Å ha hund er en livsstil noe som vil påvirke alle i familien i mer eller mindre grad. Om den ene parten er steil og ikke VIL så kan du selvsagt trumfe det gjennom men vil alltid måtte leve litt på nåler hver gang dyret gjør noe den ikke skal (og det gjør den ofte - i alle fall gjennom valpetiden).
Det blir støv, skitt, sikkel, søndergnagde sko eller som i mitt tilfelle:
Ikke særlig populært kan man si...!
Dyret krever også daglig mosjon, aktivitet, stell og mat - det er kostbart med vaksiner og veterinærbesøk og ikke minst vil dere være begrenset i feriereiser osv. osv. osv. Skjønner godt at samboeren din setter seg på bakbeina dersom hun ikke VIL HA HUND.
Å lure til seg en valp for å sjarmere er en måte å gjøre det på men ville ikke satset på at fruen lar seg lure. En 8 uker valp er bare søt. Vent til de er 5-6-7 måneder og er hormonfluer. Sjølv JEG som elsker dyra mine får testet tålmodigheten (ref. nevnte vegg...).
Kan du ikke heller låne deg ei bikkje i jakta da og se hvordan det fungerer?