jaktlykke

Amigo er 7 1/2 år gammel og har så langt vist seg å være det rette valget for meg. Dengang eldstehunden min begynte å dra på årene og jeg måtte begynne prosessen med å finne en arvtaker så var det mange mye mer kjente raser som poppet opp som mulige kandidater. Men èn av dem var altså stabijhoun og siden jeg aldri hadde hørt om rasen så måtte jeg google den og ble positivt overrasket over både egenskaper og utseende. Jeg kom i kontakt med folk som hadde rasen - her til lands var det kun 30 individer dengang - og jeg fant min framtidige oppdretter blant dem. Det gikk et par år faktisk før det første kullet var et faktum; jeg ventet heller på dette kullet enn å gå for en mer vanlig rase. Så stor tro hadde jeg! Og for å oppsummere litt av det han har prestert: Han er blitt norsk, svensk, finsk og nordisk viltsporchampion (eneste stabijhoun i verden med den tittelen). Han har også vunnet det prestisjefylte "The Hell of Leuvenum" i Nederland som eneste stabijoun i verden. Han har også utseendet med seg da han er norsk og dansk utstillingschampion. I tillegg brukes han aktivt som ettersøkshund og er fullt godkjent for to førere og har vært aktiv i tjensten i seks år. Siste nye er at han har parret ei finsk tispe og det har resultert i åtte valper - en av dem skal hjem til meg om ikke så lenge En nederlandsk oppdretter har gjort avtale om parring til neste år og det er litt stas siden det blir første gang en norsk hann brukes av nederlenderne (de har tusenvis å velge mellom hjemme). Og så er det også en svensk oppdretter som lurker i bakgrunnen... Alt i alt ser ting veldig positivt ut! .... og så må vi ha litt bildespam på knøttene: Valp 1 - hann 1 Valp 2 - tispe 1 Valp 3 - hann 2 Valp 4 - tispe 2 Valp 5 - hann 3 Valp 6 - tispe 3 Valp 7 - tispe 4 Valp 8 - tispe 5 Hele gjengen på et brett

Tallet stoppet på åtte velskapte valper Tre gutter og fem jenter - noe som er en fin kjønnsfordeling. Her er litt bilder: Her er sju av dem .. og den åttende. Forøvrig den førstefødte, en fin hann (min framtidige..?) Hannene Tispene

Nå er det sikkert tomt. Eller...? Det er kommet 3 hanner og 5 tisper - en absolutt perfekt kjønnsfordeling

Slik blir det bla praktisert i mitt distrikt.

Det der har vi aldri praktisert. Viltet tilhører jegeren ferdig med det.

Begynner vel kanskje å roe seg nå...? Fordelingen er 3 hanner og 4 tisper. Nå er det stopp i følge veterinæren... men vi får vel vente og se en stund til!

To hanner og to tisper hittil! EDIT: 3 + 2 EDIT EDIT: 3 + 3!!

Veterinæren mente det var sju der inne ja Blixtra bor på Åland så det blir Finland det! Jeg skal ha en valp sjølv som med tiden skal overta ettersøksjobben til Amigo. Han er nå 7 1/2 år og da er det på tide å tenke rekruttering!

Her er bildet; hvor mange ser dere? Nå er ting i gang... første valpen er født og det er en liten hann

Det blir mest sannsynlig en ny hannhund tenker jeg Skal legge inn bilde seinere

Ja jeg VET at det er en gammal tråd, men tenkte bare å opplyse at denne parasitten nå har smittet en person i Sverige. Så det er vel en viss grunn for bekymring! http://www.dagbladet.no/2012/09/07/nyhe ... /23297930/

Grattis med resultatet Eirik!!! PS: er det fjøring under beina på bikkja????

Ååånei du! Det er JEG som har originalopptaket Turen var bare helt fantastisk og jeg har storkost meg i guttas selskap. Etter at Hemly`n hadde knalla nedpå bukkene så var det å dele dem i to og bære ned til bygda - og det var tydelig å se skepsisen lyse i ansiktene deres når jeg allerede etter 30 meter måtte ta en sit-down Sekken min er nemlig ikke skapt for å bære 30 kg reinsdyr og revnet så det sang og slagsida mi var betraktelig større enn Hemlyen sin. Men jeg kom meg da på beina og turen ned til gården gikk overraskende fint sjølv med min dårlige rygg. Faktisk var det jeg som hadde den tyngste børa viste det seg.... Her er vi på vei over Kvenna med kjøttet - noen som har vært lite ute i sola?? Vi så som sagt mye reinsdyr i løpet av uka, men av en eller annen grunn så var alle dyra samlet utenfor vårt jaktområde... mulig det hadde noe med kroppslukta å gjøre..? I alle fall. Jeg og Castor hadde oss en ettermiddagstur i fint vær men som så mange ganger ellers i fjellet endrer været seg fort! Det begynte å regne og blåse og skylaget hang lavt over oss. Men vi koser oss like godt vi i fjellduken! Det gjorde godt å komme hjem til god fyr på ovnen og forventninger til middagen - reinsdyrhjerte med jegersaus og ris Neste dag var været nydelig igjen. Buster og dr.Balder speider etter rein. .. og kongen på haugen og den som virkelig stjal hjertet mitt var herlige Sako - snart 13 år gammel! Etter å ha tilbragt noen timer på den utsiktstoppen ble vi slitne i øynene og måtte jo hvile litt (vel, Dollie sover nok ikke - hun er i koma av avgassene fra duken til Buster!) Rett før vi skulle hjem om kvelden så oppdaget jeg en hvit flekk i det fjerne. Jeg kunne ikke fatte helt hva det var for reinsdyra skal jo være lillafarget.... I alle fall de jeg hadde sett på langt hold. Men man kan vel si at jeg fikk fullt fart i rævva når jeg så at det var en flott bukk med helhvitt skjegg og digert hønn som kom i full fart i vår retning og jeg spant ut av fjellduken på null komma niks. Avstanden var dryg og dyret var i fart men han var jo på vei mot oss... så jeg kom meg ned skråningen med hjertet i halsen og la meg til rette på ein stein og venta. Avstanden var fremdeles for dryg for at jeg ville sende avgårde et sikkert skudd så det endte med at han forsvant i motsatt retning da han fikk vær av oss. Synd men likevel en avgjørelse jeg står for - jeg vil ikke satse og dermed ende med skadeskyting. Det er plenty med rein i fjellet til en annen gang Vi fikk også utrolig koselig jaktbesøk av Peter og vi kan vel bare fastslå med èn gang at stemningen om kvelden stod til 20 i stil og magemusklene fikk trimmet seg ordentlig Har sjelden hatt det så morsomt i hele mitt liv; denne gjengen er bare helt fantastisk herlige å være sammen med! Strategien legges før vi drar ut på jakt. Gutta er klar for å jakte! Vi fikk høre mye og mangt på radioen disse dagene - alt fra matprat, strenge jaktlederkommandoer til informasjon om dyr som hadde falt utfor stup og slått seg i hjel. Hårteigen i det fjerne Testskyting når man ikke har hørselvern krever fantasi... Motbakker!!!!!!!! Klokka nærmer seg 21 og månen er full. Et vannvittig vakkert syn! Natt til 1 september.... jeg innrømmer gladelig at jeg tenkte på hjortejakta! Sako flyttet inn i senga mi og der ble`n Oppe på toppen!! Ca. 1400 moh. Dollie har full kontroll. Ser dere flokken? Etter ei uke i fjellet så har jeg fått trimma både lår- og lattermuskler Gutta har en humor som er eventyrlig og kosefaktoren er høy (noe Hemly`n himla med øynene over; man er da ikke i fjellet for å soooove og slappe av?? Nei - man skal gå i motbakker og stå opp når vi andre gikk og la oss ) TUSEN TAKK for en kjempekjekk uke - dette kommer jeg til å leve lenge på!!!!!

For å si det som en jeg kjenner sa: "samboeren min gråt en halvtime mens valpen hylte i to sekunder"

Er du blitt chippet Seriøst; det tar 2-3 sek. å skyte inn chippen og om valpen sier piip så er det ikke verre enn et nålestikk og glemt på et øyeblikk.

Det koster ca 700 kroner. Prosedyren er rask og smertefri slik at hunden ikke trenger bedøvelse.

Jeg fikk en god nyhet her om dagen; det er minst sju valper i magen på Blixtra så om et par små uker blir det valpefødsel Jeg gleder meg stort for jeg skal ha en parringsvalp som skal følge i Amigo sine fotspor som ettersøkshund.

Har scanna mange hunder på prøver og de aller fleste chipene sitter på samme sted. Noen få vandrer men helst bare 10-15 cm. Hva skal du med egen chipavleser? Den er dyr og du har garantert ikke bruk for det.

Du har stått på lenge Kjell Åge, så skjønner at du er litt tom. Å være moderatorsjef og få alt i fleisen til stadighet er vel ikke akkurat drømmejobben... Takk for innsatsen og godt å se at du fremdeles vil være med i staben - jeg savner dere gutta på bakrommet innimellom

Ja for min del er det i alle fall gull verdt.

Jeg skyter ikke elgbane men jaktfelt - omtrent hver søndag fra januar til juni. Sittende, liggende og stående skyting på avstander fra 30 - 200 m. For min egen del betyr det at jeg blir godt kjent med rifla og mine egne skyteferdigheter og jeg føler at jeg er blitt en rimelig god skytter etter mange år på skytebanen. Har prøvd løpende elg to ganger og vet at dette er ikke noe jeg gjør på et levende vilt med mindre jeg er på ettersøk og kanskje kun får den ene sjansen.

En film med meg hadde havna i kategorien kalkun / splatter så jeg anbefaler boka gitt

FILM: Ach Hilga mit der Lederhosen und so weiter Hihi. Neppe - jeg passer best UTENFOR kamera

Nei ingen som har noe med hvor ofte/lite et våpen blir brukt.

Det var noe som het "paltalk" i internettets spede barndom - en urforløper for msn og andre chattegrupper. Jeg hang rundt på hundesidene (surprise!!!!) og grubla på hva jeg burde hete. Alle andre hadde sånne rare nick som 235hro osv og det var så vanskelig å huske. Noen år før hadde jeg vært med på en reportasje i Jakt & Fiske om bukkejakt og underteksten på et bilde med meg og et rådyr var "jaktlykke - Helga med drag på bukkene" Siden den gang har jeg vært synonym med det nicket (er faktisk 16 år siden nå!!!)