Montere sikring på Mauser M98

Arrowmaker · December 19, 2012

Ny sikring

For å få plass til kikkert, må også sikringen byttes.

Det er jo flere typer sikringer til M98. Den kanskje mest brukte og billigste er den så kalte ¼ sikringen. Den gjør for så vidt det den skal, men vanskeliggjør lav montasje av kikkert og kan av og til være litt vanskelig å få tak på oppunder kikkerten. Uten kikkert, på for eks en Scoutrifle står den ut som en sår tommel i sikret posisjon.

Så er det M70 type sikringene. De er med tre posisjoner og de muliggjør lav kikkertmontasje. Mer om disse senere.

En annen og enklere type er Chapman. Det er en to posisjons sikring som benytter den eksisterende boltmuffa. Det er i hovedsak denne sikringen tråden vil handle om.

På papiret er sikringen billig. Kan du gjøre alt eller mesteparten av arbeidet selv, er den fremdeles billig. Må du sette det bort til en børsemaker, som tross alt skal tjene til livets opphold, kan du like godt kjøpe en M70 type sikring og få han til å installere den.

For hobbysmeder er Chapmansikringen en artig utfordring. Her er det litt av alt, utgløding, filing, sliping, tilpassing, herding og anløping.

Men før en kommer så langt må boltmuffa forberedes. Til det trengs det selvfølgelig en fresemaskin. Fresingen kan gjøres uten jig, men en jig er å anbefale. Nå kjenner jeg tilfeldigvis en børsemaker som både har fresemaskin og en slik jig, så ved eventuell interesse kan informasjon formidles.

Her er jig, freser og boltmuffe før og etter fresing. En annen fordel med jigen er at i bolten som holder boltmuffa til jigen er det et styrehull til hullet som må borres og gjenges i boltmuffa for skruen som sikringsfløya svinger rundt. Da får en hullet i riktig posisjon med en gang. Et spor i jigen forenkler den vertikale opprettinga av hullet.

Boltmuffa er settherdet og herdingen må glødes ut før den kan maskineres. Det gjøres ved langsomt å varme den opp til lys rød og la den langsomt avkjøles i luft. Et prøvestrøk med fila sier fort om herdingen er ute eller ikke. Boltmuffa i seg selv er ikke utsatt for noen belastning som tilsier at re-herding er nødvendig.

Selve innfestingsmetoden for skruen til sikringsfløya kan gjøres på i hvert fall to måter. Jeg har valgt å friborre hullet på innsiden av boltmuffa og gjenget hullet på toppen av boltmuffa. Da må også hullet i sikringsfløya friborres. Skruen som følger med settet er 6-48. Så da trenger du gjengebor # 31 (2,98mm) og fribor # 29 (3,39mm).

Med sikringsfløya på plass i boltmuffa blir det et halvmåneformet hull der den originale sikringen satt. Dette er i og for seg kosmetisk, men jeg synes det blir penest om dette hullet tettes. Om en får utført fresearbeidet hos en børsemaker kan han dreie en plugg som passer trangt i dette hullet, borre og gjenge gjennom både muffa og pluggen og la den sitte i under fresingen. Slik kan man spare en god del filing og tilpassing. Men som tilhenger av å utnytte ressursene har jeg valgt å bruke originalsikringen til dette. ( Litt korttenkt er også en brukbar beskrivelse.) Sikringen ble glødet, selve fløyen kappet av, resten installert i boltmuffa og så boret og gjenget.

Som det fremgår av bildet så består sikringen av en plugg og fjær også. Pluggen skyves fram og låser bolten når sikringen er på og fjæren skyver pluggen fri og tilbake når sikringen tas av. I pluggen er det boret et eksentrisk hull til fjæra. Et tilsvarende grunt hull må bores i boltmuffa som et sete til å holde fjæra på plass når sikringen er installert. Det er ikke godt å få et bilde av dette, men hvis man kikker inn i hullet ser man en åpning nederst der pluggen går fram å låser i boltens låsespor. Øverst i bunnen på hullet er det nok gods til å borre et grunt 4mm hull. Montert blir fjæra liggende utenpå enden av sluttstykket, og selv om den ikke har så mange steder å gå er det greit at den holder seg på plass.

Da skal jeg prøve å få ”endene mine på rekke”, å gå gjennom resten av installasjonen slik jeg gjør det.

Først starter jeg med å fjerne eventuelle grader fra fresingen på boltmuffa. Er det grader eller skarpe kanter på sikringsfløya fjernes også disse.

Sikringsfløya skal passe inn uten slark opp/ned. Har du hatt en god operatør på fresemaskina glir den rett inn. Slark er ikke ønskelig, så glir den ikke rett inn er den forhåpentligvis for trang. Hvis så er tilfelle fjernes det gods til fløya glir på plass. Jeg liker helst å ta gods fra boltmuffa, men er det ikke snakk om mye kan det sikkert pusses litt av sikringsfløyen også uten at det er noen krise. Dette gjøres best med nålefiler og smergel.

Når sikringsfløya går inn så hullet i den og boltmuffa er på linje setter jeg i en 6-48 skrue fra innsiden. Jeg har funnet ut at det lønner seg å skaffe noen ekstra skruer til dette.

Skruen som følger sikringen har neddreid hode og spor for flat trekker.

I og med at denne skruen må ut og inn en god del ganger før sikringen er ferdig tilpasset er det bedre å jobbe med en skrue med sekskantspor og hode.

Når sikringsfløya glir inn i sporet og med skruen på plass, vil den ikke svinge. På boltmuffa til venstre har jeg merket av gods som må fjernes for at sikringsfløya kan svinge og på bilde til høyre er det fjernet gods nok til at den kan svinge.

Her kan det lønne seg å gå forsiktig fram, det er ikke nødvendig å fjerne mer gods enn nødvendig for at sikringsfløya kan svinge fritt. Om det betyr mange repetisjoner med prøving og filing/sliping får så være.

Snart butter også sikringsfløyen i det merkede området på bilde til høyre. Først butter enden av fløya i nedre kant av den vesle skrå flata. Her fjerner jeg bare gods fra sikringsfløya.

Så må hele det merkede området files ned slik at sikringsfløya får svingt helt over. Poenget her er at spissen på sikringsfløya, den som vender mot deg når du nå ser på den bakfra og som skal løfte vekk spennstykket, må svinge til litt over midten av senterlinja.

Når det er gjort svinger jeg sikringsfløya mot avsikret, altså fremover. Her har jeg igjen merket av området, på bilde til venstre som må fjernes for at spennstykket skal passere fritt. På bilde til høyre er godset fjernet. At det ikke ser helt patent ut skylder jeg på kameravinkelen. (Jeg tenkte jeg skulle rasjonalisere litt på billedbruken og avbilde to muffer samtidig.)

Uansett, poenget er å fjerne gods til spennstykket glir fritt med sikringen i posisjon av eller forover. Penest blir det hvis en ikke fjerner mer gods enn nødvendig og følger kurven i boltmuffa. Det går stort sett bra hvis man tester med spennstykket underveis.

En Dremel med slipestifter og sliperondell er greiest til denne operasjonen.

Mer kosmetikk. I og med at linjene i boltmuffa består av buer og kurver synes jeg det blir penest å lage en kurve på sikringsfløya også. Derfor filer jeg en kurve der hjørnet nede til høyre er på sikringsfløya.

Så gjenstår nettskjæring. Her skal jeg ikke nettskjære som sådan, selv om en godt kan gjøre det om lysten er der, men jeg velger å kun skjære langsgående spor for å få bedre tak i sikringsfløya. Fila jeg bruker til dette har vel 22 linjer på tommen.

Som regel prøver jeg alltid å spenne opp mot et rettholt for å styre fila langs når jeg begynner å file. Dette er ikke så lett med denne sikringen så det blir på frihånd og øyemål. I og med at kurven som skal files er ganske skarp er det viktig å ikke prøve å file til full dybde med en gang. Jeg legger ut ett og ett spor til hele flaten er dekket og går over flere ganger til full dybde.

Det er også viktig å holde fila i 90 grader mot arbeidstykket og det sporet man filer ellers vil neste rad med tenner på fila starte et spor i en annen vinkel enn ønskelig.

Når sporene er på riktig dybde runder jeg av kanten, topp og bunn, på det filte området.

Med sikringsfløya ferdig tilpasset og formet kan den herdes og anløpes. I følge fabrikanten er den laget av et verktøystål som skal herdes på 815º C, og anløpes på 204º C i en time. Dette er vel ganske standard for legert stål, men uten herdeovn blir herdetemperaturen litt usikker da den må bedømmes på farge. Til avkjøling bruker jeg automatgirolje.

Mens sikringsfløya anløpes i steikeovnen begynner jeg å file på pluggen som skal i hullet over sikringsfløya.

Bildet til venstre viser den originale sikringsfløya til ferdig produkt.

Med selve fløya kappet av setter jeg den på plass i boltmuffa og sikrer det hele med en skrue fra innsiden. Som en ser av bildet så er gjengehuller helt inntil flensen på boltmuffa og derfor er det enklere å ha skruen i fra innsiden foreløpig.

Så skal flensen og pluggen files ned til de flukter med boltmuffa. Det er ikke så store flata å legge an fila på så det er fort gjort å file skeivt. For å unngå det filer jeg en flate først på toppen, sjekker at den er rett og fortsetter så med flater rundt der godset skal bort. Da er det mye lettere å ha kontroll på om en filer skjevt enn om en prøver å file inn radien med en gang.

Når grovfilingen er gjort, tar jeg ut skruen og monterer den fra toppen. Nå skal jeg splitte pluggen. Boltmuffa er gjenget fra toppen, pluggen er gjenget, og ved å sette skruen fra toppen vil alt holde seg mer i ro under sagingen.

En annen og like viktig ting er å justere lengden på skruen. Den bør ikke være lenger enn tykkelsen på bolten i pluggen eller den gamle sikringen om du vil, ellers vil du få et meget interessant problem etter at pluggen er splittet og skruen kuttet. Spesielt hvis skruen er montert fra innsiden og enden på den ligger rett under toppen på boltmuffa. Er skruen så mye for lang at enden stikker ut nok til å få tak i den, er det for så vidt ok.

Jeg sager ned til bunnen av kuttet i boltmuffa. Så tar jeg ut skruen og tar ut pluggen. En tang må gjerne til da den kan henge i grader.

Gradene blir fjernet og den biten som ikke skal være med lenger blir kappet av ved bunnen av sagsporet. Så setter jeg pluggen tilbake, med skrue for at den skal stå i riktig posisjon, og risser langs overkanten av sporet i boltmuffa. Jeg kommer ikke skikkelig til med rissnåla mi så jeg bruker ei spissere dubbingnål fra fluebinderutstyret.

Ut igjen med pluggen og nå kan jeg file ned til strekene jeg laget med dubbingnåla. Når jeg er på streken kan jeg begynne den siste tilpassingen og forsøke å få inn den nye sikringsfløya.

På så korte flater har jeg dessverre en tendens til å bikke fila litt foran og bak, noe som medfører at det blir litt høyt på midten. Men når jeg tangerer strekene på hver side begynner det å nærme seg og ved å gå sakte fram og prøve sikringsfløya i sporet, går det seg til. Etter som sikringsfløya begynner å entre sporet vil høye partier avsløre seg som blanke flekker og kan pusses ned.

Den siste tilpassingen gjør jeg med skruen som følger settet. Skruen kappes på lengde og rundes av i tuppen.

Så kappes pluggen av på lengde slik at den flukter med kanten på sikringsfløya, og det er det.

Før fjæra og pluggen som låser hevarmen blir installert i boltmuffa sjekker jeg om pluggen passer i låsesporet på sluttstykket. Siden låsebevegelsen på denne er ut og inn kan det lønne seg å brekke kanten på låsesporet og runde kanten på pluggen. Jeg fjerner også maskineringsmerker fra bakenden av pluggen med et fint bryne og polerer lett.

Det er litt plundrete å montere sikringen med alle delene. Låsepluggen har som sagt et eksentrisk hull der fjæra går. Dette og fjæra må ligge opp i boltmuffa. Så må en sørge for at fjæra treffer setet som ble boret i boltmuffa. Riktig montert vil ikke fjæra komme i kontakt med sluttstykket.

Så er det i med sikringsfløya og pluggen som tetter hullet. Disse delene må holdes på plass mot fjærtrykket. Jeg bruker så en pinsett til å holde skruen og får den på plass i hullet fra innsiden. Med litt plunder og heft er alle hull på linje og skruen kan skrus helt inn.

Så prøver jeg boltmuffa på sluttstykket uten boltmuffelåsen. Den skal gå fritt helt til den stopper mot rota på hevarmen.

Det er lurt å prøve dette uten boltmuffelåsen da den, litt over en halv omdreining fra stopp mot hevarmsrota, begynner å klatre på oppspenningssporet og siden subbe mot enden av sluttstykket til den smetter i lås.

Hvis nå låsepluggen i den nye sikringen er for lang er det også i dette området den vil begynne å subbe mot enden av sluttstykket. Derfor er det greit å ha bare en ting å forholde seg til om gangen.

Er den for lang og subber, ikke tving den videre. Demonter og juster.

Når en jobber med mausere er det lurt å ikke ta noe for gitt når man skifter deler. Ofte går det helt greit og andre ganger ikke. Det er vel derfor produsentene som regel også legger ved et notat om at børsemakerarbeid kan være nødvendig for installasjonen.

Så setter jeg i boltmuffelåsen, monterer denne på sluttstykket og prøver i låskassa for å sjekke at låsingen av sluttstykket går greit.

Da kan jeg montere og justere alle delene for sikringen. Som sikkert alle vet så sikrer mausersystemet tennmekanismen ved å løfte denne av og bakover slik at det ikke er fysisk kontakt mellom avtrekker og spennro.

Hvis en har planer om å skifte avtrekker kan det være lurt å gjøre det samtidig med ny sikring. Om man velger å ikke gjøre det må en være klar over at man muligens må justere relasjonen mellom sikring og avtrekker igjen.

Det er fullt mulig å få et brukbart avtrekk av det originale også, men det har definitivt sine begrensninger i forhold til et for eks Timney og andre med samme konstruksjon.

Originalavtrekket er et trykkpunktsavtrekk med to humper oppe på avtrekkeren. Senere sivilproduserte Mausere har ofte direkteavtrekk som kan bli ganske bra. På den på bildet har jeg montert en skrue, i brønnen til returfjæra, som fungerer som ettervandringstopp.

Det gir en betraktelig bedre avtrekksfølelse ved et relativt tungt avtrekk.

På enkelte nye avtrekkere har jeg opplevd at avtrekkerhaken har vært for høy, så høy at den har vært i kontakt med sluttstykket og hindret gangen på dette. Så nå tester jeg alltid klaringen her ved skifte av avtrekk. Det enkleste er å måle ned til avtrekkerhaken på avtrekket som skal byttes. Skift avtrekker og ta samme målet igjen på det nye.

Stikker avtrekkerhaken høyere opp i hullet i tangen kan en prøve å sette inn et strippet sluttstykke. Når den større diameteren bakerst på sluttstykket glir over avtrekkerhaken kan man følge med i kikkehullet på siden av avtrekkerhuset og se om avtrekkerhaken beveger seg. Det skal den da helst ikke gjøre. Har du ikke avtrekkerhus med kikkehull kan man bruke merkefarge på sluttstykket.

Om det er litt bevegelse i avtrekkerhaken er det ingen krise, men bevegelsen bør definitivt ikke være så stor at avtrekkerhaken berører avtrekkeren. Ikke før spennroa tvinger den ned på avtrekkeren.

Hvis det skjer må høyden på avtrekkerhaken reduseres. Da kan du enten shimse mellom tangen og avtrekkerhuset, eller slipe ned avtrekkerhaken.

Slagfjæra er ganske stiv, så til å begynne med så setter jeg sluttstykket sammen uten slagfjær. Med låst sluttstykke presser jeg på spennstykket med fingrene og ser etter relasjonen mellom spennstykke og sikringsfløy.

Hvis sikringsfløya kan svinges helt over i sikret posisjon uten å berøre flate B på spennstykket, må det fjernes gods fra spennroa, flate A.

Og omvent, hvis sikringsfløya treffer flate B lenge før den har svingt helt over, må det fjernes gods fra flate B.

For å finne ut ca hvor mye gods som må fjernes måler man fra enden av spennroa og inn til et punkt på boltmuffa.

Altså, med spennstykket presset mot avtrekkerhaken og sikringsfløya svinger fritt uten å berøre flate B. Ta et mål som beskrevet med spennstykket og spennroa i kontakt med avtrekkerhaken.

Så, med sikringsfløya svingt over til sikret posisjon frigjøres avtrekket og spennstykket skyves forover til det er i kontakt med sikringsfløyen. Ta nytt mål. Differansen er omtrent det en må fjerne fra flate A.

Eller. Med spennstykket og spennroa i kontakt med avtrekkerhaken, ta mål. Trekk så spennstykket tilbake og sving sikringsfløya til sikret posisjon. Hold spennstykket i kontakt med sikringsfløya og ta nytt mål. Differansen er omtrent det en må fjerne fra flate B.

Når jeg begynner selve tilpassingen benytter jeg en svakere slagfjær. Jeg har ei fjær som jeg mener er fra en 1911 og som er passe slakk i fisken. Grunnen til dette er at sluttstykket må demonteres og monteres ganske mange ganger og da tar ei slakkere fjær mindre på både meg og delene som tilpasses.

På disse Chapmansikringene har jeg vel uten unntak måtte fjerne gods fra flate B. Ganske mye også, opp mot 3mm.

Selve sikringsfløya svinger inn over flata på tennåla så en trenger ikke å fjerne gods lenger ned på spennstykket enn dette.

Mauserkasser produsert før og under krigen er settherdet. Dette gjelder selvfølgelig spennstykket også, bort sett fra at det kan virke som om de er harde hele veien gjennom.

Det er noe dritt i forhold til å fjerne gods, men en fordel i forhold til at man slipper å tenke på re-herding av flata som er i kontakt med sikringen.

Jeg bruker Dremelen med slipestift og kappeskive til å fjærne mesteparten av godset. For å rette opp flata bruker jeg diamantfil. Hvis en greier å fjerne gods herfra med ei vanlig fil er kanskje stålet i mykeste laget. Da kan man enten prøve med et nytt spennstykke, eller re-herde med settherdingspulver. Brownells har dette.

Igjen er det bare å fjerne gods og prøve til sikringen løfter spennstykket tilbake 0,4-0,6mm. På slutten bruker jeg den originale slagfjæra for å være sikker på at det jeg måler er riktig. Jeg legger meg også opp mot 0,6mm klaring for jeg lager et grunt vertikalt spor med kappeskiva som spissen på sikringsfløya hviler i. Da slippes jo spennstykket ørlite fram også. Dette sporet tjener til å holde sikringsfløyen ytterligere på plass i sikret posisjon. Kantene på sporet skrår og polerer jeg.

Treposisjons M70 sikringer er ferdige fra produsent og det er relativt lite arbeid involvert i å montere disse.

Det er mange produsenter, i prinsippet virker alle likt, men det er noe forskjellig utføring av selve boltmuffa så her er det bare å velge den man synes er penest.

Her lønner det seg også å begynne uten boltmuffelåsen og bare sikringsdelene montert. Låsepinnen kan være noe for lang og må kortes inn til muffa går fritt helt inn.

Så må det merkes av og freses et nytt spor i bakkant av sluttstykket for den nye låsepinnen.

Metoden her er å bruke en merkefarge på enden av sluttstykket, montere sluttstykket med boltmuffe, men uten sikringsdeler, og risse av posisjonen til låsepinnen med en lang spiss ting. Dubbingnåla virker fint her også.

En 2,3mm karbonstålfres i Dremelen er grei til å frese dette sporet. Selve sluttstykket er hardt så man må ha en karbonstålfres for å få tak.

Med høy hastighet, godt tak i Dremelen med begge hender og kroppen lent mot arbeidsbenken, brekker jeg først av kanten for så å rette opp fresen og arbeide meg ned til full dybde.

Underveis må låsepinnen prøves i sporet og også med boltmuffa montert på sluttstykke.

På disse sikringene skal det slipes ei skråflate på høyre side av flate B på spennstykket, (Sett bakfra) som da sikringsfløya skal svinge inn på og løfte tilbake spennstykket. Produsentene oppgir fra 20 til 30 graders vinkel på denne flaten. Denne flaten lager jeg også med Dremel og et slipehjul holdt på flasken. Diamantbryner fra et knivslipesett er fint til å eventuelt rette opp og siste finish tar jeg med et medium fint bryne.

Når dette er gjort og virker, kan sluttstykket monteres ferdig og sikringsfunksjonen testes og måles. Målene utføres på samme måte som på Chapmansikringen.

Men på disse sikringene, sikkert på grunn av at skråflata som er slipt av på flate B, så tar som regel ikke sikringsfløya tak. Da må det fjernes gods fra flate A, selve spennroa.

Når dette er gjort slik at spennstykket løftes 0,4-0,6mm tilbake kan kantene på spennroa brekkes slik at de ikke graver seg inn i siden på sporet i tangen ved ladegrep.

Skrevet uten ansvar for feil og utelatelser :wink: