Unghund som ikke vil apportere ekte fugl!

[ko-stens]

Heisan.

 

Har en breton på 13 måneder. I helga klarte vi faktisk å få ned en fin orrhane. Den fikk et solid vingeskudd og gikk rett i bakken, men å kommandere apport ble ganske så mislykket. Fjompen var i stedet veldig skeptisk til dette flagrende vesenet, så jeg måtte løpe etter og avlive den før den ikke var skummel lenger.

 

Vi har øvd en god del på apport i valpeperioden, og det er ingen problemer med å få han til å hente apportbukker eller nesten hva som helst annet, også fuglevinge, og avlevere slik han skal. 

 

Litt pussig, denne lille tassen. Han er tøff på mye, men virker faktisk noe redd fugl. Han har vært interessert i duer i skogen, og der har vi fått god trening på ro i oppflukt, men i bur, derimot, har det ikke funket. Null interesse og ingen stand å spore. Han har heller trukket seg unna og sett bekymret ut. Og pussig nok, i skogen tok han stand på orrfuglen. Det er jo en lettelse, og kanskje frykten for fuglen også gjør at han ikke vil løpe etter? Samtidig er det utrolig spennende å snuse der fuglen har sittet, og han var interessert i å snuse på den døde orrhanen, så spenningen overstiger til en viss grad frykten. Forhåpentligvis vil det bli bedre etter hvert. Samtidig ville han heller ikke apportere orrhanen da jeg la den fra meg litt unna oss.

 

Noen som har tips til hvordan få opp iveren etter apport på ekte, hel og nyskutt fugl? 

 

 

[Sølvrev]

Tro dere må ta det gradvis. La han først apportere dødskutt fugl (gjerne noe fra fryseren), så vil han nok etter hvert bli så gira at han apporterer varm og flaksende fugl. Litt tålmodighet nå, så går det sikkert greit i løpet av høsten.

Edited September 14, 2020 by Sølvrev