Evnen til å smelte inni omgivelsene, bruke terrenget, bruke øya og kikkerten flittig, bruke vind, lese bikkja.... Man er JEGER på jakt -Reinsjakt

På et par av blidene gjør du nok det....eller så ser du kvennadalen og Vollevattn og Grindetangen.... Lørdag....tja...mulig...eller søndagen...

Vi er nok de ja......hvis du er kjent, kjenner du deg kanskje igjen på bildene......

Takker Mildot , er nok en annen enn meg som trenger den kløvhesten........

Takk du Men hjortejakt...har ikke no hjortejakt jeg , skal surre litt meg ungbikkja etter rådyr eller hara, og valpen etter rev og gaupe når føret tilsier det.

Takk takk for gratulasjoner "Litt" mobbing har det jo blitt av mine jaktkompiser...men ikke mye.... Reinhard tror ikke laget har no navn.... Joda, hadebra-mannen var stille i 2 min tenker jeg....før han begynte å beklage alt arbe jeg laga og at han måtte tidlig opp og at han ikke hadde fått i seg brødskiva si........ Nu vel...hvem laga kaffi til den på morran "host" Og når vi snakker om å lage arbe......... Støen prøvde seg som vinduspusser med det resultat at været ute ble enda gråere enn det det var.... undertegnede måtte "rydde opp" etter ham... og da ble det et klart utsyn

En liten bilde serie fra det som for meg er årets happening... REINSJAKTA med gode jaktkompiser....... Bildene er tatt med både mobilkamera og vanlig "pocket" kamra..... Vi hadde ruskevær så og si hele tiden.....grått og vått, men humøret og humor på topp Terje hadde kontakt med noen dyr søndagen...spora på dette med bikkjene sine i 4-5t uten at han fikk has på dyra.... han så de, så det var jo noe. Etter middag samme dag (søndag) fikk Olsen(Tussa) en stor uro i kroppen...og måtte ut å SPOTTE. Fikk en innskytelse om å gå en annen vei.... Som sagt så gjort....fulgte stia fra "bøgda" i stede for å gå rett opp bak hytta. Når jeg har kommet halveis på myra fanger øya mine en bevegelse i kveldsola(det var faktisk litt sol da) langs Metjørnstien, langt borti der... Folk eller? Kikkerten løftes....ser bare bakparten, på ett eller to dyr som forsvinner bak ei litta "kule", øya ser men hjernen tror liksom ikke det de ser, om dere skjønner..... Jeg går videre for å få litt mer oversikt og håper å se litt mer så hjernen rekker å følge med Min lynkjappekalkulering til sier at jeg burde se "noe" komme frem ved simle-fallet mitt fra noen år tilbake (2007) Og jaggu...der kommer det noe med bein og hønn på hue, annslår det til å være en flokk på 6-7 dyr, mest bukker. Jeg står og har et dillema, ikke har jeg med hodelykt og ikke har jeg radio, mobil hjelper lite da det ikke er dekning der, Børse og amo har jeg Pga mine jaktkompiser og at vi liksom er et lag velger jeg å ikke kjøer et en mann(kvinne)show da, og går, eh...løper tilbake til hytta og gir beskjed om min observasjon. Der blir det liv og røre, og vi rykker ut. Men pga komunikasjonssvikt osv osv glipper sjansen for oss. Kjell og Olsen(undertegnede -Tussa blant venner) mener det er muligheter for å få kontakt med flokken neste morgen. Vi bestemmer oss for å prøve dette. Mandag morgen er vi ute av hytta 07.30, tror jeg aldri har sett Kjell så tidlig ute med børsa Nuhvel, lia bak utedoen forseres og kikkerten brukes flittig, men inntet å se. Brått ser jeg de kommer "rett under" oss på skrå opp etter der vi står. Vipps er Olsen i Jakt-modus!! Når flokken forsvinner ned i et søkk glemmer jeg at Kjell er med....jeg bare løper krokrygga, som en indianer, nedover mot noen steiner for å korte inne holdet. Tar høyde for en fin annlegsstein. Rigger meg til og ser første dyre komme, en bukk...så en til og en til og en til og og og....jøss bare bukker gitt. I hue detter det ned at vi har 3 bukkekort..... Tar et hurtig overblikk hvor det er forsvarlig å la skuddet gå, når siste bukken kommer skvises avtrekkeren på "gullet" KLIKK Og bukken spaserer videre og Undertegnede fikkler vilt med bolt og patron, nytt ladegrep. Nytt overblikk.... siste bukken er fri og stopper....BANG (Ingen klikk) tegner for skudd og går i bakken. Flokken skjønner ikke hva som skjer, ny liten bukk er fri for skudd, skudd går og bukken detter i smellen, en 3 bukk som holder seg sist i flokken får også "ei pille" i motorrommet. Av en flokk på 7 bukker løper 4 videre..... Tussa har virkelig gjort storeslem; Bukke-trippel I det Kjell kommer frem til meg er dette rett og slett uvirkelig.... er helt nummen og sjelven. Forran meg ligger det tre bukker spredd som et triangel og en stoor jobb ligger forran oss. Siste 1/2-part av jaktlaget kalles opp på radioen.... "Gutter.....je har laga arbe tell dere, det ligger 3 bukker her...." Støen svarer fortørna...menne...3 støkker...har du skøti alle 3...? ja, jeg har skutt alle 3 ja, bare å komme, er litt å sysle med her nå. Støen tropper noe "missfornøyd" opp, han måtte tidlig opp denne morran må vite, og tilbake på bordet i hytta ligger en halvspist børdskive også....stakkars..... Dette ga en del tunge bører til Bøgda....Kjell og jeg tok noen ruder, mens "pjuskene" ble på hytta og hadde indretjeneste... Bukknr. 1 Bukknr. 2 Bukknr. 3 De tre bukkene bruse Skummelt å gå slik i fjellet....det krever "baller" å tørre slikt.... Hvamb, Olsen og Støen Hjemreise dagen.... Jaggu fikk de plass i lillerøde... Edit: Det hører med til historien at Åsmund, han vi jakter hos, sa følgende til mine jaktkompiser: Dere får skaffe noen sjærpaer, la børsene bli hjemme, sette dere til i solveggen eller vindusposten og gjøre det dere nok er best på.... og sende Mona til fjells med børse og amo.

Grattis.....dette synes jeg var vel fortjent.....

Joda....... Jeg skaut bukke-trippel mandag morgen..... Bukk nr. 1 Bukk nr. 2 Bukk nr. 3 Disse gutta spotta jeg søndag kveld.....mellom 19-20 tiden..... sto tidlig opp mandag morgen med håp om å komme i kontakt med de igjen. Og jaggu....kom bukkeflokken på 7 dyr, 3 av de ble liggene gitt.... Da hadde je laga litt "arbe" te gutta igjen da...............

Takk for gratulasjonene er på sin plass.....litt sent men. Eto vokser og vokser og vokser....hun er stooor.... Hun er bare 4mnd.....og er høyere enn Bella....og veier 19kg. Vi trener litt dressur og lineføring..... Hun lærte tidlig sitt, og dekk takket være godbiter og klikker. Hun er også fin å gå tur med, drar ikke i lina. Nå jobber vi med kontakt, "grunnstilling", sitt-bli, stå/oppstilling (med tanke på fremtidig utstillinger). LOF'n fra Frankrike er kommet og sendt NKK, snart kan vi stille på valpe show Hun blir med på reinsjakta i år..... Her er noen bilder...... Første tur i skogen.... god-lukt i lufta.... Fjellet sommeren 2009 En Fransk frøken

Noe har da skjedd siden mai...... Løptetid nr 2 fikk hun i juni....og hun har virkelig blitt en dame. Noen utstillinger har det blitt..... Noen blå og noen røde sløyfer og ett par HP'r har det blitt..... Siste utstilling gikk over all forventning, dette var på Bjerke. Der fikk hun 1KVAL, 1KONK, CK, CERT, BTK og BIM..... Hun var på meldt som Jr....Hadde hun vært på meldt som unghund.... hadde hun fått CACIB.... I tillegg kvalifiserte hun seg for CRUFTS i UK i mars 2010....... Jeg har sjekket og sjekket og sjekket..... mend det ser ut til at Basset Bleu De Gascogen desverre ikke er "godkjent" av den Engelsek Kennel Klubben....Basset Bleu står under "import" og er ikke CC -godkjent. Og jeg som hadde hatt så lyst til å dra...... Vi har gått 2 blodsporprøver......en i det løpetiden starta, da kikk vi til en 2pr.... den andre blodsporprøven ble gått når hun var høyløpsk....(uten at jeg tror dette egentlig hadde en innvirkning, var nok heller førerens feil.) da ble det ingen premiering....et ferskspor kluddra det til for oss....men vi fikk gå sporet ut som trening....det possitivet i dette var at så fort hun fant igjen sporet....kikk hun som på skinner.... Hun er ikke lett å lese, veldig var for sele og line. Reagerer på hvert minste "drag" i lina.....og blir veldig av og på. Men dette vil vi nok løse på sikt. Siden hun gikk til en 2pr gjenn står en fersksporprøve, denne vil jeg prøve å ta i løpet av sept, så får vi se.... I dette øyeblikk forberedes 1 uke i fjellet på reinsjakt med gode jaktkompiser på både 2- og 4-bein. Bilen pakkes med sekk og 2 stk. Bleuer i morgen tidlig. Noen bilder.... Du.....Æ'rre tur snart..... Resultat i fra Mosseutstillinga. Ikke bare en jakthund,....men en utmerket fiskeobservatør og landpatruljør... I farta... Gullet mitt:

Grattis Ares og Ranger..... Dette var KNALL morro!

Hadde et lønnelig håp om å prøve duejakt med Jr. som tok jegerprøven i våres..... men ikke napp noe sted om jorder. Kanskje neste år..... Grattis til dere som har lykkes....og tvi tvi til dere andre

Grattis med valp Purdey

Kan det være innbiltsvangerskap.....? Har du tatt ultralyd.....?

Kan du vel....... Var ikke i nærområdet. Var elva ut fra Lufsjå....i Tinn...

Jens, gripende. Takk -Tussaklem.

Ca 30-60 min økt med Meps 1 (rød) ga dette resultatet.....(det skal også sies at jeg slapp utti 3 stk. jeg mente kunne vokse seg større til neste år........ Knall fornøyd jeg.... Disse fikk Guttungen og jeg en kveld vi prøve lykken..... Den største på Meps1 og den lille på sort Panther Martin.

Hytta jeg skal på har jeg vært mye.....er godt kjent i området... Blir fisking i nærliggende vann og elver..... Kanskje en tur til Lufsjå etter Røye og ørret..... Og kanskje det blir en tur over Skirveggen..... Alt blir sef. på Etoile's premisser..... Siden Pål, yngste mann blir med fra fredag til mandag blir det inngen tur til Balderssæter..... Kjører han til Kongsberg på mandag, så han kan ta toget til Oslo(hvor hans far møter ham)drar så tilbake på hytta og blir der til søndag...... Ser frem til 10 dager i fjellet nå........ Sekken pakkes med godt lese stoff, ett par tre flasker med god vin osv osv..........mor og bikkjer skal kooooose seg.

Pga uforutsette utgifter ved henting av Etoile har det ikke blitt kroner til overs til telt kjøp. Derfor ingen ekspedisjon med telt for meg i år..... Men det blir 10 dager på "hytta" i Tinn i stede med både Dina, Etoile og fiskestang.... Ingen dårlig erstatting i grunnen..... Men....sommeren 2010 da.....kanskje jeg får muligheten da....... Det er jo lov å håpe.

Er ingen ekspert.....men får en følse av forgiftning. Allergi kanskje..... Dette burde de se ut fra blodprøver.... Tvi tvi.

Kjære Lykkepilla og Amigo. Jeg er utrolig glad på deres vegne, vi fikk jo et inntrykk av at dette kynne by på utfordringer for både hund og fører. Dere gjorde skamme på alle bekymringene, og besto med glans. Hatten av for dere Jeg gledere meg stort på dine vegne Pilla, vet hvor mye arbeid som ligger bak. Er ikke alle som får det til......mye skyldes engasjement og interesse, pågangsmot, stahet, overdimensjonert opptimisme, gleden ved å lykkes, evnen til å ikke gi opp, et godt hunde emne....og sist men ikke minst en dyktig fører. Da får vi den komplette ettersøksekvipasje - Amigo og Lykkepilla Mange gratulasjons klemmer til deg og go'gutten,

Hm.....bare urbane mennesker her inne eller.......

Grattis Ilatad..... Du har mange strevsome, og sist men ikke minst ARTIGE timer/dager/uker/mnd forran deg. Der er kos med valp i huset

Bump...... Tipper Tussa med en eller to blå, setter nesa mot Rølda etter jobb fredag 31/7.......